Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
34 minutter siden, Aussieglis skrev:

My's første nyttårsaften så fikk hun komme ut i hagen å se seg rundt når det begynte å smelle. Gikk et lite stykke å hilste på naboer, og siden hun ikke brydde seg om smell og lys så ble det fin miljøtrening :) 2 år senere eller så bestod hun en K-test med null tegn til skuddredsel. 

Jeg ville sett det an med fremtidige valper og; er de ikke redde så er det ikke noe å bekymre seg for. Er de skeptiske er det også best å bare gjøre ting så normalt som mulig.

Er de skeptiske bør man jo ikke gjøre som vanlig, men prøve å skjerme, for å unngå at hunden blir mer redd enn nødvendig. Iharmoni/adaptil, være i kjelleren/på badet (evt lukke gardinene), ha på høy musikk/radio osv for å unngå at hunden blir skremt av både lyd og lysglimt.

  • Like 1
Skrevet

Tror også det må være folk her som ikke har hatt lydberørt hund.

Min var ikke berørt første nyttårsaften, da satt han i vinduet å så på helt uberørt. Nå er han i sitt syvende år og blir bare mer og mer påvirket av lyd.

Jeg trøster min, han får det mye bedre av å få sitte på fanget mitt når han vil det når smellinga begynner enn å skal ligge å skjelve alene fordi jeg "ikke skal forsterke frykten hans". Jeg har på litt høyere lyd på tven og er alltid inne sammen med han selv om de andre går ut. Hadde jeg hatt tykke nok gardiner hadde jeg kommet til å trekke de for men mine er helt tynne så det hjelper liksom ikke noe :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg har hatt hunder i begge ender av fryktskalaen og jeg har prøvd og feilet. Nå har jeg gjort det samme i mange år. En god tur på formiddagen og en grei tur i skogen om ettermiddag/tidlig kveld. Så er vi inne og koser oss med god mat og alle gardiner er trukket fra, så vi ser det som er mulig av fyrverkeri. Nyskjerrige bikkjer får titte ut sammen med meg. Litt engstelige hunder får en beroligende hånd på seg, mens jeg ser på TV og later som ikke noe. Livredde hunder får ligge under dyna i sofaen sammen med meg og får lov til å være pisse redde. Skal jeg tisse, eller hente noe på kjøkkenet, skynder jeg meg det jeg kan, eller tar med hunden. En hund som allerede er i sjokkmodus, spiller det ingen rolle om du koser og trøster. Vi når ikke inn, uansett. Kos i vei. 

 Nå har jeg hunder som ikke bryr seg nevneverdig, men vi er sammen hele kvelden, uansett. Haha, jeg har en datter som er hjemme hos katta si, en søster som er hjemme hos sin katt og meg som er hjemme med Tinka. I vår familie er ikke nyttårsaften spesielt sosial :lol:

  • Like 2
Skrevet

Jeg kommer ikke til å gjøre noen tiltak for hunden i kveld (han kommer ikke til å være med ut for å se på rakettene).

Gamlehunden brydde seg svært lite om raketter, skudd og andre høye lyder de 3 første årene. Så ble han "plutselig" kjempe redd for alle høye lyder (skudd, brannalarm, biler som tuter, ting som falt i bakken... mange eksempler)

Regner med det blir å ta hvert år som de kommer :) i år er vi på hytten, til neste år kanskje en stor fest (da blir bikkja plassert hos mor hvis hun er ledig).

blir han veldig redd så får jeg ta det som det kommer, og gjøre tiltak utifra hva som er best for hunden. Enn så lenge så viser han ikke tegn på å være lydredd, men er bare 9 mnd så mye kan endre seg :) jeg orker dog ikke lage problemer før det er et problem.

Skrevet

Men er det enten så har man lydberørt hund, eller så har man det overhodet ikke, liksom?

Jeg er helt med på at om man har en hund som har arvet lydredsel så hjelper det ikke å rusle en tur og oppføre seg helt som normalt. Da må man gjøre det man kan for å tilrettelegge for den hunden.

Men jeg tror absolutt på at det går an å forsterke eller fremkalle usikkerhet på mange ting hos hunder som ellers ikke ville vært redde. Odin er forsåvidt et eksempel på det. Han var med ut sin første nyttårsaften, og tross at det smalt uventet 10 meter bak oss så var han stø som et fjell på alle slags høye lyder, fram til et par år siden. Da var han alene hjemme mens de sprengte i den andre delen av tomannsbolig, med ganske kraftig risting i hele huset. Etter det har han vært var på lyder som minner om pipingen som varsler sprenging (og lastebilder som rygger osv) og er ganske stresset på nyttårsaften og når det er tordenvær. Jeg er rimelig sikker på at han ikke har arvet lydredsel av den grunn, og rimelig sikker på at han ville stå på en skuddtest (vi har skytebane i nærheten av klubbområdet, han reagerer aldri på det). Jeg tror heller ikke han ville blitt lydredd uten den sprengeepisoden.

