Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge "må" man ha en rase før man anbefaler/uttaler seg om den til andre?


Recommended Posts

Skrevet

Beklager litt kronglete tittel, prøvde å få den til å gi mening :P .

Anbefaler du ofte din egen hunderase til andre? Er du objektiv når du gjør det, eller er det enkelt å se for seg at "jammen disse kravene fyller jo min hund" - når det egentlig ikke stemmer helt?

Hvor lenge bør man ha en hund/rase før man kan si at "sånn er min hund" og trygt anbefale rasen? Tatt i betraktning at man kanskje kan ha vært heldig/uheldig med individ.
Eksempelvis spurte mange meg om hvordan det var å ha boerboel. Jeg syns det er vanskelig å svare på fordi jeg hadde bare hunden til han var ca ett år gammel. Litt tynt grunnlag for å si at den er X eller Y?

  • Like 1
Skrevet

Det kommer helt an på hva spørsmålet er. Jeg kan godt anbefale setter til noen som vil ha en hund til jogging og fuglejakt, uten at jeg har mer erfaring enn at tante hadde en setter da jeg var liten, og at jeg kjenner en og annen setter. Jeg har også en ridgeback som er ganske atypisk på noen områder, men jeg vil påstå at jeg kjenner rasen relativt godt likevel, pga research og generell interesse for rasemiljøet. På bakgrunn av min konkrete erfaring så er det en del jeg kanskje ikke har som andre rr-eiere har.

Perspektiv og mottaker spiller også en stor rolle. Det er forskjell på å anbefale en rase til en som har hatt chihuahua i 10 år og en som har hatt rottweiler i 10 år. "Mye" og "lite" og "slik" eller "sånn" blir gjerne litt relativt til hva man er vant til. Ganske mange hunderaser har for meg gått fra "stor" til "mellomstor" etter at jeg fikk ridgeback. ;)

For å "trygt" anbefale en rase til noen så må man kjenne den som skal ha hunden minst like godt som rasen. Jeg tenker at man kan komme med anbefalinger og forslag, så må kjøperen gjøre jobben med å finne ut om dette er rasen som passer sitt hundehold. Selv om kriteriene stemmer 110% så er det ikke sikkert at rasen passer likevel.

  • Like 3
Skrevet

Anbefaler oftere andre raser enn mine egne :lol: Men da er det jo anbefaling som i "hva med å se på *****?" fremfor "Den rasen passer helt utemerket på alle punkter!" Hender faktisk jeg anbefaler saluki, fordi jeg har to svært forskjellige individer, men likevel er det relativt enkle og greie hunder, som de aller fleste kan ha om de trives med mynder. 

Basenji og riesen anbefaler jeg sjelden, basenji fordi jeg har et eksemplar som ikke er helt topp noch av rasen, og fordi jeg har mista litt "troen" på den. Riesen fordi jeg ønsker at rasen skal brukes til mer enn utstillingshund, men de som gjerne vil ha en rase som jeg mener riesen er, somregel ikke vil ha pelsen på kjøpet og går for "safere" raser.  

Tror jeg i bunn og grunn er ganske kritisk til når jeg oppriktig anbefaler en raser jeg har. Nå var ikke det svar på spørsmålet egentlig da. :lol: 

 

Skrevet

Før man uttaler seg om sin egen rase, synes jeg i hvert fall at man bør ha hatt hunden minst et par-tre år før man definitivt kan si at den er slik eller sånn. Jeg synes ofte jeg leser om frelste raseentusiaster som har sin første hund som såvidt har blitt 5 mnd og anbefaler rasen på det varmeste fordi VALPEN er jo bare helt fantastisk... lenge før hunden har fått utviklet seg til å bli rasetypisk. For hvor mange er det vel ikke her inne som har lovpriset valpen sin, den er jo sååå fantastisk og lærevillig og leken og glad i mennesker - som valp - og tror det skal gro gull og grønne skoger av denne hunden... også utvikler den seg videre til å bli rasetypisk... mister lekenheten, mister lærevilligheten... er kanskje ikke så himla sosial med mennesker likevel - og blir bare en helt normal hund av sin rase. 

Jeg tror svært sjelden jeg har anbefalt min rase til folk som ikke er ute etter akkurat noe som ligner en briard på godt og vondt.. og som ikke er litt over middels interessert i pelsstell. 

  • Like 18
Skrevet

Og raseblindhet - ikke glem raseblindhet :o:lol: Enkelte er jo så blinde for sin "egen" rase at den passer til alt og alle, uansett, og tar det som en personlig fornærmelse at ikke alle ser hvor fantastisk uovertruffen sin egen rase er, til alt, alltid.

