Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, Desember


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Guest *Kat84*

Akkurat nå er jeg så sint at jeg skjelver!!! 

Ut med hundene, og der kommer et postbud. Ikke fra Posten, men fra Nordpost. 
Musikken på fullt og kjører som om bilen skulle vært stjålet! Dette inne på et byggefelt hvor de skal holde gangfart, og i den tiden hvor de yngste går hjem fra skolen! 
Jeg gav ham beskjed om at han måtte roe seg ned og kjøre sakte på en fin måte, og forklarte dette med skolevei og hvilken fart som gjelder på feltet. Men han avbrøt konstant og svarte bare "no no no madam, I know what I am doing!" 
Nei, du vet ikke det din drittsekk.... :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 4.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herregud!  Dere vet den eksamenskarakteren jeg fikk, som var midlertidig? Vel, jeg har fått den endelige: Jeg fikk A!!!!!!!!!!!

Jeg må legge det ut her også Min lille Nora er mestvinnende berner sennenhund tispe i Norge i 2015

Oh, forresten så sendte jeg inn dette bildet av Nora og meg til konkurransen "Jakten på kjæledyret" for noen uker siden, og i forige uke fikk jeg telefon om at jeg hadde fått andreplassen og vunnet 1

Posted Images

8 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Æsj, jeg har veldig lite erfaring med hvordan man skal te seg når det kommer til andre sin sorg.. :(  Jeg blir ganske usikker på hva jeg skal si og gjøre..

Nå er det en nær veninne av meg som har en dødssyk far, og fikk nå sms om at han var blitt så mye dårligere og det var uvisst om han hadde lenge igjen. Jeg svare på sms`en, men burde jeg ringt? Jeg vil ikke trenge meg på, vil heller ikke virke "følelseløs" ved å kanskje si for lite eller "bare" skrive sms.. Uff, er så usikker! Jeg vet jo at når det er en større sorg, er det ikke alltid man vi prate, basert på egen erfaring ihvertfall.. Vi har snakket om faren når vi har møttes, når hun selv har tatt initiativ. Hun bor langt unna så treffes sjeldent, så ringes og sms.   Hun har en stor familie rundt seg, så hun er ikke alene om dette, men vil vise at jeg bryr meg..

Ååh hva er best å gjøre i en slik situasjon? Hva hvis hun sier: han er død, kan man fortsatt skrive en sms... nei jeg vet ikke.. :(

Ja du kan fortsatt skrive sms om det føles greiest, men kan jo sende "kan jeg ringe deg?" Da får hun velge litt selv. Ofte er det enklere å prate skriftlig om man er midt oppi sorgen, for da påvirker ikke gråt og tårer så mye, men samtidig er det godt å høre stemmen til folk som bryr seg. Det er ikke så mye du kan gjøre, send melding og si at tenker på henne og familien. :hug: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Æsj, jeg har veldig lite erfaring med hvordan man skal te seg når det kommer til andre sin sorg.. :(  Jeg blir ganske usikker på hva jeg skal si og gjøre..

Nå er det en nær veninne av meg som har en dødssyk far, og fikk nå sms om at han var blitt så mye dårligere og det var uvisst om han hadde lenge igjen. Jeg svare på sms`en, men burde jeg ringt? Jeg vil ikke trenge meg på, vil heller ikke virke "følelseløs" ved å kanskje si for lite eller "bare" skrive sms.. Uff, er så usikker! Jeg vet jo at når det er en større sorg, er det ikke alltid man vi prate, basert på egen erfaring ihvertfall.. Vi har snakket om faren når vi har møttes, når hun selv har tatt initiativ. Hun bor langt unna så treffes sjeldent, så ringes og sms.   Hun har en stor familie rundt seg, så hun er ikke alene om dette, men vil vise at jeg bryr meg..