Så ja, har hunden din arvet lydreddhet så er det ikke mye man kan gjøre med det. Men om det ikke er noen grunn til å forvente det så er det bare å ta normale hensyn og ikke stresse med det, mener jeg.

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Men er det enten så har man lydberørt hund, eller så har man det overhodet ikke, liksom?

Jeg er helt med på at om man har en hund som har arvet lydredsel så hjelper det ikke å rusle en tur og oppføre seg helt som normalt. Da må man gjøre det man kan for å tilrettelegge for den hunden.

Men jeg tror absolutt på at det går an å forsterke eller fremkalle usikkerhet på mange ting hos hunder som ellers ikke ville vært redde. Odin er forsåvidt et eksempel på det. Han var med ut sin første nyttårsaften, og tross at det smalt uventet 10 meter bak oss så var han stø som et fjell på alle slags høye lyder, fram til et par år siden. Da var han alene hjemme mens de sprengte i den andre delen av tomannsbolig, med ganske kraftig risting i hele huset. Etter det har han vært var på lyder som minner om pipingen som varsler sprenging (og lastebilder som rygger osv) og er ganske stresset på nyttårsaften og når det er tordenvær. Jeg er rimelig sikker på at han ikke har arvet lydredsel av den grunn, og rimelig sikker på at han ville stå på en skuddtest (vi har skytebane i nærheten av klubbområdet, han reagerer aldri på det). Jeg tror heller ikke han ville blitt lydredd uten den sprengeepisoden.

Så ja, har hunden din arvet lydreddhet så er det ikke mye man kan gjøre med det. Men om det ikke er noen grunn til å forvente det så er det bare å ta normale hensyn og ikke stresse med det, mener jeg.

Det er jo grader av lydberørthet. Noen hunder vil sannsynligvis aldri bli lydberørte, mens andre hunder utvikler gradvis lydberørthet, mens andre hunder blir lydberørte etter å ha blitt skremt, mens andre er lydberørte fra de er små. Og innenfor alle disse variantene vil man ha grader av redsel. At en hund er redd i et øyeblikk eller to er jo ikke så farlig, så lenge den klarer å avreagere etterpå. Skjelver den derimot i timesvis etter et skudd, så er det jo invalidiserende.

Anlegg for å bli redd for ting er jo i stor grad genetisk, og dersom hunden ikke har slike anlegg overhodet, vil den sannsynligvis ikke bli redd heller, selv om den opplever flere skremmende hendelser. Men har den anlegg for å kunne bli redd, vil den jo f. eks kunne være skuddfast, men bli skikkelig skremt, og dermed ikke være så skuddfast lengre. Jeg har hørt om flere som har fått skuddfaste (5) hunder på FA, som senere har opplevd at hunden har blitt skuddberørt/redd.

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Men er det enten så har man lydberørt hund, eller så har man det overhodet ikke, liksom?

Jeg er helt med på at om man har en hund som har arvet lydredsel så hjelper det ikke å rusle en tur og oppføre seg helt som normalt. Da må man gjøre det man kan for å tilrettelegge for den hunden.

Men jeg tror absolutt på at det går an å forsterke eller fremkalle usikkerhet på mange ting hos hunder som ellers ikke ville vært redde. Odin er forsåvidt et eksempel på det. Han var med ut sin første nyttårsaften, og tross at det smalt uventet 10 meter bak oss så var han stø som et fjell på alle slags høye lyder, fram til et par år siden. Da var han alene hjemme mens de sprengte i den andre delen av tomannsbolig, med ganske kraftig risting i hele huset. Etter det har han vært var på lyder som minner om pipingen som varsler sprenging (og lastebilder som rygger osv) og er ganske stresset på nyttårsaften og når det er tordenvær. Jeg er rimelig sikker på at han ikke har arvet lydredsel av den grunn, og rimelig sikker på at han ville stå på en skuddtest (vi har skytebane i nærheten av klubbområdet, han reagerer aldri på det). Jeg tror heller ikke han ville blitt lydredd uten den sprengeepisoden.

Så ja, har hunden din arvet lydreddhet så er det ikke mye man kan gjøre med det. Men om det ikke er noen grunn til å forvente det så er det bare å ta normale hensyn og ikke stresse med det, mener jeg.

