Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge "må" man ha en rase før man anbefaler/uttaler seg om den til andre?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Beklager litt kronglete tittel, prøvde å få den til å gi mening :P .

Anbefaler du ofte din egen hunderase til andre? Er du objektiv når du gjør det, eller er det enkelt å se for seg at "jammen disse kravene fyller jo min hund" - når det egentlig ikke stemmer helt?

Hvor lenge bør man ha en hund/rase før man kan si at "sånn er min hund" og trygt anbefale rasen? Tatt i betraktning at man kanskje kan ha vært heldig/uheldig med individ.
Eksempelvis spurte mange meg om hvordan det var å ha boerboel. Jeg syns det er vanskelig å svare på fordi jeg hadde bare hunden til han var ca ett år gammel. Litt tynt grunnlag for å si at den er X eller Y?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hva spørsmålet er. Jeg kan godt anbefale setter til noen som vil ha en hund til jogging og fuglejakt, uten at jeg har mer erfaring enn at tante hadde en setter da jeg var liten, og at jeg kjenner en og annen setter. Jeg har også en ridgeback som er ganske atypisk på noen områder, men jeg vil påstå at jeg kjenner rasen relativt godt likevel, pga research og generell interesse for rasemiljøet. På bakgrunn av min konkrete erfaring så er det en del jeg kanskje ikke har som andre rr-eiere har.

Perspektiv og mottaker spiller også en stor rolle. Det er forskjell på å anbefale en rase til en som har hatt chihuahua i 10 år og en som har hatt rottweiler i 10 år. "Mye" og "lite" og "slik" eller "sånn" blir gjerne litt relativt til hva man er vant til. Ganske mange hunderaser har for meg gått fra "stor" til "mellomstor" etter at jeg fikk ridgeback. ;)

For å "trygt" anbefale en rase til noen så må man kjenne den som skal ha hunden minst like godt som rasen. Jeg tenker at man kan komme med anbefalinger og forslag, så må kjøperen gjøre jobben med å finne ut om dette er rasen som passer sitt hundehold. Selv om kriteriene stemmer 110% så er det ikke sikkert at rasen passer likevel.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler oftere andre raser enn mine egne :lol: Men da er det jo anbefaling som i "hva med å se på *****?" fremfor "Den rasen passer helt utemerket på alle punkter!" Hender faktisk jeg anbefaler saluki, fordi jeg har to svært forskjellige individer, men likevel er det relativt enkle og greie hunder, som de aller fleste kan ha om de trives med mynder. 

Basenji og riesen anbefaler jeg sjelden, basenji fordi jeg har et eksemplar som ikke er helt topp noch av rasen, og fordi jeg har mista litt "troen" på den. Riesen fordi jeg ønsker at rasen skal brukes til mer enn utstillingshund, men de som gjerne vil ha en rase som jeg mener riesen er, somregel ikke vil ha pelsen på kjøpet og går for "safere" raser.  

Tror jeg i bunn og grunn er ganske kritisk til når jeg oppriktig anbefaler en raser jeg har. Nå var ikke det svar på spørsmålet egentlig da. :lol: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før man uttaler seg om sin egen rase, synes jeg i hvert fall at man bør ha hatt hunden minst et par-tre år før man definitivt kan si at den er slik eller sånn. Jeg synes ofte jeg leser om frelste raseentusiaster som har sin første hund som såvidt har blitt 5 mnd og anbefaler rasen på det varmeste fordi VALPEN er jo bare helt fantastisk... lenge før hunden har fått utviklet seg til å bli rasetypisk. For hvor mange er det vel ikke her inne som har lovpriset valpen sin, den er jo sååå fantastisk og lærevillig og leken og glad i mennesker - som valp - og tror det skal gro gull og grønne skoger av denne hunden... også utvikler den seg videre til å bli rasetypisk... mister lekenheten, mister lærevilligheten... er kanskje ikke så himla sosial med mennesker likevel - og blir bare en helt normal hund av sin rase. 

Jeg tror svært sjelden jeg har anbefalt min rase til folk som ikke er ute etter akkurat noe som ligner en briard på godt og vondt.. og som ikke er litt over middels interessert i pelsstell. 

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og raseblindhet - ikke glem raseblindhet :o:lol: Enkelte er jo så blinde for sin "egen" rase at den passer til alt og alle, uansett, og tar det som en personlig fornærmelse at ikke alle ser hvor fantastisk uovertruffen sin egen rase er, til alt, alltid.

