Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, Desember


Recommended Posts

  • Svar 4.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herregud!  Dere vet den eksamenskarakteren jeg fikk, som var midlertidig? Vel, jeg har fått den endelige: Jeg fikk A!!!!!!!!!!!

Jeg må legge det ut her også Min lille Nora er mestvinnende berner sennenhund tispe i Norge i 2015

Oh, forresten så sendte jeg inn dette bildet av Nora og meg til konkurransen "Jakten på kjæledyret" for noen uker siden, og i forige uke fikk jeg telefon om at jeg hadde fått andreplassen og vunnet 1

Posted Images

Skrevet
3 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg er inspirert! Jeg har jo en puddel, så da er jeg jo halvveis :p

Ja, kjør på! :D  

2 timer siden, Klematis skrev:

Jeg har blitt så sjarmert av små pudler,jeg. Kanskje jeg ønsker meg en når Timmy sjekker ut.

Klart du blir, og klart du skal ønske deg en sånn en! Pudler er morsomme de :ahappy: 

Og jeg lurte jo på om hun og jeg en dag kunne hoppe hoppetau sammen. Det er jo nyttig :aww::lol: 

--

AN lurer jeg på hvor mange av istappene mine som fortsatt henger oppe i morgen tidlig :P  

Skrevet

Okay, jeg er åpenbart ganske bløt av meg. På facebook deles bilder som dette nå (i spoiler, det er jo søndag morgen-ish) : 

Spoiler

 

12301659_10153179422876771_8834331397983

12316114_10153179423131771_5390609524777

Med teksten: So we had an attempted break in. Dogs ripped the guy apart.

 

Og mens kommentarfeltet er fullt av "good girl" og "gi bikkja steik i kveld" osv, så tenker jeg - fy fader, jeg er glad det ikke er bikkja mi.. 

Skrevet
33 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Stakkars! Ingen du kan be om avlastning fra heller?

Ja, stakkars :( ( :P)  Nei, egentlig ikke. Oldemora til guttene kommer på besøk etterpå, og det er jo egentlig ikke så mye hun kan hjelpe med, men hjelper jo litt bare å ha selskap likevel da :) 

26 minutter siden, 2ne skrev:

Okay, jeg er åpenbart ganske bløt av meg. På facebook deles bilder som dette nå (i spoiler, det er jo søndag morgen-ish) : 

  Skjul innhold

 

12301659_10153179422876771_8834331397983

12316114_10153179423131771_5390609524777

Med teksten: So we had an attempted break in. Dogs ripped the guy apart.

 

Og mens kommentarfeltet er fullt av "good girl" og "gi bikkja steik i kveld" osv, så tenker jeg - fy fader, jeg er glad det ikke er bikkja mi.. 

Fy flate! Jeg ville ikke hatt hunder som river i stykker folk. 

Skrevet
41 minutter siden, 2ne skrev:

Okay, jeg er åpenbart ganske bløt av meg. På facebook deles bilder som dette nå (i spoiler, det er jo søndag morgen-ish) : 

  Vis skjult innhold

 

12301659_10153179422876771_8834331397983

12316114_10153179423131771_5390609524777

Med teksten: So we had an attempted break in. Dogs ripped the guy apart.

 

Og mens kommentarfeltet er fullt av "good girl" og "gi bikkja steik i kveld" osv, så tenker jeg - fy fader, jeg er glad det ikke er bikkja mi.. 

I svarte **** *******! :o 

Glad det der ikke er delt hos meg - nå kunne jeg trengt kvalm-smilyen :gaah: 

Skrevet

AN har vi klippet klør på valpen. Dvs vi har klippet to klør, den siste bare for å avslutte på en litt bedre måte. Han har lange klør, og selv om vi klippet bare litt blødde det ganske ille. Han hylte og peip, og ville ikke ha godbiten han vanligvis prøver å gå gjennom fingrene mine for å få tak i.

Vi begynner å angre litt på at vi ikke venta til våren og kjøpte av den planlagte oppdretteren.

