Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hannhunder mer "sutrete" enn tisper?


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

48 minutter siden, Ulrikke skrev:

Jeg tror jeg er dårlig på kommunikasjon, for han skjønner ikke at jeg ber ham holde kjeft.... Har du tips??

Nei egentlig ikke, jeg går egentlig veldig på autopilot når de sutrer/bjeffer og får vel en så nifs stemme at han vet å holde kjeft :P Aner ikke hvordan han har lært det jeg, det bare har blitt sånn.  Sånn treningsmessig, så har jeg ofte brukte å ignorer syting og evnt ta han vekk fra situasjonen. Sutrer han fordi han ser en hund gå fori vinduet, så er det rett inn på gangen, der det ikke er vinduer. Lukker døre, teller til ti, og spipper han ut igjen. Neste lyd, samme runden igjen. Tar han i halsbåndet, uten å se på han eller si noe, og fører han til gangen.  Men om det er dette som har gjort at han vet hva hold kjeft er, det vet jeg faktisk ikke. Kanskje han bare er smart og kan menneske språk:ustol::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her håper jeg det vil bedre seg når han blir eldre, men Uno på 4 mnd er en skikkelig sutrer ja. Han sutrer når han er trøtt, når han er sulten, når han vil ut, når han vil inn, når han vil leke, når han vil kose, når han ikke når eller får lov til å ta det han vil leke med, når noen lager mat, om det er en krøll i teppet eller han klør på halen, om en av oss går inn et sted eller ut et sted og han ikke får være med, og spesielt når vi er så slemme at han må sitte i bur i baksetet og ikke får være med oss som sitter fremme. Han bjeffer veldig lite, så jeg håper sutringa dempes etterhvert. Han får ingenting igjen for det, så han skjønner vel etterhvert at det ikke nytter :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei lita mini-sutre. Hun sutrer for absolutt alt. Piiiiiiip. Jeg hater det :P 

Portisfrøkna sutrer sjelden, men hun kan hun også. Men da mer høylydt i opera-stil. Jeg opplever at hannene av rasen er mer sutrete, ja. Disse er jo beslektet med puddel :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har min første hannhund nå. Etter å hatt to tisper kan jeg ikke si at jeg synes han er mer sutrete enn de andre. Han kan bli utålmodig ja, men ikke sutrete. Litt usikker på hva du legger i begrepet? 

Men jeg er enig i at han er veldig annerledes enn tispene. Veldig kosete, skal helst bare ligge på fanget eller sitte på føttene hele tiden. :wub: Sånn har aldri noen av tispene mine vært. De har vært glade i kos de også, men ikke så intenst som denne. Vet ikke om det kanskje er en vorstehgreie dette med nærkontakt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kristina skrev:

Jeg har min første hannhund nå. Etter å hatt to tisper kan jeg ikke si at jeg synes han er mer sutrete enn de andre. Han kan bli utålmodig ja, men ikke sutrete. Litt usikker på hva du legger i begrepet? 

Men jeg er enig i at han er veldig annerledes enn tispene. Veldig kosete, skal helst bare ligge på fanget eller sitte på føttene hele tiden. :wub: Sånn har aldri noen av tispene mine vært. De har vært glade i kos de også, men ikke så intenst som denne. Vet ikke om det kanskje er en vorstehgreie dette med nærkontakt :P

Med sutring mener jeg piping.... Akkurat nå sutrer han fordi han har fått beskjed om å ligge på plassen sin, feks.... Det er ikke synd på ham, han har fått mat og vann, han har både bæsjet og tisset, han har vært to timer ute og lekt, men det var bare ikke akkurat det han ville nå.... Ligge der altså.... Og når han da kommer med sånne tyyyyyyynne pip med ujevne mellomrom, så blir jeg smårar...

Bare et eksempel da, han sutrer for allverdens andre ting også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Ulrikke skrev:

Med sutring mener jeg piping.... Akkurat nå sutrer han fordi han har fått beskjed om å ligge på plassen sin, feks.... Det er ikke synd på ham, han har fått mat og vann, han har både bæsjet og tisset, han har vært to timer ute og lekt, men det var bare ikke akkurat det han ville nå.... Ligge der altså.... Og når han da kommer med sånne tyyyyyyynne pip med ujevne mellomrom, så blir jeg smårar...

Bare et eksempel da, han sutrer for allverdens andre ting også...

Åja! Den ene tispa her er sånn notorisk misfornøyd og klager hele tiden. Har alltid mistenkt at det er fordi det er litt dobermann i henne og at det er der det kommer fra. Mulig det er mer rase- enn kjønnsrelatert.  :sleep: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kristina skrev:

Jeg har min første hannhund nå. Etter å hatt to tisper kan jeg ikke si at jeg synes han er mer sutrete enn de andre. Han kan bli utålmodig ja, men ikke sutrete. Litt usikker på hva du legger i begrepet? 