Ååh hva er best å gjøre i en slik situasjon? Hva hvis hun sier: han er død, kan man fortsatt skrive en sms... nei jeg vet ikke.. :(

Akkurat det er så vanskelig. Tror jeg hadde sendt en sms, og i den sms'en hadde jeg blt. skrevet at hun kunne ringe hvis hun trengte noen å snakke med, eller så hadde jeg spurt om det passet å ringe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, *Kat84* skrev:

Akkurat nå er jeg så sint at jeg skjelver!!! 

Ut med hundene, og der kommer et postbud. Ikke fra Posten, men fra Nordpost. 
Musikken på fullt og kjører som om bilen skulle vært stjålet! Dette inne på et byggefelt hvor de skal holde gangfart, og i den tiden hvor de yngste går hjem fra skolen! 
Jeg gav ham beskjed om at han måtte roe seg ned og kjøre sakte på en fin måte, og forklarte dette med skolevei og hvilken fart som gjelder på feltet. Men han avbrøt konstant og svarte bare "no no no madam, I know what I am doing!" 
Nei, du vet ikke det din drittsekk.... :sint_01:

Sånn kjører de som leverer post/aviser (ikke Posten altså!) her også. Galskap. De kjører her riktignok på natta da, men å holde minst 50 i et boligfelt er likevel ikke greit. Med den villmannskjøringa hadde de ikke hatt sjans til å stoppe for noe som helst. 
Ville ringt til høyere instanser jeg. Det skulle jeg veldig gjerne gjort her også, men siden de kjører i privatbiler aner jeg jo ikke hva slags firma det er. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Scarlett er hos dyrlegen, og jeg er utålmodig! Hun har vært der siden kl halv ti, og jeg vil vite hvordan det går.

Ellers fant jeg ut jeg bomma på en stor del av eksamen i går, jeg som trodde det gikk så bra, så har jeg misforstått hele oppgaven... Tror jeg slutter etter jul altså, lei av å være lei! Ferie takk :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Monikawt skrev:

Jeg har forska på det der selv de siste nettene, og har kommet fram til samme konklusjon.. 

Nå har jeg hamstret hostesaft så håper det hjelper! La meg på eget rom inatt, så C fikk litt søvn ihvertfall :P

1 time siden, Meg skrev:

si fra hvis det gjør, var på hadelandsåsen i helga, og det var bare is.. :(

Fortsatt bare ***** is overalt!

Fasikken for et drittvær og for en drittur! Det er ikke ofte jeg blir så sur på tur, men det begynte med at jeg ikke turte å kjøre dit jeg egentlig skulle gå tur, det hjelper ikke med firhjulstrekker og piggdekk når det kunn er holka med vann oppå! Fikk sklidd meg inn på ei hytta og snudd der... Så bestemmer jeg meg for å prøve å gå utenfor stien siden det ikke er mulig å gå på stien, veel skoene mine er ikke vanntette visstnok! Så kommer jeg inn på stien igjen og da detter jeg så jævelig på ræva og slo albuen.... Da snudde jeg, så ble ikke noe mer enn en halvtime. Vigdis gikk på ryggkulen når hun skulle hoppe inn i bilen og, null tak for dem med klør heller så jeg måtte løfte dem inn :P

Også lurer jeg på om Gran har lyst til å gå konkurs? Nå koster det søren meg penger å parkere nedi der! Fant en maks 15 min parkeringsplass da, løp inn på apoteket og ut igjen.... Snart er vi jo omringet av bomringer og, så det er jo ingen som gidder å dra hit og handle hvis de først skal betale 40-60 kr i bomring også betale for å parkere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Stine skrev:

Nå har jeg hamstret hostesaft så håper det hjelper! La meg på eget rom inatt, så C fikk litt søvn ihvertfall :P

Fortsatt bare ***** is overalt!

