Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, Desember


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

  • Svar 4.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herregud!  Dere vet den eksamenskarakteren jeg fikk, som var midlertidig? Vel, jeg har fått den endelige: Jeg fikk A!!!!!!!!!!!

Jeg må legge det ut her også Min lille Nora er mestvinnende berner sennenhund tispe i Norge i 2015

Oh, forresten så sendte jeg inn dette bildet av Nora og meg til konkurransen "Jakten på kjæledyret" for noen uker siden, og i forige uke fikk jeg telefon om at jeg hadde fått andreplassen og vunnet 1

Posted Images

3 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg er inspirert! Jeg har jo en puddel, så da er jeg jo halvveis :p

Ja, kjør på! :D  

2 timer siden, Klematis skrev:

Jeg har blitt så sjarmert av små pudler,jeg. Kanskje jeg ønsker meg en når Timmy sjekker ut.

Klart du blir, og klart du skal ønske deg en sånn en! Pudler er morsomme de :ahappy: 

Og jeg lurte jo på om hun og jeg en dag kunne hoppe hoppetau sammen. Det er jo nyttig :aww::lol: 

--

AN lurer jeg på hvor mange av istappene mine som fortsatt henger oppe i morgen tidlig :P  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, jeg er åpenbart ganske bløt av meg. På facebook deles bilder som dette nå (i spoiler, det er jo søndag morgen-ish) : 

Spoiler

 

12301659_10153179422876771_8834331397983

12316114_10153179423131771_5390609524777

Med teksten: So we had an attempted break in. Dogs ripped the guy apart.

 

Og mens kommentarfeltet er fullt av "good girl" og "gi bikkja steik i kveld" osv, så tenker jeg - fy fader, jeg er glad det ikke er bikkja mi.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Stakkars! Ingen du kan be om avlastning fra heller?

Ja, stakkars :( ( :P)  Nei, egentlig ikke. Oldemora til guttene kommer på besøk etterpå, og det er jo egentlig ikke så mye hun kan hjelpe med, men hjelper jo litt bare å ha selskap likevel da :) 

26 minutter siden, 2ne skrev:

Okay, jeg er åpenbart ganske bløt av meg. På facebook deles bilder som dette nå (i spoiler, det er jo søndag morgen-ish) : 

  Skjul innhold

 

12301659_10153179422876771_8834331397983

12316114_10153179423131771_5390609524777

Med teksten: So we had an attempted break in. Dogs ripped the guy apart.

 

Og mens kommentarfeltet er fullt av "good girl" og "gi bikkja steik i kveld" osv, så tenker jeg - fy fader, jeg er glad det ikke er bikkja mi.. 

Fy flate! Jeg ville ikke hatt hunder som river i stykker folk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, 2ne skrev:

Okay, jeg er åpenbart ganske bløt av meg. På facebook deles bilder som dette nå (i spoiler, det er jo søndag morgen-ish) : 

  Vis skjult innhold

 

12301659_10153179422876771_8834331397983

12316114_10153179423131771_5390609524777

Med teksten: So we had an attempted break in. Dogs ripped the guy apart.

 

Og mens kommentarfeltet er fullt av "good girl" og "gi bikkja steik i kveld" osv, så tenker jeg - fy fader, jeg er glad det ikke er bikkja mi.. 

I svarte **** *******! :o 

Glad det der ikke er delt hos meg - nå kunne jeg trengt kvalm-smilyen :gaah: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AN har vi klippet klør på valpen. Dvs vi har klippet to klør, den siste bare for å avslutte på en litt bedre måte. Han har lange klør, og selv om vi klippet bare litt blødde det ganske ille. Han hylte og peip, og ville ikke ha godbiten han vanligvis prøver å gå gjennom fingrene mine for å få tak i.

Vi begynner å angre litt på at vi ikke venta til våren og kjøpte av den planlagte oppdretteren.

Jeg vet at tibetansk terrier er en av rasene som kan bli reservert mot fremmede om de ikke blir godt sosialisert tidlig. Hva er tidlig? Hvor viktig er det som skjer de første åtte ukene hos oppdretter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Pixie skrev:

AN har vi klippet klør på valpen. Dvs vi har klippet to klør, den siste bare for å avslutte på en litt bedre måte. Han har lange klør, og selv om vi klippet bare litt blødde det ganske ille. Han hylte og peip, og ville ikke ha godbiten han vanligvis prøver å gå gjennom fingrene mine for å få tak i.

Vi begynner å angre litt på at vi ikke venta til våren og kjøpte av den planlagte oppdretteren.

Jeg vet at tibetansk terrier er en av rasene som kan bli reservert mot fremmede om de ikke blir godt sosialisert tidlig. Hva er tidlig? Hvor viktig er det som skjer de første åtte ukene hos oppdretter?

