Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
4 timer siden, Belgerpia skrev:

Har du vurdert Rimadyhl?
Om han fortsatt halter på Metacam så kan det jo være at det ikke fungerer optimalt.

Jeg har egentlig ikke tenkt på at det kan være metacam som ikke fungerer optimalt, i og med han ikke har hatt noen "anfall" siden han begynte fast på det. Altså episoder der jeg ser at han har veldig vondt, går skikkelig stivt, hylt ved noen bevegelser, vil ikke ha godbiter og bare går og legger seg. Så da har jeg tenkt at det har fungert fint, siden han har vært ganske jevn i formen. Det som er litt rart er at man nesten ikke ser haltingen på tur, men når han står stille så er poten nesten ikke i berøring med bakken, og han skifter vekten over på andre siden. Han lar ingenting stoppe seg når det er snakk om tur nei.

Jeg vet jo at ting i ryggen kan gå utover bein, bakparten har han mindre kontroll på. Men det er mer "slapphet" på en måte, ikke halting. Så jeg lurer jo litt på om det med frembeinet er noe helt annet... for selv om han har ditt betyr det jo ikke at han ikke kan få datt :/ dyrlege er jo eneste løsning her, det skjønner jeg jo, men er litt lei bare, fordi jeg tror ikke de kommer til å finne noe konkret. Men noe må jeg iallefall prøve å få gjort. Har en følelse av at det er ett eller annet med skulderen, men hva aner jeg ikke, det var ingenting på røntgenbildene. Det var jo egentlig det beinet det hele startet med, han haltet av og på. Men så fant de ting i ryggen istedenfor. Tror jeg skal sende en mail med litt spørsmål til ham som tok ct jeg, høre om han tror det er sannsynlig at dette har med ryggen og gjøre, og hva vi evnt kan undersøke for og gjøre. Ja. Snakket litt høyt med meg selv nå :lol: (eller skrev høyt eller noe).

  • Svar 3.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Svigerfar er våken!

Penny, aka bowlingkjeglen har bursadag i dag, 3 år. Dagen er feiret med mat og ro, siden hun trolig har livmorbetennelse.  Kjøpte take-away i dag, og hun var meget fornøyd når hun fikk sitte i bakset

JEG KOM INN PÅ PPU DELTID!  jEG ER SÅ GLAD AT JEG IKKE VET HVOR JEG SKAL GJØRE AV MEG ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ

Posted Images

Skrevet

Tror vi offisielt har byttet veterinær!  Ringer og sier fra at jeg er på bussen for å hente resepten akkurat nå da de åpnet, de trenger ikke faxe den til apoteket i Stokke. Dessverre var de fri for det Keo skulle ha på klinikken og nettopp kommet inn fra apotekrunde, så jeg måtte nok ta bussen inn til Tønsberg også, det var jeg jo forberedt på i utgangspunktet. Kommer på klinikken og får beskjed om at dyrepleieren har kastet seg i bilen og dratt til apoteket for å hente Keos og en annen hunds medisiner, 5min etterpå sitter jeg nå på tur hjem med legemidler i hånden. Billigste diagnosen og behandling noen gang, slapp unna med bare 300kr. 1stk meget fornøyd kunde :D

  • Like 10
Skrevet

Digg kveldstur! Sure Tuva fikk være hjemme :P Meldt + i morra, så man må utnytte minusgradene og klarvær når man kan! Selv om dritt nabobikkja var ute og kom nesten brølende bort til oss før eier fikk stoppa han, at han gidder å ha den løs når han ikke følger med 100%! Tror han fikk kjeft av en forbipasserende mann igår, da hadde han en besøkshund i tilegg som kom brølende mot turgåeren...

Også må jeg bare si at minestronesuppa mi er så syyyykt digg! Glad for at jeg alltid lager nok til at det holder til 2 middager, gleder meg allerede til i morra :D

Skrevet

Det er så himla irriterende med tapte anrop som ikke ringer opp igjen senere. Jeg blir jo så himla nysgjerrig på hva de vil :lol: Ikke nok til å ringe opp igjen om de ikke har lagt igjen beskjed da..

Inne fra tur. Nå skal jeg slappe av og glo litt TV, før jeg legger meg styggtidlig :aww: 

Skrevet

Innimellom så begynner Falcon å spise alt som er på bakken, spesielt pels og hybelkaniner, helt manisk. Stresser rundt, halen mellom beina og lager "hikkelyder", på grensen til hiksting. Får ikke kontakt med han i det hele tatt. Noen som har vært borti noe lignende?

Edit: Tok han med ut. Han la seg rett ned i gresset og nektet å gå. Spiste gress ti min i strekk. Ingenting kom opp. Ligger og slikker seg rundt munnen nå. Ingen tegn til smerte. WTF?

