Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, Desember


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

  • Svar 4.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herregud!  Dere vet den eksamenskarakteren jeg fikk, som var midlertidig? Vel, jeg har fått den endelige: Jeg fikk A!!!!!!!!!!!

Jeg må legge det ut her også Min lille Nora er mestvinnende berner sennenhund tispe i Norge i 2015

Oh, forresten så sendte jeg inn dette bildet av Nora og meg til konkurransen "Jakten på kjæledyret" for noen uker siden, og i forige uke fikk jeg telefon om at jeg hadde fått andreplassen og vunnet 1

Posted Images

3 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg er inspirert! Jeg har jo en puddel, så da er jeg jo halvveis :p

Ja, kjør på! :D  

2 timer siden, Klematis skrev:

Jeg har blitt så sjarmert av små pudler,jeg. Kanskje jeg ønsker meg en når Timmy sjekker ut.

Klart du blir, og klart du skal ønske deg en sånn en! Pudler er morsomme de :ahappy: 

Og jeg lurte jo på om hun og jeg en dag kunne hoppe hoppetau sammen. Det er jo nyttig :aww::lol: 

--

AN lurer jeg på hvor mange av istappene mine som fortsatt henger oppe i morgen tidlig :P  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, jeg er åpenbart ganske bløt av meg. På facebook deles bilder som dette nå (i spoiler, det er jo søndag morgen-ish) : 

Spoiler

 

12301659_10153179422876771_8834331397983

12316114_10153179423131771_5390609524777

Med teksten: So we had an attempted break in. Dogs ripped the guy apart.

 

Og mens kommentarfeltet er fullt av "good girl" og "gi bikkja steik i kveld" osv, så tenker jeg - fy fader, jeg er glad det ikke er bikkja mi.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Stakkars! Ingen du kan be om avlastning fra heller?

Ja, stakkars :( ( :P)  Nei, egentlig ikke. Oldemora til guttene kommer på besøk etterpå, og det er jo egentlig ikke så mye hun kan hjelpe med, men hjelper jo litt bare å ha selskap likevel da :) 

26 minutter siden, 2ne skrev:

Okay, jeg er åpenbart ganske bløt av meg. På facebook deles bilder som dette nå (i spoiler, det er jo søndag morgen-ish) : 

  Skjul innhold

 

12301659_10153179422876771_8834331397983

12316114_10153179423131771_5390609524777

Med teksten: So we had an attempted break in. Dogs ripped the guy apart.

 

Og mens kommentarfeltet er fullt av "good girl" og "gi bikkja steik i kveld" osv, så tenker jeg - fy fader, jeg er glad det ikke er bikkja mi.. 

Fy flate! Jeg ville ikke hatt hunder som river i stykker folk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, 2ne skrev:

Okay, jeg er åpenbart ganske bløt av meg. På facebook deles bilder som dette nå (i spoiler, det er jo søndag morgen-ish) : 

  Vis skjult innhold

 

12301659_10153179422876771_8834331397983

12316114_10153179423131771_5390609524777

Med teksten: So we had an attempted break in. Dogs ripped the guy apart.

 

Og mens kommentarfeltet er fullt av "good girl" og "gi bikkja steik i kveld" osv, så tenker jeg - fy fader, jeg er glad det ikke er bikkja mi.. 

I svarte **** *******! :o 

Glad det der ikke er delt hos meg - nå kunne jeg trengt kvalm-smilyen :gaah: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AN har vi klippet klør på valpen. Dvs vi har klippet to klør, den siste bare for å avslutte på en litt bedre måte. Han har lange klør, og selv om vi klippet bare litt blødde det ganske ille. Han hylte og peip, og ville ikke ha godbiten han vanligvis prøver å gå gjennom fingrene mine for å få tak i.

Vi begynner å angre litt på at vi ikke venta til våren og kjøpte av den planlagte oppdretteren.

Jeg vet at tibetansk terrier er en av rasene som kan bli reservert mot fremmede om de ikke blir godt sosialisert tidlig. Hva er tidlig? Hvor viktig er det som skjer de første åtte ukene hos oppdretter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Pixie skrev:

AN har vi klippet klør på valpen. Dvs vi har klippet to klør, den siste bare for å avslutte på en litt bedre måte. Han har lange klør, og selv om vi klippet bare litt blødde det ganske ille. Han hylte og peip, og ville ikke ha godbiten han vanligvis prøver å gå gjennom fingrene mine for å få tak i.

Vi begynner å angre litt på at vi ikke venta til våren og kjøpte av den planlagte oppdretteren.

Jeg vet at tibetansk terrier er en av rasene som kan bli reservert mot fremmede om de ikke blir godt sosialisert tidlig. Hva er tidlig? Hvor viktig er det som skjer de første åtte ukene hos oppdretter?

