Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hannhunder mer "sutrete" enn tisper?


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

48 minutter siden, Ulrikke skrev:

Jeg tror jeg er dårlig på kommunikasjon, for han skjønner ikke at jeg ber ham holde kjeft.... Har du tips??

Nei egentlig ikke, jeg går egentlig veldig på autopilot når de sutrer/bjeffer og får vel en så nifs stemme at han vet å holde kjeft :P Aner ikke hvordan han har lært det jeg, det bare har blitt sånn.  Sånn treningsmessig, så har jeg ofte brukte å ignorer syting og evnt ta han vekk fra situasjonen. Sutrer han fordi han ser en hund gå fori vinduet, så er det rett inn på gangen, der det ikke er vinduer. Lukker døre, teller til ti, og spipper han ut igjen. Neste lyd, samme runden igjen. Tar han i halsbåndet, uten å se på han eller si noe, og fører han til gangen.  Men om det er dette som har gjort at han vet hva hold kjeft er, det vet jeg faktisk ikke. Kanskje han bare er smart og kan menneske språk:ustol::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her håper jeg det vil bedre seg når han blir eldre, men Uno på 4 mnd er en skikkelig sutrer ja. Han sutrer når han er trøtt, når han er sulten, når han vil ut, når han vil inn, når han vil leke, når han vil kose, når han ikke når eller får lov til å ta det han vil leke med, når noen lager mat, om det er en krøll i teppet eller han klør på halen, om en av oss går inn et sted eller ut et sted og han ikke får være med, og spesielt når vi er så slemme at han må sitte i bur i baksetet og ikke får være med oss som sitter fremme. Han bjeffer veldig lite, så jeg håper sutringa dempes etterhvert. Han får ingenting igjen for det, så han skjønner vel etterhvert at det ikke nytter :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei lita mini-sutre. Hun sutrer for absolutt alt. Piiiiiiip. Jeg hater det :P 

Portisfrøkna sutrer sjelden, men hun kan hun også. Men da mer høylydt i opera-stil. Jeg opplever at hannene av rasen er mer sutrete, ja. Disse er jo beslektet med puddel :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har min første hannhund nå. Etter å hatt to tisper kan jeg ikke si at jeg synes han er mer sutrete enn de andre. Han kan bli utålmodig ja, men ikke sutrete. Litt usikker på hva du legger i begrepet? 

Men jeg er enig i at han er veldig annerledes enn tispene. Veldig kosete, skal helst bare ligge på fanget eller sitte på føttene hele tiden. :wub: Sånn har aldri noen av tispene mine vært. De har vært glade i kos de også, men ikke så intenst som denne. Vet ikke om det kanskje er en vorstehgreie dette med nærkontakt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kristina skrev:

Jeg har min første hannhund nå. Etter å hatt to tisper kan jeg ikke si at jeg synes han er mer sutrete enn de andre. Han kan bli utålmodig ja, men ikke sutrete. Litt usikker på hva du legger i begrepet? 

Men jeg er enig i at han er veldig annerledes enn tispene. Veldig kosete, skal helst bare ligge på fanget eller sitte på føttene hele tiden. :wub: Sånn har aldri noen av tispene mine vært. De har vært glade i kos de også, men ikke så intenst som denne. Vet ikke om det kanskje er en vorstehgreie dette med nærkontakt :P

Med sutring mener jeg piping.... Akkurat nå sutrer han fordi han har fått beskjed om å ligge på plassen sin, feks.... Det er ikke synd på ham, han har fått mat og vann, han har både bæsjet og tisset, han har vært to timer ute og lekt, men det var bare ikke akkurat det han ville nå.... Ligge der altså.... Og når han da kommer med sånne tyyyyyyynne pip med ujevne mellomrom, så blir jeg smårar...

Bare et eksempel da, han sutrer for allverdens andre ting også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Ulrikke skrev:

Med sutring mener jeg piping.... Akkurat nå sutrer han fordi han har fått beskjed om å ligge på plassen sin, feks.... Det er ikke synd på ham, han har fått mat og vann, han har både bæsjet og tisset, han har vært to timer ute og lekt, men det var bare ikke akkurat det han ville nå.... Ligge der altså.... Og når han da kommer med sånne tyyyyyyynne pip med ujevne mellomrom, så blir jeg smårar...

Bare et eksempel da, han sutrer for allverdens andre ting også...

Åja! Den ene tispa her er sånn notorisk misfornøyd og klager hele tiden. Har alltid mistenkt at det er fordi det er litt dobermann i henne og at det er der det kommer fra. Mulig det er mer rase- enn kjønnsrelatert.  :sleep: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kristina skrev:

Jeg har min første hannhund nå. Etter å hatt to tisper kan jeg ikke si at jeg synes han er mer sutrete enn de andre. Han kan bli utålmodig ja, men ikke sutrete. Litt usikker på hva du legger i begrepet? 