Den beskrivelsen kunne passe like godt på hanhunden min. Utviklet lydberørt. Aldri panisk, men liker ikke enkelte lyder, og trives best inne på nyttårsaften. Og vanlige skudd tas med knusende ro.  Men jo, det er genestisk.. Søstrene er akkurat like :P Ikke mor (eller noen bakover i morslinjene) ikke halvsøsken, og ikke avkom etter søstra. Så av en eller annen grunn ble akkurat den kominasjonen lydberørte..

  • Like 1
Skrevet
23 timer siden, Tuvane skrev:

Er de skeptiske bør man jo ikke gjøre som vanlig, men prøve å skjerme, for å unngå at hunden blir mer redd enn nødvendig. Iharmoni/adaptil, være i kjelleren/på badet (evt lukke gardinene), ha på høy musikk/radio osv for å unngå at hunden blir skremt av både lyd og lysglimt.

Gjøre som vanlig som i ikke trøste, overdrive eventuell skjerming etc. for da bekrefter man på en måte at det er skummelt det som skjer denne dagen. :) Men å legge til rette er såklart ikke negativt!

  • Like 1
Skrevet

Her har jeg nå lukket for gardinene på soverommet, det gjør vi uansett fra tid til annen fordi samboeren ikke gidder lukke de opp når vi står opp. Og der er det mørkt + vi bor i kjeller, men med gamle lytte vinduer. Kun katta som ligger der inne nå, eldstemann var innom en tur, men velger heller å være i stua med oss.

Var ute på tissetur nå, med snuta i bakken på begge og ingen reaksjon når det smalt, og vi bor sentrumsnær så det smeller allerede en god del.

Skrevet

Har opplevd alle varianter av dette... Har tre nå som er veeeldig berørte (to er direkte redde). Så her stenges og lukkes dører og vinduer i 18-tiden, jeg benker meg foran TV'n, har på en radio på kjøkkenet ved vinduet og så sitter jeg her foran TV'n (spiller dataspill) og slapper av som vanlig.

Tester ut noe nytt i dag - de tre eldste (og mest berørte) har fått hvert sitt stoffbur i stua` (eneste rommet jeg har som er uten vinduer) med en vannskål i hvert. Får se hvordan det funker - men de synes det er svært merkelig, såklart. Men de løper i alle fall ikke rundt og peser - så det er jo en positiv effekt, såklart.

Men jeg tenkte at dersom de tre redde blir "skjermet" fra de tre yngre så vil de andre neppe reagere SÅ mye, i alle fall. Og det funker til nå.. Valpen min (7 mnd) ligger ved utgangsdøren og sover tungt, den andre beardisen (3 år) ligger inne på sin vante plass på soverommet og bostongutten min ligger nærmest oppe på føttene mine (helt normalt det også).

Her (Oslo) smeller det skikkelig nå -  det går ikke mange sekundene mellom hver rakett...

Jeg håper virkelig at folk der ute tar vare på hundene/kattene/hestene (osv) sine - og ikke gjør dumdristige antakelser...

Godt Nytt År, folkens!

Susanne

 

  • Like 6
Guest Michellus
Skrevet

I dag sitter vi på badet, for xanor hjelper ingenting. I fjor hjalp det veldig bra, mens i år har han "dopa tryne", men ellers like redd som han har vært før og avreagerer ikke. Første nyttårsaften var han rolig og brydde seg midt oppi ræva, så har det blitt verre med åra. Søker mye støtte, og ja, han får støtte. Tror virkelig ikke det gjør redselen hans noe verre, han blir mer redd og stressa om han ikke får noen støtte. Vi har trent masse med fyrverkeri lyder, men de bryr han seg ikke noe om, har aldri gjort det. Vondt å se han så redd som han er, men trøster meg med at det bare skjer en gang i året.

Alice ligger og sover hun. Fyrverkeri er teit og ikke noe å bry seg om i det hele tatt. Kjefta litt i fjor, men i år gidder hun ikke det engang. :lol: 

Skrevet

Her gikk det veldig bra! Han varsla på smellene tidlig på kvelden så lenge vi var inne (minner vel om noen som banker på døra), men ute brydde han seg nada. Smellene og blinkene som kom nærmere fulgte han litt med på før han kom fram til at det er mer interessant å snuse. Da gjestene kom var det mer spennende å følge med på hva vi hadde til middag og å ta seg en lur etterhvert at det ble slutt på varslinga også. Klokka tolv fulgte han først litt med i vinduet før han fikk en frossen kong. Den brukte han en time på mens det smalt og blinket, til og med rett utenfor. Null stress. Kong er best.

