Gå til innhold
Hundesonen.no

Din drømmehundepark/friareal


Mirai
 Share

Recommended Posts

Har faktisk vært i en hundepark jeg synes var veldig bra, selv om det var forbedringspotensiale der også. :) Men der var det gode gjerder, sluseordning ved inngangen, lagt på bark for å unngå den verste gjørma, litt hjemmesnekra agilityhindere (gøy å ha noe å holde på med mens man venter på andre f.eks.), det var bygget et lite hus/rom (med full utsikt på siden ut mot hundene da) med tak og sitteplasser - jeg foretrekker riktig nok å ikke bli stående på ett sted, men om min hadde lekt med et par kjente hunder jeg hadde visst han kom overens med og det var drittvær hadde jeg benyttet meg av det. Og ikke minst hadde parken mulighet for å reservere tider flere dager i uka, hvis man vil ha det mer for seg selv eller være med kjente.

Forbedringspotensialet lå i at det gjerne kunne vært en del mer plass, vannkran og gjerne mer skogsterreng. Men alt i alt et fint sted - jeg hadde ikke betalt for det uansett ettersom jeg ikke har behov for tilgang til park, men skulle jeg gjort det måtte det vært et såpass ordentlig sted. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har tilgang på en, for meg og mine ihvertfall, perfekt hundepark/ friområde. Det er en 120 mål skogstange ut i et ferskvann. Skikkelig kuppert med stier på kryss og tvers, opp og ned så de både får

Jeg ville ikke hatt sitteplasser overhodet. I stedet ville jeg hatt et område som inviterte til bevegelse, slik at en kunne ha hunder og mennesker som beveger seg i flokk, som i runder over et område,

Jeg har bodd i USA med hund og hadde en fantastisk hundepark i nærheten. Stort område med mest stier og litt småskog, ett større område med gress og benker. Vannkran, hundeposer og søppeldunk i inngan

Posted Images

I en park (ikke en hundepark,vanlig menneske park) like ved en strand vi pleide å være på så var det en lav kran til hunder, veldig praktisk.

Jeg har alltid vann og kopp i sekken når vi er ute og går lengre turer, men det var veldig kjekt at hun bare kunne drikke rett av kranen, ekstra stas var det også :)

Drar ikke til hundeparker, men hadde det vært mulig å leie den privat i en time, så hadde jeg nok kunne vurdere det, kunne betalt ca 50kr pr hund.

post-14-0-65727400-1439376735.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste syns jeg er fornuftige hundeeiere med nok kunnskap til å se an situasjoner og vurdere om egen hun plager eller blir plaget og tar grep ifht situasjonen før det eskalerer. Desverre har jeg inntrykk av at veldig mange som bruker hundeparker totalt mangler denne kunnskapen, og ofte også har hunder som overhodet ikke fungerer i en hundepark - da blir det bråk...

Ellers er jeg også veldig for områder hvor man kan gå, det blir ofte mindre konfrontasjoner da enn ved sånn statisk lek/frislipp på et begrenset område. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeskogen i sandnes er på mange måter helt perfekt. Eneste aberet er vel at det ikke er en offisiell hundeskog. God plass masse stier og masse hunder og ikke minst mange hyggelige hundeeiere.

Dessverre bor jeg ikke der, så har funnet meg mitt eget fristed: En holme uten sauer! Der koser vi oss, men dessverre er det ingen andre hunder der? Det kan heller ikke være så mye vind når jeg skal dit.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort, inngjerdet skogsområde hvor man kan gå tur meg hunden. Gjerne et lekeområde med benker og sånt også. Søppelkasser ved inngangene, et lekeområde med benker til eierne, en kran. Årlig betaling, ikke mulighet for å reservere området. Røykeforbud!

