Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Altså dette er kleint - eller kanskje ikke:icon_redface:?  

Jeg er blitt singel og bor på et lite sted hvor mannfolk ikke vokser på trær eller allerede er godt gifte :)  Så tanken har streifa innom dette nettdatefenomenet - det er totalt utelukket for meg å begynne å gå på byn for å treffe noen.  Så kanskje nettdating er noe å prøve..?  Jeg prøvde møteplassen for flere år siden og fikk bakoversveis i negativ forstand, men mulig jeg bare var uheldig.  Masse drittmannfolk kun med en ting i hodet.

Så hva anbefales..?

Skrevet

Jeg trur det bare er litt "godt voksne" (og ikke bli fornærma nå) som fortsatt synes at nettdating er kleint, altså. :) 

Møteplassen er så vidt meg bekjent litt utdatert, "alle" er på Sukker, om du bare vil ha deg litt finnes Tinder og om du ikke vil skrive først finnes Happen, og om du er litt fin på det, har du Elite Singles. :teehe:Og det finnes sikkert en del andre alternativer også som jeg ikke har fått med meg. 

Bare gjør det! I disse dager er nettdating en helt naturlig måte å treffe folk på, og det å være ærlig om intensjonen sin helt fra start ("jeg vil treffe noen") er egentlig veldig greit og rydder unna en del innledende rusk i kommunikasjonen. 

  • Like 2
Skrevet

 

Ble jo litt prat om dette i AN for litt siden :)

 

Fortsatt mye grums der ute,  men også mye bra. Holdt på å gi opp da jeg møtte min flamme, etter 1 mnd med "idioter" :P

Skrevet

Møtte min sambuar gjennom Tinder, og fikk han utruleg nok til å flytte 3 timar opp hit til meg :lol:
Det er (var i vert fall) ein gratis app, så den var heilt grei syns eg. Diverse grums, men det trur eg ikkje man klarar å unngå heilt uansett :) 

Skrevet

Jeg traff samboern på Møteplassen. Var der av og på i flere år faktisk, og traff mange trivelige mannfolk. Noen idioter er det så klart, men det er det ute på byen også. Internett har blitt en grei måte å treffe andre på :) 

Skrevet

Jeg har idiot-magnet, både på nett og i RL, så for meg fungerer ikke nettdating. Jeg har ikke tålmodighet med alle disse idiotene man må gjennom for å finne den ene ålreite, kjenner jeg :P  

Skrevet

Syns nesten litt synd i alle jeg avviser jeg :icon_redface: Altså jeg lagde meg profil på match og kjenner alt nå at jeg bare henger i døren og syns dette var veldig kleint :lol: 

Skrevet

Jeg har "deita" litt via forskjellige sider, og mitt tips er å møtes før det går for lang tid. Greit å utveksle noen meldinger først, men om man drøyer å møtes og får en veldig god tone, så kan det være utrolig kjipt å møtes om kjemien/tiltrekkninga ikke fungerer i det hele tatt.

Det er også greit å ikke ta det for seriøst, og å bruke blokkeringsmuligheter flittig der man har det, når folk begynner å være for ufine.

  • Like 1
Skrevet

Er fornøyd med Sukker :-) Dvs, man må regne med å sile ut utrolig mye rart, men innimellom alt finnes noen skikkelig trivelige folk! Dog endte jeg opp med å date en gammel bekjent likevel, men sånn er jo livet...

Give it a go!

Skrevet

Venninna mi prøvde Tinder, og en liten stund etter giftet hun seg med mannen hun møtte der :)

Jeg har ingen gode erfaringer :P Min erfaring er at når man først møter noen man liker og man har snakket en del sammen og blitt litt kjent så blir de bare helt stille og forsvinner. Det skjer omtrent hver eneste gang, og da blir jeg litt lei av å fortelle så mye om meg selv. Så jeg tror cluet er å møtes så fort som mulig. Jeg traff en del trivelige og kjekke folk på Møteplassen før, men nå synes jeg bare det er søppel :( Bare rare mannfolk der. Sukker har jeg ikke brukt så mye, bare litt. Tinder har jeg gitt opp, når jeg får match med noen så skriver de ikke tilbake selv om de sender melding først. Det var så "ille" at jeg til og med slettet appen og installerte den på nytt i tilfelle det var noe galt :P Snart tar jeg det personlig, hehe ;)

 

Jeg tror ikke man taper noe på det, bare vær forberedt på at det er mye rare folk der ute :)

Guest Klematis
Skrevet

Dette kunne jeg skrevet en svært tykk bok om, men jeg skal fatte meg i korthet.

Brun sunn fornuft, og ikke ta alt for god fisk.

Det er mye løgn på både alder og sivilstatus, jobb/utdannelse, hva man egentlig er ute etter, og generelt en del påpyntede sannheter.

Men, det er også mange ærlige, redelige flotte menn der ute.

Og selv om man føler det virker som en god match på nett og i telefonen, så stemmer ikke det alltid med virkeligheten.

Nå er jeg sannsynligvis en del over snittet sær, som bare en gang hvert skuddår finner en som pirrer nysgjerrigheten noe som helst.

