Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, november


xxx12345
 Share

Recommended Posts

8 minutter siden, Lola Pagola skrev:

12274749_10156302263765650_3008934986850

 

:P

Minner meg om hun ene som var en slags venninne gjennom barneskolen mest fordi vi begge mangla andre å henge med, men som forsvant så fort hun ble "godkjent" av lille frøken dronning: hun kom seg aldri bort fra bygda, har tre barn med tre forskjellige fedre, jobber på foreldrenes campingplass og lever for helgefylla.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Penny, aka bowlingkjeglen har bursadag i dag, 3 år. Dagen er feiret med mat og ro, siden hun trolig har livmorbetennelse.  Kjøpte take-away i dag, og hun var meget fornøyd når hun fikk sitte i bakset

Svigerfar er våken!

JEG KOM INN PÅ PPU DELTID!  jEG ER SÅ GLAD AT JEG IKKE VET HVOR JEG SKAL GJØRE AV MEG ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ

Posted Images

2 minutter siden, Pixie skrev:

Hvilken hastighet er det du abonnerer på da? Hvilket abonnement har du? Nettfart.no er også brukbart.

Aner ikke... vi leier sokkelleilighet med internett inkludert, deler med huseier. Men det pleier ikke være så tregt som nå i lengre tid. Det jeg syns er rart erjo at det funker helt fint på telefonen, men ikke PC, playstation,appleTV osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Aslan skrev:

Kan jo kontakte produsenten direkte? Må jo ikke gå om butikken når det er såpass ikke greier :)

*kaste opp i munnen*

Tror vi skal gjøre dette ja :D Sopps forresten, men er visst ingen produsent som er 100% fri. Leste også at dersom man opplevde sånn flere ganger så kunne det være butikken som er kilden. *grøss*

 

Angående første snøfall så syns jeg det er veldig forskjell på Oslo og Bergen altså. I Oslo fungerer det jo i alle fall sånn omtrent, i Bergen er det totalt kaos og unntakstilstand :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, laikamor skrev:

Done, men jeg skjønner ikke mye av det...

Får ikke teste på PCen.. brukt 10min på å gjøre et googlesøk,.og fikk til slutt opp siden, men får opp at jeg ikke har flashplayer (har det).

 

 

Screenshot_2015-11-24-11-17-03.png

Føler du burde bli betalt for å holde ut med den hastigheten der. Kort fortalt - mobiltelefonen "bruker mindre internett" på å laste inn sider og klarer seg med kjipere fart, pc-en og playstationene (spesielt ikke playstationen) gjør ikke det. Den farten du har på mobilen nå, hvis du har den samme på pc, kan såvidt kvalifiseres til å "ha internett".

 

Edit: Har du en ethernet-kabel og en router som du kan koble pc-en til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Belgerpia skrev:


 

 

Men altså........ (og nå snakker hun som var en av de som ikke ble bedt i alle barnebursdager, og som helst ikke gikk i en del andre) - jeg tror at hadde jeg hatt barn så hadde jeg ikke tvunget barnet til å invitere hele klassen om han/hun ikke ville det. Jeg hadde nok ikke akseptert å utelukke en eller tre, men å velge seg ut noen man vil ha i bursdag må da være greit. Det er ikke ALLE man liker, og det er ikke ALLE man har lyst til å omgås - i alle fall ikke i hyggelig lag.
Det finnes mennesker man omgås med normal høflighet og så finnes det mennesker man gjerne tilbringer MYE tid med, og det er da helt legitimt.
Jeg synes moren har et poeng jeg som sier at det ikke er datterens oppgave å passe på at alle har det bra. Jeg tror det legger unødvendig mye press på barn. Barn er i utgangspunktet omsorgsfulle, men om de skal pålegges å passe på at alle har det bra så gjør vi ting sabla vanskelig for dem, da er det jammen ikke rart unger blir stressa og utslitte.

Det går an å lære barn å bry seg UTEN at de må omgås mennesker de ikke har noe felles med bare for å være snille. Man kan lære barna folkeskikk, man kan lære barna at det er ok å ikke ville leke med alle, men at man skal være vennlig allikevel, man kan lære barna at man ikke skal henge seg på mobbegjenger, at det er ugreit å erte selv om vedkommende ikke nødvendigvis er bestekompisen, og man kan lære barna at det er OK å si ifra om noen gjør urett. Lære de å være sterke, selvstendige individer - og det kan de lære UTEN å måtte invitere 30 stykker i bursdagen sin om de helst bare vil ha 6.

