Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Du må opp en størrelse og se på borzoien :) Jeg bruker mine slik som du ønsker å kunne bruke hund.  Om du velger en fra linjer som ikke blir så kjempestore . De har pels til å tåle mye kulde , er høybeinte og lette , klarer seg fint i snø og tungt terreng. Selv de største hannene blir sjeldent over 50 kilo. Minuset er at de jakter men de har nok ikke samme utferdstrangen som en husky . Om de ikke slår ut på noe så holder de seg nærmere enn en løs fuglehund .

Signerer. Undervurdert turhund som beveger seg fantastisk i terrenget alle årstider. Får du tak i ei litt lita tispe klarer du klemme den nedi soveposen også :)

Skrevet

@yurij og @Mumle Mu

Ville dere hatt en Borzoi løs i områder der det kan trekke mye rein? Grunnen til at jeg spør er at jeg også ønsker at neste hund skal kunne være med på vintertoppturer i Troms. Kriteriene mine likner nok på de til TS (bortsett fra at jeg nok kjører mye saktere på ski, da jeg bruker gammeldagse fjellski uten stålkant :P). Har egentlig slått fra meg husky, da jeg er avhengig av å kunne slippe hunden under nedkjøringer. Jeg har snakket med mange som sier at dette går helt greit med husky, men flere har også innrømmet at de har hatt episoder der hunden har stukket etter rein. Så jeg er litt skeptisk til husky, og åpen for andre forslag... 

Skrevet

Ikke gående løs nei. Min venninne mistet sin 6 mnd valp i ett døgn i hælene på en reinsdyrflokk. Jeg går endel i vestheiene vår og høst og er veldig obs.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

 

Jeg syns ikke det er tull å ta hensyn til belastningen på hundens skuldre og til dels håndledd når man kjører fort i bratte og lange nedoverbakker :hmm: Det er ikke for ingen ting at hundekjørere bremser hardt ned i nedoverbakker (og lar hundene gasse på oppover/bortover).

Nye sonen er så dårlig at quotinga ikke fungerer, men det nevnes raser som holder seg litt unna pga stålkanter. Skal man gå på ski med hund, så bør man ikke ha stålkanter på skiene. Bare man sneier borti litt kan man lage stygge sår og kutte sener. Så skal hunden være med, må man velge ski uten stålkanter. Litt upraktisk, men sånn er det.

En del gjeterhunder og fuglehunder kan fint passe om man er aktiv gjennom hele året, og ikke bare akkurat de dagene man er på topptur :) Noen av de langbeinte lettere gjeterhundene har god pels også. Problemet med husky er jo ikke at de stikker av med en gang man slipper dem løs. Det er heller det at de aller fleste er ganske håpløse å stoppe om de får ferten av vilt, og de er selvstendige nok til å fortsette jakten selv om du fyker videre nedover bakken.  

 

Guest Kåre Lise
Skrevet (endret)

Jeg syns ikke det er tull å ta hensyn til belastningen på hundens skuldre og til dels håndledd når man kjører fort i bratte og lange nedoverbakker :hmm: Det er ikke for ingen ting at hundekjørere bremser hardt ned i nedoverbakker (og lar hundene gasse på oppover/bortover).

 

Det der er nå en voldsom krisemaksimering. Å ikke holde igjen ett hundespann nedover er høyrisikosport langt utover ekstremsport og sammenligning forøvrig. Tåler ikke krapylet litt herjing i løssnø så er den vel knapt verdt sprøyta. Som jeg prøvde skrive, det er noe med mengden her og tiden man bruker til alt annet enn å kjøre nedover. Langtifra alle som kjører det bratteste, litt raske med å forhåndsdømme, så hvorfor bekymre seg sånn? Mange hunder burde vært med mer på det som skjer enn å være hjemme.  Derfor man har hund er det ikke? Å få være med på noe sånt er jo toppen av lykke for de fleste hunder, fart og morro slår det meste, også å loffe rundt på slep etter kjedelige bekymra eiere. :)

 

 

Endret av Kåre Lise
Skrevet

nydelige hunder! :)  må studere Shiba litt ja :)

 

Innlegget mitt blei helt grusomt fordi nye sonen ikke er helt i orden enda, men seriøst: Jeg pleier nesten aldri å anbefale egen rase, men så lenge du er aktiv og liker å være ute og oppleve ting med bikkja di i naturen også når snøen går, så er det en glede å leve med en sånn. Det skal sies at de er noe helt for seg sjøl, så om du vil lese litt mer, så anbefaler jeg skamløst dette innlegget jeg har skrevet på nettsida til ei venninne. :) Du kan også lese mer om shiba i rasetråden her på sonen og på raseklubbens nettside. Uansett hva du gjør, så ikke forhold deg til informasjon om shiba fra amerikanske nettsider. De har ikke samme hundehold som oss, og opplever rasen som ganske annerledes, da de kastrerer alt som ikke skal brukes i avl, avler bort alt av instinkter, har aldri hunden løs unntatt i hundeparker (noe de færreste av skandinaviske shibaeiere gjør med voksne hunder) og knapt gjør noe som helst med hunden sin, satt bittelitt på spissen. 

