Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge "må" man ha en rase før man anbefaler/uttaler seg om den til andre?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Beklager litt kronglete tittel, prøvde å få den til å gi mening :P .

Anbefaler du ofte din egen hunderase til andre? Er du objektiv når du gjør det, eller er det enkelt å se for seg at "jammen disse kravene fyller jo min hund" - når det egentlig ikke stemmer helt?

Hvor lenge bør man ha en hund/rase før man kan si at "sånn er min hund" og trygt anbefale rasen? Tatt i betraktning at man kanskje kan ha vært heldig/uheldig med individ.
Eksempelvis spurte mange meg om hvordan det var å ha boerboel. Jeg syns det er vanskelig å svare på fordi jeg hadde bare hunden til han var ca ett år gammel. Litt tynt grunnlag for å si at den er X eller Y?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hva spørsmålet er. Jeg kan godt anbefale setter til noen som vil ha en hund til jogging og fuglejakt, uten at jeg har mer erfaring enn at tante hadde en setter da jeg var liten, og at jeg kjenner en og annen setter. Jeg har også en ridgeback som er ganske atypisk på noen områder, men jeg vil påstå at jeg kjenner rasen relativt godt likevel, pga research og generell interesse for rasemiljøet. På bakgrunn av min konkrete erfaring så er det en del jeg kanskje ikke har som andre rr-eiere har.

Perspektiv og mottaker spiller også en stor rolle. Det er forskjell på å anbefale en rase til en som har hatt chihuahua i 10 år og en som har hatt rottweiler i 10 år. "Mye" og "lite" og "slik" eller "sånn" blir gjerne litt relativt til hva man er vant til. Ganske mange hunderaser har for meg gått fra "stor" til "mellomstor" etter at jeg fikk ridgeback. ;)

For å "trygt" anbefale en rase til noen så må man kjenne den som skal ha hunden minst like godt som rasen. Jeg tenker at man kan komme med anbefalinger og forslag, så må kjøperen gjøre jobben med å finne ut om dette er rasen som passer sitt hundehold. Selv om kriteriene stemmer 110% så er det ikke sikkert at rasen passer likevel.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler oftere andre raser enn mine egne :lol: Men da er det jo anbefaling som i "hva med å se på *****?" fremfor "Den rasen passer helt utemerket på alle punkter!" Hender faktisk jeg anbefaler saluki, fordi jeg har to svært forskjellige individer, men likevel er det relativt enkle og greie hunder, som de aller fleste kan ha om de trives med mynder. 

Basenji og riesen anbefaler jeg sjelden, basenji fordi jeg har et eksemplar som ikke er helt topp noch av rasen, og fordi jeg har mista litt "troen" på den. Riesen fordi jeg ønsker at rasen skal brukes til mer enn utstillingshund, men de som gjerne vil ha en rase som jeg mener riesen er, somregel ikke vil ha pelsen på kjøpet og går for "safere" raser.  

Tror jeg i bunn og grunn er ganske kritisk til når jeg oppriktig anbefaler en raser jeg har. Nå var ikke det svar på spørsmålet egentlig da. :lol: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før man uttaler seg om sin egen rase, synes jeg i hvert fall at man bør ha hatt hunden minst et par-tre år før man definitivt kan si at den er slik eller sånn. Jeg synes ofte jeg leser om frelste raseentusiaster som har sin første hund som såvidt har blitt 5 mnd og anbefaler rasen på det varmeste fordi VALPEN er jo bare helt fantastisk... lenge før hunden har fått utviklet seg til å bli rasetypisk. For hvor mange er det vel ikke her inne som har lovpriset valpen sin, den er jo sååå fantastisk og lærevillig og leken og glad i mennesker - som valp - og tror det skal gro gull og grønne skoger av denne hunden... også utvikler den seg videre til å bli rasetypisk... mister lekenheten, mister lærevilligheten... er kanskje ikke så himla sosial med mennesker likevel - og blir bare en helt normal hund av sin rase. 

Jeg tror svært sjelden jeg har anbefalt min rase til folk som ikke er ute etter akkurat noe som ligner en briard på godt og vondt.. og som ikke er litt over middels interessert i pelsstell. 

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og raseblindhet - ikke glem raseblindhet :o:lol: Enkelte er jo så blinde for sin "egen" rase at den passer til alt og alle, uansett, og tar det som en personlig fornærmelse at ikke alle ser hvor fantastisk uovertruffen sin egen rase er, til alt, alltid.

