Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hannhunder mer "sutrete" enn tisper?


Recommended Posts

Skrevet
11 timer siden, Red Merle skrev:

 Jeg ber ham holde kjeft, for jeg orker ikke syting :P

 

Jeg tror jeg er dårlig på kommunikasjon, for han skjønner ikke at jeg ber ham holde kjeft.... Har du tips??

Skrevet

Jeg har 2 sutrebikkjer. 1 av hvert kjønn. De er ikke veldig ille altså , men jeg hater alt sånt og blir instant sur på bikkja :lol: 

Skrevet
48 minutter siden, Ulrikke skrev:

Jeg tror jeg er dårlig på kommunikasjon, for han skjønner ikke at jeg ber ham holde kjeft.... Har du tips??

Nei egentlig ikke, jeg går egentlig veldig på autopilot når de sutrer/bjeffer og får vel en så nifs stemme at han vet å holde kjeft :P Aner ikke hvordan han har lært det jeg, det bare har blitt sånn.  Sånn treningsmessig, så har jeg ofte brukte å ignorer syting og evnt ta han vekk fra situasjonen. Sutrer han fordi han ser en hund gå fori vinduet, så er det rett inn på gangen, der det ikke er vinduer. Lukker døre, teller til ti, og spipper han ut igjen. Neste lyd, samme runden igjen. Tar han i halsbåndet, uten å se på han eller si noe, og fører han til gangen.  Men om det er dette som har gjort at han vet hva hold kjeft er, det vet jeg faktisk ikke. Kanskje han bare er smart og kan menneske språk:ustol::P

Skrevet

Her håper jeg det vil bedre seg når han blir eldre, men Uno på 4 mnd er en skikkelig sutrer ja. Han sutrer når han er trøtt, når han er sulten, når han vil ut, når han vil inn, når han vil leke, når han vil kose, når han ikke når eller får lov til å ta det han vil leke med, når noen lager mat, om det er en krøll i teppet eller han klør på halen, om en av oss går inn et sted eller ut et sted og han ikke får være med, og spesielt når vi er så slemme at han må sitte i bur i baksetet og ikke får være med oss som sitter fremme. Han bjeffer veldig lite, så jeg håper sutringa dempes etterhvert. Han får ingenting igjen for det, så han skjønner vel etterhvert at det ikke nytter :P

Skrevet

Ingen av våre hanhunden har vært sutrete, men han jeg har nå sutret mye det første halve året sånn ca. Nå er han helt stille, så det kan gå over :) 

Skrevet

Jeg har ei lita mini-sutre. Hun sutrer for absolutt alt. Piiiiiiip. Jeg hater det :P 

Portisfrøkna sutrer sjelden, men hun kan hun også. Men da mer høylydt i opera-stil. Jeg opplever at hannene av rasen er mer sutrete, ja. Disse er jo beslektet med puddel :P 

Skrevet

Har hatt fire schäfere i hus, tre tisper og en hannhund, og ingen av dem har noen gang vært sutrere, og det er bra, for ellers hadde jeg sannsynligvis blitt ganske sint. :P

Skrevet

Jeg har min første hannhund nå. Etter å hatt to tisper kan jeg ikke si at jeg synes han er mer sutrete enn de andre. Han kan bli utålmodig ja, men ikke sutrete. Litt usikker på hva du legger i begrepet? 

Men jeg er enig i at han er veldig annerledes enn tispene. Veldig kosete, skal helst bare ligge på fanget eller sitte på føttene hele tiden. :wub: Sånn har aldri noen av tispene mine vært. De har vært glade i kos de også, men ikke så intenst som denne. Vet ikke om det kanskje er en vorstehgreie dette med nærkontakt :P

Skrevet

Jeg er med i en treningsgruppe der de aller fleste er hannhunder - og det er altså et surk uten like fra gutta (når de venter på tur). Det er stor variasjon i rasene også, så der ser det i alle fall ut til å være ei "guttegreie" :P

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Kristina skrev:

Jeg har min første hannhund nå. Etter å hatt to tisper kan jeg ikke si at jeg synes han er mer sutrete enn de andre. Han kan bli utålmodig ja, men ikke sutrete. Litt usikker på hva du legger i begrepet? 