Skrevet (endret)

jeg ville gått for en litt stor hund (sånn at den får litt lengde på bena), en som kan gå løs (dvs rase med lite jaktinnstinkter), en som ikke er av de kraftigste/tyngste og aller helst en med litt pels. Ikke nødvendigvis polarhund eller langhåret pels, men en som har litt ull under dekkhårene. Det er ikke så mye som skal til før det hjelper på en del og man slipper å tenke like mye på at hunden blir kald og/eller mulige frostskader på utsatte områder.

de fleste hunder må uansett ha et dekken, spesielt når det er veldig kaldt og i pauser. Samt et godt isolerende underlag for når de skal være i ro. Jeg ville også utelukket hunder med pels som kan kladde, det er greit nok å hanskes med når man går på ski i løyper osv, men kan være et herk på toppturer og slikt. Spesielt potesokker på hunder i løs snø som løper kan være et problem, de detter lettere av da og snøballer mellom tærne er ubehagelig.

hunder jeg ville sett nærmere på (litt avhengig av hvordan hverdagen er utenom toppturer) er:

korthåret collie. kanskje helst fra en oppdretter som har litt fokus på brukshunder så man får litt ekstra guffe.

kelpie. Litt små, ihvertfall tispene, men kvikke og energiske hunder som henger på uansett hva man vil gjøre. Evt minus her er jo om man ikke er sånn superaktiv ellers og de vil vell helst bruke seg litt mentalt også.

Border collie, korthåret. Kanskje litt samme som kelpie, men her er det store variasjoner i avlen så det kommer litt an på hvilken type man skaffer seg. Alt fra veldig krevende til lite krevende.

vorsteh. Dårlig med isolerende pels, det ville vært et minus for meg, men det løses jo med å ha med dekken o.l., stor radius kan nok også være et problem for noen. På tur ned har den nok nok med å henge på uansett, men på tur opp så kan den jo antagelig løpe noen runder mens tempoet på deg er lavt. Og disse krever jo en del fysisk aktivitet. Løping, sykling, kløving osv. De er skikkelige arbeidsnarkomaner.

Belgisk fårehund malinois av "utstillingstype". Eller blomstermalle som de også kalles. Evt groendael/tervueren, men de har annen pels som kan kladde litt.

Labrador kan passe fint om man finner en som er litt lettere i bygningen og ikke så stuttbeint som en del av dem er.

dobermann kan også passe, men her igjen har man jo minuset med kort pels uten underull. Samt at en del av dem, spesielt hannhunder nok gjerne blir littbi største laget og det er ikke verdens enkleste rase å oppdra. Noen er enkle og greie, noen sliter med stress og uro.

og dalmatiner passer nok fint, eneste minus er nok kort pels her også.

Endret av Malamuten
  • Like 1
Skrevet

En schäfer hadde elsket et sånt liv i alle fall. :) De har pels som tåler det meste av vintervær (ligger de i ro må de sikkert ligge i pose/ha dekken, men det må vel de fleste), de fleste har rimelig kort radius til eier og det bør være greit å få en noenlunde innkalling på de aller fleste (se an linjer, noen har mer jakt og utforskertrang enn andre). Og jeg har enda ikke møtt en som ikke er glad i turer. OBS-et her er at du bør sjekke HD/AD-forekomsten i linjene, sånn at du ikke ender opp med en turhund med sterk grad, det er litt kjipt.

  • Like 1
Skrevet

Ser det ble nevnt border collie. Min slet veldig med snøkladder i pelsen, så hvis rasen er aktuell så ville jeg ha valgt en korthåret border collie. Ikke gøy å stoppe hver meter å plukke av snøkladder mellom potene, i fanen, mellom bakbeina (ikke godt for de edlere delene til en hannhund), på brystet og mellom frambeina. Man kan bruke potesokker og dress, men min erfaring var at det ble endel kladder fordi.

Skrevet

@alexander jeg håper du forteller her hva andre toppturentusiaster med hund sier hva de gjør. Hadde vært interessant å høre! Jeg skal ta opp toppturlivet igjen i vinter og synes jo det hadde vært koselig å ha jaktlabradoren min med. Nå har han en skade, så pga den spørs det veldig om han tåler fart i bratte, snødekte nedoverbakker. Men nå er jeg uansett litt pysete og kjører langsomt ;)

Skrevet (endret)

Da jeg enda farta rundt i Tromsø med randonnee-ski hadde jeg en strihåra vorsteh på slep. Gikk i trekk opp, og holdt følge ned - men det må sies at jeg kjører rolig med store svinger nettopp fordi jeg bekymrer meg over belastningsskader på sikt. Den dag i dag blir min korthåra border collie gjerne med foreldrene mine på toppturer innimellom, men igjen - jeg kjenner dem, jeg veit de kjører rolig. Brodern får aldri låne henne med seg.