Jeg bor på et relativt lite sted, så jeg tar utgangspunkt i at det aldri vil være mer enn maks 15 hunder på området, mens normalen er at man enten er alene eller treffer 1-3 andre eiere. Hadde jeg bodd i en by ville jeg hatt strengere krav, men da ville det også til gjengjeld vært flere betalende brukere til å finansiere dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vi har tilgang på en, for meg og mine ihvertfall, perfekt hundepark/ friområde. Det er en 120 mål skogstange ut i et ferskvann. Skikkelig kuppert med stier på kryss og tvers, opp og ned så de både får klatret løpt og svømt. Vi har liste på parkeringen hvor folk skriver seg inn m tlf nr slik at man ringer opp og kommuniserer med dem som er inne før man går inn. Tre dager i uken kan man være alene i en time. Dette skriver man på lista. Betaler 400 kr i året og er strålende fornøyd.

Åååå hvor i all verden bor du??

Jeg vil ha et sånt område - et område hvor jeg kan bruke en time i uka alene eller sammen med andre hundevenner UTEN fare for å møte gale bikkjer ute av kontroll. DET er nemlig mitt hovedargument MOT hundeparker.

Men om jeg skulle beskrive drømme hundeparken så måtte det være at den er stor nok, det skal gå an å gå tur der - gjerne et lite gressområde. Nok søppelkasser til avfall, ikke så opptatt av benker og sånn - ei heller tak, selv om det sikkert hadde vært fint om man hadde en litt dårlig dag. Men gjerne et sted hvor man faktisk måtte si ifra at man var der, eller kunne avtale NÅR man skal være dere og at andre brukere tar hensyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå hvor i all verden bor du??

Jeg vil ha et sånt område - et område hvor jeg kan bruke en time i uka alene eller sammen med andre hundevenner UTEN fare for å møte gale bikkjer ute av kontroll. DET er nemlig mitt hovedargument MOT hundeparker.

Men om jeg skulle beskrive drømme hundeparken så måtte det være at den er stor nok, det skal gå an å gå tur der - gjerne et lite gressområde. Nok søppelkasser til avfall, ikke så opptatt av benker og sånn - ei heller tak, selv om det sikkert hadde vært fint om man hadde en litt dårlig dag. Men gjerne et sted hvor man faktisk måtte si ifra at man var der, eller kunne avtale NÅR man skal være dere og at andre brukere tar hensyn.

Enig med deg, ønsker STORT område, er heller ikke så begeistret til å slippe hunden sammen mange andre hunder jeg ikke kjenner og eierne sitter på en benk, prater med andre og følger ikke med, håpløst :(
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Rogaland (ikke langt fra Sandnes) har de en hundeskog der det sjeldent er bråk eller tull.

Da har man tydeligvis forskjellige erfaringer med hundeskogen. Jeg liker ikke å gå der, hvert fall ikke på hovedstien. Truffet flere ukoslige hunder og stedet har generelt ikke godt rykte blant de jeg går sammen med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Da har man tydeligvis forskjellige erfaringer med hundeskogen. Jeg liker ikke å gå der, hvert fall ikke på hovedstien. Truffet flere ukoslige hunder og stedet har generelt ikke godt rykte blant de jeg går sammen med.

Ja, jeg har selv gått der flere ganger og trives godt. Ikke opplevd noe kjipt. Så ulike erfaringer har man nok. Stedet et forsåvidt ideelt uansett synes jeg, selv om det kanskje finnes dritale bikkjer der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har selv gått der flere ganger og trives godt. Ikke opplevd noe kjipt. Så ulike erfaringer har man nok. Stedet et forsåvidt ideelt uansett synes jeg, selv om det kanskje finnes dritale bikkjer der.