Men jeg er enig i at han er veldig annerledes enn tispene. Veldig kosete, skal helst bare ligge på fanget eller sitte på føttene hele tiden. :wub: Sånn har aldri noen av tispene mine vært. De har vært glade i kos de også, men ikke så intenst som denne. Vet ikke om det kanskje er en vorstehgreie dette med nærkontakt :P

Den kosegreia sier "alle" med portis og at er typisk rasen - hannene er mer kosete og "nære". :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teo er en sutrer.... Han kan sutre hvis han f.eks må stå i ro i 5 min, hvis han ikke får nok oppmerksomhet, hvis ting tar for lang tid osv. Jeg hater den sutringen hans, men har ikke klart å få det bort. Så jeg har vel vent meg til tanken at han bare er sånn..... :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av de tre hannene eller to tispene jeg har/har hatt har vært sutrete, heldigvis. Bjeffing kan jeg tåle men sutring kjenner jeg at bringer frem det verste i meg. Grøss! 

Jeg har forøvrig en 7mnd gml dvergpuddelhann på kurs nå, han sutrer mye så lenge eier tillater det. Når eier er rolig og tydelig på hva som forventes av hunden er hunden veldig mye roligere og er besten helt lydløs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24/01/2016 at 9:35 AM, Ulrikke skrev:

Misforstå meg rett, men det er nesten litt godt at det ikke bare er her det sutres...

Det som ikke er like gøy, er at det ikke ser ut som det nødvendigvis går over!

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Går i rykk og napp her. Men jeg kan ikke fordra å ha sutrehunder selv. Jeg håper jeg aldri får det igjen :P 
Føler meg rimelig sikker på kelpien der, de er jo ikke typisk sutrehunder og ingen av de jeg har nå er det. Ellers hadde jeg blitt sprø!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi sutrer og surver. Det har blitt helt sjukt mye bedre med årene, men akkurat nå har ho løpetid og er tilbake i gamle vaner. Da surver og sutrer og styrer hun hele tiden. Det jeg ikke skjønner er hvordan jeg holdt ut med henne det første halvåret, når hun var sånn nesten hele tiden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, vi har tre stk; ei tispe, old english sheepdog, og to hannhunder; kullbrødre og blanding av bl.a. engelsk setter, boxer, akita og ymse. Det er tre ganske forskjellige hunder, og jeg er temmelig sikker på at slikt er mer individ- og raseavhengig enn kjønnsavhengig.

Men allikevel, det ER den ene hannhunden som er sutrete. Eksempelvis når vi begynner å kle på oss for å gå ut om ettermiddagen (som oftest langtur) starter sirkuset;
- Tispa er tøff som få og ordner sjøl, ikke rom for sutring der, hun gjør det enklere; åpner døra sjøl og går ut istedenfor å vente på oss (Hun gir totalt blanke i at vi prøver å lære henne å vente på værsågod)
- Hannhund 1 legger seg i en krok og ser ut som han tror han ALDRI kommer til å få være med på tur, men lager lite lyd.
- Hannhund 2 stiller seg opp rett innenfor ytterdøra, som kanskje til og med står åpen (han går ikke ut uten å få værsågod, flink gutt), og griiiiiiiner, syter, piper, uler og bjeffer. Et himla sirkus.

Vi har det moro med dette da. Men, klart man kunne si at tispa er "typisk tøff tispe" og at gutta er "typisk pysegutter" men da glemmer man også at de kommer fra vidt forskjellige raseverdener, i tillegg til å være vokst opp (typ første leveåret) i ganske forskjellige miljøer. Alt dette spiller inn, tror nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sutring/piping! Enig med alle her, gi meg heller bjeffing fremfor det... Jeg blir så irritert. Papillonen sutrer. Sutrer når hun vil ha mat, når vi venter før vi skal på tur, sutrer i bilen, av og til sutrer hun for ingenting. Jeg blir gal av det! Kan av og til gi henne beskjed om å være stille også er hun faktisk stille, utenom i bilen. Da funker ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hannhunden min pustepep - pep lavt mens han pustet inn og ut. Til å dø av! Turbo, tolleren, pep så og si aldri. Pigg er en sutrer, han må liksom gnåle litt når ting ikke går som han har planlagt, eller fort nok. Utrolig irriterende. 
Men det henger veldig sammen med hvor gira han er og om han forstår det som skal skje. Skjønner han hva han skal gjøre piper han ikke, blir han frustrert så gnåler han med en gang.

Tror lyd og sutring er veldig individuelt også er det vel noen raser som er litt flinkere enn andre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunden til foreldrene mine sutrer ikke, frøkna mi sutrer ikke. Men vært borti kjempesutrete dachshannhund! OHMY, pustepep stort sett, slik @Turb forklarer. Høyfrekvent pip, bare høyt når han puster... Jeg hadde blitt gal.. (Og ble stort sett gal når jeg var på besøk der). Nå han hun ny dachs. Denne gang en tispe. Sutrer litt den og, men det er mer sutring enn piping, men det er ikke like mye/ofte.

Så tror det har mye med rase og gjøre, og kanskje mer individ enn kjønnsbetinget. Men sier ikke noe for sikkert :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...