 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Og raseblindhet - ikke glem raseblindhet :o:lol: Enkelte er jo så blinde for sin "egen" rase at den passer til alt og alle, uansett, og tar det som en personlig fornærmelse at ikke alle ser hvor fantastisk uovertruffen sin egen rase er, til alt, alltid.

 

Jeg synes ikke det er veldig mange raseklubber som ikke beskriver sin egen hund som en allsidig familiehund som er med på det meste og egner seg til "alt" av hundesporter. Til hobbybruk så er det forsåvidt mye sant også, selv om rasene har ulike behov.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer veldig, jeg svarer vell på det jeg føler at jeg kan svare på, og det er sjeldent bare basert på min egne hund. Og jeg prøver ihvertfall å forstå hva folk vil ha før jeg anbefaler noe som helst, ikke bare hva slags egenskaper de vil ha i en hund, men like mye hvilken type hund, for der er det også store forskjeller, selv om hundene og deres bruksområder kanskje er mye godt det samme. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg anbefale min rase så forutsetter det at personen ønsker seg noe som ligger veldig tett opp til hvordan jeg oppfatter rasen generelt, og ikke egenskapene til et bestemt individ jeg har/har hatt. I tillegg må de ikke mumle om ting som absolutt ikke er rasetypisk for min rase. Jeg pleier jo å spørre vedkommende en del om hva de kunne tenke seg før jeg drar frem noen rasenavn. Men så hender det noen sender meg en email og konkret spør om min rase kan passe de også. Da blir jo utgangspunktet og spørsmålene fra min side litt annerledes.

Jeg tror jeg har et ganske edruelig syn på rasen. Mener jeg har ganske bred erfaring og kjenner til begge "hovedretningene" innen rasen bedre enn de fleste (de fleste kjenner bare til en og tror ting om den andre da de ikke har personlig erfaring med begge deler). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt an på. De fleste anbefaler (foreslår?) raser de aldri har hatt ut i fra individer man har møtt, ting man har hørt, og ikke minst ting man har lest om dem. Da må det vel være lov å anbefale en rase man selv har hatt i en uke eller noen mnd, men kanskje ikke basert på akkurat det individet?

Personlig ville jeg vært veldig tydelig på at min egen hund var så ung at jeg ikke kunne bruke henne som eksempel, men at mitt forslag kom på grunnlag av all research jeg hadde gjort før jeg selv bestemte meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel like mye ann på hvor mye man har satt seg inn i rasen som hvor mange man har hatt og hvor lenge man har hatt den?  

Jeg hadde belger i hus ( 2 forskjellige individer) i flere år før jeg satte meg inn i rasen. 

Jeg føler faktisk at jeg vet mer om Puli etter 1 1/2 år med rasen enn det jeg visste om belgere etter 4 år. Med pulien har jeg hatt kontakt med rasemiljøet og pratet med folk før anskaffelse,  belgerne kom bare inn i livet mitt på et vis :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier ikke å anbefale pudler, mest fordi det er langt mellom de som ønsker seg det pelsstellet det er med puddel. Snarere tvert i mot, jeg syns jeg advarer folk mer enn anbefaler. 

Jeg har bare hatt rasen i hus i 3, snart 4 år, men jeg har vært interessert i rasen siden forrige årtusen en gang, jeg vurderte rasen før jeg fikk belger i 2004, og jeg har vært forholdsvis engasjert i de årene jeg har hatt puddel. Jeg syns jeg er kompetent nok til å uttale meg om rasen, enten det er å anbefale den eller advare mot den :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som 2ne sier, det er ofte jeg fraråder puddel pga pelsstellet!

For dem som sier at pelsstell er null pes, så er jo historien litt annerledes...

Jeg fikk min første puddel i hus for 12,5 år siden og er nå på nummer 2 og 3..... Begge kjønn, selv om hannhunden bare er 5 mnd. I tillegg kjenner jeg flere med både stor- og mellompuddel.

Jeg føler jeg kan uttale meg en del om hva som kjennetegner rasen, men det er jo like viktig å kjenne de som spør, egentlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle fall lengre enn til valpen er 5 mnd og englebarn og bare sååå snill og grei og sosial. :P 12 mnd senere har man vokterhunden fra ******* som utagerer på alt og alle og spiser naboens puddel til frokost, eller noe sånt.