Samme her, jeg har egentlig aldri hatt noen negative opplevelser der, men hører folk snakker om at de har hatt det. Synes det er ganske greit at det er et turområde og ikke et sånn stå-stille-sted, slik at møtene mellom hundene ofte blir korte, så lite sjanse for konflikt. Kanskje jeg bare har vært heldig? Eneste som er synd er at det ikke offisielt er et friområde, det har bare liksom blitt sånn, at bare hundefolk går der. Men båndtvangen gjelder egentlig der like mye som andre steder, men ingen bryr seg der (men selv inkludert, *skamme seg* ), og det er sjelden folk der som ikke har hund. Men jeg har hørt at politiet har dukket opp der og gitt bøter. Bare noe jeg har hørt, vet ikke om det stemmer, men jeg håper det fortsetter å kunne brukes som friområde. Det var en stund hvor det var satt opp et skilt ved innkjørselen, et sånt ordentlig veiskilt, hvor det faktisk sto Hundeskogen, men det er blitt tatt ned, vet ikke hvorfor. Litt synd, jeg likte at hundeeiere hadde blitt beæret med et ordentlig skilt :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå hvor i all verden bor du??

Jeg vil ha et sånt område - et område hvor jeg kan bruke en time i uka alene eller sammen med andre hundevenner UTEN fare for å møte gale bikkjer ute av kontroll. DET er nemlig mitt hovedargument MOT hundeparker.

Men om jeg skulle beskrive drømme hundeparken så måtte det være at den er stor nok, det skal gå an å gå tur der - gjerne et lite gressområde. Nok søppelkasser til avfall, ikke så opptatt av benker og sånn - ei heller tak, selv om det sikkert hadde vært fint om man hadde en litt dårlig dag. Men gjerne et sted hvor man faktisk måtte si ifra at man var der, eller kunne avtale NÅR man skal være dere og at andre brukere tar hensyn.

Det er Tvedestrand JFF som eier det / leier av fam Aal som eier Nes Verk golf bane. Det kuleste er at de har også tilgang på en øy der det settes ut hare.... For å kunne trene harehunder i båndtvangen da selvsagt ... men allikevel. Skal aldri benytte meg av den altså :/

Jeg pleier å gå veldig tidlig på de dagene det ikke er alenetid også og da er jeg alene da også eller sammen med whippetvenner - planlagt. Veldig greit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Rogaland (ikke langt fra Sandnes) har de en hundeskog der det sjeldent er bråk eller tull. Oppdretteren min bruker den masse. Det er et stort friareal med vann (innlandsvann), stier, kupert terreng, store steiner, grus, gress osv. En sånt sted ville jeg hatt. Det skulle vært stort nok til at flere kunne bruke det, men da helst gå tur og bevege seg, ikke sånn full frislipp-lek-greie. Innholdsrikt og med terreng er supert.

Jeg kunne fint betalt for tilgangen til en bra hundepark/hundeskog eller liknende. Forutsatt at det ikke er som en stor barnehage med sandkasser, flatt og lite innhold. Føler hundeparken i Lillestrøm er litt sånn, og den er ikke noe jeg vil bruke. Jeg vil kunne gå tur, gjerne bade og leke med hundene mine inne på et slikt område, men da uten bånd.

Da har man tydeligvis forskjellige erfaringer med hundeskogen. Jeg liker ikke å gå der, hvert fall ikke på hovedstien. Truffet flere ukoslige hunder og stedet har generelt ikke godt rykte blant de jeg går sammen med.

Jeg liker godt hundeskogen, men jeg forventer ikke at hver tur er problemfri. Det går idioter der også dessverre. Og med så høy hundetetthet på ett område er det nesten garantert at noen får dårlige opplevelser.

Har selv aldri opplevd noe alvorlig, men har møtt et par 3 hunder som jeg helst vil slippe å møte igjen. Dog har jeg en hund som kan bli misforstått, som beagler generelt har han høy haleføring og kan tidvis oppfattes "stram" når han er på alerten. 99% av tiden er det bare hilse, ev lek og så gå videre, men noen få hunder har gått etter ham for å ta ham. Selvom han da trekker seg fort unna og generelt har et underdanig kroppspråk, som f.eks slikking rundt munnen, senker hodet/halen osv, de fleste skjønner da og går over i lek/normal hilsing, mens noen få andre fortsetter og skal gruse ham.

