Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

46 minutter siden, Polfarer skrev:

Oxytocin :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Ja, men når babyen liksom blir tatt ut (altså ikke ordentlig fødsel) alt for tidlig. Jeg regnet liksom med at fødselsprosessen måtte til for å sette i gang en del ting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

46 minutter siden, Polfarer skrev: Oxytocin [emoji4]

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Ja, men når babyen liksom blir tatt ut (altså ikke ordentlig fødsel) alt for tidlig. Jeg regnet liksom med at fødselsprosessen måtte til for å sette i gang en del ting...

Tja, skjønner hva du mener :)

Nå har ikke jeg mye peiling menneskets fysiologi men det er vel omtrent samme prosessen uansett dyr. Livmoren "merker" jo at noe er borte, for det er jo ikke lenger press på livmorveggen, og hormonene er jo tilstede uansett og blir frigitt når mor får kontakt med avkommet.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MonicaT skrev:

Dere som bader og har jenter. Har dere badedrakt eller badebukse? Jeg mener å ha lest et sted at en helst ikke skulle bruke badedrakt pga noe med følelsen av vann mot hunden. Nå bruker vi bare badebleie på babysvømming, men ser jo når vi er på badeland etc at det kan være fint med noe utenpå badebleia. Frøkna er 1,5 år.
@soelvd ? Andre?

Og sånne UV drakter, er det like bra uansett hvor man kjøper dem, er eks Kappahl sin bra? Vi skal mest sannsynlig til Spania i mai så begynner å tenke litt frem mot det.

Generelt anbefaler man ikke badetøy på små barn annet enn badebleie (norsk svømmeforbund). Det begrunnes med at de for det første blir fortere kalde av å ha på badetøy og for det andre fordi de ikke får oppleve vannet på samme måten med badetøyet på. Altså strøm i vannet og sånn. Sistnevnte hadde jeg ikke brydd meg om i forhold til om man er en uke i Spania eller noe sånt, men det er absolutt verdt å tenke på til vanlig. De blir også helt klart kaldere av å ha badetøyet på, med mindre det er så varmt at de tørker på et blunk. 

Ang UV-drakt så kjøpe vi på barnas hus. Den funka greit hos oss i alle fall. Man må jo uansett ta hensyn til ansikt og sånn som ikke er dekket til. Hvis du sjekker nå finner du sikkert mye bra på tilbud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar godinger. :heart:
Godt å få luftet litt. Kryss fingrene for at vi får byttet da...

MonicaT:
J bruker bare badebukse. :)
Og jeg har lest i foreldre og barn at det er stor forskjell på beskyttelseseffekten på UV klær, kanskje det går an å søke opp den testen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, *Marianne* skrev:

Ja, men når babyen liksom blir tatt ut (altså ikke ordentlig fødsel) alt for tidlig. Jeg regnet liksom med at fødselsprosessen måtte til for å sette i gang en del ting...

Oxytocin kalles også kjærlighetshormonet. Det er derfor det ofte hjelper å være i nærheten av/se bilde av babyen dersom den er prematur eller syk. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Martine skrev:

Oxytocin kalles også kjærlighetshormonet. Det er derfor det ofte hjelper å være i nærheten av/se bilde av babyen dersom den er prematur eller syk. :) 

Mye spennende ting som skjer, altså...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden folket på sonen virker litt mer edruelige enn de typiske rosa sky folka så tar jeg sjansen på å få noen fornuftige svar her. Bare fordi jeg er nysgjerrig. 

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

Altså, det er ikke til å unngå litt kliss med det. Det er drithardt å ha barn, kjempetøft og jeg ser hvorfor det ikke er for alle, jeg er ikke alltid så jeg trives i mammarollen at all, men å få barna mine var fortsatt verdt alt sammen fordi den kjærligheten man får til dem ER enorm. De båndene man skaper med ungene sine, den gleden de gir og den ekstreme følelsen av kjærlighet er det største som er :P 

Og nei, hos meg kom det ikke det øyeblikket jeg så ungene mine. Den vokste på meg, som mammarollen gjorde. Og jeg er ingen barneperson, og har lite interesse eller liker fremmede folks unger.  Jeg tror definitivt hormoner har et ord med i spillet også. 

