Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du aldri så for deg skulle skje - ulykker, skader, rariteter


Mirai
 Share

Recommended Posts

Noen ganger kommer hunder opp i veldig rare situasjoner, lurte på om det er noen fler av dere som har hørt om veldig merkelige ting som har skjedd med en hund eller opplevd selv? :P @Kristina ?

For noen uker skulle en bekjent kikke på noe baki bilen min, jeg hadde akkurat tatt Mirai inn i buret men ikke lukket det igjen, så den andre hunden hoppet inn i buret. Eieren skulle ta henne ut igjen, og fikk henne til å rygge. Men da tråkket hun utenfor kanten på bilen, og ramlet bakover. På veie ned klarte det venstre bakbeinet å skli ned mellom hengerfestet og der man plugger i stikkontakten til hengerfestet, mens resten av hunden ramlet nedover på høyre side. Det resulterte i at beinet satt skikkelig i spenn, og vridd over hengerfestet mitt! Hun skreik og hadde heldigvis på seg dekken så vi fikk løftet henne rett opp og beinet kom løs. Det gikk bra, hun hylte litt men gikk på det med en gang og fikk ikke skade.
Hadde aldri trodd jeg skulle se en hund sette seg fast i hengerfestet mitt!
Liten illustrasjon:
beinetfast.jpg.79b6a2c3c1d80c434de9799b1

Har også hørt om en valp som satt hodet fast i en potetgullpose og ble kvalt (var det her på forumet mon tro? Forferdelig hvertfall!), og en whippet (??) som ble puttet på et tomt rom mens eieren skulle bort, hunden var skadet så den skulle ligge der inne i ro. Da de kom tilbake hadde den skadet seg hardt i låret, revet av en muskel eller noe, fordi den hadde hoppet opp og hengt seg fast i dørhåndtaket med låret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*ler* Passet en drektig bc tispe. Hun fant ut at det var en god plan å gå på ett garasjetak, men det synes ikke jeg så jeg ropte på henne. Hun tok innkallingen svært alvorlig og hoppet rett ut fra

For noen historier! Brimi, min første aussie, var litt av en klovn og jeg kunne nok ha skrevet bok om ham. F.eks da han så mannen min på plenen, utenfor soveromsvinduet. Brimi tok sats og hoppet

Pan satt fast kjeven i buret sitt som valp. Heldigvis var jeg i rommet ved siden av.  Han måtte holdes i ro pga det vi trodde var ekstreme voksesmerter.   Etter det har jeg blitt skeptisk til bur

Posted Images

Apropos sitte fast, aussien satt seg fast bak vedovnen til faren min da hun var valp. Ovnen stod sånn at det gikk fint an å gå inn på baksiden av den, og så var det et 90 grader hjørne langs med veggen. Hun klarte å komme seg inn og forbi hjørnet, men da kom hun ikke lengre frem, og hun klarte ikke å rygge tilbake. Vi kom ikke bort til henne med hendene heller :P Husker ikke hvordan hun kom ut, men jeg var ganske panisk en stund!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hottie satte fast hele bakpoten i trappa vår. Fatter og begriper ikke hvordan hun fikk det til. Ikke tåa eller kloa, neida, tredd hele poten nedi et hull i trappa. Kl 2 om natta. Hottie hylte panisk, jeg prøvde å dra henne løs, men hadde ikke sjans i havet, Bonden hadde lagt seg (og sovna) men jeg hadde heldigvis telefonen med meg og fikk ringt han og ropte inn i telefonen at han måtte komme ned NÅ! Jeg så for meg brudd og avsletne sener, dype kutt og det som var. Bonden kommer ned i bare boxern, glemte vel å si at det var 23 minus ute? Trøtt og fæl, gjennom hylinga til Hottie fikk jeg forklart hvor hun satt fast og vi fikk dratt henne rett opp og løs. Noen små kutt og hovne tær  på henne og noen tannmerker på meg i en ukes tid var resultatet. Fytti så ekkelt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Jade har falt slik at hun satt fast labben, og knakk fire bein inni labben rett av.

Ellers har hun løpt rett på en grein, og skadet øyet.