Hadde nok ikke gått der med unge hunder/valper, eller hunder med kjent samkjønnsaggresjon. Det blir altfor risky business.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hagen min :) He he, nei da (jo da)

Men sånn ellers; har bare sluppet i hunde"park" en gang. Det var fint der. Benk, bord osv, ingen andre enn vi som dro dit sammen. Og gjerdet skulle være helt tett. Det så sånn ut, ja. Men plutselig hadde jeg en hund som kvekket på fot oppover i skauen. Heldigvis den med best innkalling, da :P Så dro vi hjem...

Så - gjerdet bør være rømningssikkert, skal man betale penger for slikt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker en del av friområdene i oslo. Ekeberg er greit dersom man drar på tider der det er få/ingen der, men i rushtiden holder jeg meg unna. Men liker best området ved Skullerud. Området er relativt lite (som en fotballbane), men det er som oftest få hunder der, og så kan hundene bade :)

Gjerde trengst ikke for min del, ingen av mine stikker av.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tråd. MDG Malvik har programfestet at vi skal jobbe for å få til en skikkelig hundepark i kommunen vår. Jeg lurer bare på en ting: Hvordan er de hundeparkene som nevnes her organisert? Det må jo legges ned en god del jobb både for å få det hele opp og gå og ikke minst når det gjelder vedlikehold? Er det basert på dugnadsarbeid, eller er det kommunen som for eksempel har satt opp gjerder? Og har kommunen tatt regninga? Å gjerde inn store skogområder må jo være knalldyrt? Hvem har gitt/lånt ut område, er det en bonde, eller er det lagt på kommunal eiendom?

Lurer jeg på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tråd. MDG Malvik har programfestet at vi skal jobbe for å få til en skikkelig hundepark i kommunen vår. Jeg lurer bare på en ting: Hvordan er de hundeparkene som nevnes her organisert? Det må jo legges ned en god del jobb både for å få det hele opp og gå og ikke minst når det gjelder vedlikehold? Er det basert på dugnadsarbeid, eller er det kommunen som for eksempel har satt opp gjerder? Og har kommunen tatt regninga? Å gjerde inn store skogområder må jo være knalldyrt? Hvem har gitt/lånt ut område, er det en bonde, eller er det lagt på kommunal eiendom?

Lurer jeg på.

Noen jeg kjenner jobber med ideen, det er derfor jeg spør. I dette tilfelle er det snakk om å gjerde inn privat jord, deler av et hestebeite, en liten knaus med noen trær, en liten bakke etc. Til sammen ca 16 mål. Gjerder ER knalldyrt, ja. Jeg må si at noen har kanskje en urealistisk forentning til årspris, da mener jeg hvis dette startes privat og driftes av noen i tillegg til andre jobber. Det ser ut til å være mye vedlikehold og spesielt store kostnader i starten for å få til noe bra.

Hvis det blir gjennomført vil det være 180-200 cm gjerder, sluseinngang, tilgang på vannkran/spyling, leskur, benk, et lite inneområde, stort nok til å kunne gå opp og ned og ikke bare stå stille på en flate, mulighet for å "låse" seg inn slik at ikke hvem som helst kan gå inn gratis, og at området deles i to deler, kanskje en veldig liten del også for spesiell trening (eller reservering til egen bruk), kanskje noen få faste tider til møter i den ene delen eller lignende basert på hva brukere ønsker. Samt forhåpentligvis en måte å kunne stenge ute "bøller" på.