Fasikken for et drittvær og for en drittur! Det er ikke ofte jeg blir så sur på tur, men det begynte med at jeg ikke turte å kjøre dit jeg egentlig skulle gå tur, det hjelper ikke med firhjulstrekker og piggdekk når det kunn er holka med vann oppå! Fikk sklidd meg inn på ei hytta og snudd der... Så bestemmer jeg meg for å prøve å gå utenfor stien siden det ikke er mulig å gå på stien, veel skoene mine er ikke vanntette visstnok! Så kommer jeg inn på stien igjen og da detter jeg så jævelig på ræva og slo albuen.... Da snudde jeg, så ble ikke noe mer enn en halvtime. Vigdis gikk på ryggkulen når hun skulle hoppe inn i bilen og, null tak for dem med klør heller så jeg måtte løfte dem inn :P

Også lurer jeg på om Gran har lyst til å gå konkurs? Nå koster det søren meg penger å parkere nedi der! Fant en maks 15 min parkeringsplass da, løp inn på apoteket og ut igjen.... Snart er vi jo omringet av bomringer og, så det er jo ingen som gidder å dra hit og handle hvis de først skal betale 40-60 kr i bomring også betale for å parkere!

hadde en nær-døden opplevelse med bil og henger (jada vi har kjetting) i helga, på jakt etter en eller annen sidevei uten is. Vi fant ingen sidevei uten is :( Så kjørte fra Roa-siden til Gran med hjertet i halsen (turte ikke kjøre tilbake til Roa.kom så vidt opp den ene bratte bakken, hadde ikke hatt særlig lyst å kjøre NED der).  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg fått vite at vi må operere ja.. Men det ser ut som om ingen i Trondheim vil ta på seg den operasjonen, så vi må til Grong, eller sørover. Til Grong kan vi jo kjøre ganske lett, men vil jo velge hva som er best, men hva som faktisk er best har jeg ingen anelse om.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Djervekvinnen skrev:

Æsj, jeg har veldig lite erfaring med hvordan man skal te seg når det kommer til andre sin sorg.. :(  Jeg blir ganske usikker på hva jeg skal si og gjøre..

Nå er det en nær veninne av meg som har en dødssyk far, og fikk nå sms om at han var blitt så mye dårligere og det var uvisst om han hadde lenge igjen. Jeg svare på sms`en, men burde jeg ringt? Jeg vil ikke trenge meg på, vil heller ikke virke "følelseløs" ved å kanskje si for lite eller "bare" skrive sms.. Uff, er så usikker! Jeg vet jo at når det er en større sorg, er det ikke alltid man vi prate, basert på egen erfaring ihvertfall.. Vi har snakket om faren når vi har møttes, når hun selv har tatt initiativ. Hun bor langt unna så treffes sjeldent, så ringes og sms.   Hun har en stor familie rundt seg, så hun er ikke alene om dette, men vil vise at jeg bryr meg..

Ååh hva er best å gjøre i en slik situasjon? Hva hvis hun sier: han er død, kan man fortsatt skrive en sms... nei jeg vet ikke.. :(

Hva med å ringe henne, spør hvordan det går og hun vil at du skal evt komme emdmmiddag og holde henne med selskap? Selskap, nærhet og støtte er veldig fint i en slik stund :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
50 minutter siden, Paranomia skrev:

Sånn kjører de som leverer post/aviser (ikke Posten altså!) her også. Galskap. De kjører her riktignok på natta da, men å holde minst 50 i et boligfelt er likevel ikke greit. Med den villmannskjøringa hadde de ikke hatt sjans til å stoppe for noe som helst. 
Ville ringt til høyere instanser jeg. Det skulle jeg veldig gjerne gjort her også, men siden de kjører i privatbiler aner jeg jo ikke hva slags firma det er. 

Jeg ringte dem ja. De skulle sende klagen videre og sørge for at de fikk snakket med han det gjaldt. 
De spurte om det var greit at dette budet kjører her hvis han kjører litt roligere og skrur ned musikken. 
Ja, sa jeg, men bare hvis de faktisk klarer å lære ham å kjøre og hva som gjelder inne på et byggefelt! 