Det viktigste er vel at man har en viss erfaring med flere individer av rasen (ikke nødvendigvis ha eid alle selv), og vet litt om bredden/variasjonen i rasen. En schäfer er ikke en schäfer, og en rottweiler er ikke en rottweiler, satt på spissen (uansett om man ØNSKER at det er sånn eller ikke).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på meg selv som en ganske nybegynner med rasen, siden jeg bare har hatt 2 stk, og i kun 7 år. Da tenkt i forhold til de god voksne som har hatt maaange huder opp igjennom, div valpekull osv.  Men samtidig føler jeg at jeg har ett godt grunnlag for å si hvordan rasen er, på godt og vondt. Mye er pga min store interesse for rasen og at jeg snakker med mange som har rasen i inn og utland, og er veldig interessert i alt som omhandler rasen.

Jeg anbefaler ikke alle rasen, men jeg kan godt gjøre det hvis jeg føler at den kan passe til den som spør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk veldig ærlig og anbefaler slett ikke boxer til alle. Jeg kan godt anbefale den hvis jeg tror den er passende, men jeg mener jeg er over gjennomsnittet flink til å peke på de punktene som for mange kan være negative med rasen. Alt for mange førstegangs boxereiere forstår ingenting når hunden har atferd som kan være problematisk.

Saluki er jeg mye mer forsiktig med å anbefale ut fra liten kunnskap. Jeg tror kanskje jeg har en saluki selv som er litt mer sky enn mange. Jeg er ikke sikker. Kan jo være oppdragelsen min. Jeg ville ikke anbefalt en barnefamilie en saluki som er som mi, men så kan det jo godt være at de fleste ikke er slik. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja jeg kan nevne jeg ikke har eid selv, men kanskje har ett inntrykk av at kan passe enten igjennom kunnskap fra andre eller bekjentskap. Men jeg forventer egentlig også at mottaker sjekker mer enn den ene kommentaren på ett hundeforum. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg anbefaler vel egentlig aldri egne raser. Enten så jakter man, og vet hva slags jakthund man trenger, eller så gjør man det ikke :P

Men til folk som skal skaffe seg hund generelt, kan jeg godt anbefale raser jeg tror vil passe dem, ut fra erfaring og hva jeg kan om rasene. Så håper jeg det ikke bruker å bli helt skivebom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo ikke hatt de rasene jeg har i mer enn 5 og 3 år, men føler at jeg har satt meg såpass inn i hvordan den generelle populasjonen er av begge rasene til at jeg kan anbefale/fraråde de til folk som er nysgjerrige, basert på litt mer enn bare de to individene jeg har. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med @Mud angående å sette seg inn i rasen.

Jeg hadde bare én Cairnterrier i 1,5 år, men jeg var såpass aktiv i raseklubben og omringet meg med Cairn dagen lang, så jeg ble kjent med et ukjent antall individer. I ettertid har jeg også passet og nappet en haug meg Cairn. Jeg føler det absolutt er en rase jeg kan uttale meg om egenskapene til, men jeg føler ikke for å anbefale den over en lav sko selvom.

Vokste opp med Riesen, men vet absolutt ingenting om den eller rasens egenskaper rett og slett fordi jeg ikke engasjerte meg på den tiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri anbefalt min egen rase. 

Men som Pringlen sier; enten så jakter de ikke, eller så jakter de og vet hvilken rase de ønsker.

Om det skulle dukke opp en person som jakter, og har diverse kriterier vil jeg tro jeg har en ok oppfatning av rasen til å kunne anbefale eller fraråde den, selv om Aron bare er 21 måneder. Jeg forventer også at personen faktisk sjekker opp mer grundig selv også selvfølgelig,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forteller først det negative ved rasen, og hvis folk fortsatt er interessert så kan jeg fortelle om alt det positive :P Jeg pakker aldri inn hvordan rasen kan være.

Er dessverre alt for mange med min rase som fornekter rasens natur, og deres valp/unghund er SÅÅ snill med andre hunder. Og når hunden blir 2-3 år så tror de det er noe galt med den :( 

Så for min rase mener jeg man skal ha god kunnskap til voksne individer og rasens natur før man uttaler seg. Og det kan man jo ha uten og eie rasen hvis man er interessert ;) 

7 timer siden, Mud skrev:

Det kommer vel like mye ann på hvor mye man har satt seg inn i rasen som hvor mange man har hatt og hvor lenge man har hatt den?  

 

 

Veldig enig i dette!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
×
×
  • Opprett ny...