Jeg vet at tibetansk terrier er en av rasene som kan bli reservert mot fremmede om de ikke blir godt sosialisert tidlig. Hva er tidlig? Hvor viktig er det som skjer de første åtte ukene hos oppdretter?

Skrevet
1 minutt siden, Pixie skrev:

AN har vi klippet klør på valpen. Dvs vi har klippet to klør, den siste bare for å avslutte på en litt bedre måte. Han har lange klør, og selv om vi klippet bare litt blødde det ganske ille. Han hylte og peip, og ville ikke ha godbiten han vanligvis prøver å gå gjennom fingrene mine for å få tak i.

Vi begynner å angre litt på at vi ikke venta til våren og kjøpte av den planlagte oppdretteren.

Jeg vet at tibetansk terrier er en av rasene som kan bli reservert mot fremmede om de ikke blir godt sosialisert tidlig. Hva er tidlig? Hvor viktig er det som skjer de første åtte ukene hos oppdretter?

Viktig vil jeg si, hvis ikke hadde jeg ikke lagt så mye arbeid i det med mine valper med besøk både hist og pist, sosialisering med andre hunder og raser (nøye utvalgte), barn, voksne som håndterer valpene, dyrebutikk og så videre. Alt dette før levering så klart. 

Nå skal jeg lese..

  • Like 1
Skrevet
4 minutter siden, Pixie skrev:

AN har vi klippet klør på valpen. Dvs vi har klippet to klør, den siste bare for å avslutte på en litt bedre måte. Han har lange klør, og selv om vi klippet bare litt blødde det ganske ille. Han hylte og peip, og ville ikke ha godbiten han vanligvis prøver å gå gjennom fingrene mine for å få tak i.

Vi begynner å angre litt på at vi ikke venta til våren og kjøpte av den planlagte oppdretteren.

Jeg vet at tibetansk terrier er en av rasene som kan bli reservert mot fremmede om de ikke blir godt sosialisert tidlig. Hva er tidlig? Hvor viktig er det som skjer de første åtte ukene hos oppdretter?

Om det blør ganske ille er det stor sjans for at du har truffet nerven = vondt for valpen. Så ikke rart den hylte og ikke ville ha godbit. På en hund som i utgangspunktet ikke liker klipping er det viktig å ikke klippe for langt, da gjør du bare vondt verre. :) 

Jeg vil si det er relativt viktig, men den genetiske pakken har enda mer å si. Det viktigste er at valpen hadde det trygt og godt hos oppdretter, at erfaringene den har med seg er gode,  ikke hvor mange erfaringer den har med seg. En hund med god mentalitet blir ikke reservert (eller redd/nervøs ovenfor fremmede mennesker, som jeg regner med deg egentlig er snakk om) av å ikke bli sosialisert noe særlig hos oppdretter eller eier. 

At rasen kan bli reservert om den ikke blir sosialisert nok minner meg om sånn man drev å sa angående dvergpinscher for noen år siden. Lettere å skylde på eiers/oppdretters manglende sosialisering enn å innrømme at rasen faktisk hadde mentalitetsproblemer. Sannheten er at hunder som blir reserverte (eller nervøse ovenfor fremmede) med ganske stor sannsynlighet hadde blitt det uavhengig av hvor mye oppdretter eller eier hadde sosialisert.

Da vi kjøpte første whippeten ble oppdretter syk da kullet ble født, samtidig var det sprengkulde fra valpene var store nok til å egentlig kunne gå ut. Da vi hentet henne hadde valpene vært utenfor døren en gang (veterinærbesøk) og de andre menneskene de hadde truffer var i forbindelse med valpebesøk. Oppdretter opplyste oss om dette fra starten av og var bekymret over at hun ikke fikk fulgt sitt vanlige opplegg med valpene. Men, hunden vi fikk har bra mentalitet den, så dette var aldri noe problem. Hun elsker folk og er generelt trygg. :) 

Da jeg fikk min første whippet fikk jeg i alle fall øynene opp for det sosialiseringstullet som råder innenfor en del raser (da tenker jeg på at om hunden blir "reservert" så er det eier/oppdretters feil som ikke har sosialisert nok). 

