Valpens første nyttårsaften

[Pixie]

Dere som har hatt valper før, hva gjorde dere for å gjøre valpens første nyttårsaften best mulig? Thundershirt og adaptil, har det noe for seg? Vi har bare tenkt å gjøre ting mest mulig som vanlig, gå tissetur i god tid før rakettene og så legge oss til vanlig tid. Vi har mørkleggingsgardiner på soverommet som vil stenge ute lysglimtene. Så bare koser og snakker vi med valpen så lenge det smeller ute. Høres det ut som en grei plan?

[Malamuten]

Jeg har bare gjort ting som vanlig, eneste "hensyn" jeg har tatt har vært å gjøre unna tur før det begynner å smelle som verst ellers er gardiner fratrukket, normalt volum på tv, ingen adaptil, iharmoni, thundershirt eller noe annet og de har alltid bare sovet seg igjennom det.. Dere høres ut som dere er litt stressa for det å har planlagt å gjøre alt bortsett fra det dere gjør til vanlig? Antagelig ikke noe problem, men senk skuldrene å lat som ingen ting dere, det går nok helt fint. 

[simira]

Samme som Malamuten. Dvs, Odin tok vi faktisk med ut rundt midnatt. Jeg ville nok ikke gjort det nå, selv om det gikk helt fint. Han er oppvokst i byen da, så var allerede godt vant med støy fra byggeplasser og sånt.

 

[Lene_S]

Vi var hjemme og inne den første nyttårsaften med Ayla, men hun reagerte ikke overhodet. 

Det er kanskje litt sent, men du kan jo prøve: Søk på youtube etter videoer med fyrverkeri, og forsøk en hurtigtilvenning. Begynn med lav lyd, og skru opp etterhvert. Ikke gjør noe vesen av det, kos og trøst kan forsterke frykt. Snakk rolig, og prøv å kontrollere dine egne nerver for hva som kan skje, det smitter over på valpen. 

Når det smeller for alvor, så kan det være greit å sette på en radio eller noe musikk. Ikke høyt, du klarer ikke å overdøve smellene likevel. Gå en lang tur tidligere på dagen, og slit ut valpen med hjernetrim på ettermiddagen. Og igjen, ikke lag noe styr, samt ikke forvent det verste. Mange hunder blir redde nettopp fordi eierne bekymrer seg for hvordan hunden vil reagerer, og det blir en selvoppfylt profeti. 

[Pixie]

Er ikke så veldig stressa nei... Vi hører på musikk og ser på film på vanlig volum vi, så valpen er vant til smell og høye lyder, samme med lysglimt. Så vi hadde faktisk tenkt å gjøre alt som vanlig... Har ikke tundershirt eller annet stæsj...

[Tuvane]

Det spørs vel litt hvilken rase du har - har du en rase med mye lydberørthet ville jeg vel kanskje passet på litt mer enn om du har en rase som har lite lydberørthet. Og ikke minst hvor du bor. Bor du midt i eksplosjonsmekka så kan det sikkert være lurt å ta for gardinene og ha på radio/tv med litt høyt volum.

[jma]

Har sørget for at valpen er sliten og trøtt før bråket begynner, og når det begynner har vi bare latet som ingenting og oppført oss som normalt. Har aldri hatt noe problem med at noen av de har reagert på det. 

[Monikawt]

Vi gjorde ingen verdens ting vi  

så tv med vanlig volum, og bikkja steinsov hele kvelden. Helt til klokka var rett over midnatt, da måtte han visst tisse han. Så vi gikk ut og tissa. Han brydde seg lik null om rakettene.

Det sagt; han var tilvent smelling. Første gang han var med på parkeringa på skytebanen var han 3 måneder gammel  blinkingen kunne jo gitt en annen reaksjon, også det at det var høye smell hjemme, det var han jo ikke vant til.

[Lillekrapyl]

Gjorde ingenting. Oppførte oss som om det var en helt vanlig dag.

[Pixie]

Han er litt var for lyder, men sover fint ved siden av oss mens vi ser film. Litt mer på vakt når vi har lagt oss, har hendt han har knurra litt eller vært oppe og vandra litt ved festlyder fra naboer. Har alltid gått og lagt seg igjen når vi har bedt ham om det og snakka litt med ham. Er en vokterrase som ofte er litt ekstra "på" når det er mørkt. 