Men jeg er enig i at han er veldig annerledes enn tispene. Veldig kosete, skal helst bare ligge på fanget eller sitte på føttene hele tiden. :wub: Sånn har aldri noen av tispene mine vært. De har vært glade i kos de også, men ikke så intenst som denne. Vet ikke om det kanskje er en vorstehgreie dette med nærkontakt :P

Med sutring mener jeg piping.... Akkurat nå sutrer han fordi han har fått beskjed om å ligge på plassen sin, feks.... Det er ikke synd på ham, han har fått mat og vann, han har både bæsjet og tisset, han har vært to timer ute og lekt, men det var bare ikke akkurat det han ville nå.... Ligge der altså.... Og når han da kommer med sånne tyyyyyyynne pip med ujevne mellomrom, så blir jeg smårar...

Bare et eksempel da, han sutrer for allverdens andre ting også...

Skrevet
3 minutter siden, Ulrikke skrev:

Med sutring mener jeg piping.... Akkurat nå sutrer han fordi han har fått beskjed om å ligge på plassen sin, feks.... Det er ikke synd på ham, han har fått mat og vann, han har både bæsjet og tisset, han har vært to timer ute og lekt, men det var bare ikke akkurat det han ville nå.... Ligge der altså.... Og når han da kommer med sånne tyyyyyyynne pip med ujevne mellomrom, så blir jeg smårar...

Bare et eksempel da, han sutrer for allverdens andre ting også...

Åja! Den ene tispa her er sånn notorisk misfornøyd og klager hele tiden. Har alltid mistenkt at det er fordi det er litt dobermann i henne og at det er der det kommer fra. Mulig det er mer rase- enn kjønnsrelatert.  :sleep: 

Skrevet
1 time siden, Kristina skrev:

Jeg har min første hannhund nå. Etter å hatt to tisper kan jeg ikke si at jeg synes han er mer sutrete enn de andre. Han kan bli utålmodig ja, men ikke sutrete. Litt usikker på hva du legger i begrepet? 

Men jeg er enig i at han er veldig annerledes enn tispene. Veldig kosete, skal helst bare ligge på fanget eller sitte på føttene hele tiden. :wub: Sånn har aldri noen av tispene mine vært. De har vært glade i kos de også, men ikke så intenst som denne. Vet ikke om det kanskje er en vorstehgreie dette med nærkontakt :P

Den kosegreia sier "alle" med portis og at er typisk rasen - hannene er mer kosete og "nære". :) 

  • Like 1
Skrevet

Teo er en sutrer.... Han kan sutre hvis han f.eks må stå i ro i 5 min, hvis han ikke får nok oppmerksomhet, hvis ting tar for lang tid osv. Jeg hater den sutringen hans, men har ikke klart å få det bort. Så jeg har vel vent meg til tanken at han bare er sånn..... :P 

Skrevet

Det er sikkert tilfeldig med de hundene jeg vet av som syter er hanhunder. Irriterende lyd ja så gla ingen av mine tisper eller alle tispene jeg bruker passe ikke gjør det gitt.

Skrevet

Alle de pipehundene jeg kjenner og har kjent har vært hannhunder, og på min rase er hannene definitivt mer gnålete. Shibaer piper ikke som om de har fløyte i halsen, men kan mase, klynke og "gnåle", og der er definitivt hannhundene verst. :P 

Skrevet

Ingen av de tre hannene eller to tispene jeg har/har hatt har vært sutrete, heldigvis. Bjeffing kan jeg tåle men sutring kjenner jeg at bringer frem det verste i meg. Grøss! 

Jeg har forøvrig en 7mnd gml dvergpuddelhann på kurs nå, han sutrer mye så lenge eier tillater det. Når eier er rolig og tydelig på hva som forventes av hunden er hunden veldig mye roligere og er besten helt lydløs. 

Skrevet

Jeg har en Hvit gjetertispe, hun er den mest sytete hunden jeg har vært borti :P  Men vet at det er mange sytete HG rundt om kring. tror det er arvelig og ligger til rasen.

Skrevet

Har hatt en sutrehund og det var en Dobermanntispe. Passet en Schæfer/Dobermann hannhund og han sutret og :P 

Skrevet
På 24/01/2016 at 9:35 AM, Ulrikke skrev:

Misforstå meg rett, men det er nesten litt godt at det ikke bare er her det sutres...