  • Like 2
Skrevet

Hadde jeg bodd i Johannesburg (ja jeg har vært der) hadde jeg og vært glad for hunder som reagerte slik på et innbrudd. Det er ingen søt og koselig småby. 

  • Like 3
Skrevet
2 minutter siden, Raksha skrev:

Hadde jeg bodd i Johannesburg (ja jeg har vært der) hadde jeg og vært glad for hunder som reagerte slik på et innbrudd. Det er ingen søt og koselig småby. 

Vel, jeg er glad jeg ikke bor et sted der jeg trenger bikkjer som river folk i filler også :) 

Skrevet
13 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Om det blør ganske ille er det stor sjans for at du har truffet nerven = vondt for valpen. Så ikke rart den hylte og ikke ville ha godbit. På en hund som i utgangspunktet ikke liker klipping er det viktig å ikke klippe for langt, da gjør du bare vondt verre. :) 

Jeg vil si det er relativt viktig, men den genetiske pakken har enda mer å si. Det viktigste er at valpen hadde det trygt og godt hos oppdretter, at erfaringene den har med seg er gode,  ikke hvor mange erfaringer den har med seg. En hund med god mentalitet blir ikke reservert (eller redd/nervøs ovenfor fremmede mennesker, som jeg regner med deg egentlig er snakk om) av å ikke bli sosialisert noe særlig hos oppdretter eller eier. 

At rasen kan bli reservert om den ikke blir sosialisert nok minner meg om sånn man drev å sa angående dvergpinscher for noen år siden. Lettere å skylde på eiers/oppdretters manglende sosialisering enn å innrømme at rasen faktisk hadde mentalitetsproblemer. Sannheten er at hunder som blir reserverte (eller nervøse ovenfor fremmede) med ganske stor sannsynlighet hadde blitt det uavhengig av hvor mye oppdretter eller eier hadde sosialisert.

Da vi kjøpte første whippeten ble oppdretter syk da kullet ble født, samtidig var det sprengkulde fra valpene var store nok til å egentlig kunne gå ut. Da vi hentet henne hadde valpene vært utenfor døren en gang (veterinærbesøk) og de andre menneskene de hadde truffer var i forbindelse med valpebesøk. Oppdretter opplyste oss om dette fra starten av og var bekymret over at hun ikke fikk fulgt sitt vanlige opplegg med valpene. Men, hunden vi fikk har bra mentalitet den, så dette var aldri noe problem. Hun elsker folk og er generelt trygg. :) 

Da jeg fikk min første whippet fikk jeg i alle fall øynene opp for det sosialiseringstullet som råder innenfor en del raser (da tenker jeg på at om hunden blir "reservert" så er det eier/oppdretters feil som ikke har sosialisert nok). 

Det samme gjelder voksne hunder også..

jeg har hatt hunder i hus som ikke har opplevd all verden.. Jeg tok noen av de med på en svær greie der det er rebusløp og 400-500 personer går, både store og små, andre hunder osv. Null stress.. 

En hund som ikke hadde hatt den genetiske pakken i orden, hadde ikke taklet dette..

Skrevet
11 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Om det blør ganske ille er det stor sjans for at du har truffet nerven = vondt for valpen. Så ikke rart den hylte og ikke ville ha godbit. På en hund som i utgangspunktet ikke liker klipping er det viktig å ikke klippe for langt, da gjør du bare vondt verre. :) 

Jeg vil si det er relativt viktig, men den genetiske pakken har enda mer å si. Det viktigste er at valpen hadde det trygt og godt hos oppdretter, at erfaringene den har med seg er gode,  ikke hvor mange erfaringer den har med seg. En hund med god mentalitet blir ikke reservert (eller redd/nervøs ovenfor fremmede mennesker, som jeg regner med deg egentlig er snakk om) av å ikke bli sosialisert noe særlig hos oppdretter eller eier. 