Enkelte folk altså.... Heldigvis var det ingen unger i nærheten akkurat da. Hadde det vært det hadde jeg ikke snakket til ham heller, bare gått inn og ringt kontoret. Men han der fortjente virkelig å bli satt på plass! Prøver å forklare, men så avbryter han bare og mener at det er jeg som ikke skjønner? Altså... Nei... bare... nei! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Djervekvinnen skrev:

Æsj, jeg har veldig lite erfaring med hvordan man skal te seg når det kommer til andre sin sorg.. :(  Jeg blir ganske usikker på hva jeg skal si og gjøre..

Nå er det en nær veninne av meg som har en dødssyk far, og fikk nå sms om at han var blitt så mye dårligere og det var uvisst om han hadde lenge igjen. Jeg svare på sms`en, men burde jeg ringt? Jeg vil ikke trenge meg på, vil heller ikke virke "følelseløs" ved å kanskje si for lite eller "bare" skrive sms.. Uff, er så usikker! Jeg vet jo at når det er en større sorg, er det ikke alltid man vi prate, basert på egen erfaring ihvertfall.. Vi har snakket om faren når vi har møttes, når hun selv har tatt initiativ. Hun bor langt unna så treffes sjeldent, så ringes og sms.   Hun har en stor familie rundt seg, så hun er ikke alene om dette, men vil vise at jeg bryr meg..

Ååh hva er best å gjøre i en slik situasjon? Hva hvis hun sier: han er død, kan man fortsatt skrive en sms... nei jeg vet ikke.. :(

Folk er forskjellig, så det er vanskelig å gi råd. Da faren min døde satte jeg ikke pris på at folk ringte, jeg liker ikke å snakke i telefonen i utgangspunktet, og slettes ikke akkurat da. Noen sendte sms eller epost der de skrev at jeg bare måtte ta kontakt hvis jeg ville prate eller komme på besøk eller noe slikt, det syntes jeg var hyggelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det lov å klage til entreprenør om at de (nok en gang) har gjort støyende arbeid på huset vårt uten å si fra på forhånd? Nå har de boret inn greier rett inn i teglsteinen rett ved inngangen vår, og der ligger faktisk hunden vår og sover. Jeg synes det er dårlig gjort å ikke si fra så vi kan ta med hunden i bilen den dagen, så han slipper å høre på bråket! Boring rett ved soveplassen kan faktisk være skremmende, og vi har bedt dem om å si fra tre ganger før... 

Ellers synes jeg dette er en kakaodag. Jeg skal ha pizza til middag og kakao til dessert. Og lese mer Harry Potter, for nå er jeg så godt i gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, JeanetteH skrev:

Så langt har jeg irritert meg på oppdretteren og nå på treneren...

Du får si ifra om den er severdig, for jeg har ikke sett den.

 

Nå synes jeg ryggen kan slutte å være vond. Lei av å kjempe for å få på meg sokker :aww: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, rosinbolle skrev:

Er det lov å klage til entreprenør om at de (nok en gang) har gjort støyende arbeid på huset vårt uten å si fra på forhånd? Nå har de boret inn greier rett inn i teglsteinen rett ved inngangen vår, og der ligger faktisk hunden vår og sover. Jeg synes det er dårlig gjort å ikke si fra så vi kan ta med hunden i bilen den dagen, så han slipper å høre på bråket! Boring rett ved soveplassen kan faktisk være skremmende, og vi har bedt dem om å si fra tre ganger før... 

Ellers synes jeg dette er en kakaodag. Jeg skal ha pizza til middag og kakao til dessert. Og lese mer Harry Potter, for nå er jeg så godt i gang!

Du har lov å si i fra! Er helt vanvittig til lyd når de borrer sånn som det der. 

Dere kan prøve å snakke med styret også, kanskje de har mer "makt" ovenfor de som borrer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...