Gå til innhold
Hundesonen.no

Årets påskeegg er til ruging


SFX
 Share

Recommended Posts

2 timer siden, Calina skrev:

Gaawd...! Det blir slitasje på F5 i påsken, kjenner jeg? Jeg er ikke noe for svære, megapelsete dyr, men berneren har noe spesielt over seg. Masse lykke til med alt - herlig å se en fin gammel herre bli brukt. Krysser fingre for mange jenter! 

Tusen takk! Tryms høye alder, og at det er noe som går igjen i hans linjer, er veldig viktig for meg i denne kombinasjonen. At han er så lite stilt har nok påvirket at han er lite brukt, men etter min mening hadde han vært champion om han hadde vært stilt mer enn seks-syv ganger, kvalitetene er der. At han ikke har mange avkom er selvfølgelig også et pluss når jeg skulle velge hannhund, kombinert med at det er meget lav innavlsgrad for kombinasjonen. Men samtidig er det synd at en så god hannhund ikke er brukt mer - men det er jo ikke for sent, jeg vet flere har "oppdaget" ham nå som jeg har brukt ham, så hvem vet hva som skjer framover. Forhåpentligvis kan jeg gjøre ham til bestefar i 2019, eller noe - målet må jo være å føre kvalitetene hans videre lenger enn én generasjon.

1 time siden, Poter skrev:

Synes forresten hannen hadde et så godt blikk :wub:

Han er så snill og god, også så avbalansert og sindig. Helt herlig fyr, rett og slett. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Palmesøndag er termin for Foenix, og jeg gleder meg selvfølgelig veldig til å se hva hun gjemmer på. Foenix er ei fire og et halvt år gammel berner sennenhundtispe, røntget fri for HD og AD, cert

Tusen takk, folkens, dere er gode. Bare for å avslutte min beretning for denne kulltråden på en positiv tone, så legger jeg ved et bilde fra dagens LP-trening. Jeg blir så imponert når jeg ser hv

Seks uker drektig-ish, og her er et ferskt bilde av den vordende mor - puppy-tummy'en synes nå fra alle vinkler, ikke bare når hun ligger på rygg og snorker.

Tusen takk for alle fine ord og lykkeønskninger!

Det er måledag i dag, og hun har gått ut 2 cm på en uke. Det er jo lite, men hun gikk faktisk ikke ut noe som helst fra femte til sjette uke under forrige svangerskap. Måling er ingen fasit, men det hører jo med i forberedelsene :P

I tillegg kastet hun opp fire ganger på fem timer i går, og har fått en liten ris-frokost i dag. Jeg er hønemor nok til å være bekymret og ligge våken halve natta for å passe på - og jeg driter i de ufødte valpene da, det er mora jeg angster over. Men hun er opplagt og fin i formen i dag, så jeg håper hun bare hadde forspist seg, og at et stort tørrfôrmåltid fikk for liten plass i magen. Jeg fôrer vanligvis med vom, som ikke sveller, så jeg håper bare magen ble overrasket.

Det er på tide å sette i gang de praktiske forberedelsene - jeg vil ha mest mulig på plass om to uker, i god tid før termin. Valpekassa skal jeg ha på soverommet mitt den første tiden, så jeg må ommøblere litt for å få plass til den, og skru opp grind i døråpningen så Foenix kan få fred fra Glam uten at han blir helt stengt ute.
Jeg må ha vareopptelling på utstyr, men regner med at jeg har det meste jeg kan trenge fra sist kull, muligens minus aviser, jeg vet jeg brukte mange av de jeg hadde til å pakke inn ting før jeg flyttet :P Men det meste av hundeutstyr er fremdeles pakket ned i esker etter flyttingen. Førstehjelpsutstyr må oppdateres og sjekkes holdbarhet på - jeg finner ikke termometer, det er litt krise. Høyenergifôr må handles inn - lettfordøyelig mat for Foenix rundt fødselen. Siden jeg bor på et nytt sted, må jeg få ut fingeren og sjekke veterinærvakter og slikt i nærområdet. Og jeg må finne/kjøpe minnekort til speilrefleksen, siden kortet som sto i sluttet å fungere. Det er en mulighet for at hele kameraet er ødelagt også, og jeg kan ikke ha valpekull uten fotoapparat...