Jeg skjønner tankegangen din, helt klart. Men somregel så er det en eller to som blir utelatt, ikke 20 stk. Og det er da problemene kommer. Vi som var 8 jenter i klassen, og etterhvert fordelt på to klasser, så blir det veldig tydelig når 7 var invitert og ikke den 8. Da handler det ikke om å passe på at alle andre har det bra, det handler om inkludering.  Helt enig i at dersom barnet ønsker en liten bursdag hvor majoriteten ikke blir invitert, så syns jeg faktisk det er helt greit. Men ikke om majoriteten består av ørten av det andre kjønn og en av samme kjønn.

 

Jeg har mye jeg ville skrive om mobbing og hva som skal gjøres, det som mamma til @turbogutten ( nå funker ikke siteringen) gjorde med å ta kontakt med foreldre til mobberne er faktisk helt riktig i følge boka, det skal riktignok ikke være nødt til å være foreldre som gjør det, men foreldre til mobbere SKAL tas inn i prosessen for å få slutt på mobbing. Og en og en, ikke ørten sett med foreldre. 

 

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Eplefe skrev:

Føler du burde bli betalt for å holde ut med den hastigheten der. Kort fortalt - mobiltelefonen "bruker mindre internett" på å laste inn sider og klarer seg med kjipere fart, pc-en og playstationene (spesielt ikke playstationen) gjør ikke det. Den farten du har på mobilen nå, hvis du har den samme på pc, kan såvidt kvalifiseres til å "ha internett".

 

Edit: Har du en ethernet-kabel og en router som du kan koble pc-en til?

Det går tregt, ja. Er ikke såå tregt til vanlig da, heldigvis! Men da er det som jeg hadde en mistanke om, at telefonen trenger mindre internett..

Har ingenting å koble til nei, routeren står hos huseier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente jeg ble skikkelig sur og irritert på ei i klassen min, tidligere i år. Hun sa at det var jo alltid en grunn om folk ikke ville være med deg. At da måtte det jo være noe galt med deg osv. Er det jeg alltid har trodd om meg, at jeg er veldig rar eller noe, siden ingen vil være med meg. Sannheten er vel heller den at jeg aldri har fått en sjanse. Og jeg er stille og sjenert, og ikke av den som slåss for oppmerksomhet eller noe.

Slik det er på skolen nå føles utrolig bra! Enda ikke funnet på noe på fritiden med de jeg er med på skolen, men føler heller ikke kjempestort behov for det. Vurderer dog å invitere de med ut på middag eller noe etter eksamen. Men bare det å kunne føle seg inkludert på skolen, at folk faktisk kommer bort og vil være med deg, det er en god følelse. Noe helt annet enn å føle seg usynlig!

Enig i at det er vanskelig å gjøre noe med. Om noen blir bedt om å inkludere deg, så merker man fort om det er "falskt", at de egentlig ikke vil være med deg. Det syns jeg var utrolig ubehagelig, jeg ønsket jo at folk skulle ha lyst å være med meg, ikke at det skulle være en plikt. Hvordan man løser det er jeg dog usikker på... Føler det bør tas tak i helt fra første klasse (og evt barnehage, men det gikk jeg aldri i). Det dannes jo fort "vennegjenger", og de er ofte vanskelige å splitte eller få inn flere i. Jo eldre de blir, jo vanskeligere føler jeg det blir. Vanskelig tema... 

Snakke med foreldre, en og en, bør være effektivt. Men har selv opplevd foreldre som tenker det beste om.sine barn hele tiden, og ikke tror de kan gjøre slikt... vi ble beskyldt (meg og den venninna jeg hadde) for å mobbe 4 andre jenter i klassen, og å misbruke MSN deres. Det endre oppe med privat møte med alle oss og foreldrene våre. Vi innrømmet at stygge ting ble sagt (vi svarte når de sa stygge ting om oss, så.det gikk begge veier), mens de andres foreldre nektet for at deres barn kunne finne på slikt. De skulle politianmelde oss og greier for å ha brukt andres MSN (vi gjorde jo ikke det). Det at de hadde laget en hjemmeside med de styggeste bildene de fant av oss, samt skrev diverse drit om oss, det var ikke så farlig. 