Jeg hadde den historien, og alle komplikasjonene, surrende rundt i hodet de minuttene Hottie satt fast. *grøss* 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Jeg hadde den historien, og alle komplikasjonene, surrende rundt i hodet de minuttene Hottie satt fast. *grøss* 

 

Huff ja, det skjønner jeg godt! Bra det gikk fint med Hottie :)

Kom på en ting til. Mocca satt seg fast med hodet i en av bærereimene til buret på nattestid. Så hadde hun klart å virre seg så fast at hun satt bom fast. Endte med å måtte klippe henne løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da bikkja var liten, var han et lite bitemonster, spesielt hvis han kjedet seg på tur. En gang hoppet ham opp på meg, endte opp med å hekte fast den ene hjørnetanna i en ring på kobbelet før han hylskrek. :P Tanna var brukket, og jeg tenkte det ikke var så farlig, fordi den skulle jo tross alt ut. Bikkja virket helt fin etter det første utbruddet, og var helt upåvirket av den brekte tanna, men jeg tenkte for sikkerhets skyld at jeg skulle dra til veterinæren og sjekke.

Det var lurt, da tanna var knust langt ned i rota, og det var tannfragmenter rundtom i hele kjeven. Bikkja måtte opereres, og de sto i evigheter og fjernet bittesmå tannsplinter fra kjeven. :P Den permanente tanna som lå under kom ut med en liten skade, som jeg antar at skyldes valpetannskaden, men ellers kom han fra det uten varige mén. Dyrt var det dog. Etter det sluttet jeg å bruke bånd med ekstra ringer (sånn type bånd du kan korte inn etter eget forgodtbefinnende).

---

Ellers har vi jo den gangen jeg trodde han hadde betennelse i det indre øret - alle symptomene stemte, bortsett fra at veterinæren ikke fant noen ytre tegn på ørebetennelse. Ingen skjønte noenting, helt til jeg dro til massør, som fant ut at det var en liten muskelskade i øret, sannsynligvis forårsaket av ørebiting fra unghunden (hun var ram til å henge i ørene hans). :P Det ble sannsynligvis ikke noe bedre av at veterinæren ga oss øredråper, som vi brukte i flere dager, da det medførte veldig mye risting på hodet og kløing på ørene. :P Man skulle jo ikke tro at noe sånt skulle ha like symptomer, men han oppførte seg altså akkurat sånn som en hund med ørebetennelse ville ha gjort, og både veterinæren og jeg var sikre på at det var en infeksjon i øret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I god tro satte vi opp kompostgrinder til makuleringsvalpen Keo mens jeg var i dusjen, kom ut så hang valpen over grinden på magen med ansiktet fast i andre siden. Heldigvis ingen skader annet enn en liten rift på valpemagen og aldri mer kompostgrinder innendørs. Han er i dag redd for disse av en eller annen grunn, så den 60cm høye hunden står like fint bare grindene som 1,5m høy hundegård.

Den portugisiske vannhunden vår Asteriqz stupte i havet, dykket under flytebrygga og ble værende 'fast' under der mens vi holdt på å laste av båten, på de sekundene det tok å reagere og få stupt etter han hørte vi frantisk plasking. Svømte under, der hadde han funnet seg en luftlomme mellom de to flytelementene på hver side. Fikk dratt med meg hunden under og ut igjen, ingen skade skjedd. 

Keo er også en litt idiot ved vann. Jeg lette etter en Geocache på utsiden av en kai, cirka 8m ned til vannet i lavvann (hei Nordland). Keo ligger med hodet over kanten, av en eller annen grunn kommer den høyderedde hunden min over kanten i god tro at jeg kom til å ta i mot fordi jeg så på han med armen utstrakt. Jeg klarte huke tak i selen hans, så der hang han. Man kan visst undervurdere egen styrke og reflekser når det gjelder å holde disse dyra skadefrie :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pan satt fast kjeven i buret sitt som valp. Heldigvis var jeg i rommet ved siden av.  Han måtte holdes i ro pga det vi trodde var ekstreme voksesmerter.  

Etter det har jeg blitt skeptisk til bur gitt. 