At rasen kan bli reservert om den ikke blir sosialisert nok minner meg om sånn man drev å sa angående dvergpinscher for noen år siden. Lettere å skylde på eiers/oppdretters manglende sosialisering enn å innrømme at rasen faktisk hadde mentalitetsproblemer. Sannheten er at hunder som blir reserverte (eller nervøse ovenfor fremmede) med ganske stor sannsynlighet hadde blitt det uavhengig av hvor mye oppdretter eller eier hadde sosialisert.

Da vi kjøpte første whippeten ble oppdretter syk da kullet ble født, samtidig var det sprengkulde fra valpene var store nok til å egentlig kunne gå ut. Da vi hentet henne hadde valpene vært utenfor døren en gang (veterinærbesøk) og de andre menneskene de hadde truffer var i forbindelse med valpebesøk. Oppdretter opplyste oss om dette fra starten av og var bekymret over at hun ikke fikk fulgt sitt vanlige opplegg med valpene. Men, hunden vi fikk har bra mentalitet den, så dette var aldri noe problem. Hun elsker folk og er generelt trygg. :) 

Da jeg fikk min første whippet fikk jeg i alle fall øynene opp for det sosialiseringstullet som råder innenfor en del raser (da tenker jeg på at om hunden blir "reservert" så er det eier/oppdretters feil som ikke har sosialisert nok). 

Jeg er helt enig med deg i at den genetiske pakken er viktigst! Men oppdretter har også et ansvar for å legge ting best mulig til rette, som f eks ukentlig kloklipp og tilvenning til pelsrutiner. Ja, det hender jo at ting skjærer seg litt, som ved sykdom, men som en hovedregel kan man si at oppdretter bør sosialisere valpene etter beste evne.

  • Like 3
Skrevet
4 minutter siden, 2ne skrev:

Vel, jeg er glad jeg ikke bor et sted der jeg trenger bikkjer som river folk i filler også :) 

Det er jeg og, veldig!  

Skrevet
7 minutter siden, Line skrev:

Jeg er helt enig med deg i at den genetiske pakken er viktigst! Men oppdretter har også et ansvar for å legge ting best mulig til rette, som f eks ukentlig kloklipp og tilvenning til pelsrutiner. Ja, det hender jo at ting skjærer seg litt, som ved sykdom, men som en hovedregel kan man si at oppdretter bør sosialisere valpene etter beste evne.

Selvfølgelig enig i dette :)

Skrevet
25 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Jeg vil si det er relativt viktig, men den genetiske pakken har enda mer å si. Det viktigste er at valpen hadde det trygt og godt hos oppdretter, at erfaringene den har med seg er gode,  ikke hvor mange erfaringer den har med seg. En hund med god mentalitet blir ikke reservert (eller redd/nervøs ovenfor fremmede mennesker, som jeg regner med deg egentlig er snakk om) av å ikke bli sosialisert noe særlig hos oppdretter eller eier. 

At rasen kan bli reservert om den ikke blir sosialisert nok minner meg om sånn man drev å sa angående dvergpinscher for noen år siden. Lettere å skylde på eiers/oppdretters manglende sosialisering enn å innrømme at rasen faktisk hadde mentalitetsproblemer. Sannheten er at hunder som blir reserverte (eller nervøse ovenfor fremmede) med ganske stor sannsynlighet hadde blitt det uavhengig av hvor mye oppdretter eller eier hadde sosialisert.

Da vi kjøpte første whippeten ble oppdretter syk da kullet ble født, samtidig var det sprengkulde fra valpene var store nok til å egentlig kunne gå ut. Da vi hentet henne hadde valpene vært utenfor døren en gang (veterinærbesøk) og de andre menneskene de hadde truffer var i forbindelse med valpebesøk. Oppdretter opplyste oss om dette fra starten av og var bekymret over at hun ikke fikk fulgt sitt vanlige opplegg med valpene. Men, hunden vi fikk har bra mentalitet den, så dette var aldri noe problem. Hun elsker folk og er generelt trygg. :) 

Da jeg fikk min første whippet fikk jeg i alle fall øynene opp for det sosialiseringstullet som råder innenfor en del raser (da tenker jeg på at om hunden blir "reservert" så er det eier/oppdretters feil som ikke har sosialisert nok). 