Litt på siden dette, men uheldigvis er ikke alle foreldre noe bedre :( 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter hos dyrlegen med begge hundene. Mocca har fått sopp i ørene, og må ha både rens og kortison. Valpen må trekke den siste valpetanna som ikke vil ut.

Dette selvfølgelig rett etter at Mocca var ferdig med behandlingen for infeksjon i leppa.

Man blir rik av hund :ahappy:

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var usynlig som barn og ungdom,  hadde ingen venner overhodet. Og ikke kom her å si at det på noen måte er bedre enn mobbing som er verbal og/eller fysisk! De få gangene jeg fikk en snøball i trynet eller noen sa noen kjipe ord var blant de beste dagene jeg hadde på skolen fra 4. til 9...  Det startet i 1. men ble bare verre. 

Gruppearbeid var et mareritt!  Rullering i klasserommet kjempekult med utbrudd som æsj og den slags. 

 

Har det vært noen jubileum har ikke jeg blitt invitert i alle fall. 

 

Hadde jeg fått et barn som ble behandlet slik hadde jeg flyttet!   jeg forstår mine foreldre ikke gjorde det, og klandrer de overhodet ikke

. De prøvde å rette på ting, og ikke minst støttet meg i min dyregalskap.  Men JEG hadde flytta. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Belgerpia skrev:


 

 

Men altså........ (og nå snakker hun som var en av de som ikke ble bedt i alle barnebursdager, og som helst ikke gikk i en del andre) - jeg tror at hadde jeg hatt barn så hadde jeg ikke tvunget barnet til å invitere hele klassen om han/hun ikke ville det. Jeg hadde nok ikke akseptert å utelukke en eller tre, men å velge seg ut noen man vil ha i bursdag må da være greit. Det er ikke ALLE man liker, og det er ikke ALLE man har lyst til å omgås - i alle fall ikke i hyggelig lag.
Det finnes mennesker man omgås med normal høflighet og så finnes det mennesker man gjerne tilbringer MYE tid med, og det er da helt legitimt.
Jeg synes moren har et poeng jeg som sier at det ikke er datterens oppgave å passe på at alle har det bra. Jeg tror det legger unødvendig mye press på barn. Barn er i utgangspunktet omsorgsfulle, men om de skal pålegges å passe på at alle har det bra så gjør vi ting sabla vanskelig for dem, da er det jammen ikke rart unger blir stressa og utslitte.

Det går an å lære barn å bry seg UTEN at de må omgås mennesker de ikke har noe felles med bare for å være snille. Man kan lære barna folkeskikk, man kan lære barna at det er ok å ikke ville leke med alle, men at man skal være vennlig allikevel, man kan lære barna at man ikke skal henge seg på mobbegjenger, at det er ugreit å erte selv om vedkommende ikke nødvendigvis er bestekompisen, og man kan lære barna at det er OK å si ifra om noen gjør urett. Lære de å være sterke, selvstendige individer - og det kan de lære UTEN å måtte invitere 30 stykker i bursdagen sin om de helst bare vil ha 6.

Men om alle lærer barna sine dette, så vil fremdeles den som står helt alene i skolegården fortsette å gjøre nettopp det. Jeg skjønner tankegangen jeg, men den vil ikke fungere om alle får høre at det er helt ok å la noen stå alene fordi "ingen vil være med de". Hva mener du de skal gjøre mot dette barnet for å vise at de bryr seg? Uten å være med vedkommende? 

Jeg sto MYE alene som barn, og hadde det ikke sånn kjempekult de første årene av barneskolen. Heldigvis løsna det og jeg fikk 2-3 venninner jeg var sammen med. Hadde det ikke vært for de tror jeg ikke at barneskoleårene hadde inneholdt så mange gode minner...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Raksha skrev:

Jeg har mye jeg ville skrive om mobbing og hva som skal gjøres, det som mamma til @turbogutten ( nå funker ikke siteringen) gjorde med å ta kontakt med foreldre til mobberne er faktisk helt riktig i følge boka, det skal riktignok ikke være nødt til å være foreldre som gjør det, men foreldre til mobbere SKAL tas inn i prosessen for å få slutt på mobbing. Og en og en, ikke ørten sett med foreldre. 

Den gangen foreldrene ble dratt inn i det mitt tilfelle, endte det opp med at jeg bytta skole. 