JA, det er forskjell på ett hundespann hvor bikkja ikke kan bremse selv, og en løs hund, men det er litt vel naivt å tro at hunder IKKE gønner på alt de kan når eiern forsvinner i hundreogførti nedover laussnøen. En tur trenger ikke ødelegge mye, men åtte turer i uka over mange vintere? Ja. Det er greit å tenke livskvalitet over alt, men det finnes en mellomting. :)


Ang stålkanter: jeg kjenner i overkant mange hunder med alvorlige skader pga stålkanter, og har kjennskap til mange avlivninger som har måtte tatt sted på fjellet av ren nødvendighet. Det handler virkelig ikke om krisemaksimering, ulykker som dette skjer hver jækla vinter.

Selv kjører jeg med Breidablikk når jeg ikke kjører hundespann. Ingen stålkanter, fortsatt moro! ;)

Endret av Aymee
  • Like 8
Skrevet

Nå kan ikke jeg skryte på meg å ha gått en eneste topptur på vinteren, men er ikke snøen ofte ganske dyp og løs da? Selv om shiba er en sprek og atletisk hund som er med på alt slikt, så er de ikke spesielt store, og det blir jo innmari tungt for hunden å føle på i et høyt tempo i snø som er like dyp som den selv?

Men sånn ellers, livet ditt består sikkert ikke utelukkende av toppturer, så du bør jo og tenke litt på hva slags hund du ønsker å ha resten av dagene og? 

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

Toppturer i Troms på ski og hund er rett og slett ikke veldig forenelig. Jeg snakker av erfaring. Jeg har hatt min schæfer med meg på en del toppturer og hun blir helt gal så fort man tar av fellene og hun skjønner at vi skal vende nesen nedover. Hun elsker å jage etter oss på ski, hun blir helt vill, og alt hun vil er å løpe foran deg. Veldig skummelt med stålkanter. Eneste som funker er å kjøre fra henne, hun blir helt låst, umulig å få henne til å høre. Alt som står i skolten på henne er å jage/gjete deg. Dette gikk bra ganske lenge, helt til en tur, der det var ganske slakt terreng i starten og jeg liksom aldri kom meg forbi henne. (Hun vil helst løpe foran og kutte svingene dine). Akkurat idet jeg svingte unna for å ikke kjøre på henne, så svingte hun også og løp langsmed meg i noen sekunder. Merka ikke at jeg var i henne en gang, før jeg ser at hun har et kutt på bakbeinet. Sjekka det, og skjønte fort at det måtte sys. Var heldigvis ikke gått så langt ned, så jeg tok på en potesokk og kjørte ned og rett til dyrlegen. Hun hadde såvidt kutta senen. Kunne gått verre. Jeg tør ikke ha henne med på topptur lengre, og å dra på tur uten hund er ikke noe stas syns jeg, så jeg har kjøpt fjellski uten stålkant og går vanlige turer istedenfor. Det er rett og slett ikke verdt risken, hunden er viktigere for meg enn å komme opp på de fjellene.

Du må nok styre unna alt av gjeterhunder, da risikerer du å få en sånn som min, som rett og slett går inn for å løpe i deg og skade seg på stålkanten. 

Husky er jo supre turhunder, med unntak at du ikke bør/kan slippe de. Det må du jo på nedturen. 

Første jeg tenkte på var vorsteh. Gode og atletiske turhunder som er gode å trekke, litt mer interessert i å løpe etter fugl enn å løpe ned deg, men fortsatt mulig å ha god nok innkalling på :-) Jeg kjenner til og med vorstehre som er godkjent redningshund! Du må kle på de om vinteren, men det går ann det. 

Det er belastende å løpe i løs snø, og du må være forsiktig i ung alder uansett rase men mange raser vil muligens ikke tåle den belastningen. 

Guest lijenta
Skrevet (endret)

Tja kle på vorsteh om vinteren kommer ann på vinden da, men strihårs damene dem fnøys av dekkenet før det var 20 minus ute og  det virker som korthårs gutten ligger i nærheten han også. Dette da i aktivitet som å gå i band uten noe særlig vind. De fleste hundene må gjerne ha et dekken når det er så kalldt. Etter folk som har vært mye ute og havnet i storm noen ganger så har dem foretrekket en god strihårspels i vorsteh

Skal jeg overnatte ute så bruker jeg dekken og gjerne til ro.

Endret av lijenta

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...