Jeg er 100 % enig med deg! 

Jeg var sjuk da jeg hadde kull i fjor, så mine valper fikk ikke oppleve alt de "skal" oppleve hos oppdretter, men det er ingen av de som har problemer med det i dag, så vidt jeg veit. Ali ble ikke sosialisert i det hele tatt, hun var på en tur på golfbanen med Jeanette og kelpiene før jeg dro henne med meg inn i Letohallen på utstilling 4 mnd gammel, og hun er overraskende miljøsterk altså. Overraskende, fordi at med en så mangelfull sosialiseringsperiode som hadde, så burde hun jo vært et vrak :P Det er flere i kullet som er litt høyere i stress enn ønsket, men det er genetikk og arv, ikke mangel på opplevelser. Vi ser det igjen hos foreldrene, for å si det sånn. 

De ble selvsagt klippet klør på og børstet og badet og barbert (de er jo pudler), men utover det så så de ikke stort av verden. De var ikke så mye ute heller, høsten ifjor var bløt og vindfull den og, så det tok 5-10 minutter før de var såpass kalde at vi gikk inn igjen med dem. 

De måtte forholde seg til en drøy håndfull mennesker da, men siden jeg var så sjuk som jeg var, så var det ikke all verden av det heller. Jeg tenkte mye på det da, at de burde ha få vært med på ditt og burde ha opplevd datt, så jeg er veldig glad for at de er såpass stødige som de er. Jeg vil nok sosialisere fremtidige kull mer, men det er mest fordi jeg syns det er morsomt å se hvordan de reagerer på nye ting og sånt. Men blir de crappy mentalt, så er det fordi jeg har gjort en feil i planleggingsprosessen, at kombinasjonen ikke ble sånn som jeg håpet, ikke fordi at de burde ha vært med på mer eller håndtert av flere osv :) 

Skrevet
1 time siden, Pixie skrev:

AN har vi klippet klør på valpen. Dvs vi har klippet to klør, den siste bare for å avslutte på en litt bedre måte. Han har lange klør, og selv om vi klippet bare litt blødde det ganske ille. Han hylte og peip, og ville ikke ha godbiten han vanligvis prøver å gå gjennom fingrene mine for å få tak i.

Vi begynner å angre litt på at vi ikke venta til våren og kjøpte av den planlagte oppdretteren.

Jeg vet at tibetansk terrier er en av rasene som kan bli reservert mot fremmede om de ikke blir godt sosialisert tidlig. Hva er tidlig? Hvor viktig er det som skjer de første åtte ukene hos oppdretter?

Det er som et par andre svarer deg her: hvordan hunden din blir mentalt beror på den genetiske pakka den er født med, og ikke hva den opplever eller ikke hos oppdretter. 

Her er det høyest varierende hva kullene opplever. Alt ut i fra årstid og min form. Det som er helt sikkert er at det har null påvirkning på det ferdige resultatet. De to innkjøpte hundene våre var "hundegårdsvalper", og hadde ikke vært innendørs før de kom hit. Heller ikke noe problem.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Jeg og Bizi hadde en flott opplevelse i ringen for aller første gang i dag. Dommer Mona Selbach ser skummel ut, men var veldig snill og tålmodig med oss begge. Det var flere andre utstillere som var veldig hyggelige, og oppdretteren vår som bisto meg litt når det var noe jeg lurte på. 

Bizi'en min var veldig flink og gav alt hun hadde, men trakk seg litt når dommeren skulle kjenne på henne. Det overrasket meg ikke. Og hun røyter som et uvær, så jeg tenkte meg at kommentaren om pelsen kom.

Kritikken ble: 14 mnd. Feminin tispe som trenger noe tid. Bra bitt, ører, øyne. Fin overlinje. Velansett hale. Velvinklet. Trenger å sette i kroppen. God farge, ikke i sin beste pels.

Excellent.

utstilling.jpg

 

 

 

 

@Aslan

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...