 

Ei venninne hadde en - i ettertid -  festlig opplevelse med Tolleren sin. Den var så veldig glad i vann og baller den. Så når den så en stor oransje ball ute i vannet svømte han ut for å hente den. Problemet var at den var jo selvfølgelig festet i bunnen og bikkja ga seg overhodet ikke. Til slutt begynte han å bli såpass utmattet at hun måtte svømme ut å redde hunden.  I mars..

Etter det gikk bikkja alltid i bånd i nærheten av vann :lol:

 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Blaze var liten satte han fast hodet i gitteret som skiller bagasjerommet og resten av bilen. Tredde hodet inn, men kom ikke ut igjen av seg selv og begynte å klynke. Jeg kjørte, så måtte smått panisk finne en plass å vrenge meg av veien og løpe bak og få lirket han løs. Et øyeblikk så jeg for meg at jeg måtte bryte opp gitteret på et vis, men slapp heldigvis det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Thorvald var unghund lå han og tygde på en pinne, og presterte å kile et lite stykke pinne oppi gommen, som passet perfekt i bredden av munnen hans. Fikk lirket den løs så fort jeg skjønte hvorfor han harket og gnei snuta si frenetisk mot gresset.

Vet også om hund som satte hodet fast i forpose og ble kvalt, dette var tispe med et par uker gamle valper :no: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på vei inn på banen for LP-trening med Monti en gang. Plutselig skriker og brøler han helt sinnsykt, jeg skjønte absolutt ingenting. Måtte brøle tilbake at han måtte stå i ro og da så jeg det. Kroken som sitter på kobbelet var ikke lenger på halsbåndet, det satt på øyelokket. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig, den kroken er hard og har ikke falt av verken før eller siden. Stakkars hund, fikk i alle fall klipset den av øyelokket (den satt langt inn!) og alt så fint ut etterpå. Men litt høy puls og mange mennesker som kom løpende til, han hørtes jo ut som han var døden nær :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som liten valp satt Rocky fast kjeven i buret sitt, det var siste dag burdøra var lukket igjen for å si det sånn. Så for meg knekt kjeve og tenner og hele pakka, men det gikk heldigvis fint. :) 

En annen gang klarte han å sette fast en klo på bakfoten i halsbåndet, et slikt kjettinghalvstrup med flere rader.

Og i 2års alderen klarte han å få en 5cm lang pinne/flis inn i poten. Vi gikk på tur og plutselig hylte han til og haltet, fant til slutt 1 liten cm av nevnte flis/pinne stikkende ut mellom 2 tredeputer/klør. Skule tro han sluttet å subbe med labbene etter dette, men nope, det skjer enda. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og dette er jo verdt å ta med. På tur fra øst til vest i nytt bur hørte vi plutselig at Dill peset sånn, noe han aldri gjør. Vi kjørte til sides og fant han sånn som dette. Han klinte hodet opp i luka (den luka er ganske hard) og satte det fast der. Dere ser på bildet at frembena henger over bakkenivå, ikke rart han var litt stressa :P Lurer på hva i alle dager man skal med den luka..

Det måtte til slutt en handyman på trening og masse gaffa til før vi fikk han til å slutte med det der - selv om han satte seg fast hver gang :P 

 

10569008_10152576875847225_2676176473308

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen historier!

Brimi, min første aussie, var litt av en klovn og jeg kunne nok ha skrevet bok om ham. F.eks da han så mannen min på plenen, utenfor soveromsvinduet. Brimi tok sats og hoppet rett i vinduet. Vinduet var igjen! Eller da han tok fjernkontrollen og hoppet ut av stuevinduet og løp av sted med den bortover plenen. Heldigvis bodde vi i første etasje.

Det mest utrolige var da vi var på kenneltreff på en gammel skole. Vi hadde rom oppe i tredje eller fjerde etasjen. Mannen og Brimi blir igjen oppe på rommet mens jeg går ned med valpen for å lufte ham. Mannen åpner vinduet og spør meg om noe og kjenner bare at noe stryker forbi skuldra hans. Det er Brimi som hopper ut! Ni meter over bakken!! Kom han løpende til meg? Nei, etter å ha landet på alle fire, løper han rundt skolen til ei tispe med løpetid!! 

Det høre til historien at han hadde en ryggskade fra før av. Ble han dårligere av svevet? Nei. Men hva skjedde når han stupte ned i ei lita grøft? Jo, haltepilten i flere dager!