Viktig vil jeg si, hvis ikke hadde jeg ikke lagt så mye arbeid i det med mine valper med besøk både hist og pist, sosialisering med andre hunder og raser (nøye utvalgte), barn, voksne som håndterer valpene, dyrebutikk og så videre. Alt dette før levering så klart. 

Nå skal jeg lese..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Pixie skrev:

AN har vi klippet klør på valpen. Dvs vi har klippet to klør, den siste bare for å avslutte på en litt bedre måte. Han har lange klør, og selv om vi klippet bare litt blødde det ganske ille. Han hylte og peip, og ville ikke ha godbiten han vanligvis prøver å gå gjennom fingrene mine for å få tak i.

Vi begynner å angre litt på at vi ikke venta til våren og kjøpte av den planlagte oppdretteren.

Jeg vet at tibetansk terrier er en av rasene som kan bli reservert mot fremmede om de ikke blir godt sosialisert tidlig. Hva er tidlig? Hvor viktig er det som skjer de første åtte ukene hos oppdretter?

Om det blør ganske ille er det stor sjans for at du har truffet nerven = vondt for valpen. Så ikke rart den hylte og ikke ville ha godbit. På en hund som i utgangspunktet ikke liker klipping er det viktig å ikke klippe for langt, da gjør du bare vondt verre. :) 

Jeg vil si det er relativt viktig, men den genetiske pakken har enda mer å si. Det viktigste er at valpen hadde det trygt og godt hos oppdretter, at erfaringene den har med seg er gode,  ikke hvor mange erfaringer den har med seg. En hund med god mentalitet blir ikke reservert (eller redd/nervøs ovenfor fremmede mennesker, som jeg regner med deg egentlig er snakk om) av å ikke bli sosialisert noe særlig hos oppdretter eller eier. 

At rasen kan bli reservert om den ikke blir sosialisert nok minner meg om sånn man drev å sa angående dvergpinscher for noen år siden. Lettere å skylde på eiers/oppdretters manglende sosialisering enn å innrømme at rasen faktisk hadde mentalitetsproblemer. Sannheten er at hunder som blir reserverte (eller nervøse ovenfor fremmede) med ganske stor sannsynlighet hadde blitt det uavhengig av hvor mye oppdretter eller eier hadde sosialisert.

Da vi kjøpte første whippeten ble oppdretter syk da kullet ble født, samtidig var det sprengkulde fra valpene var store nok til å egentlig kunne gå ut. Da vi hentet henne hadde valpene vært utenfor døren en gang (veterinærbesøk) og de andre menneskene de hadde truffer var i forbindelse med valpebesøk. Oppdretter opplyste oss om dette fra starten av og var bekymret over at hun ikke fikk fulgt sitt vanlige opplegg med valpene. Men, hunden vi fikk har bra mentalitet den, så dette var aldri noe problem. Hun elsker folk og er generelt trygg. :) 

Da jeg fikk min første whippet fikk jeg i alle fall øynene opp for det sosialiseringstullet som råder innenfor en del raser (da tenker jeg på at om hunden blir "reservert" så er det eier/oppdretters feil som ikke har sosialisert nok). 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Raksha skrev:

Hadde jeg bodd i Johannesburg (ja jeg har vært der) hadde jeg og vært glad for hunder som reagerte slik på et innbrudd. Det er ingen søt og koselig småby. 

Vel, jeg er glad jeg ikke bor et sted der jeg trenger bikkjer som river folk i filler også :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Om det blør ganske ille er det stor sjans for at du har truffet nerven = vondt for valpen. Så ikke rart den hylte og ikke ville ha godbit. På en hund som i utgangspunktet ikke liker klipping er det viktig å ikke klippe for langt, da gjør du bare vondt verre. :) 

Jeg vil si det er relativt viktig, men den genetiske pakken har enda mer å si. Det viktigste er at valpen hadde det trygt og godt hos oppdretter, at erfaringene den har med seg er gode,  ikke hvor mange erfaringer den har med seg. En hund med god mentalitet blir ikke reservert (eller redd/nervøs ovenfor fremmede mennesker, som jeg regner med deg egentlig er snakk om) av å ikke bli sosialisert noe særlig hos oppdretter eller eier. 

At rasen kan bli reservert om den ikke blir sosialisert nok minner meg om sånn man drev å sa angående dvergpinscher for noen år siden. Lettere å skylde på eiers/oppdretters manglende sosialisering enn å innrømme at rasen faktisk hadde mentalitetsproblemer. Sannheten er at hunder som blir reserverte (eller nervøse ovenfor fremmede) med ganske stor sannsynlighet hadde blitt det uavhengig av hvor mye oppdretter eller eier hadde sosialisert.