Viktig vil jeg si, hvis ikke hadde jeg ikke lagt så mye arbeid i det med mine valper med besøk både hist og pist, sosialisering med andre hunder og raser (nøye utvalgte), barn, voksne som håndterer valpene, dyrebutikk og så videre. Alt dette før levering så klart. 

Nå skal jeg lese..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Pixie skrev:

AN har vi klippet klør på valpen. Dvs vi har klippet to klør, den siste bare for å avslutte på en litt bedre måte. Han har lange klør, og selv om vi klippet bare litt blødde det ganske ille. Han hylte og peip, og ville ikke ha godbiten han vanligvis prøver å gå gjennom fingrene mine for å få tak i.

Vi begynner å angre litt på at vi ikke venta til våren og kjøpte av den planlagte oppdretteren.

Jeg vet at tibetansk terrier er en av rasene som kan bli reservert mot fremmede om de ikke blir godt sosialisert tidlig. Hva er tidlig? Hvor viktig er det som skjer de første åtte ukene hos oppdretter?

Om det blør ganske ille er det stor sjans for at du har truffet nerven = vondt for valpen. Så ikke rart den hylte og ikke ville ha godbit. På en hund som i utgangspunktet ikke liker klipping er det viktig å ikke klippe for langt, da gjør du bare vondt verre. :) 

Jeg vil si det er relativt viktig, men den genetiske pakken har enda mer å si. Det viktigste er at valpen hadde det trygt og godt hos oppdretter, at erfaringene den har med seg er gode,  ikke hvor mange erfaringer den har med seg. En hund med god mentalitet blir ikke reservert (eller redd/nervøs ovenfor fremmede mennesker, som jeg regner med deg egentlig er snakk om) av å ikke bli sosialisert noe særlig hos oppdretter eller eier. 

At rasen kan bli reservert om den ikke blir sosialisert nok minner meg om sånn man drev å sa angående dvergpinscher for noen år siden. Lettere å skylde på eiers/oppdretters manglende sosialisering enn å innrømme at rasen faktisk hadde mentalitetsproblemer. Sannheten er at hunder som blir reserverte (eller nervøse ovenfor fremmede) med ganske stor sannsynlighet hadde blitt det uavhengig av hvor mye oppdretter eller eier hadde sosialisert.

Da vi kjøpte første whippeten ble oppdretter syk da kullet ble født, samtidig var det sprengkulde fra valpene var store nok til å egentlig kunne gå ut. Da vi hentet henne hadde valpene vært utenfor døren en gang (veterinærbesøk) og de andre menneskene de hadde truffer var i forbindelse med valpebesøk. Oppdretter opplyste oss om dette fra starten av og var bekymret over at hun ikke fikk fulgt sitt vanlige opplegg med valpene. Men, hunden vi fikk har bra mentalitet den, så dette var aldri noe problem. Hun elsker folk og er generelt trygg. :) 

Da jeg fikk min første whippet fikk jeg i alle fall øynene opp for det sosialiseringstullet som råder innenfor en del raser (da tenker jeg på at om hunden blir "reservert" så er det eier/oppdretters feil som ikke har sosialisert nok). 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Raksha skrev:

Hadde jeg bodd i Johannesburg (ja jeg har vært der) hadde jeg og vært glad for hunder som reagerte slik på et innbrudd. Det er ingen søt og koselig småby. 

Vel, jeg er glad jeg ikke bor et sted der jeg trenger bikkjer som river folk i filler også :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Om det blør ganske ille er det stor sjans for at du har truffet nerven = vondt for valpen. Så ikke rart den hylte og ikke ville ha godbit. På en hund som i utgangspunktet ikke liker klipping er det viktig å ikke klippe for langt, da gjør du bare vondt verre. :) 

Jeg vil si det er relativt viktig, men den genetiske pakken har enda mer å si. Det viktigste er at valpen hadde det trygt og godt hos oppdretter, at erfaringene den har med seg er gode,  ikke hvor mange erfaringer den har med seg. En hund med god mentalitet blir ikke reservert (eller redd/nervøs ovenfor fremmede mennesker, som jeg regner med deg egentlig er snakk om) av å ikke bli sosialisert noe særlig hos oppdretter eller eier. 

At rasen kan bli reservert om den ikke blir sosialisert nok minner meg om sånn man drev å sa angående dvergpinscher for noen år siden. Lettere å skylde på eiers/oppdretters manglende sosialisering enn å innrømme at rasen faktisk hadde mentalitetsproblemer. Sannheten er at hunder som blir reserverte (eller nervøse ovenfor fremmede) med ganske stor sannsynlighet hadde blitt det uavhengig av hvor mye oppdretter eller eier hadde sosialisert.