 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Og raseblindhet - ikke glem raseblindhet :o:lol: Enkelte er jo så blinde for sin "egen" rase at den passer til alt og alle, uansett, og tar det som en personlig fornærmelse at ikke alle ser hvor fantastisk uovertruffen sin egen rase er, til alt, alltid.

 

Jeg synes ikke det er veldig mange raseklubber som ikke beskriver sin egen hund som en allsidig familiehund som er med på det meste og egner seg til "alt" av hundesporter. Til hobbybruk så er det forsåvidt mye sant også, selv om rasene har ulike behov.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer veldig, jeg svarer vell på det jeg føler at jeg kan svare på, og det er sjeldent bare basert på min egne hund. Og jeg prøver ihvertfall å forstå hva folk vil ha før jeg anbefaler noe som helst, ikke bare hva slags egenskaper de vil ha i en hund, men like mye hvilken type hund, for der er det også store forskjeller, selv om hundene og deres bruksområder kanskje er mye godt det samme. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg anbefale min rase så forutsetter det at personen ønsker seg noe som ligger veldig tett opp til hvordan jeg oppfatter rasen generelt, og ikke egenskapene til et bestemt individ jeg har/har hatt. I tillegg må de ikke mumle om ting som absolutt ikke er rasetypisk for min rase. Jeg pleier jo å spørre vedkommende en del om hva de kunne tenke seg før jeg drar frem noen rasenavn. Men så hender det noen sender meg en email og konkret spør om min rase kan passe de også. Da blir jo utgangspunktet og spørsmålene fra min side litt annerledes.

Jeg tror jeg har et ganske edruelig syn på rasen. Mener jeg har ganske bred erfaring og kjenner til begge "hovedretningene" innen rasen bedre enn de fleste (de fleste kjenner bare til en og tror ting om den andre da de ikke har personlig erfaring med begge deler). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt an på. De fleste anbefaler (foreslår?) raser de aldri har hatt ut i fra individer man har møtt, ting man har hørt, og ikke minst ting man har lest om dem. Da må det vel være lov å anbefale en rase man selv har hatt i en uke eller noen mnd, men kanskje ikke basert på akkurat det individet?

Personlig ville jeg vært veldig tydelig på at min egen hund var så ung at jeg ikke kunne bruke henne som eksempel, men at mitt forslag kom på grunnlag av all research jeg hadde gjort før jeg selv bestemte meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel like mye ann på hvor mye man har satt seg inn i rasen som hvor mange man har hatt og hvor lenge man har hatt den?  

Jeg hadde belger i hus ( 2 forskjellige individer) i flere år før jeg satte meg inn i rasen. 

Jeg føler faktisk at jeg vet mer om Puli etter 1 1/2 år med rasen enn det jeg visste om belgere etter 4 år. Med pulien har jeg hatt kontakt med rasemiljøet og pratet med folk før anskaffelse,  belgerne kom bare inn i livet mitt på et vis :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier ikke å anbefale pudler, mest fordi det er langt mellom de som ønsker seg det pelsstellet det er med puddel. Snarere tvert i mot, jeg syns jeg advarer folk mer enn anbefaler. 

Jeg har bare hatt rasen i hus i 3, snart 4 år, men jeg har vært interessert i rasen siden forrige årtusen en gang, jeg vurderte rasen før jeg fikk belger i 2004, og jeg har vært forholdsvis engasjert i de årene jeg har hatt puddel. Jeg syns jeg er kompetent nok til å uttale meg om rasen, enten det er å anbefale den eller advare mot den :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som 2ne sier, det er ofte jeg fraråder puddel pga pelsstellet!

For dem som sier at pelsstell er null pes, så er jo historien litt annerledes...

Jeg fikk min første puddel i hus for 12,5 år siden og er nå på nummer 2 og 3..... Begge kjønn, selv om hannhunden bare er 5 mnd. I tillegg kjenner jeg flere med både stor- og mellompuddel.

Jeg føler jeg kan uttale meg en del om hva som kjennetegner rasen, men det er jo like viktig å kjenne de som spør, egentlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle fall lengre enn til valpen er 5 mnd og englebarn og bare sååå snill og grei og sosial. :P 12 mnd senere har man vokterhunden fra ******* som utagerer på alt og alle og spiser naboens puddel til frokost, eller noe sånt.