11 minutter siden, Snøfrost skrev:

Jeg var usynlig som barn og ungdom,  hadde ingen venner overhodet. Og ikke kom her å si at det på noen måte er bedre enn mobbing som er verbal og/eller fysisk! De få gangene jeg fikk en snøball i trynet eller noen sa noen kjipe ord var blant de beste dagene jeg hadde på skolen fra 4. til 9...  Det startet i 1. men ble bare verre.  

Jeg sa ikke at det "på noen måte er bedre enn mobbing som er verbal og/eller fysisk", jeg sa at jeg - og jeg understreker jeg - foretrakk å bli oversett og fryst ut fremfor alt det andre de gjorde og sa når de så meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fint med klasser som har regelen at enten blir alle jentene/guttene invitert, ellers så blir HELE klassen invitert. Da er det likt for alle, og det skaper ikke ubehagelige situasjoner for de som ellers ville blitt utelatt fra mange jente/gutte-fester.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Lola Pagola skrev:

Jeg synes det er fint med klasser som har regelen at enten blir alle jentene/guttene invitert, ellers så blir HELE klassen invitert. Da er det likt for alle, og det skaper ikke ubehagelige situasjoner for de som ellers ville blitt utelatt fra mange jente/gutte-fester.

Eller kanskje man bare skal slutte med disse evinnelige bursdagsfeiringene? Syng bursdagssangen på skolen og la det bli med det, så kan man heller feire bursdag med familien uten at noen skal tenke på hvem som er invitert eller ikke. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Snøfrost skrev:

Jeg var usynlig som barn og ungdom,  hadde ingen venner overhodet. Og ikke kom her å si at det på noen måte er bedre enn mobbing som er verbal og/eller fysisk! De få gangene jeg fikk en snøball i trynet eller noen sa noen kjipe ord var blant de beste dagene jeg hadde på skolen fra 4. til 9...  Det startet i 1. men ble bare verre. 

Gruppearbeid var et mareritt!  Rullering i klasserommet kjempekult med utbrudd som æsj og den slags. 

 

Har det vært noen jubileum har ikke jeg blitt invitert i alle fall. 

 

Hadde jeg fått et barn som ble behandlet slik hadde jeg flyttet!   jeg forstår mine foreldre ikke gjorde det, og klandrer de overhodet ikke

. De prøvde å rette på ting, og ikke minst støttet meg i min dyregalskap.  Men JEG hadde flytta. 

Me and you both. 
Jeg hadde også foreldre som sto på, men som ikke klarte å få gjort noe med situasjonen, tross masse møter med skolen i tide og utide. 
Hund ble redningen min. Og en nabo som drev oppdrett. Idag har jeg KUN godt voksne venner og en godt voksen vennekrets. Jeg kregles fremdeles av å omgås de på min egen alder. 

Jeg sliter fremdeles med disse tingene i voksen alder, klarer ikke bygge forhold til folk, tørr ikke ta kontakt. 
Traff igjen en av "verstingene" fra barneskolen hos veterinæren, og jeg tror aldri jeg har kastet opp så fort og så mye på grunn av angst som da. Bare det å se igjen fjeset hennes gjorde meg fysisk uvel.
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg si noe ut av boksen, men det er ikke alltid så lett å inkludere de som er litt utenfor heller.

I min "gjeng" inkluderte vi en jente i 6-7 år fordi hun var naboen og bardomsvenninnen til min andre venninne. Men vi er bergensere og tar stor plass, så jeg må innrømme at jeg glemte hun var der hele tiden!! Hun sa INGENTING!!! Det er kjempevanskelig med folk som svarer enstavelsesord, unngår øyekontakt og generelt ikke har lært seg å snakke med andre mennesker. Hun snakket visst kjempemasse med barndomsvenninnen sin, men hun sa selv at hun ikke kjente henne igjen da vi var samlet, hun ble helt passiv.

Jeg har nada kontakt med denne personen i dag, om hun ikke følte seg trygg nok til å snakke med oss etter 7 år er det lite poeng for meg å fortsette å være støttekontakten. Jeg var jo med henne alene et par ganger, men jeg holdt allikevel samtalen gående på egenhånd. Det er slitsomt det og...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, 2ne skrev:

Den gangen foreldrene ble dratt inn i det mitt tilfelle, endte det opp med at jeg bytta skole. 

 

Og det hjalp ikke stort?  

 

5 minutter siden, HeleneFS skrev:

Nå skal jeg si noe ut av boksen, men det er ikke alltid så lett å inkludere de som er litt utenfor heller.