 

  • Like 8
Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Og raseblindhet - ikke glem raseblindhet :o:lol: Enkelte er jo så blinde for sin "egen" rase at den passer til alt og alle, uansett, og tar det som en personlig fornærmelse at ikke alle ser hvor fantastisk uovertruffen sin egen rase er, til alt, alltid.

 

Jeg synes ikke det er veldig mange raseklubber som ikke beskriver sin egen hund som en allsidig familiehund som er med på det meste og egner seg til "alt" av hundesporter. Til hobbybruk så er det forsåvidt mye sant også, selv om rasene har ulike behov.

  • Like 2
Skrevet

Det varierer veldig, jeg svarer vell på det jeg føler at jeg kan svare på, og det er sjeldent bare basert på min egne hund. Og jeg prøver ihvertfall å forstå hva folk vil ha før jeg anbefaler noe som helst, ikke bare hva slags egenskaper de vil ha i en hund, men like mye hvilken type hund, for der er det også store forskjeller, selv om hundene og deres bruksområder kanskje er mye godt det samme. 

Skrevet

Skal jeg anbefale min rase så forutsetter det at personen ønsker seg noe som ligger veldig tett opp til hvordan jeg oppfatter rasen generelt, og ikke egenskapene til et bestemt individ jeg har/har hatt. I tillegg må de ikke mumle om ting som absolutt ikke er rasetypisk for min rase. Jeg pleier jo å spørre vedkommende en del om hva de kunne tenke seg før jeg drar frem noen rasenavn. Men så hender det noen sender meg en email og konkret spør om min rase kan passe de også. Da blir jo utgangspunktet og spørsmålene fra min side litt annerledes.

Jeg tror jeg har et ganske edruelig syn på rasen. Mener jeg har ganske bred erfaring og kjenner til begge "hovedretningene" innen rasen bedre enn de fleste (de fleste kjenner bare til en og tror ting om den andre da de ikke har personlig erfaring med begge deler). 

Skrevet

Kommer litt an på. De fleste anbefaler (foreslår?) raser de aldri har hatt ut i fra individer man har møtt, ting man har hørt, og ikke minst ting man har lest om dem. Da må det vel være lov å anbefale en rase man selv har hatt i en uke eller noen mnd, men kanskje ikke basert på akkurat det individet?

Personlig ville jeg vært veldig tydelig på at min egen hund var så ung at jeg ikke kunne bruke henne som eksempel, men at mitt forslag kom på grunnlag av all research jeg hadde gjort før jeg selv bestemte meg.

Skrevet

Det kommer vel like mye ann på hvor mye man har satt seg inn i rasen som hvor mange man har hatt og hvor lenge man har hatt den?  

Jeg hadde belger i hus ( 2 forskjellige individer) i flere år før jeg satte meg inn i rasen. 

Jeg føler faktisk at jeg vet mer om Puli etter 1 1/2 år med rasen enn det jeg visste om belgere etter 4 år. Med pulien har jeg hatt kontakt med rasemiljøet og pratet med folk før anskaffelse,  belgerne kom bare inn i livet mitt på et vis :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg pleier ikke å anbefale pudler, mest fordi det er langt mellom de som ønsker seg det pelsstellet det er med puddel. Snarere tvert i mot, jeg syns jeg advarer folk mer enn anbefaler. 

Jeg har bare hatt rasen i hus i 3, snart 4 år, men jeg har vært interessert i rasen siden forrige årtusen en gang, jeg vurderte rasen før jeg fikk belger i 2004, og jeg har vært forholdsvis engasjert i de årene jeg har hatt puddel. Jeg syns jeg er kompetent nok til å uttale meg om rasen, enten det er å anbefale den eller advare mot den :) 

Skrevet

Som 2ne sier, det er ofte jeg fraråder puddel pga pelsstellet!

For dem som sier at pelsstell er null pes, så er jo historien litt annerledes...

Jeg fikk min første puddel i hus for 12,5 år siden og er nå på nummer 2 og 3..... Begge kjønn, selv om hannhunden bare er 5 mnd. I tillegg kjenner jeg flere med både stor- og mellompuddel.

Jeg føler jeg kan uttale meg en del om hva som kjennetegner rasen, men det er jo like viktig å kjenne de som spør, egentlig...

Guest Klematis
Skrevet

Tja, jeg forteller nå om både positive og negative sider ved mine hunder, uten at jeg tror at absolutt alle hunder innenfor samme rase er akkurat som mine.

 

Skrevet

I alle fall lengre enn til valpen er 5 mnd og englebarn og bare sååå snill og grei og sosial. :P 12 mnd senere har man vokterhunden fra ******* som utagerer på alt og alle og spiser naboens puddel til frokost, eller noe sånt.

Det viktigste er vel at man har en viss erfaring med flere individer av rasen (ikke nødvendigvis ha eid alle selv), og vet litt om bredden/variasjonen i rasen. En schäfer er ikke en schäfer, og en rottweiler er ikke en rottweiler, satt på spissen (uansett om man ØNSKER at det er sånn eller ikke).