Det viktigste er vel at man har en viss erfaring med flere individer av rasen (ikke nødvendigvis ha eid alle selv), og vet litt om bredden/variasjonen i rasen. En schäfer er ikke en schäfer, og en rottweiler er ikke en rottweiler, satt på spissen (uansett om man ØNSKER at det er sånn eller ikke).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på meg selv som en ganske nybegynner med rasen, siden jeg bare har hatt 2 stk, og i kun 7 år. Da tenkt i forhold til de god voksne som har hatt maaange huder opp igjennom, div valpekull osv.  Men samtidig føler jeg at jeg har ett godt grunnlag for å si hvordan rasen er, på godt og vondt. Mye er pga min store interesse for rasen og at jeg snakker med mange som har rasen i inn og utland, og er veldig interessert i alt som omhandler rasen.

Jeg anbefaler ikke alle rasen, men jeg kan godt gjøre det hvis jeg føler at den kan passe til den som spør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk veldig ærlig og anbefaler slett ikke boxer til alle. Jeg kan godt anbefale den hvis jeg tror den er passende, men jeg mener jeg er over gjennomsnittet flink til å peke på de punktene som for mange kan være negative med rasen. Alt for mange førstegangs boxereiere forstår ingenting når hunden har atferd som kan være problematisk.

Saluki er jeg mye mer forsiktig med å anbefale ut fra liten kunnskap. Jeg tror kanskje jeg har en saluki selv som er litt mer sky enn mange. Jeg er ikke sikker. Kan jo være oppdragelsen min. Jeg ville ikke anbefalt en barnefamilie en saluki som er som mi, men så kan det jo godt være at de fleste ikke er slik. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja jeg kan nevne jeg ikke har eid selv, men kanskje har ett inntrykk av at kan passe enten igjennom kunnskap fra andre eller bekjentskap. Men jeg forventer egentlig også at mottaker sjekker mer enn den ene kommentaren på ett hundeforum. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg anbefaler vel egentlig aldri egne raser. Enten så jakter man, og vet hva slags jakthund man trenger, eller så gjør man det ikke :P

Men til folk som skal skaffe seg hund generelt, kan jeg godt anbefale raser jeg tror vil passe dem, ut fra erfaring og hva jeg kan om rasene. Så håper jeg det ikke bruker å bli helt skivebom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo ikke hatt de rasene jeg har i mer enn 5 og 3 år, men føler at jeg har satt meg såpass inn i hvordan den generelle populasjonen er av begge rasene til at jeg kan anbefale/fraråde de til folk som er nysgjerrige, basert på litt mer enn bare de to individene jeg har. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med @Mud angående å sette seg inn i rasen.

Jeg hadde bare én Cairnterrier i 1,5 år, men jeg var såpass aktiv i raseklubben og omringet meg med Cairn dagen lang, så jeg ble kjent med et ukjent antall individer. I ettertid har jeg også passet og nappet en haug meg Cairn. Jeg føler det absolutt er en rase jeg kan uttale meg om egenskapene til, men jeg føler ikke for å anbefale den over en lav sko selvom.

Vokste opp med Riesen, men vet absolutt ingenting om den eller rasens egenskaper rett og slett fordi jeg ikke engasjerte meg på den tiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri anbefalt min egen rase. 

Men som Pringlen sier; enten så jakter de ikke, eller så jakter de og vet hvilken rase de ønsker.

Om det skulle dukke opp en person som jakter, og har diverse kriterier vil jeg tro jeg har en ok oppfatning av rasen til å kunne anbefale eller fraråde den, selv om Aron bare er 21 måneder. Jeg forventer også at personen faktisk sjekker opp mer grundig selv også selvfølgelig,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forteller først det negative ved rasen, og hvis folk fortsatt er interessert så kan jeg fortelle om alt det positive :P Jeg pakker aldri inn hvordan rasen kan være.

Er dessverre alt for mange med min rase som fornekter rasens natur, og deres valp/unghund er SÅÅ snill med andre hunder. Og når hunden blir 2-3 år så tror de det er noe galt med den :( 

Så for min rase mener jeg man skal ha god kunnskap til voksne individer og rasens natur før man uttaler seg. Og det kan man jo ha uten og eie rasen hvis man er interessert ;) 

7 timer siden, Mud skrev:

Det kommer vel like mye ann på hvor mye man har satt seg inn i rasen som hvor mange man har hatt og hvor lenge man har hatt den?  

 

 

Veldig enig i dette!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...