Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bittelitt misunnelig på dere som ikke har båndtvang lenger. Her er det fremdeles sau i marka, og båndtvangen er vel til 15. oktober eller "naturlig beiteslutt". Hurra for inngjerdet jorde. :lol:

Båndtvangen over? Hæ? :teehe:

Her er det for varmt for jakttrening enda, så for oss er det null forskjell..

  • Svar 4.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Woho, jeg fikk drømmejobben!!!! :D :banana:

Måå bare dele! Se, pappa smiler!! Har ikke sett han smile siden før hjerneslaget for 5-6år siden!

Ups, jeg skal gifte meg neste år jeg

Posted Images

Skrevet

Har en veldig god nyhet til dere som har lest og hørt om Nora sine problemer siden jeg hentet henne 8 uker gammel. Nora er nå, endelig, fire år gammel, med på fellestreninger med agilityklubben. Hun kan trene med masse folk og hunder ute. Mandag trente vi i tre baner på en fotballbane og Nora var med på lik linje som alle de anddre hundene. Jeg må være på henne, som i følge med og pipe med ball når hun fokuserer på løpende hund på nabobanen, men hun løp ikke fra meg en gang. Nora eeelsker agility, og jeg er kjempe glad for at jeg får trent henne litt mer også :) Jeg er heller ikke redd for at noe skjer om hun løper bort til en hund. Det er deilig å kunne ta det mer med ro :)

Imorgen debuterer jeg og Ida i agility på stevne. Går hopp og agility imorgen og lørdag. Håper feltene sitter! Gambling :P

Sent fra min E6553 via Tapatalk

  • Like 21
Skrevet

På kort varsel skal jeg sannsynligvis (venter endelig bekreftelse) på en middag i morgen med gresk tema. Noen kreative sjeler som har forslag til antrekk som lar seg ordne i morgen tidlig, og som helst er litt mer spennende enn hvitt laken-toga? Tenker for harde livet :ermm:

Skrevet

På kort varsel skal jeg sannsynligvis (venter endelig bekreftelse) på en middag i morgen med gresk tema. Noen kreative sjeler som har forslag til antrekk som lar seg ordne i morgen tidlig, og som helst er litt mer spennende enn hvitt laken-toga? Tenker for harde livet :ermm:

Og jeg som tenkte å foreslå toga :P
Skrevet

Fikk plutselig panikk for mating av nurket vårt tidligere. Dette blir første valpen jeg har hatt noe å si på kostholdet til som ikke blir fôret helrått. Jeg innså hvor utrolig lite jeg vet om tørrfôr og har brukt tre timer nå på å sette opp forskjellige forslag til fôrplaner. Litt nevrotisk, bare.

  • Like 2
Skrevet

Har en veldig god nyhet til dere som har lest og hørt om Nora sine problemer siden jeg hentet henne 8 uker gammel. Nora er nå, endelig, fire år gammel, med på fellestreninger med agilityklubben. Hun kan trene med masse folk og hunder ute. Mandag trente vi i tre baner på en fotballbane og Nora var med på lik linje som alle de anddre hundene. Jeg må være på henne, som i følge med og pipe med ball når hun fokuserer på løpende hund på nabobanen, men hun løp ikke fra meg en gang. Nora eeelsker agility, og jeg er kjempe glad for at jeg får trent henne litt mer også :) Jeg er heller ikke redd for at noe skjer om hun løper bort til en hund. Det er deilig å kunne ta det mer med ro :)

Imorgen debuterer jeg og Ida i agility på stevne. Går hopp og agility imorgen og lørdag. Håper feltene sitter! Gambling :P

Sent fra min E6553 via Tapatalk

Gu så utrolig gøy å lese! Fine Nora<3
  • Like 1
Guest Christine
Skrevet

Flinke Vegas!

Ja :D Jeg var litt nervøs pga en del folk osv, men Vegas så på meg med et blikk som sa "Slapp av muttern, jeg fikser dette!", også viste han seg fint frem :ahappy:

Skrevet

Når jeg er sliten, kan jeg få rare syn - at jeg tror jeg ser noe, men når jeg blunker blir det borte igjen.

