Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, Desember


Recommended Posts

  • Svar 4.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herregud!  Dere vet den eksamenskarakteren jeg fikk, som var midlertidig? Vel, jeg har fått den endelige: Jeg fikk A!!!!!!!!!!!

Jeg må legge det ut her også Min lille Nora er mestvinnende berner sennenhund tispe i Norge i 2015

Oh, forresten så sendte jeg inn dette bildet av Nora og meg til konkurransen "Jakten på kjæledyret" for noen uker siden, og i forige uke fikk jeg telefon om at jeg hadde fått andreplassen og vunnet 1

Posted Images

Skrevet
3 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg er inspirert! Jeg har jo en puddel, så da er jeg jo halvveis :p

Ja, kjør på! :D  

2 timer siden, Klematis skrev:

Jeg har blitt så sjarmert av små pudler,jeg. Kanskje jeg ønsker meg en når Timmy sjekker ut.

Klart du blir, og klart du skal ønske deg en sånn en! Pudler er morsomme de :ahappy: 

Og jeg lurte jo på om hun og jeg en dag kunne hoppe hoppetau sammen. Det er jo nyttig :aww::lol: 

--

AN lurer jeg på hvor mange av istappene mine som fortsatt henger oppe i morgen tidlig :P  

Skrevet

Okay, jeg er åpenbart ganske bløt av meg. På facebook deles bilder som dette nå (i spoiler, det er jo søndag morgen-ish) : 

Spoiler

 

12301659_10153179422876771_8834331397983

12316114_10153179423131771_5390609524777

Med teksten: So we had an attempted break in. Dogs ripped the guy apart.

 

Og mens kommentarfeltet er fullt av "good girl" og "gi bikkja steik i kveld" osv, så tenker jeg - fy fader, jeg er glad det ikke er bikkja mi.. 

Skrevet
33 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Stakkars! Ingen du kan be om avlastning fra heller?

Ja, stakkars :( ( :P)  Nei, egentlig ikke. Oldemora til guttene kommer på besøk etterpå, og det er jo egentlig ikke så mye hun kan hjelpe med, men hjelper jo litt bare å ha selskap likevel da :) 

26 minutter siden, 2ne skrev:

Okay, jeg er åpenbart ganske bløt av meg. På facebook deles bilder som dette nå (i spoiler, det er jo søndag morgen-ish) : 

  Skjul innhold

 

12301659_10153179422876771_8834331397983

12316114_10153179423131771_5390609524777

Med teksten: So we had an attempted break in. Dogs ripped the guy apart.

 

Og mens kommentarfeltet er fullt av "good girl" og "gi bikkja steik i kveld" osv, så tenker jeg - fy fader, jeg er glad det ikke er bikkja mi.. 

Fy flate! Jeg ville ikke hatt hunder som river i stykker folk. 

Skrevet
41 minutter siden, 2ne skrev:

Okay, jeg er åpenbart ganske bløt av meg. På facebook deles bilder som dette nå (i spoiler, det er jo søndag morgen-ish) : 

  Vis skjult innhold

 

12301659_10153179422876771_8834331397983

12316114_10153179423131771_5390609524777

Med teksten: So we had an attempted break in. Dogs ripped the guy apart.

 

Og mens kommentarfeltet er fullt av "good girl" og "gi bikkja steik i kveld" osv, så tenker jeg - fy fader, jeg er glad det ikke er bikkja mi.. 

I svarte **** *******! :o 

Glad det der ikke er delt hos meg - nå kunne jeg trengt kvalm-smilyen :gaah: 

Skrevet

AN har vi klippet klør på valpen. Dvs vi har klippet to klør, den siste bare for å avslutte på en litt bedre måte. Han har lange klør, og selv om vi klippet bare litt blødde det ganske ille. Han hylte og peip, og ville ikke ha godbiten han vanligvis prøver å gå gjennom fingrene mine for å få tak i.

Vi begynner å angre litt på at vi ikke venta til våren og kjøpte av den planlagte oppdretteren.