  • Like 2
Skrevet

Jeg ser på meg selv som en ganske nybegynner med rasen, siden jeg bare har hatt 2 stk, og i kun 7 år. Da tenkt i forhold til de god voksne som har hatt maaange huder opp igjennom, div valpekull osv.  Men samtidig føler jeg at jeg har ett godt grunnlag for å si hvordan rasen er, på godt og vondt. Mye er pga min store interesse for rasen og at jeg snakker med mange som har rasen i inn og utland, og er veldig interessert i alt som omhandler rasen.

Jeg anbefaler ikke alle rasen, men jeg kan godt gjøre det hvis jeg føler at den kan passe til den som spør.

Skrevet

Jeg er faktisk veldig ærlig og anbefaler slett ikke boxer til alle. Jeg kan godt anbefale den hvis jeg tror den er passende, men jeg mener jeg er over gjennomsnittet flink til å peke på de punktene som for mange kan være negative med rasen. Alt for mange førstegangs boxereiere forstår ingenting når hunden har atferd som kan være problematisk.

Saluki er jeg mye mer forsiktig med å anbefale ut fra liten kunnskap. Jeg tror kanskje jeg har en saluki selv som er litt mer sky enn mange. Jeg er ikke sikker. Kan jo være oppdragelsen min. Jeg ville ikke anbefalt en barnefamilie en saluki som er som mi, men så kan det jo godt være at de fleste ikke er slik. 

  • Like 1
Skrevet

Kunne muligens anbefalt noen og se nærmere på rasen jeg har nå, hvis jeg føler kriteriene for valg av hund kan minne om mine egene. Men og anbefale den på bakgrunn av egen erfaringer går ikke når valpen bare er 3 mnd :P  

Skrevet

Tja jeg kan nevne jeg ikke har eid selv, men kanskje har ett inntrykk av at kan passe enten igjennom kunnskap fra andre eller bekjentskap. Men jeg forventer egentlig også at mottaker sjekker mer enn den ene kommentaren på ett hundeforum. 

Skrevet

Tja. Jeg anbefaler vel egentlig aldri egne raser. Enten så jakter man, og vet hva slags jakthund man trenger, eller så gjør man det ikke :P

Men til folk som skal skaffe seg hund generelt, kan jeg godt anbefale raser jeg tror vil passe dem, ut fra erfaring og hva jeg kan om rasene. Så håper jeg det ikke bruker å bli helt skivebom :)

Skrevet

Jeg har jo ikke hatt de rasene jeg har i mer enn 5 og 3 år, men føler at jeg har satt meg såpass inn i hvordan den generelle populasjonen er av begge rasene til at jeg kan anbefale/fraråde de til folk som er nysgjerrige, basert på litt mer enn bare de to individene jeg har. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er enig med @Mud angående å sette seg inn i rasen.

Jeg hadde bare én Cairnterrier i 1,5 år, men jeg var såpass aktiv i raseklubben og omringet meg med Cairn dagen lang, så jeg ble kjent med et ukjent antall individer. I ettertid har jeg også passet og nappet en haug meg Cairn. Jeg føler det absolutt er en rase jeg kan uttale meg om egenskapene til, men jeg føler ikke for å anbefale den over en lav sko selvom.

Vokste opp med Riesen, men vet absolutt ingenting om den eller rasens egenskaper rett og slett fordi jeg ikke engasjerte meg på den tiden. 

Skrevet

Jeg har aldri anbefalt min egen rase. 

Men som Pringlen sier; enten så jakter de ikke, eller så jakter de og vet hvilken rase de ønsker.

Om det skulle dukke opp en person som jakter, og har diverse kriterier vil jeg tro jeg har en ok oppfatning av rasen til å kunne anbefale eller fraråde den, selv om Aron bare er 21 måneder. Jeg forventer også at personen faktisk sjekker opp mer grundig selv også selvfølgelig,

Skrevet

Jeg forteller først det negative ved rasen, og hvis folk fortsatt er interessert så kan jeg fortelle om alt det positive :P Jeg pakker aldri inn hvordan rasen kan være.

Er dessverre alt for mange med min rase som fornekter rasens natur, og deres valp/unghund er SÅÅ snill med andre hunder. Og når hunden blir 2-3 år så tror de det er noe galt med den :( 

Så for min rase mener jeg man skal ha god kunnskap til voksne individer og rasens natur før man uttaler seg. Og det kan man jo ha uten og eie rasen hvis man er interessert ;) 

7 timer siden, Mud skrev:

Det kommer vel like mye ann på hvor mye man har satt seg inn i rasen som hvor mange man har hatt og hvor lenge man har hatt den?  

 

 

Veldig enig i dette!

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...