Han tar som regel kvelden i ti-tida, da slukker vi litt lys rundt i huset og markerer at det er natta. Etter det sover han eller ligger rolig i senga si gjennom natta med unntak av tisseturer.

Så vi har virkelig tenkt å gjøre minst mulig ut av det.

[Siri]

Et annet råd: for all del IKKE luft bikkja uten bånd - ikke tidlig på dagen og ikke i løpet av kvelden. Det er så mange hunder som brått får seg en ubehagelig overraskelse og flykter i panikk... så jeg gjentar til det kjedsommelige: HOLD HUNDEN I BÅND når dere er ute . 

[AnnChristin]

Her er det fra første dag de selger fyrverkeri kun sele som duger. Etter at en hund ble påkjørt og drept på søndag etter å ha blitt skremt av fyrverkeri ser det ut til at vi må starte tidligere med det.

Men ellers er ting som normalt her, vi spiser, hører på musikk, spiller o.s.v. Er selv heftig opptatt av fyrverkeri og sitter i vinduet fra det starter til det slutter. Eldste legger seg inntil og nøyer seg med nærhete, minste står i vinduet og kikker med meg

[Tuvane]

8 minutter siden, Siri skrev:

Et annet råd: for all del IKKE luft bikkja uten bånd - ikke tidlig på dagen og ikke i løpet av kvelden. Det er så mange hunder som brått får seg en ubehagelig overraskelse og flykter i panikk... så jeg gjentar til det kjedsommelige: HOLD HUNDEN I BÅND når dere er ute . 

Jeg istemmer! Uansett om bikkja er skuddfast så det holder - hold den i bånd! Plutselig skjer det noe uforutsett, hunden blir skremt og forsvinner, og når den først har blitt skremt blir den ikke noe mindre skremt av smellinga utover kvelden.

Vår syv år gamle schäfer som var helt skuddfast ble ett år vettskremt av en nabo som skjøt opp fyrverkeri noen dager etter nyttårsaften, som havnet skjevt og eksploderte rett over hodet vårt (jeg trodde vi ble bombet, det var helt ******). Hun var heldigvis i bånd og hadde ikke noe annet enn en fryktreaksjon der og da, men i ettertid ble hun redd for fyrverkeri og torden. Skudd på jakt brydde hun seg dog ikke om.

[rosinbolle]

Min var 3 måneder på nyttårsaften i fjor, og vi bor rett over den mest populære oppskytingsplassen i nabolaget. I fjor fylte vi en hjernetrimdiskos med godis og ga valpen, mens vi satte på passe høy musikk på anlegget. Det ble ingen reaksjon på fyrverkeriet da.

I år har jeg tenkt omtrent det samme - frossen kong og griseører, pluss musikk. Vi har ikke gardiner i stua, men jeg satser på at det går bra i år også. Han har varsla litt på de få smellene som har vært så langt, men ingen redsel inn i bildet. Samme lyden som når det banker på døra. Satser på at det går greit. 

[Pixie]

Har hørt noen få smell her også, de har han ikke reagert på. Har spilt av noen youtube-videoer nå, de har han ikke våkna av. Satser på at griseøre og et fang å kose i fikser biffen om han blir redd :-)

[Lene_S]

1 time siden, Pixie skrev:

Han er litt var for lyder, men sover fint ved siden av oss mens vi ser film. Litt mer på vakt når vi har lagt oss, har hendt han har knurra litt eller vært oppe og vandra litt ved festlyder fra naboer. Har alltid gått og lagt seg igjen når vi har bedt ham om det og snakka litt med ham. Er en vokterrase som ofte er litt ekstra "på" når det er mørkt. 

Han tar som regel kvelden i ti-tida, da slukker vi litt lys rundt i huset og markerer at det er natta. Etter det sover han eller ligger rolig i senga si gjennom natta med unntak av tisseturer.

Så vi har virkelig tenkt å gjøre minst mulig ut av det.

Ayla er også veldig var på lyder utenfra. Hun kan lage masse rabalder ut av ting jeg ikke engang hører når det er mørkt, men torden og fyrverkeri bryr hun seg ikke om overhodet. Har ingen skrupler mot å la henne være alene rundt midnatt for å gå ut og titte på fargene på himmelen. I fjor merket hun ikke at vi hadde vært vekk engang.