Da vi kjøpte første whippeten ble oppdretter syk da kullet ble født, samtidig var det sprengkulde fra valpene var store nok til å egentlig kunne gå ut. Da vi hentet henne hadde valpene vært utenfor døren en gang (veterinærbesøk) og de andre menneskene de hadde truffer var i forbindelse med valpebesøk. Oppdretter opplyste oss om dette fra starten av og var bekymret over at hun ikke fikk fulgt sitt vanlige opplegg med valpene. Men, hunden vi fikk har bra mentalitet den, så dette var aldri noe problem. Hun elsker folk og er generelt trygg. :) 

Da jeg fikk min første whippet fikk jeg i alle fall øynene opp for det sosialiseringstullet som råder innenfor en del raser (da tenker jeg på at om hunden blir "reservert" så er det eier/oppdretters feil som ikke har sosialisert nok). 

Det samme gjelder voksne hunder også..

jeg har hatt hunder i hus som ikke har opplevd all verden.. Jeg tok noen av de med på en svær greie der det er rebusløp og 400-500 personer går, både store og små, andre hunder osv. Null stress.. 

En hund som ikke hadde hatt den genetiske pakken i orden, hadde ikke taklet dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Om det blør ganske ille er det stor sjans for at du har truffet nerven = vondt for valpen. Så ikke rart den hylte og ikke ville ha godbit. På en hund som i utgangspunktet ikke liker klipping er det viktig å ikke klippe for langt, da gjør du bare vondt verre. :) 

Jeg vil si det er relativt viktig, men den genetiske pakken har enda mer å si. Det viktigste er at valpen hadde det trygt og godt hos oppdretter, at erfaringene den har med seg er gode,  ikke hvor mange erfaringer den har med seg. En hund med god mentalitet blir ikke reservert (eller redd/nervøs ovenfor fremmede mennesker, som jeg regner med deg egentlig er snakk om) av å ikke bli sosialisert noe særlig hos oppdretter eller eier. 

At rasen kan bli reservert om den ikke blir sosialisert nok minner meg om sånn man drev å sa angående dvergpinscher for noen år siden. Lettere å skylde på eiers/oppdretters manglende sosialisering enn å innrømme at rasen faktisk hadde mentalitetsproblemer. Sannheten er at hunder som blir reserverte (eller nervøse ovenfor fremmede) med ganske stor sannsynlighet hadde blitt det uavhengig av hvor mye oppdretter eller eier hadde sosialisert.

Da vi kjøpte første whippeten ble oppdretter syk da kullet ble født, samtidig var det sprengkulde fra valpene var store nok til å egentlig kunne gå ut. Da vi hentet henne hadde valpene vært utenfor døren en gang (veterinærbesøk) og de andre menneskene de hadde truffer var i forbindelse med valpebesøk. Oppdretter opplyste oss om dette fra starten av og var bekymret over at hun ikke fikk fulgt sitt vanlige opplegg med valpene. Men, hunden vi fikk har bra mentalitet den, så dette var aldri noe problem. Hun elsker folk og er generelt trygg. :) 

Da jeg fikk min første whippet fikk jeg i alle fall øynene opp for det sosialiseringstullet som råder innenfor en del raser (da tenker jeg på at om hunden blir "reservert" så er det eier/oppdretters feil som ikke har sosialisert nok). 

Jeg er helt enig med deg i at den genetiske pakken er viktigst! Men oppdretter har også et ansvar for å legge ting best mulig til rette, som f eks ukentlig kloklipp og tilvenning til pelsrutiner. Ja, det hender jo at ting skjærer seg litt, som ved sykdom, men som en hovedregel kan man si at oppdretter bør sosialisere valpene etter beste evne.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Line skrev:

Jeg er helt enig med deg i at den genetiske pakken er viktigst! Men oppdretter har også et ansvar for å legge ting best mulig til rette, som f eks ukentlig kloklipp og tilvenning til pelsrutiner. Ja, det hender jo at ting skjærer seg litt, som ved sykdom, men som en hovedregel kan man si at oppdretter bør sosialisere valpene etter beste evne.

Selvfølgelig enig i dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Jeg vil si det er relativt viktig, men den genetiske pakken har enda mer å si. Det viktigste er at valpen hadde det trygt og godt hos oppdretter, at erfaringene den har med seg er gode,  ikke hvor mange erfaringer den har med seg. En hund med god mentalitet blir ikke reservert (eller redd/nervøs ovenfor fremmede mennesker, som jeg regner med deg egentlig er snakk om) av å ikke bli sosialisert noe særlig hos oppdretter eller eier. 

At rasen kan bli reservert om den ikke blir sosialisert nok minner meg om sånn man drev å sa angående dvergpinscher for noen år siden. Lettere å skylde på eiers/oppdretters manglende sosialisering enn å innrømme at rasen faktisk hadde mentalitetsproblemer. Sannheten er at hunder som blir reserverte (eller nervøse ovenfor fremmede) med ganske stor sannsynlighet hadde blitt det uavhengig av hvor mye oppdretter eller eier hadde sosialisert.