Det som ikke er like gøy, er at det ikke ser ut som det nødvendigvis går over!

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Går i rykk og napp her. Men jeg kan ikke fordra å ha sutrehunder selv. Jeg håper jeg aldri får det igjen :P 
Føler meg rimelig sikker på kelpien der, de er jo ikke typisk sutrehunder og ingen av de jeg har nå er det. Ellers hadde jeg blitt sprø!

Skrevet

Tispa mi sutrer og surver. Det har blitt helt sjukt mye bedre med årene, men akkurat nå har ho løpetid og er tilbake i gamle vaner. Da surver og sutrer og styrer hun hele tiden. Det jeg ikke skjønner er hvordan jeg holdt ut med henne det første halvåret, når hun var sånn nesten hele tiden!

Skrevet

ok, vi har tre stk; ei tispe, old english sheepdog, og to hannhunder; kullbrødre og blanding av bl.a. engelsk setter, boxer, akita og ymse. Det er tre ganske forskjellige hunder, og jeg er temmelig sikker på at slikt er mer individ- og raseavhengig enn kjønnsavhengig.

Men allikevel, det ER den ene hannhunden som er sutrete. Eksempelvis når vi begynner å kle på oss for å gå ut om ettermiddagen (som oftest langtur) starter sirkuset;
- Tispa er tøff som få og ordner sjøl, ikke rom for sutring der, hun gjør det enklere; åpner døra sjøl og går ut istedenfor å vente på oss (Hun gir totalt blanke i at vi prøver å lære henne å vente på værsågod)
- Hannhund 1 legger seg i en krok og ser ut som han tror han ALDRI kommer til å få være med på tur, men lager lite lyd.
- Hannhund 2 stiller seg opp rett innenfor ytterdøra, som kanskje til og med står åpen (han går ikke ut uten å få værsågod, flink gutt), og griiiiiiiner, syter, piper, uler og bjeffer. Et himla sirkus.

Vi har det moro med dette da. Men, klart man kunne si at tispa er "typisk tøff tispe" og at gutta er "typisk pysegutter" men da glemmer man også at de kommer fra vidt forskjellige raseverdener, i tillegg til å være vokst opp (typ første leveåret) i ganske forskjellige miljøer. Alt dette spiller inn, tror nå jeg.

Skrevet

Jeg har sutring/piping! Enig med alle her, gi meg heller bjeffing fremfor det... Jeg blir så irritert. Papillonen sutrer. Sutrer når hun vil ha mat, når vi venter før vi skal på tur, sutrer i bilen, av og til sutrer hun for ingenting. Jeg blir gal av det! Kan av og til gi henne beskjed om å være stille også er hun faktisk stille, utenom i bilen. Da funker ingenting.

Skrevet

Første hannhunden min pustepep - pep lavt mens han pustet inn og ut. Til å dø av! Turbo, tolleren, pep så og si aldri. Pigg er en sutrer, han må liksom gnåle litt når ting ikke går som han har planlagt, eller fort nok. Utrolig irriterende. 
Men det henger veldig sammen med hvor gira han er og om han forstår det som skal skje. Skjønner han hva han skal gjøre piper han ikke, blir han frustrert så gnåler han med en gang.

Tror lyd og sutring er veldig individuelt også er det vel noen raser som er litt flinkere enn andre

Skrevet

Min er også en sutrer, men han er også en bjeffer når han er misfornøyd med noe. Jeg tar mye heller sutring enn bjeffing! Han bjeffer høyt og skarpt når han sutrebjeffer.. :P 

Skrevet

Hannhunden til foreldrene mine sutrer ikke, frøkna mi sutrer ikke. Men vært borti kjempesutrete dachshannhund! OHMY, pustepep stort sett, slik @Turb forklarer. Høyfrekvent pip, bare høyt når han puster... Jeg hadde blitt gal.. (Og ble stort sett gal når jeg var på besøk der). Nå han hun ny dachs. Denne gang en tispe. Sutrer litt den og, men det er mer sutring enn piping, men det er ikke like mye/ofte.

Så tror det har mye med rase og gjøre, og kanskje mer individ enn kjønnsbetinget. Men sier ikke noe for sikkert :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...