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Damiens haletupp ble brått kupert i porten... (stor tung port av treverks som smalt igjen pga vind.) Glemmer ALDRI synet av haletuppen som lå igjen... :| :|  Var heldigvis på vei til dyrlegen uansett. Dakar vovva sto bak i bilen og stirret tomt ut i lufta hele veien bort, hadde nok veldig vondt... :hmm: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Poter skrev:

For noen historier!

Brimi, min første aussie, var litt av en klovn og jeg kunne nok ha skrevet bok om ham. F.eks da han så mannen min på plenen, utenfor soveromsvinduet. Brimi tok sats og hoppet rett i vinduet. Vinduet var igjen! Eller da han tok fjernkontrollen og hoppet ut av stuevinduet og løp av sted med den bortover plenen. Heldigvis bodde vi i første etasje.

Det mest utrolige var da vi var på kenneltreff på en gammel skole. Vi hadde rom oppe i tredje eller fjerde etasjen. Mannen og Brimi blir igjen oppe på rommet mens jeg går ned med valpen for å lufte ham. Mannen åpner vinduet og spør meg om noe og kjenner bare at noe stryker forbi skuldra hans. Det er Brimi som hopper ut! Ni meter over bakken!! Kom han løpende til meg? Nei, etter å ha landet på alle fire, løper han rundt skolen til ei tispe med løpetid!! 

Det høre til historien at han hadde en ryggskade fra før av. Ble han dårligere av svevet? Nei. Men hva skjedde når han stupte ned i ei lita grøft? Jo, haltepilten i flere dager!

 

Eeeh, du må jo ha hatt supermann i hundeversjon, herregud :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dummy med løkke er skummelt... Gamlemor Babs skulle hente en sånn ute i vannet, la av gårde på svøm, smakket kjeften over dummyen og tredde det ene frambeinet i løkka til dummyen. Hver gang hun da tok et svømmetak med frambeinet, forsvant jo hodet hennes ned og under vann sammen med dummyen - og dette gjentok hun da selvsagt flere ganger, og jeg stod parat til å stupe uti for å berge henne da hun endelig skjønte at det var lurt å åpne kjeften og slippe den dummyen :lol:

Ellers er det skummelt med hunder som leker og har halsbånd på... jeg tror det var mine hunder, evt en av mine og en annen, som styra på - og plutselig hører jeg et brøl og pip, og der sitter min hund fast med underkjeven i halsbåndet til den andre... det var attpå til kjetting. Det var såpass tight og ekkelt at vi var veldig usikre på om vi greide å få dem fra hverandre. Det gikk etter mye lirking og luring, og den eneste skaden var vel at min hun fikk bloduttredelser i det ene øyet. 

.... eller da Yasmine drev og klatret over noen steiner, og brått falt ned mellom dem og hang bare fast i frambeina mens bakbena hang i løse lufta... og på samme tur trådde hun mellom plankene i en "bru" over ei elv og ble hengende fast. 

Merkelig nok tror jeg aldri Willy har vært borti noen sånne ting - ikke som jeg kan huske i hvert fall - og det er kanskje den største overraskelsen :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Aslan skrev:

Når Thorvald var unghund lå han og tygde på en pinne, og presterte å kile et lite stykke pinne oppi gommen, som passet perfekt i bredden av munnen hans. Fikk lirket den løs så fort jeg skjønte hvorfor han harket og gnei snuta si frenetisk mot gresset.

Liker jo selvfølgelig ikke tispa som ble kvalt, men det med pinne i gommen har jeg opplevd.

Det tok litt tid før jeg skjønte hvorfor staffen slikka seg mye i og rundt munn, og overraskelsen var ganske stor da jeg kjente inni munn og fikk dratt ut en pinnebit som passet perfekt mellom bakgom og fortenner.... 

Staffen har tidligere klart å få i seg 20 valium (uansvarlig oppbevaring av pilleboks) - det gikk heldigvis veldig bra, men han sjangla en del i en time før han sovna..... Hvorfor disse pillene var attraktive for han har jeg fremdeles problemer med å forstå, samme i forhold til vekten hans som valp/unghund (tror han var 5 mnd).....

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...