Jeg vet at tibetansk terrier er en av rasene som kan bli reservert mot fremmede om de ikke blir godt sosialisert tidlig. Hva er tidlig? Hvor viktig er det som skjer de første åtte ukene hos oppdretter?

Skrevet
1 minutt siden, Pixie skrev:

AN har vi klippet klør på valpen. Dvs vi har klippet to klør, den siste bare for å avslutte på en litt bedre måte. Han har lange klør, og selv om vi klippet bare litt blødde det ganske ille. Han hylte og peip, og ville ikke ha godbiten han vanligvis prøver å gå gjennom fingrene mine for å få tak i.

Vi begynner å angre litt på at vi ikke venta til våren og kjøpte av den planlagte oppdretteren.

Jeg vet at tibetansk terrier er en av rasene som kan bli reservert mot fremmede om de ikke blir godt sosialisert tidlig. Hva er tidlig? Hvor viktig er det som skjer de første åtte ukene hos oppdretter?

Viktig vil jeg si, hvis ikke hadde jeg ikke lagt så mye arbeid i det med mine valper med besøk både hist og pist, sosialisering med andre hunder og raser (nøye utvalgte), barn, voksne som håndterer valpene, dyrebutikk og så videre. Alt dette før levering så klart. 

Nå skal jeg lese..

  • Like 1
Skrevet
4 minutter siden, Pixie skrev:

AN har vi klippet klør på valpen. Dvs vi har klippet to klør, den siste bare for å avslutte på en litt bedre måte. Han har lange klør, og selv om vi klippet bare litt blødde det ganske ille. Han hylte og peip, og ville ikke ha godbiten han vanligvis prøver å gå gjennom fingrene mine for å få tak i.

Vi begynner å angre litt på at vi ikke venta til våren og kjøpte av den planlagte oppdretteren.

Jeg vet at tibetansk terrier er en av rasene som kan bli reservert mot fremmede om de ikke blir godt sosialisert tidlig. Hva er tidlig? Hvor viktig er det som skjer de første åtte ukene hos oppdretter?

Om det blør ganske ille er det stor sjans for at du har truffet nerven = vondt for valpen. Så ikke rart den hylte og ikke ville ha godbit. På en hund som i utgangspunktet ikke liker klipping er det viktig å ikke klippe for langt, da gjør du bare vondt verre. :) 

Jeg vil si det er relativt viktig, men den genetiske pakken har enda mer å si. Det viktigste er at valpen hadde det trygt og godt hos oppdretter, at erfaringene den har med seg er gode,  ikke hvor mange erfaringer den har med seg. En hund med god mentalitet blir ikke reservert (eller redd/nervøs ovenfor fremmede mennesker, som jeg regner med deg egentlig er snakk om) av å ikke bli sosialisert noe særlig hos oppdretter eller eier. 

At rasen kan bli reservert om den ikke blir sosialisert nok minner meg om sånn man drev å sa angående dvergpinscher for noen år siden. Lettere å skylde på eiers/oppdretters manglende sosialisering enn å innrømme at rasen faktisk hadde mentalitetsproblemer. Sannheten er at hunder som blir reserverte (eller nervøse ovenfor fremmede) med ganske stor sannsynlighet hadde blitt det uavhengig av hvor mye oppdretter eller eier hadde sosialisert.

Da vi kjøpte første whippeten ble oppdretter syk da kullet ble født, samtidig var det sprengkulde fra valpene var store nok til å egentlig kunne gå ut. Da vi hentet henne hadde valpene vært utenfor døren en gang (veterinærbesøk) og de andre menneskene de hadde truffer var i forbindelse med valpebesøk. Oppdretter opplyste oss om dette fra starten av og var bekymret over at hun ikke fikk fulgt sitt vanlige opplegg med valpene. Men, hunden vi fikk har bra mentalitet den, så dette var aldri noe problem. Hun elsker folk og er generelt trygg. :) 

Da jeg fikk min første whippet fikk jeg i alle fall øynene opp for det sosialiseringstullet som råder innenfor en del raser (da tenker jeg på at om hunden blir "reservert" så er det eier/oppdretters feil som ikke har sosialisert nok). 