I min "gjeng" inkluderte vi en jente i 6-7 år fordi hun var naboen og bardomsvenninnen til min andre venninne. Men vi er bergensere og tar stor plass, så jeg må innrømme at jeg glemte hun var der hele tiden!! Hun sa INGENTING!!! Det er kjempevanskelig med folk som svarer enstavelsesord, unngår øyekontakt og generelt ikke har lært seg å snakke med andre mennesker. Hun snakket visst kjempemasse med barndomsvenninnen sin, men hun sa selv at hun ikke kjente henne igjen da vi var samlet, hun ble helt passiv.

Jeg har nada kontakt med denne personen i dag, om hun ikke følte seg trygg nok til å snakke med oss etter 7 år er det lite poeng for meg å fortsette å være støttekontakten. Jeg var jo med henne alene et par ganger, men jeg holdt allikevel samtalen gående på egenhånd. Det er slitsomt det og...

Det er kjempevanskelig å inkludere slike personer. Full forståelse for det. Her er det helt sikkert andre ting som burde vært gjort fra andre samtitig som dere inkluderte. Personer som er ekstremt sjenerte eller har problemer i sosiale settinger har det ikke så lett, men det at dere inkluderte syns jeg fremdeles det står respekt av. Håndtering og sånt kan jeg jo selvsagt ikke si noe om, både fordi jeg ikke var der og fordi jeg ikke tror det finnes noe fasit.

 

Mobbing er kjempevanskelig... Det kan ikke sies nok. Man finner fellestrekk både hos de "typiske" mobbeofferne og de "typiske" mobberne. Det er kjempevanskelig å inkludere eller hjelpe folk som ikke vil, boka mi skriver så fint om "bygge tillitt" osv. men de krever jo fremdeles at man blir sluppet inn på den det gjelder. 

Men det er ikke den éne gangen man blir glemt som er problemet, eller den ene gangen noen slang med leppa, lo når man åpnet kjeften, "tilfeldigvis" tok stolen din osv. Det gjør utrolig mye med selvfølelsen å bli mobbet, og det igjen gjør at man gjerne får problemer videre, bytte skole foreksempel viser seg jo i mange tilfeller å ikke ha ønsket effekt, tvert i mot. Man blir ekstremt sårbar, man setter opp forsvar, trekker seg unna osv. Dette gjør at man blir mer disponert for videre mobbing. Det hele er en ond ond sirkel. Jeg har ikke blitt sterkere av min "mobbing". Ikke litt engang. 

Men det finnes gode mennesker også. Husker @Banshee SKULLE bli venn med meg, jeg avviste og avviste og hun gav seg ikke. I dag er hun vel den personen i verden jeg stoler mest på. :wub: 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble ikke ekskludert, jeg trakk meg unna. Det var noe galt med meg og jeg orket ikke bruke tid på høflig deltakelse i klassen. Jeg hadde et par venner, det holdt, men de store fellestingene bare appellerte ikke til meg i det hele tatt. Hadde sikkert tenkt annerledes på aleneheten om det var ufrivillig, men det var noen år der jeg var ufattelig usympatisk mot folk som ble holdt utenfor fordi jeg synes det var masete å bli forsøkt inkludert. Ikke mine stolteste øyeblikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

På barneskolen mine barn gikk på, så ble alle jenter eller alle gutter bedt i bursdag. Det syns jeg er helt rimelig, jeg dreit egentlig i om mine barn ikke likte en eller tre i klassen sin, har man barnebursdag og inviterer på skolen, så inviterer man alle - og da lærer forhåpentligvis unger seg at man kan faktisk omgås folk man ikke liker på en noenlunde høflig og ålreit måte også. 

--

Samme her. Jeg driter faktisk i om det er et par stykker som S eller J egentlig ikke vil ha i bursdagen sin, det er enten alle gutter eller alle jentene eller ingen. Og nåde være med om de ikke blir behandlet bra og inkludert. Det har noe med å lære empati og omsorg for andre, tenke forbi sin nese og høflighet. 

På barselsgruppen med Jaran fikk jeg endel Jahaaa opplevelser av mødre med eldre barn som også mente at det var ikke deres barn sitt ansvar om andre ble mobbet og holdt utenfor. For min del så synes jeg ikke det er så rart at problematikken fortsatt er der med den holdningen fra foreldre.

Nåde være med ungene om jeg får foreldre hjem til meg fordi de mobber altså :P 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...