Det er jo veldig mange som finner hverandre via nettet, så det er jo bare å prøve, og se hva du synes om det:-)

 

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Jeg har idiot-magnet, både på nett og i RL, så for meg fungerer ikke nettdating. Jeg har ikke tålmodighet med alle disse idiotene man må gjennom for å finne den ene ålreite, kjenner jeg :P  

Da har vi noe felles :D

Skrevet

Jeg har ikke prøvd nettdating, men jeg traff min samboer på fyllefest liksom, og det er jo nesten enda mer usannsynlig enn å finne noen ålreite på nettet i disse dager hvor nettdating tross alt blir mer og mer vanlig. Så jeg tenker go for it jeg, det er jo ikke noe å tape på hvis du tar dine forhåndsregler som det er skrevet om over her :) 

Skrevet

Jeg har egentlig aldri nettdatet, MEN, jeg har møtt ganske mange via chattekanaler og forum på internett. Kanskje ikke helt det samme, men jeg tenker at i vår tid så er det litt sidestilt med å møte folk "ute i verden". Man treffer en venn av venner på besøk, noen på en konferanse, eller noen på et nettsted.

Mannen min traff jeg på IRC (internet relay chat, gammeldags chattesystem, sånn til info for dere under 30 ;) ), på en kanal for universitetet i Trondheim, og har mange vennepar som har møtt hverandre slik.

Skrevet

Om du ikke har en rufsete selvfølelse kan du bare kjøre på. Det er en veldig overfladisk og hard verden. Iallefall Tinder og den slags. Sukker og sånt vet jeg ingenting om. Er vesentlig flere menn på sånne steder enn kvinner, så du har et godt utvalg og lite konkurranse i det minste.

Skrevet
Akkurat nå, Tommy skrev:

Om du ikke har en rufsete selvfølelse kan du bare kjøre på. Det er en veldig overfladisk og hard verden. Iallefall Tinder og den slags. Sukker og sånt vet jeg ingenting om. Er vesentlig flere menn på sånne steder enn kvinner, så du har et godt utvalg og lite konkurranse i det minste.

Sukker (og lignende) er en fantastisk greier for alle kvinnfolk. Det er helt utrolig hvor mye meldinger man får på sånne steder på generell basis. Trenger man en egoboost er det stedet å gå for damer :)

Jeg har hørt at det er hardt å være mann på sånne sider, så du og andre av hannkjønn har mine sympatier.

Skrevet
5 minutter siden, Tommy skrev:

Om du ikke har en rufsete selvfølelse kan du bare kjøre på. Det er en veldig overfladisk og hard verden. Iallefall Tinder og den slags. Sukker og sånt vet jeg ingenting om. Er vesentlig flere menn på sånne steder enn kvinner, så du har et godt utvalg og lite konkurranse i det minste.

 

Så mange single damer det er her kan du vel egentlig bare slenge inn en annonse på sonen? :D 

  • Like 7
Skrevet

Kjenner jeg har litt høy terskel for sånt, men tror jeg skal teste jeg også, ikke så lett å møte noen i hverdagen egentlig...

Men jeg skjønner at det kan være litt tøft å være mann på de sidene. Jeg er lærer på vgs og noen av elevene mine har det veldig gøy på tinder - de lager fake profiler og flørter i vei... De har det veldig gøy, men noen ganger synes jeg synd på de de har kontakt med. Selv om noen av dem virker forholdsvis sleipe. Har hatt et ord med dem om å være forsiktige altså.

Skrevet
12 timer siden, jaktlykke skrev:

Altså dette er kleint - eller kanskje ikke:icon_redface:?  

Jeg er blitt singel og bor på et lite sted hvor mannfolk ikke vokser på trær eller allerede er godt gifte :)  Så tanken har streifa innom dette nettdatefenomenet - det er totalt utelukket for meg å begynne å gå på byn for å treffe noen.  Så kanskje nettdating er noe å prøve..?  Jeg prøvde møteplassen for flere år siden og fikk bakoversveis i negativ forstand, men mulig jeg bare var uheldig.  Masse drittmannfolk kun med en ting i hodet.

Så hva anbefales..?

Jeg var i akkurat samme situasjon, ville ikke inn på gjenbruksmarkedet der jeg bodde. Jeg prøvde flere forskjellige datingsider: møteplassen ga meg et par kjappe ONS, match ga meg en fast venn/fuckbuddy. Begge deler ga meg haugevis av dickpics og mye latter, noe oppgitthet. Sukker ga meg gubben jeg har vært samboer med i seks og et halvt år :wub:

  • Like 1
Skrevet

Det er jo bare å hoppe uti? Det er så mange tilfeldigheter som skal til for å finne en man passer med uansett om det er på byen, gjennom felles venner, på jobb eller nettdating. Jeg fant kjæresten min på VGs debattforum (av alle steder) for 10 år siden faktisk, litt rart å tenke på i dag. Har forøvrig også et par veldig gode kompiser derfra som jeg har hatt som nære venner i mange år :)

Skrevet
4 timer siden, mushi skrev:

 

Så mange single damer det er her kan du vel egentlig bare slenge inn en annonse på sonen? :D 

Hahaha! Skal sette det på gjøremålslista mi :)

Skrevet

Jeg traff min elskede på et forum for alt mulig rart (Kvinneguiden)  og inntrykket jeg fikk av ham via poster han skrev der var ikke udelt positivt kan man trygt si. Men så sendte ham meg en melding full av humor i min gate og siden snakket vi hver dag via pm til vi møttes etter 3 uker og ble sammen etter andre date. 

Var så vidt innom et par Nettdating plasser, men det var ikke greia for meg.  Hadde bare gratis profil, men følte meg på syltynn is og trivdes ikke i den slags miljø overhodet.  Egentlig hater jeg å gå på dates. Bortsett fra med kjærestemannen da :wub: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...