  • Like 2
Skrevet

Hadde jeg bodd i Johannesburg (ja jeg har vært der) hadde jeg og vært glad for hunder som reagerte slik på et innbrudd. Det er ingen søt og koselig småby. 

  • Like 3
Skrevet
2 minutter siden, Raksha skrev:

Hadde jeg bodd i Johannesburg (ja jeg har vært der) hadde jeg og vært glad for hunder som reagerte slik på et innbrudd. Det er ingen søt og koselig småby. 

Vel, jeg er glad jeg ikke bor et sted der jeg trenger bikkjer som river folk i filler også :) 

Skrevet
13 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Om det blør ganske ille er det stor sjans for at du har truffet nerven = vondt for valpen. Så ikke rart den hylte og ikke ville ha godbit. På en hund som i utgangspunktet ikke liker klipping er det viktig å ikke klippe for langt, da gjør du bare vondt verre. :) 

Jeg vil si det er relativt viktig, men den genetiske pakken har enda mer å si. Det viktigste er at valpen hadde det trygt og godt hos oppdretter, at erfaringene den har med seg er gode,  ikke hvor mange erfaringer den har med seg. En hund med god mentalitet blir ikke reservert (eller redd/nervøs ovenfor fremmede mennesker, som jeg regner med deg egentlig er snakk om) av å ikke bli sosialisert noe særlig hos oppdretter eller eier. 

At rasen kan bli reservert om den ikke blir sosialisert nok minner meg om sånn man drev å sa angående dvergpinscher for noen år siden. Lettere å skylde på eiers/oppdretters manglende sosialisering enn å innrømme at rasen faktisk hadde mentalitetsproblemer. Sannheten er at hunder som blir reserverte (eller nervøse ovenfor fremmede) med ganske stor sannsynlighet hadde blitt det uavhengig av hvor mye oppdretter eller eier hadde sosialisert.

Da vi kjøpte første whippeten ble oppdretter syk da kullet ble født, samtidig var det sprengkulde fra valpene var store nok til å egentlig kunne gå ut. Da vi hentet henne hadde valpene vært utenfor døren en gang (veterinærbesøk) og de andre menneskene de hadde truffer var i forbindelse med valpebesøk. Oppdretter opplyste oss om dette fra starten av og var bekymret over at hun ikke fikk fulgt sitt vanlige opplegg med valpene. Men, hunden vi fikk har bra mentalitet den, så dette var aldri noe problem. Hun elsker folk og er generelt trygg. :) 

Da jeg fikk min første whippet fikk jeg i alle fall øynene opp for det sosialiseringstullet som råder innenfor en del raser (da tenker jeg på at om hunden blir "reservert" så er det eier/oppdretters feil som ikke har sosialisert nok). 

Det samme gjelder voksne hunder også..

jeg har hatt hunder i hus som ikke har opplevd all verden.. Jeg tok noen av de med på en svær greie der det er rebusløp og 400-500 personer går, både store og små, andre hunder osv. Null stress.. 

En hund som ikke hadde hatt den genetiske pakken i orden, hadde ikke taklet dette..

Skrevet
11 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Om det blør ganske ille er det stor sjans for at du har truffet nerven = vondt for valpen. Så ikke rart den hylte og ikke ville ha godbit. På en hund som i utgangspunktet ikke liker klipping er det viktig å ikke klippe for langt, da gjør du bare vondt verre. :) 

Jeg vil si det er relativt viktig, men den genetiske pakken har enda mer å si. Det viktigste er at valpen hadde det trygt og godt hos oppdretter, at erfaringene den har med seg er gode,  ikke hvor mange erfaringer den har med seg. En hund med god mentalitet blir ikke reservert (eller redd/nervøs ovenfor fremmede mennesker, som jeg regner med deg egentlig er snakk om) av å ikke bli sosialisert noe særlig hos oppdretter eller eier. 