Jeg er så sykt fornøyd med at Marko ikke er redd på nyttårsaften!! Border, som vi hadde da jeg var lita, trodde han skulle dø både i romjula, nyttårsaften og på nyåret fordi folk sendte opp raketter over så lang tid. Han var virkelig helt ute av seg når han hørte skudd. Det er sånn en lettelse at Marko slipper å ha det sånn :)

Skrevet

Jeg må trekke tilbake det jeg skrev om Ayla tidligere. I kveld har hun vist tydelig engstelse for smellingen. Hun skvatt når det smalt, og spisset ører. Hun var også rastløs, og tydelig ukomfortabel. Hun hadde aldri panikk, eller virker veldig skremt, men nok til at jeg ble inne hele kvelden. 

Skjønner ikke hva som skjedde. Hun har de to foregående nyttårsaftenene ikke reagert overhodet, bare sovet seg gjennom bråket. Hun har aldri reagert på tordenvær, og reagerte heller ikke under jakta i høst, da det smalt fra tid til annen i skaugen rundt her. Vi forventet ikke denne reaksjonen, så jeg tror ikke vi har fremkalt eller forsterket noe. Et par av kattene er livredde for fyrverkeri, og fikk panikk. Kan det ha smittet over på voffa?

Skrevet

Jeg har også hatt en hund som var lydberørt, og som ikke hadde det særlig bra på verken nyttårsaften eller i tordenvær, det er ikke noe gøy. Jeg har full forståelse for (og forventninger til) at det blir lagt til rette i så stor grad man kan, dersom man har en hund som er redd, og jeg tror heller ikke at man gjør det noe verre eller bedre om man oppfører seg annerledes om hunden allikevel er redd. Trenger den trøst/støtte/whatever, så gi den for all del det, det er jo ingen som vil se på at hunden har det vondt. 

MEN, jeg tror, som Simira, at man KAN gjøre en hund som nødvendigvis ikke ville reagert, redd/nervøs/skeptisk ved å begynne å legge til rette og "dille" og styre før man i det hele tatt vet om det er et problem. Ja, det er i høy grad arvelig, og hunden kan reagere uansett hva eieren gjør, og dette er ikke noe man kan styre, ei heller er det eieren sin feil. Jeg tror allikevel at noen hunder kan bli mer berørte på grunn av eierens stress og "mas" med det, enn om det bare hadde vært en helt vanlig dag. Jeg har også full forståelse for at folk som har hatt ekstremt berørte hunder legger til rette for at de nåværende hundene ikke skal oppleve det samme. 

Jeg så en tråd på Facebook for litt siden, der noen spurte om råd ang nyttårsaften, for det var valpen deres sin første. Der fikk de mange råd om thundershirt (eller hjemmelagde versjoner av dette), DAP, iHarmony og en hel del linker til hvordan og hvorfor man burde dope ned hunden på nyttårsaften (i tillegg til "vanlige" råd som å ha bikkja i bånd, ikke luft for seint, ha på TV/radio, vær normale). Det er det jeg reagerer på, at man skal begynne å dope ned bikkja før den i det hele tatt har vist noen som helst reaksjon på høye lyder og/eller blinkende lys. 

  • Like 4
Skrevet
Akkurat nå, SoppenCamilla skrev:

Jeg så en tråd på Facebook for litt siden, der noen spurte om råd ang nyttårsaften, for det var valpen deres sin første. Der fikk de mange råd om thundershirt (eller hjemmelagde versjoner av dette), DAP, iHarmony og en hel del linker til hvordan og hvorfor man burde dope ned hunden på nyttårsaften (i tillegg til "vanlige" råd som å ha bikkja i bånd, ikke luft for seint, ha på TV/radio, vær normale). Det er det jeg reagerer på, at man skal begynne å dope ned bikkja før den i det hele tatt har vist noen som helst reaksjon på høye lyder og/eller blinkende lys. 

Er så enig!

Skrevet

Jeg har en hund som ikke reagerer mer på raketter enn at han kikker i den retningen lyden kommer ifra. Vi bor i tettbebodd strøk, og det blir ganske mye bråk rundt her, men han tar det helt med ro. Så vi gikk tur i går ettermiddag, det smalt litt her og der, men det var ikke noe problem i det hele tatt. Så at man ikke skal gå tur i det hele tatt den dagen synes jeg er litt overdrevent. Man må jo se ann sin hund.. Man vet jo som regel om man har en hund som kan skvette av sånt eller ikke. 

  • 1 month later...
Skrevet

Tok faktisk med meg hunden på kjøretur slik at hun fikk både se og høre skikkelig. pratet til henne som om at dette var spennende og gøy. Hun så bare på rakettene og var helt rolig. Hun er forsåvidt veldig trygg på bilen og trives best i bil :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...