[mokken]

Etter å ha hatt en lyd berørt hund som gradvis ble verre med årene så har jeg forberedt de to neste valpen/unghund jeg har hatt før nyttårsaften.  

Fra ca midten av nov har jeg spilt en helt tilfeldig fyrverkeri snutt fra YouTube,  alt fra 2 - 10 min. Begynt på lavt volum og økt gradvis, mens valpen er trøtt og mett. Og gjerne mens radio/tv/husarbeid sørger for annen bakgrunnsstøy. 

Ingen av de to vi har nå har vært berørt på nyttårsaften,  her vi bor smeller det både mye og lenge. 

[Kaja]

Ikke gi hunden oppmerksomhet når den er redd, da gjør du noe ut av det. 

Ingen av mine har reagert, noen av de har stått i vinduet og kikka å vært nyskgjerrig. Jeg har alltid bare styra på som vanlig. Mine lar jeg være inne (de er voksne, jeg vet de ikke reagerer) mens jeg står på trappa å ser på.

 

Jeg tror mange gjør hunden redd, fordi de selv gjør så mye "annerledes". Høyere lyd på tv, masse godis og ekstra kos, stenger seg i kjellern osv. 

[Guest 2ne]

34 minutter siden, Kaja skrev:

Jeg tror mange gjør hunden redd, fordi de selv gjør så mye "annerledes". Høyere lyd på tv, masse godis og ekstra kos, stenger seg i kjellern osv. 

Ah, den evige "det er miljø og ikke arv"-greia. Lydredsler er sterkt arvbart, det er derfor det anbefales å ikke avle på lydredde hunder. Hunder som reagerer på raketter blir ikke redde fordi du skrur opp lyden på tv'en, gir de masse godis og klapper de litt, de blir redde fordi det skytes opp raketter. Man kan kanskje forsterke redsler, men redselen ligger i bunn, og jeg syns vi skal være forsiktig med å antyde at eieren har gjort bikkja si redd sjøl. 

[Kaja]

4 minutter siden, 2ne skrev:

Ah, den evige "det er miljø og ikke arv"-greia. Lydredsler er sterkt arvbart, det er derfor det anbefales å ikke avle på lydredde hunder. Hunder som reagerer på raketter blir ikke redde fordi du skrur opp lyden på tv'en, gir de masse godis og klapper de litt, de blir redde fordi det skytes opp raketter. Man kan kanskje forsterke redsler, men redselen ligger i bunn, og jeg syns vi skal være forsiktig med å antyde at eieren har gjort bikkja si redd sjøl. 

Jeg er klar over at det er stor arvelighet i det, og at det ligger til bunn og at det ikke så trenbart. Men har man en nervøs hund som ikke er lyd/skudredd er jeg ikke tvil om at man kan påvirke den ene eller andre veien. 

 

[Tuvane]

1 time siden, 2ne skrev:

Ah, den evige "det er miljø og ikke arv"-greia. Lydredsler er sterkt arvbart, det er derfor det anbefales å ikke avle på lydredde hunder. Hunder som reagerer på raketter blir ikke redde fordi du skrur opp lyden på tv'en, gir de masse godis og klapper de litt, de blir redde fordi det skytes opp raketter. Man kan kanskje forsterke redsler, men redselen ligger i bunn, og jeg syns vi skal være forsiktig med å antyde at eieren har gjort bikkja si redd sjøl. 

Jeg må si jeg er overrasket over hvor mange som mener at "jeg er ikke redd, da blir ikke hundene redde heller". De har tydeligvis aldri hatt lydredde hunder, og kommer sikkert til å få seg en overraskelse den dagen de får en.

Samt alle de som mener at det "bare" er å trene, så blir ikke hunden redd. Hvis det hadde vært så enkelt så vil jeg tro at det ikke ville vært så mange som rant ned døra hos veterinæren for å få dopet ned bikkja, folk som drar langt til fjells for å unngå raketter, setter bikkja på rakettfrie hundepensjonater mm.

Og nei, "you can't reinforce fear", så det er ingen grunn til å la lille Brutus ligge og skjelve som et aspeløv hele nyttårsaften, dersom Brutus synes det er godt å få kos eller et tyggebein eller ligge inntil beina dine.