At rasen kan bli reservert om den ikke blir sosialisert nok minner meg om sånn man drev å sa angående dvergpinscher for noen år siden. Lettere å skylde på eiers/oppdretters manglende sosialisering enn å innrømme at rasen faktisk hadde mentalitetsproblemer. Sannheten er at hunder som blir reserverte (eller nervøse ovenfor fremmede) med ganske stor sannsynlighet hadde blitt det uavhengig av hvor mye oppdretter eller eier hadde sosialisert.

Da vi kjøpte første whippeten ble oppdretter syk da kullet ble født, samtidig var det sprengkulde fra valpene var store nok til å egentlig kunne gå ut. Da vi hentet henne hadde valpene vært utenfor døren en gang (veterinærbesøk) og de andre menneskene de hadde truffer var i forbindelse med valpebesøk. Oppdretter opplyste oss om dette fra starten av og var bekymret over at hun ikke fikk fulgt sitt vanlige opplegg med valpene. Men, hunden vi fikk har bra mentalitet den, så dette var aldri noe problem. Hun elsker folk og er generelt trygg. :) 

Da jeg fikk min første whippet fikk jeg i alle fall øynene opp for det sosialiseringstullet som råder innenfor en del raser (da tenker jeg på at om hunden blir "reservert" så er det eier/oppdretters feil som ikke har sosialisert nok). 

Jeg er helt enig med deg i at den genetiske pakken er viktigst! Men oppdretter har også et ansvar for å legge ting best mulig til rette, som f eks ukentlig kloklipp og tilvenning til pelsrutiner. Ja, det hender jo at ting skjærer seg litt, som ved sykdom, men som en hovedregel kan man si at oppdretter bør sosialisere valpene etter beste evne.

  • Like 3
Skrevet
4 minutter siden, 2ne skrev:

Vel, jeg er glad jeg ikke bor et sted der jeg trenger bikkjer som river folk i filler også :) 

Det er jeg og, veldig!  

Skrevet
7 minutter siden, Line skrev:

Jeg er helt enig med deg i at den genetiske pakken er viktigst! Men oppdretter har også et ansvar for å legge ting best mulig til rette, som f eks ukentlig kloklipp og tilvenning til pelsrutiner. Ja, det hender jo at ting skjærer seg litt, som ved sykdom, men som en hovedregel kan man si at oppdretter bør sosialisere valpene etter beste evne.

Selvfølgelig enig i dette :)

Skrevet
25 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Jeg vil si det er relativt viktig, men den genetiske pakken har enda mer å si. Det viktigste er at valpen hadde det trygt og godt hos oppdretter, at erfaringene den har med seg er gode,  ikke hvor mange erfaringer den har med seg. En hund med god mentalitet blir ikke reservert (eller redd/nervøs ovenfor fremmede mennesker, som jeg regner med deg egentlig er snakk om) av å ikke bli sosialisert noe særlig hos oppdretter eller eier. 

At rasen kan bli reservert om den ikke blir sosialisert nok minner meg om sånn man drev å sa angående dvergpinscher for noen år siden. Lettere å skylde på eiers/oppdretters manglende sosialisering enn å innrømme at rasen faktisk hadde mentalitetsproblemer. Sannheten er at hunder som blir reserverte (eller nervøse ovenfor fremmede) med ganske stor sannsynlighet hadde blitt det uavhengig av hvor mye oppdretter eller eier hadde sosialisert.

Da vi kjøpte første whippeten ble oppdretter syk da kullet ble født, samtidig var det sprengkulde fra valpene var store nok til å egentlig kunne gå ut. Da vi hentet henne hadde valpene vært utenfor døren en gang (veterinærbesøk) og de andre menneskene de hadde truffer var i forbindelse med valpebesøk. Oppdretter opplyste oss om dette fra starten av og var bekymret over at hun ikke fikk fulgt sitt vanlige opplegg med valpene. Men, hunden vi fikk har bra mentalitet den, så dette var aldri noe problem. Hun elsker folk og er generelt trygg. :) 

Da jeg fikk min første whippet fikk jeg i alle fall øynene opp for det sosialiseringstullet som råder innenfor en del raser (da tenker jeg på at om hunden blir "reservert" så er det eier/oppdretters feil som ikke har sosialisert nok). 