Da vi kjøpte første whippeten ble oppdretter syk da kullet ble født, samtidig var det sprengkulde fra valpene var store nok til å egentlig kunne gå ut. Da vi hentet henne hadde valpene vært utenfor døren en gang (veterinærbesøk) og de andre menneskene de hadde truffer var i forbindelse med valpebesøk. Oppdretter opplyste oss om dette fra starten av og var bekymret over at hun ikke fikk fulgt sitt vanlige opplegg med valpene. Men, hunden vi fikk har bra mentalitet den, så dette var aldri noe problem. Hun elsker folk og er generelt trygg. :) 

Da jeg fikk min første whippet fikk jeg i alle fall øynene opp for det sosialiseringstullet som råder innenfor en del raser (da tenker jeg på at om hunden blir "reservert" så er det eier/oppdretters feil som ikke har sosialisert nok). 

Det samme gjelder voksne hunder også..

jeg har hatt hunder i hus som ikke har opplevd all verden.. Jeg tok noen av de med på en svær greie der det er rebusløp og 400-500 personer går, både store og små, andre hunder osv. Null stress.. 

En hund som ikke hadde hatt den genetiske pakken i orden, hadde ikke taklet dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Om det blør ganske ille er det stor sjans for at du har truffet nerven = vondt for valpen. Så ikke rart den hylte og ikke ville ha godbit. På en hund som i utgangspunktet ikke liker klipping er det viktig å ikke klippe for langt, da gjør du bare vondt verre. :) 

Jeg vil si det er relativt viktig, men den genetiske pakken har enda mer å si. Det viktigste er at valpen hadde det trygt og godt hos oppdretter, at erfaringene den har med seg er gode,  ikke hvor mange erfaringer den har med seg. En hund med god mentalitet blir ikke reservert (eller redd/nervøs ovenfor fremmede mennesker, som jeg regner med deg egentlig er snakk om) av å ikke bli sosialisert noe særlig hos oppdretter eller eier. 

At rasen kan bli reservert om den ikke blir sosialisert nok minner meg om sånn man drev å sa angående dvergpinscher for noen år siden. Lettere å skylde på eiers/oppdretters manglende sosialisering enn å innrømme at rasen faktisk hadde mentalitetsproblemer. Sannheten er at hunder som blir reserverte (eller nervøse ovenfor fremmede) med ganske stor sannsynlighet hadde blitt det uavhengig av hvor mye oppdretter eller eier hadde sosialisert.

Da vi kjøpte første whippeten ble oppdretter syk da kullet ble født, samtidig var det sprengkulde fra valpene var store nok til å egentlig kunne gå ut. Da vi hentet henne hadde valpene vært utenfor døren en gang (veterinærbesøk) og de andre menneskene de hadde truffer var i forbindelse med valpebesøk. Oppdretter opplyste oss om dette fra starten av og var bekymret over at hun ikke fikk fulgt sitt vanlige opplegg med valpene. Men, hunden vi fikk har bra mentalitet den, så dette var aldri noe problem. Hun elsker folk og er generelt trygg. :) 

Da jeg fikk min første whippet fikk jeg i alle fall øynene opp for det sosialiseringstullet som råder innenfor en del raser (da tenker jeg på at om hunden blir "reservert" så er det eier/oppdretters feil som ikke har sosialisert nok). 

Jeg er helt enig med deg i at den genetiske pakken er viktigst! Men oppdretter har også et ansvar for å legge ting best mulig til rette, som f eks ukentlig kloklipp og tilvenning til pelsrutiner. Ja, det hender jo at ting skjærer seg litt, som ved sykdom, men som en hovedregel kan man si at oppdretter bør sosialisere valpene etter beste evne.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Line skrev:

Jeg er helt enig med deg i at den genetiske pakken er viktigst! Men oppdretter har også et ansvar for å legge ting best mulig til rette, som f eks ukentlig kloklipp og tilvenning til pelsrutiner. Ja, det hender jo at ting skjærer seg litt, som ved sykdom, men som en hovedregel kan man si at oppdretter bør sosialisere valpene etter beste evne.

Selvfølgelig enig i dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Jeg vil si det er relativt viktig, men den genetiske pakken har enda mer å si. Det viktigste er at valpen hadde det trygt og godt hos oppdretter, at erfaringene den har med seg er gode,  ikke hvor mange erfaringer den har med seg. En hund med god mentalitet blir ikke reservert (eller redd/nervøs ovenfor fremmede mennesker, som jeg regner med deg egentlig er snakk om) av å ikke bli sosialisert noe særlig hos oppdretter eller eier. 

At rasen kan bli reservert om den ikke blir sosialisert nok minner meg om sånn man drev å sa angående dvergpinscher for noen år siden. Lettere å skylde på eiers/oppdretters manglende sosialisering enn å innrømme at rasen faktisk hadde mentalitetsproblemer. Sannheten er at hunder som blir reserverte (eller nervøse ovenfor fremmede) med ganske stor sannsynlighet hadde blitt det uavhengig av hvor mye oppdretter eller eier hadde sosialisert.