Ikke noe som blir gjennomført i løpet av måneden, for å si det sånn :lol: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen jeg kjenner jobber med ideen, det er derfor jeg spør. I dette tilfelle er det snakk om å gjerde inn privat jord, deler av et hestebeite, en liten knaus med noen trær, en liten bakke etc. Til sammen ca 16 mål. Gjerder ER knalldyrt, ja. Jeg må si at noen har kanskje en urealistisk forentning til årspris, da mener jeg hvis dette startes privat og driftes av noen i tillegg til andre jobber. Det ser ut til å være mye vedlikehold og spesielt store kostnader i starten for å få til noe bra.

Hvis det blir gjennomført vil det være 180-200 cm gjerder, sluseinngang, tilgang på vannkran/spyling, leskur, benk, et lite inneområde, stort nok til å kunne gå opp og ned og ikke bare stå stille på en flate, mulighet for å "låse" seg inn slik at ikke hvem som helst kan gå inn gratis, og at området deles i to deler, kanskje en veldig liten del også for spesiell trening (eller reservering til egen bruk), kanskje noen få faste tider til møter i den ene delen eller lignende basert på hva brukere ønsker. Samt forhåpentligvis en måte å kunne stenge ute "bøller" på.

Ikke noe som blir gjennomført i løpet av måneden, for å si det sånn :lol: .

Nei, og regningen blir nok på hundretusener, i alle fall hvis man skal ha noen til å sette opp et solid gjerde. (Og når alt arbeidet er unnagjort og regningene betalt kan man bare sette seg og vente på hylekoret. Du vet de der positive og konstruktive hundeeierne. :P ).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en familie i Brønneslev Danmark som har gjerdet inn 9 mål til frislipp,med litt treningsapparater og mulighet for å være alene, man betaler 20 kr pr hund pr gang eller noe sånt. Vi pleier å stoppe innom der når vi kommer med båten og skal nedover i Danmark. De andre hundeskovene er jo fritt frem. De har anlegg for hundetrening fra før av.

Går jo å høre med dem hvordan de syns det fungerer og med tanke på prisnivå og sånn ? http://www.hundeskovene.dk/hundeskove/hundeengen-ved-weinkouff-hundeadfaerdscenter/

11695752_1081799705166898_1427328411836411411987_1081796775167191_32864215133628

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Flekkefjord har vi inngjerdet frislippområde. Det er i skogen, så man kan fint gå litt rundtomkring. Man har ikke oversikt over hele området, men jeg synes det funker veldig bra. Det er noen gjørmehull som hundene kan bade i, og de har fått med en liten bekk i inngerdinga, så hundene kan drikke fra rennende vann i bekken. På sommeren tørker den dog fort ut, og man må ta med vann selv.

Der er det hundeklubben som har ansvaret for det. Søkt kommunenen om plass å være da. Det er gamle treningsbanen til trailklubben, og ligger veldig skjermet. Hundeklubben har betalt, og vedlikehold blir gjort på dugnad :)

Ved inngangen henger det ei tavle, og en postkasse med kritt i. Så skriver man opp navn når man går inn, og evt telefonnr, hvilken hund osv. Torsdager er forbeholdt valper og små hunder.

Det er aldri mange der da, og på steder hvor veldig mange, gjerne fremmede, møtes på en gang, ville jeg nok helst hatt oversikt over hele området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker en del av friområdene i oslo. Ekeberg er greit dersom man drar på tider der det er få/ingen der, men i rushtiden holder jeg meg unna. Men liker best området ved Skullerud. Området er relativt lite (som en fotballbane), men det er som oftest få hunder der, og så kan hundene bade :)

Gjerde trengst ikke for min del, ingen av mine stikker av.

Hvor er den på Skullerud?

Har bodd der for 11år siden, så er bare nysgjerrig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er den på Skullerud?

Har bodd der for 11år siden, så er bare nysgjerrig :)

Den er ved Skraperudtjern. Teknisk sett er friområdet i den bratte skråningen ned mot vannet og omtrent halvveis ned på sletta. Helt håpløst for hundene å vite det, så selvfølgelig bruker vi hele sletta og lar hundene bade. Er det andre folk der, så spør pent om det er greit!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...