Jeg elsker barna mine, uten tvil høyere enn alt men jeg vet ikke om jeg hadde valgt å bli mamma på nytt om man plutselig skulle velge vei igjen. Jeg finner ikke mammarollen naturlig :) Det er knalltøft til tider, og jeg ville ikke vært mine foruten altså. Jeg bare forstår hvorfor noen ikke vil bli foreldre, og de går jo ikke glipp av noe, man går jo ikke glipp av noe man ikke har.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ikke mamma enda, men er jo mamma på vei, men jeg kjenner at i tillegg til det å skape en familie så er jeg helt tussete av forventning på å se samboeren min som pappa, å kunne gi ham et barn som er mitt og hans. Det er ikke så lett å sette ord på, men har tenkt på det i det siste, hvor stort det var for meg at han og fikk kjenne spark liksom, bare som eksempel. Det gleder jeg meg til :wub: han blir en fantastisk pappa og jeg håper jeg blir en like bra mamma :) 

Hvordan min morsrolle utvikles vet jeg ikke enda, får heller svare på det når minien er på utsida, men at jeg gleder meg og er allerede på ubeskrivelig vis knyttet til den sprellende snart kilosklumpen jeg har i magen, det vet jeg. Det er vanskelig å ikke få med noe kliss merker jeg, men det er en dragning og tilknytning jeg ikke klarer å beskrive helt. 

At det sannsynligvis blir både beintøft, slitsomt, tungt og vondt i perioder i min levetid fra nå av er liksom ikke så viktig. Samme hvor mye fornuftig jeg vet om utfordringene med barn :teehe: Det kjennes ut som at verdt det allerede, selv om jeg ikke engang har fått holde barnet mitt i armene enda og ikke kjenner noen stormende forelskelse enda :) Det har kjentes riktig ut fra vi bestemte oss for å prøve :) 

tidenes roteinnlegg, hilsen gravidhjerne :teehe: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunner til å få barn? 

Man blir vanvittig glad i disse små..Sånn helt hinsides. 

Og så er de jækla underholdende.  Det er alltid noe å le av :lol:

Og så blir alle sånne uviktige småting man ikke tenker over til vanlig ,  så veldig verdifulle :)

Jeg skulle ikke ha barn . Evver.  Men poden er det aller beste som har skjedd meg :wub: Han er tilmed verdt søvnmangel :)

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Snøfrost skrev:

Siden folket på sonen virker litt mer edruelige enn de typiske rosa sky folka så tar jeg sjansen på å få noen fornuftige svar her. Bare fordi jeg er nysgjerrig. 

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

Det er definitivt flere ulemper enn fordeler hvis du lager liste :lol: 

men; for meg har det bare følt rett.. Selv om frustrasjonen er nesten der daglig :P det er liksom på samme måte man føler det når man har funnet (det man i alle fall håper på) mannen i sitt liv, hvorfor du vil gifte deg med han osv.. Hadde jeg feks blir gravid med eksen, hadde det blitt abort.. Lett! 

Det blir liksom noe helt eget når det er (i teorien) halvt deg og halvt mannen din som løper rundt som en virvelvind i stua, eller som kommer løpende til deg for å gi deg en lang klem.. 

Og jeg er veldig opptatt av at selv om barn krever mye, så trenger man ikke å gi opp livet sitt selv for det.. Selv om det blir litt pauser av ting i perioder.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

Siden folket på sonen virker litt mer edruelige enn de typiske rosa sky folka så tar jeg sjansen på å få noen fornuftige svar her. Bare fordi jeg er nysgjerrig. 

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

MITT argument er at jeg ikke vil sitte alene som 70 åring. Jeg tror livet er ganske ensomt når alle over deg faller fra og du sitter der alene med mann og hund.

også TROR jeg at barn gir en haug med små gleder i hverdagen, mer enn man vet. Jeg har ikke barn, men det er det jeg ser for meg. Jeg tror det fyller livet på en annen måte, gir kanskje litt mer perspektiv. Jeg ville ikke ha barn før, men nå har jeg faktisk ombestemt meg, jeg vil også oppleve de små tingene :) .

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Perfect Image skrev:

De følelsene man har til barnet sitt kan man ikke liste opp liksom, fordi det er så uforklarlig før man har kjent på det selv :)

 

Ja, jeg tror det er akkurat det som gjør det så vanskelig å beskrive uten at det blir rosa høytflyvende kliss :teehe: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke blitt mor helt ennå, men jeg har en på vei.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg vil ha barn, jeg. Jeg bare vil. Kanskje det er ren biologi? Jeg bare vet at jeg ønsker meg småen i magen så inderlig, selv om jeg ikke kjenner ham/henne ennå. Det føles naturlig og riktig at vi skal ha barn nå, sånn skal det bare være. Jeg har lyst til å bli kjent med denne personen (som samboeren og jeg har laga sammen - hvor sprøtt er ikke det?!), se den utvikle seg og forhåpentligvis bli et bra menneske. Tanken på at noe skulle skje og at vi ikke får babyen vår likevel får det til å vrenge seg i meg. 