Da vi kjøpte første whippeten ble oppdretter syk da kullet ble født, samtidig var det sprengkulde fra valpene var store nok til å egentlig kunne gå ut. Da vi hentet henne hadde valpene vært utenfor døren en gang (veterinærbesøk) og de andre menneskene de hadde truffer var i forbindelse med valpebesøk. Oppdretter opplyste oss om dette fra starten av og var bekymret over at hun ikke fikk fulgt sitt vanlige opplegg med valpene. Men, hunden vi fikk har bra mentalitet den, så dette var aldri noe problem. Hun elsker folk og er generelt trygg. :) 

Da jeg fikk min første whippet fikk jeg i alle fall øynene opp for det sosialiseringstullet som råder innenfor en del raser (da tenker jeg på at om hunden blir "reservert" så er det eier/oppdretters feil som ikke har sosialisert nok). 

Jeg er 100 % enig med deg! 

Jeg var sjuk da jeg hadde kull i fjor, så mine valper fikk ikke oppleve alt de "skal" oppleve hos oppdretter, men det er ingen av de som har problemer med det i dag, så vidt jeg veit. Ali ble ikke sosialisert i det hele tatt, hun var på en tur på golfbanen med Jeanette og kelpiene før jeg dro henne med meg inn i Letohallen på utstilling 4 mnd gammel, og hun er overraskende miljøsterk altså. Overraskende, fordi at med en så mangelfull sosialiseringsperiode som hadde, så burde hun jo vært et vrak :P Det er flere i kullet som er litt høyere i stress enn ønsket, men det er genetikk og arv, ikke mangel på opplevelser. Vi ser det igjen hos foreldrene, for å si det sånn. 

De ble selvsagt klippet klør på og børstet og badet og barbert (de er jo pudler), men utover det så så de ikke stort av verden. De var ikke så mye ute heller, høsten ifjor var bløt og vindfull den og, så det tok 5-10 minutter før de var såpass kalde at vi gikk inn igjen med dem. 

De måtte forholde seg til en drøy håndfull mennesker da, men siden jeg var så sjuk som jeg var, så var det ikke all verden av det heller. Jeg tenkte mye på det da, at de burde ha få vært med på ditt og burde ha opplevd datt, så jeg er veldig glad for at de er såpass stødige som de er. Jeg vil nok sosialisere fremtidige kull mer, men det er mest fordi jeg syns det er morsomt å se hvordan de reagerer på nye ting og sånt. Men blir de crappy mentalt, så er det fordi jeg har gjort en feil i planleggingsprosessen, at kombinasjonen ikke ble sånn som jeg håpet, ikke fordi at de burde ha vært med på mer eller håndtert av flere osv :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pixie skrev:

AN har vi klippet klør på valpen. Dvs vi har klippet to klør, den siste bare for å avslutte på en litt bedre måte. Han har lange klør, og selv om vi klippet bare litt blødde det ganske ille. Han hylte og peip, og ville ikke ha godbiten han vanligvis prøver å gå gjennom fingrene mine for å få tak i.

Vi begynner å angre litt på at vi ikke venta til våren og kjøpte av den planlagte oppdretteren.

Jeg vet at tibetansk terrier er en av rasene som kan bli reservert mot fremmede om de ikke blir godt sosialisert tidlig. Hva er tidlig? Hvor viktig er det som skjer de første åtte ukene hos oppdretter?

Det er som et par andre svarer deg her: hvordan hunden din blir mentalt beror på den genetiske pakka den er født med, og ikke hva den opplever eller ikke hos oppdretter. 

Her er det høyest varierende hva kullene opplever. Alt ut i fra årstid og min form. Det som er helt sikkert er at det har null påvirkning på det ferdige resultatet. De to innkjøpte hundene våre var "hundegårdsvalper", og hadde ikke vært innendørs før de kom hit. Heller ikke noe problem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg og Bizi hadde en flott opplevelse i ringen for aller første gang i dag. Dommer Mona Selbach ser skummel ut, men var veldig snill og tålmodig med oss begge. Det var flere andre utstillere som var veldig hyggelige, og oppdretteren vår som bisto meg litt når det var noe jeg lurte på. 

Bizi'en min var veldig flink og gav alt hun hadde, men trakk seg litt når dommeren skulle kjenne på henne. Det overrasket meg ikke. Og hun røyter som et uvær, så jeg tenkte meg at kommentaren om pelsen kom.

Kritikken ble: 14 mnd. Feminin tispe som trenger noe tid. Bra bitt, ører, øyne. Fin overlinje. Velansett hale. Velvinklet. Trenger å sette i kroppen. God farge, ikke i sin beste pels.

Excellent.

utstilling.jpg

 

 

 

 

@Aslan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...