Edit2: Begynte å spise støv og dritt igjen. Masse hiksting. Tok han med på tur. Nektet å gå, men fikk dratt han med meg. Brått var han fin i formen igjen. Dyrlegen i morgen ja.

Skrevet

Nå synes jeg universet har sendt meg nok dritt, måtte selvfølgelig være enda en ting i dag... Hva har jeg gjort for å få så sinnsykt dårlig karma?! :ermm:

Skrevet

Jeg har laget masse matmuffins som ble litt vel sunne... :icon_redface:

Oppskriften er: Masse havregryn, kikerter, egg, ost og urter og pepper (ikke mye krydret).

Kan jeg dele med fuglene om jeg blander ut med brødskalker og noen myke knekkbrød, eller vil ikke heller fuglene sette pris på bakseten min? 

Skrevet
1 time siden, Tommy skrev:

Innimellom så begynner Falcon å spise alt som er på bakken, spesielt pels og hybelkaniner, helt manisk. Stresser rundt, halen mellom beina og lager "hikkelyder", på grensen til hiksting. Får ikke kontakt med han i det hele tatt. Noen som har vært borti noe lignende?

Edit: Tok han med ut. Han la seg rett ned i gresset og nektet å gå. Spiste gress ti min i strekk. Ingenting kom opp. Ligger og slikker seg rundt munnen nå. Ingen tegn til smerte. WTF?

Edit2: Begynte å spise støv og dritt igjen. Masse hiksting. Tok han med på tur. Nektet å gå, men fikk dratt han med meg. Brått var han fin i formen igjen. Dyrlegen i morgen ja.

Det hender Gira blir helt desperat etter å spise alt. Hun maser etter å få komme ut å spise gress, men om vi ikke slipper henne hun så spiser hun gjerne på ved og blomster inne. Det hjelper når hun får spise gress en stund (hun pleier ikke kaste opp), eller sågir jeg ei skje kesam, biola eller lignende. Det pleier å hjelpe fort. Er nok bare at hun blir kvalm av og til (har jo litt forskjellige allergier, så kan ha en sammenheng der). Hun blir ikkeslapp da, bare desperat etter å spise ting. Ikke sikkert det er samme hos din...

  • Like 1
Skrevet

:yawn: legger meg. 34 timer sa klokken at jeg måtte hvile etter trening før jeg kan gjøre noen flere sprell :P 

Skrevet
7 timer siden, Raksha skrev:

Og leser om mobbing. Jeg lurer på om de husker jeg, om de husker meg? Om de husker hun som ikke fikk være med? Om de husker henne de avogtil bestemte seg for å være grei med og si hei og gi en "sjanse", hun som da ikke tok i mot fordi hun aldri trodde det var oppriktig? Eller er jeg bare glemt? Måtte snoke på noen på fb og se igjen ansikter. Tro hvordan deres versjon av historien er egentlig? 

Jeg gjorde det samme med noen av "mine" i sommer, jeg hadde "gleden" av å ta samme tog som sjefshøna i flokken. Jeg aner ikke om hun kjente meg igjen, overså meg eller bare var så borte som hun så ut som, men det var ikke noe tegn til gjenkjennelse fra hennes kant. Jeg lurte på om jeg skulle gå bort til henne og takke henne for å ha gjort meg sterkere (mens jeg hørte Christina synge Fighter i hodet mitt :lol: ), men jeg kom frem til at jeg ikke ønsket å si henne noe. 

Jeg trøster meg dog med at det så ut som hun har hatt ett hardere liv enn meg, hun så herja ut. Og med tanke på at jeg var på vri til kreftkontroll, så var det en stor trøst det. Jeg unner henne det! :aww: 

Om de har hatt jubileum, så ble ikke jeg invitert. Jeg hadde ikke dratt om jeg hadde fått en invitasjon heller. Det er ingen jeg delte barne- og ungdomsskoleårene med jeg vil se igjen. 

4 timer siden, lijenta skrev:

Utfrysning er vel egentlig den verste for det er så vanskelig å se og å få gjort noe med

Jeg må si jeg foretrakk å bli oversett fremfor all den andre driten jeg fikk når de så meg. Men du tenkte kanskje på for de voksne som liksom skal forhindre mobbing, og ikke for den som ble mobba?

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg gjorde det samme med noen av "mine" i sommer, jeg hadde "gleden" av å ta samme tog som sjefshøna i flokken. Jeg aner ikke om hun kjente meg igjen, overså meg eller bare var så borte som hun så ut som, men det var ikke noe tegn til gjenkjennelse fra hennes kant. Jeg lurte på om jeg skulle gå bort til henne og takke henne for å ha gjort meg sterkere (mens jeg hørte Christina synge Fighter i hodet mitt :lol: ), men jeg kom frem til at jeg ikke ønsket å si henne noe. 