Da vi kjøpte første whippeten ble oppdretter syk da kullet ble født, samtidig var det sprengkulde fra valpene var store nok til å egentlig kunne gå ut. Da vi hentet henne hadde valpene vært utenfor døren en gang (veterinærbesøk) og de andre menneskene de hadde truffer var i forbindelse med valpebesøk. Oppdretter opplyste oss om dette fra starten av og var bekymret over at hun ikke fikk fulgt sitt vanlige opplegg med valpene. Men, hunden vi fikk har bra mentalitet den, så dette var aldri noe problem. Hun elsker folk og er generelt trygg. :) 

Da jeg fikk min første whippet fikk jeg i alle fall øynene opp for det sosialiseringstullet som råder innenfor en del raser (da tenker jeg på at om hunden blir "reservert" så er det eier/oppdretters feil som ikke har sosialisert nok). 

Jeg er 100 % enig med deg! 

Jeg var sjuk da jeg hadde kull i fjor, så mine valper fikk ikke oppleve alt de "skal" oppleve hos oppdretter, men det er ingen av de som har problemer med det i dag, så vidt jeg veit. Ali ble ikke sosialisert i det hele tatt, hun var på en tur på golfbanen med Jeanette og kelpiene før jeg dro henne med meg inn i Letohallen på utstilling 4 mnd gammel, og hun er overraskende miljøsterk altså. Overraskende, fordi at med en så mangelfull sosialiseringsperiode som hadde, så burde hun jo vært et vrak :P Det er flere i kullet som er litt høyere i stress enn ønsket, men det er genetikk og arv, ikke mangel på opplevelser. Vi ser det igjen hos foreldrene, for å si det sånn. 

De ble selvsagt klippet klør på og børstet og badet og barbert (de er jo pudler), men utover det så så de ikke stort av verden. De var ikke så mye ute heller, høsten ifjor var bløt og vindfull den og, så det tok 5-10 minutter før de var såpass kalde at vi gikk inn igjen med dem. 

De måtte forholde seg til en drøy håndfull mennesker da, men siden jeg var så sjuk som jeg var, så var det ikke all verden av det heller. Jeg tenkte mye på det da, at de burde ha få vært med på ditt og burde ha opplevd datt, så jeg er veldig glad for at de er såpass stødige som de er. Jeg vil nok sosialisere fremtidige kull mer, men det er mest fordi jeg syns det er morsomt å se hvordan de reagerer på nye ting og sånt. Men blir de crappy mentalt, så er det fordi jeg har gjort en feil i planleggingsprosessen, at kombinasjonen ikke ble sånn som jeg håpet, ikke fordi at de burde ha vært med på mer eller håndtert av flere osv :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pixie skrev:

AN har vi klippet klør på valpen. Dvs vi har klippet to klør, den siste bare for å avslutte på en litt bedre måte. Han har lange klør, og selv om vi klippet bare litt blødde det ganske ille. Han hylte og peip, og ville ikke ha godbiten han vanligvis prøver å gå gjennom fingrene mine for å få tak i.

Vi begynner å angre litt på at vi ikke venta til våren og kjøpte av den planlagte oppdretteren.

Jeg vet at tibetansk terrier er en av rasene som kan bli reservert mot fremmede om de ikke blir godt sosialisert tidlig. Hva er tidlig? Hvor viktig er det som skjer de første åtte ukene hos oppdretter?

Det er som et par andre svarer deg her: hvordan hunden din blir mentalt beror på den genetiske pakka den er født med, og ikke hva den opplever eller ikke hos oppdretter. 

Her er det høyest varierende hva kullene opplever. Alt ut i fra årstid og min form. Det som er helt sikkert er at det har null påvirkning på det ferdige resultatet. De to innkjøpte hundene våre var "hundegårdsvalper", og hadde ikke vært innendørs før de kom hit. Heller ikke noe problem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg og Bizi hadde en flott opplevelse i ringen for aller første gang i dag. Dommer Mona Selbach ser skummel ut, men var veldig snill og tålmodig med oss begge. Det var flere andre utstillere som var veldig hyggelige, og oppdretteren vår som bisto meg litt når det var noe jeg lurte på. 

Bizi'en min var veldig flink og gav alt hun hadde, men trakk seg litt når dommeren skulle kjenne på henne. Det overrasket meg ikke. Og hun røyter som et uvær, så jeg tenkte meg at kommentaren om pelsen kom.

Kritikken ble: 14 mnd. Feminin tispe som trenger noe tid. Bra bitt, ører, øyne. Fin overlinje. Velansett hale. Velvinklet. Trenger å sette i kroppen. God farge, ikke i sin beste pels.

Excellent.

utstilling.jpg

 

 

 

 

@Aslan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...