Men jeg er enig i at han er veldig annerledes enn tispene. Veldig kosete, skal helst bare ligge på fanget eller sitte på føttene hele tiden. :wub: Sånn har aldri noen av tispene mine vært. De har vært glade i kos de også, men ikke så intenst som denne. Vet ikke om det kanskje er en vorstehgreie dette med nærkontakt :P

Den kosegreia sier "alle" med portis og at er typisk rasen - hannene er mer kosete og "nære". :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teo er en sutrer.... Han kan sutre hvis han f.eks må stå i ro i 5 min, hvis han ikke får nok oppmerksomhet, hvis ting tar for lang tid osv. Jeg hater den sutringen hans, men har ikke klart å få det bort. Så jeg har vel vent meg til tanken at han bare er sånn..... :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av de tre hannene eller to tispene jeg har/har hatt har vært sutrete, heldigvis. Bjeffing kan jeg tåle men sutring kjenner jeg at bringer frem det verste i meg. Grøss! 

Jeg har forøvrig en 7mnd gml dvergpuddelhann på kurs nå, han sutrer mye så lenge eier tillater det. Når eier er rolig og tydelig på hva som forventes av hunden er hunden veldig mye roligere og er besten helt lydløs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24/01/2016 at 9:35 AM, Ulrikke skrev:

Misforstå meg rett, men det er nesten litt godt at det ikke bare er her det sutres...

Det som ikke er like gøy, er at det ikke ser ut som det nødvendigvis går over!

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Går i rykk og napp her. Men jeg kan ikke fordra å ha sutrehunder selv. Jeg håper jeg aldri får det igjen :P 
Føler meg rimelig sikker på kelpien der, de er jo ikke typisk sutrehunder og ingen av de jeg har nå er det. Ellers hadde jeg blitt sprø!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi sutrer og surver. Det har blitt helt sjukt mye bedre med årene, men akkurat nå har ho løpetid og er tilbake i gamle vaner. Da surver og sutrer og styrer hun hele tiden. Det jeg ikke skjønner er hvordan jeg holdt ut med henne det første halvåret, når hun var sånn nesten hele tiden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, vi har tre stk; ei tispe, old english sheepdog, og to hannhunder; kullbrødre og blanding av bl.a. engelsk setter, boxer, akita og ymse. Det er tre ganske forskjellige hunder, og jeg er temmelig sikker på at slikt er mer individ- og raseavhengig enn kjønnsavhengig.

Men allikevel, det ER den ene hannhunden som er sutrete. Eksempelvis når vi begynner å kle på oss for å gå ut om ettermiddagen (som oftest langtur) starter sirkuset;
- Tispa er tøff som få og ordner sjøl, ikke rom for sutring der, hun gjør det enklere; åpner døra sjøl og går ut istedenfor å vente på oss (Hun gir totalt blanke i at vi prøver å lære henne å vente på værsågod)
- Hannhund 1 legger seg i en krok og ser ut som han tror han ALDRI kommer til å få være med på tur, men lager lite lyd.
- Hannhund 2 stiller seg opp rett innenfor ytterdøra, som kanskje til og med står åpen (han går ikke ut uten å få værsågod, flink gutt), og griiiiiiiner, syter, piper, uler og bjeffer. Et himla sirkus.

Vi har det moro med dette da. Men, klart man kunne si at tispa er "typisk tøff tispe" og at gutta er "typisk pysegutter" men da glemmer man også at de kommer fra vidt forskjellige raseverdener, i tillegg til å være vokst opp (typ første leveåret) i ganske forskjellige miljøer. Alt dette spiller inn, tror nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sutring/piping! Enig med alle her, gi meg heller bjeffing fremfor det... Jeg blir så irritert. Papillonen sutrer. Sutrer når hun vil ha mat, når vi venter før vi skal på tur, sutrer i bilen, av og til sutrer hun for ingenting. Jeg blir gal av det! Kan av og til gi henne beskjed om å være stille også er hun faktisk stille, utenom i bilen. Da funker ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hannhunden min pustepep - pep lavt mens han pustet inn og ut. Til å dø av! Turbo, tolleren, pep så og si aldri. Pigg er en sutrer, han må liksom gnåle litt når ting ikke går som han har planlagt, eller fort nok. Utrolig irriterende. 
Men det henger veldig sammen med hvor gira han er og om han forstår det som skal skje. Skjønner han hva han skal gjøre piper han ikke, blir han frustrert så gnåler han med en gang.

Tror lyd og sutring er veldig individuelt også er det vel noen raser som er litt flinkere enn andre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunden til foreldrene mine sutrer ikke, frøkna mi sutrer ikke. Men vært borti kjempesutrete dachshannhund! OHMY, pustepep stort sett, slik @Turb forklarer. Høyfrekvent pip, bare høyt når han puster... Jeg hadde blitt gal.. (Og ble stort sett gal når jeg var på besøk der). Nå han hun ny dachs. Denne gang en tispe. Sutrer litt den og, men det er mer sutring enn piping, men det er ikke like mye/ofte.

Så tror det har mye med rase og gjøre, og kanskje mer individ enn kjønnsbetinget. Men sier ikke noe for sikkert :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...