[Guest 2ne]

1 time siden, Tuvane skrev:

Jeg må si jeg er overrasket over hvor mange som mener at "jeg er ikke redd, da blir ikke hundene redde heller". De har tydeligvis aldri hatt lydredde hunder, og kommer sikkert til å få seg en overraskelse den dagen de får en.

Samt alle de som mener at det "bare" er å trene, så blir ikke hunden redd. Hvis det hadde vært så enkelt så vil jeg tro at det ikke ville vært så mange som rant ned døra hos veterinæren for å få dopet ned bikkja, folk som drar langt til fjells for å unngå raketter, setter bikkja på rakettfrie hundepensjonater mm.

Og nei, "you can't reinforce fear", så det er ingen grunn til å la lille Brutus ligge og skjelve som et aspeløv hele nyttårsaften, dersom Brutus synes det er godt å få kos eller et tyggebein eller ligge inntil beina dine.

Nei, jeg har en hund med lydredsler, og det er det samme hva jeg gjør når hun reagerer, hun reagerer like fordømt. Hun har ikke hatt all verdens av reaksjoner på raketter, men vi har bodd i kjellerleilighet, da ble vi skånet for de verste lydene og lysglimtene. Men å gå tur med henne i nærheten av en skytebane der det skytes, der har jeg prøvd alle "gode" råd som liksom skal gjøre at hun skjønner at det ikke er farlig. Jeg har oversett henne, jeg har trøsta henne, jeg har prøvd å gi henne oppgaver så hun tenker på noe annet, men merkelig nok blir hun på grensa til panisk helt uavhengig av hva jeg gjør. Og hun er det selv om vi stort sett går våre turer med hunder som  har null problemer med lyd. Null. Det hjelper ikke en dritt det heller at hun er den eneste som reagerer, hun mener jo det er vi som ikke skjønner hva slags dødsfare vi er i, ikke at hun tar feil og at det ikke er så farlig som hun tror. 

Hun er den 7. hunden jeg har hatt, og den eneste med sånne lydredsler, så jeg er faktisk 100 % sikker på at hun ikke er sånn fordi jeg har gjørt noe galt. Men det er så himla lett å skylde på eieren når de får hunder med atferdsproblemer, mye enklere enn å si at dette er et avlsproblem, et raseproblem, ikke et eierproblem. 

[WelshenNemi]

Jeg oppførte meg som vanlig. Uten at det hjalp stort(ble skikkelig skremt av fyrverkeri rett over hodet på oss et par uker før jul). I hvilken grad hun hadde blitt redd uten vet jeg ikke. Håper på at medisin virker 

[Aussieglis]

My's første nyttårsaften så fikk hun komme ut i hagen å se seg rundt når det begynte å smelle. Gikk et lite stykke å hilste på naboer, og siden hun ikke brydde seg om smell og lys så ble det fin miljøtrening  2 år senere eller så bestod hun en K-test med null tegn til skuddredsel. 

Jeg ville sett det an med fremtidige valper og; er de ikke redde så er det ikke noe å bekymre seg for. Er de skeptiske er det også best å bare gjøre ting så normalt som mulig.

[Siri]

10 minutter siden, Aussieglis skrev:

My's første nyttårsaften så fikk hun komme ut i hagen å se seg rundt når det begynte å smelle. Gikk et lite stykke å hilste på naboer, og siden hun ikke brydde seg om smell og lys så ble det fin miljøtrening  2 år senere eller så bestod hun en K-test med null tegn til skuddredsel. 

Jeg ville sett det an med fremtidige valper og; er de ikke redde så er det ikke noe å bekymre seg for. Er de skeptiske er det også best å bare gjøre ting så normalt som mulig.

Jeg gjorde omtrent det samme med min første briardvalp. Hun var vel da rundt 8 mnd tror jeg. Hun reagerte ikke på smell eller noen ting da, lekte og hadde det gøy. Vel - det var det eneste året hun IKKE brydde seg. De neste årene utviklet hun bare mer og mer skuddredsel - og det var ikke særlig kult. Til slutt ville hun ikke engang være med på tur dersom hun kunne ane at det ble skutt på skytebanen flere km unna der vi bodde. Hun hadde antakelig  utviklet skuddredsel helt uten at jeg tok henne med ut den nyttårsaftenen, men at en valp ikke reagerer trenger ikke å være et tegn på at alt vil gå bra i årene framover heller, dessverre.