Valpekassenavn og stamtavlenavn er klare, flere gode valpekjøpere er parat, og siden jeg har supre fôrverter klare regner jeg med at jeg bare får hannhunder.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Enda en uke har gått, nå freser tiden unna litt for fort.

Tradisjonen tro ble hun målt igjen på mandag, og var da litt mindre enn på samme tidspunkt under forrige svangerskap. Så da kan jeg kanskje gi slipp på marerittet om at hun bærer på to dundrer på 800 gram som skal ut.

Jeg har funnet en hel flyttekasse med aviser, så da har jeg en stund - mye rart jeg klarte å ta med meg på flyttelasset, med andre ord :D Nå vasker jeg tepper, pledd, laken og håndklær for harde livet, så det skal være rent og klart.

På mandag er det røntgen og handlerunde, så jeg har begynt på ei liste over ting jeg ikke har funnet i kasser og trenger, men håper å kunne stryke av noen punkt i løpet av ukas rydding og utpakking.

Det synes at hun er drektig når du ser henne ovenfra eller underfra, men det er liksom ikke noen sånn fin bollemage å ta bilde av fra siden - både pels og kroppsbygning skjuler en del. Men hun har i hvert fall fått noen risige nipples, og er godt i gang med å få jur. Valpene kommer til å rulle til de er fem uker, ikke i stand til å gå fordi melkebaren er så sjenerøs. Seriøst, det var et "problem" på de to siste kullene at magene subbet i bakken og at det tok tid før de var på beina :P Når andre har valper som jogger rundt i treukersalderen, så åler mine rundt når de er fire uker.

10827879_10156498861355136_6483730597427

12768121_10156498861375136_5019222108779

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

945256_10156564918195136_488257775201952

11937436_10156564947580136_8900087162089Da er H-"kullet" vårt her! Jeg har aldri hatt en singleton, så det blir en ny utfordring, men jeg er glad for at vi fikk beholde ham, i det minste. Foenix hadde en lett fødsel etter en lang oppblokking, og to gutter kom ut med cirka tyve minutters mellomrom. Den siste viste ingen livstegn, og jeg jobbet alt jeg kunne med ham i over en time, men han responderte ikke på noe som helst, så da måtte jeg bare gi opp. 

Valpene ble født natt til i går, men jeg har ikke sovet mer enn to timer i strekk siden fredag, så jeg er utslitt, og utsetter mer utbroderende nettoppdateringer til jeg er mer i vater. Jeg har informert de nærmeste og de som fortjener å få oppdatering fra meg og ikke en generisk beskjed på Facebook. Nå skal jeg fortsette å se at mamma og sønnen har det bra, jeg skal forsøke å sysselsette Glam med andre ting enn å gnage på ene skoen min, og jeg skulle kanskje ha tatt litt vare på meg selv også. Jeg tror ikke jeg har spist siden frokost i går :P Jeg klarer ikke å slappe helt av før det har gått noen dager og jeg ser at alt fortsetter å gå som det skal. Valpen hadde vektnedgang det første døgnet, og jeg vet rasjonelt sett at det er helt normalt. Men alle mine valper har hittil bare økt i vekt, så det er jo nok til å sette meg i alarm-beredskap... 

Hva skal barnet hete?
Tradisjonen tro har jeg valpekassenavn, mens det blir noe annet på stamtavla til slutt. Så mens han er her, vil han bli kalt Mustrum Ridcully. Det er en lang og fin (?) historie bak det navnevalget, men det skal jeg ta en dag jeg ikke holder på å implodere av sult.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.2.2016 at 6:01 PM, SFX skrev:

Valpekassenavn og stamtavlenavn er klare, flere gode valpekjøpere er parat, og siden jeg har supre fôrverter klare regner jeg med at jeg bare får hannhunder.

Og her er beviset for at jeg er klarsynt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...