Jeg er 100 % enig med deg! 

Jeg var sjuk da jeg hadde kull i fjor, så mine valper fikk ikke oppleve alt de "skal" oppleve hos oppdretter, men det er ingen av de som har problemer med det i dag, så vidt jeg veit. Ali ble ikke sosialisert i det hele tatt, hun var på en tur på golfbanen med Jeanette og kelpiene før jeg dro henne med meg inn i Letohallen på utstilling 4 mnd gammel, og hun er overraskende miljøsterk altså. Overraskende, fordi at med en så mangelfull sosialiseringsperiode som hadde, så burde hun jo vært et vrak :P Det er flere i kullet som er litt høyere i stress enn ønsket, men det er genetikk og arv, ikke mangel på opplevelser. Vi ser det igjen hos foreldrene, for å si det sånn. 

De ble selvsagt klippet klør på og børstet og badet og barbert (de er jo pudler), men utover det så så de ikke stort av verden. De var ikke så mye ute heller, høsten ifjor var bløt og vindfull den og, så det tok 5-10 minutter før de var såpass kalde at vi gikk inn igjen med dem. 

De måtte forholde seg til en drøy håndfull mennesker da, men siden jeg var så sjuk som jeg var, så var det ikke all verden av det heller. Jeg tenkte mye på det da, at de burde ha få vært med på ditt og burde ha opplevd datt, så jeg er veldig glad for at de er såpass stødige som de er. Jeg vil nok sosialisere fremtidige kull mer, men det er mest fordi jeg syns det er morsomt å se hvordan de reagerer på nye ting og sånt. Men blir de crappy mentalt, så er det fordi jeg har gjort en feil i planleggingsprosessen, at kombinasjonen ikke ble sånn som jeg håpet, ikke fordi at de burde ha vært med på mer eller håndtert av flere osv :) 

Skrevet
1 time siden, Pixie skrev:

AN har vi klippet klør på valpen. Dvs vi har klippet to klør, den siste bare for å avslutte på en litt bedre måte. Han har lange klør, og selv om vi klippet bare litt blødde det ganske ille. Han hylte og peip, og ville ikke ha godbiten han vanligvis prøver å gå gjennom fingrene mine for å få tak i.

Vi begynner å angre litt på at vi ikke venta til våren og kjøpte av den planlagte oppdretteren.

Jeg vet at tibetansk terrier er en av rasene som kan bli reservert mot fremmede om de ikke blir godt sosialisert tidlig. Hva er tidlig? Hvor viktig er det som skjer de første åtte ukene hos oppdretter?

Det er som et par andre svarer deg her: hvordan hunden din blir mentalt beror på den genetiske pakka den er født med, og ikke hva den opplever eller ikke hos oppdretter. 

Her er det høyest varierende hva kullene opplever. Alt ut i fra årstid og min form. Det som er helt sikkert er at det har null påvirkning på det ferdige resultatet. De to innkjøpte hundene våre var "hundegårdsvalper", og hadde ikke vært innendørs før de kom hit. Heller ikke noe problem.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Jeg og Bizi hadde en flott opplevelse i ringen for aller første gang i dag. Dommer Mona Selbach ser skummel ut, men var veldig snill og tålmodig med oss begge. Det var flere andre utstillere som var veldig hyggelige, og oppdretteren vår som bisto meg litt når det var noe jeg lurte på. 

Bizi'en min var veldig flink og gav alt hun hadde, men trakk seg litt når dommeren skulle kjenne på henne. Det overrasket meg ikke. Og hun røyter som et uvær, så jeg tenkte meg at kommentaren om pelsen kom.

Kritikken ble: 14 mnd. Feminin tispe som trenger noe tid. Bra bitt, ører, øyne. Fin overlinje. Velansett hale. Velvinklet. Trenger å sette i kroppen. God farge, ikke i sin beste pels.

Excellent.

utstilling.jpg

 

 

 

 

@Aslan

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...