Jeg trøster meg dog med at det så ut som hun har hatt ett hardere liv enn meg, hun så herja ut. Og med tanke på at jeg var på vri til kreftkontroll, så var det en stor trøst det. Jeg unner henne det! :aww: 

Om de har hatt jubileum, så ble ikke jeg invitert. Jeg hadde ikke dratt om jeg hadde fått en invitasjon heller. Det er ingen jeg delte barne- og ungdomsskoleårene med jeg vil se igjen. 

Jeg må si jeg foretrakk å bli oversett fremfor all den andre driten jeg fikk når de så meg. Men du tenkte kanskje på for de voksne som liksom skal forhindre mobbing, og ikke for den som ble mobba?

Ja altså for den som blir mobbet så er det jo ikke metoden men for dem som skal se og gjøre noe med det som voksne skal så blir det vanskeli

Skrevet

Kjenner jeg blir litt irritert når Huseby sa at det tok en uke å lage benkeplaten og steinriket som lager den sier 10 dager.  Selv om det "bare"  er tre dager er det kjipt når man forventer at det tar en uke som man fikk beskjed om når man bestilte det. 

Jeg vil ha ferdig og funksjonelt kjøkken nå! Helst i forrige uke!  :icon_cry:

Skrevet
3 timer siden, maysofie skrev:

Tror vi offisielt har byttet veterinær!  Ringer og sier fra at jeg er på bussen for å hente resepten akkurat nå da de åpnet, de trenger ikke faxe den til apoteket i Stokke. Dessverre var de fri for det Keo skulle ha på klinikken og nettopp kommet inn fra apotekrunde, så jeg måtte nok ta bussen inn til Tønsberg også, det var jeg jo forberedt på i utgangspunktet. Kommer på klinikken og får beskjed om at dyrepleieren har kastet seg i bilen og dratt til apoteket for å hente Keos og en annen hunds medisiner, 5min etterpå sitter jeg nå på tur hjem med legemidler i hånden. Billigste diagnosen og behandling noen gang, slapp unna med bare 300kr. 1stk meget fornøyd kunde :D

Hvor var dette? 

Skrevet

Å flette stramme fletter med en gang man kommer ut av dusjen gir vel kanskje litt VEL krøllete og fluffy hår i morgen :lol: 

Skrevet

Sonen :wub: Jeg vet jeg ikke er alene om de opplevelsene. Statistikken viser at mellom 9 og 12 % av skoleelever blir utsatt for mobbing, og det er bare den mobbingen det raporteres om og kommer med på statistkken.  

@2ne Åh! Jeg aner virkelig ikke hva jeg hadde gjor om jeg stod face to face med noen av dem igjen... 

 

Jeg har jo jobbet en periode på skole, og jeg ser avmakten både hos lærere og elever med tanke på mobbing. Men jeg så jo også endel grunnleggende "feil" i oppførselen til de ansatte, så kjenner at det forundrer meg ikke veldig at den skolen sliter med mobbing. Mobbing er vanskelig - skitvanskelig - å ta tak i på rett måte. Det gjør det ikke enklere for de som blir mobbet. Jeg gruer meg opprikti til lillemor blir eldre og kan utsettes for sånt, jeg aner ikke hva jeg eventuelt skal gjøre... Jeg vet at jeg skal ikke gjøre som min mor, der ble all skyld for manglende inkludering lagt på meg. Men jeg vet ærlig talt ikke hva hun skulle gjort heller... Og jeg sitter jo å leser om strategier for å bekjempe mobbing. 

 

Skrevet

Tenk deg den dialekta på ungen vår som vokser opp i Trøndelag, og har ei mor som snakker nesten sånn:

image.thumb.png.0bb467c3995b3006b25070f6

bare jeg sier "tå" for av, og ikke "ta" :aww: 

 

det skal bli bra kulturkræsj ja :lol: 

  • Like 7
Skrevet
2 minutter siden, Krutsi skrev:

Tenk deg den dialekta på ungen vår som vokser opp i Trøndelag, og har ei mor som snakker nesten sånn:

image.thumb.png.0bb467c3995b3006b25070f6

bare jeg sier "tå" for av, og ikke "ta" :aww: 

 

det skal bli bra kulturkræsj ja :lol: 

Verste er at det gav mening :o  :lol: 

 

Skrevet

:DNoen år etter planen, men i dag var jeg og Charlie på intervju hos røde kors, og vi fikk plass på besøkshundkurs! :DSå i mars har jeg forhåpentligvis bygdas første godkjente besøkshund.. :ahappy:

  • Like 8
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...