Dersom jeg tenker for mye på det ser jeg også bare ulemper med å få barn. Men sånn er det med hunder også. Det er mest arbeid og plikter, liksom. Men så er det vel verdt det likevel! Og på samme måte som at jeg ikke har lyst til å gå gjennom livet uten en hund, så har jeg lyst til å ha barn i livet mitt. I livet mitt og samboeren sitt.

Gir det mening?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Marie skrev:

Takk for svar godinger. :heart:
Godt å få luftet litt. Kryss fingrene for at vi får byttet da...

MonicaT:
J bruker bare badebukse. :)
Og jeg har lest i foreldre og barn at det er stor forskjell på beskyttelseseffekten på UV klær, kanskje det går an å søke opp den testen?

Takk for svar (også til @soelvd
Jeg fant testen på klikk.no 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livet får en helt ny dimmensjon, et helt nytt perspetiv, og for meg; et helt nytt sentrum. 

Praktiske fordeler? Uhm. :lol: 

Man blir en jævel på å multitaske, på å forutse glass som velter, ting som går i gulvet, får spidermannreflekser for å fange barn som er på tur til å stupe ut fra etellerannet. Og jeg lurer veldig på hvordan jeg fikk tiden til å gå før barn. Man skjønner brått nytten og gleden av en natt sammenhengende søvn, men lærer også nøyaktig HVOR lite sammenhengende søvn et menneske kan fungere på over tid. :aww: 

Definitivt vanvittig mye arbeid, frustrasjoner og bekymringer, men også uendelig mye mer kjærlighet og glede. :wub: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MonicaT skrev:

Hvor i all verden finner jeg noe karneval klær som frøkna på 1,5år kan ha på seg? Alt er for større barn og jeg har så dårlig fantasi på hva jeg kan gjøre. Bhg har sagt vi ikke skal legge så mye vekt/styr/penger i det. 

Søstera mi hadde samme problem,  hun fant noe på ebay til ca 300 inkl frakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, soelvd skrev:

Vi har vært hos tannlegen for første gang i dag. Og, vel... man ser jo tennene når barnet skriker også, da. 

Næmmen uff da? 

53 minutter siden, KristinR skrev:

For 12 dager siden ble jeg bestemor <3
Jeg var med på hele fødselen og det var en enorm opplevelse jeg aldri vil glemme :)

Her er lille Samuel som jeg gleder meg til å følge fremover. 

 

IMG_8042.jpg

12573770_10153211579707105_83061398999293613_n.jpg

Gratulerer så masse! Nyydelig! :wub: 

40 minutter siden, Aslan skrev:

Jeg er jo ikke mamma enda, men er jo mamma på vei, men jeg kjenner at i tillegg til det å skape en familie så er jeg helt tussete av forventning på å se samboeren min som pappa, å kunne gi ham et barn som er mitt og hans. Det er ikke så lett å sette ord på, men har tenkt på det i det siste, hvor stort det var for meg at han og fikk kjenne spark liksom, bare som eksempel. Det gleder jeg meg til :wub: han blir en fantastisk pappa og jeg håper jeg blir en like bra mamma :) 

Hvordan min morsrolle utvikles vet jeg ikke enda, får heller svare på det når minien er på utsida, men at jeg gleder meg og er allerede på ubeskrivelig vis knyttet til den sprellende snart kilosklumpen jeg har i magen, det vet jeg. Det er vanskelig å ikke få med noe kliss merker jeg, men det er en dragning og tilknytning jeg ikke klarer å beskrive helt. 

At det sannsynligvis blir både beintøft, slitsomt, tungt og vondt i perioder i min levetid fra nå av er liksom ikke så viktig. Samme hvor mye fornuftig jeg vet om utfordringene med barn :teehe: Det kjennes ut som at verdt det allerede, selv om jeg ikke engang har fått holde barnet mitt i armene enda og ikke kjenner noen stormende forelskelse enda :) Det har kjentes riktig ut fra vi bestemte oss for å prøve :) 

tidenes roteinnlegg, hilsen gravidhjerne :teehe: 

Veldig fint innlegg. :heart: 

Også - ikke for å ødelegge håper jeg, men det minte meg på at jeg også hadde slike tanker, og at det derfor var litt skuffende at J så tydelig prioriterte meg (veldig naturlig i starten), og fremdeles gjør det litt. Hun kan si ting som; "jeg elsker bare mamma." og det er overhodet ikke noe jeg ønsker eller oppmuntrer til, tvert imot blir jeg bare lei meg. 
Det blir bedre og bedre jo eldre hun blir da. :)

En fin ting med å ha barn er at man opplever verden på nytt og ser den gjennom barnas øyne. Man blir mer tilstede og undrende over de små tingene. Også kan være skikkelig barnslig og ha det dritgøy sammen med ungen sin. :)
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...