På kveldsturen i går trodde jeg at jeg så en ulv (jeg vet enda ikke hva det var, om det var noe). På kveldsturen i dag trodde jeg at jeg så en løpsk UFO (det viste seg å være to tenåringer som kjørte radiostyrte biler i skogen, med sterke frontlys...)

Da er det så deilig å komme hjem, og skravle på FB med ei venninne, hvor en kan diskutere helt seriøst hvorvidt en ringer psykologen eller viltnemda først den dagen en ser en rosa elefant :D

  • Like 5
Skrevet

Når jeg er sliten, kan jeg få rare syn - at jeg tror jeg ser noe, men når jeg blunker blir det borte igjen.

På kveldsturen i går trodde jeg at jeg så en ulv (jeg vet enda ikke hva det var, om det var noe). På kveldsturen i dag trodde jeg at jeg så en løpsk UFO (det viste seg å være to tenåringer som kjørte radiostyrte biler i skogen, med sterke frontlys...)

Da er det så deilig å komme hjem, og skravle på FB med ei venninne, hvor en kan diskutere helt seriøst hvorvidt en ringer psykologen eller viltnemda først den dagen en ser en rosa elefant :D

Ååh ulv og ufo høres kjekkere ut en min "hallusinasjon". Jeg ser nemlig edderkopper om jeg er veldig sliten og holder på å sovne eller våkne. Heldigvis er jeg ikke panisk redd edderkopper lenger så resulterer ikke i panikkhopping opp av senga og saumfare alle kriker og kroker etter edderkoppene som kravlet over hodeputa, i taket, på dyna... *grøss*

Jeg vil gjerne se rosa elefant da!

Skrevet

Imorgen skal slutten på båndtvangen feires med å tilbringe formiddagen og ettermiddagen i skogen! Gleder meg. :D

Skrevet

Har en veldig god nyhet til dere som har lest og hørt om Nora sine problemer siden jeg hentet henne 8 uker gammel. Nora er nå, endelig, fire år gammel, med på fellestreninger med agilityklubben. Hun kan trene med masse folk og hunder ute. Mandag trente vi i tre baner på en fotballbane og Nora var med på lik linje som alle de anddre hundene. Jeg må være på henne, som i følge med og pipe med ball når hun fokuserer på løpende hund på nabobanen, men hun løp ikke fra meg en gang. Nora eeelsker agility, og jeg er kjempe glad for at jeg får trent henne litt mer også :) Jeg er heller ikke redd for at noe skjer om hun løper bort til en hund. Det er deilig å kunne ta det mer med ro :)

Imorgen debuterer jeg og Ida i agility på stevne. Går hopp og agility imorgen og lørdag. Håper feltene sitter! Gambling :P

Så bra! Må føles veldig godt for deg at det går så bra med henne :ahappy:

Skrevet

Akkurat nå synes jeg det er fryktelig merkelig å ha sånn ca fått en diagnose. Ganske rart etter å ha fått høre i 9 år at det er jo "bare" å skjerpe seg. Det er jo "bare" å gjøre ditt eller datt, vist ikke er man jo bare lat? Ikke sant?
På en måte er det godt å ha et navn på det, på en annen måte så er det veldig tungt å få bekreftet at man faktisk er syk. Selvom det betyr at jeg nå faktisk får hjelp med dette her. Dystymi er det jeg har, min søster har det samme og det er ikke umulig at mamma også hadde det. Så det er nok en case av genetisk disposisjon rett og slett.

Skrevet

Ååh ulv og ufo høres kjekkere ut en min "hallusinasjon". Jeg ser nemlig edderkopper om jeg er veldig sliten og holder på å sovne eller våkne. Heldigvis er jeg ikke panisk redd edderkopper lenger så resulterer ikke i panikkhopping opp av senga og saumfare alle kriker og kroker etter edderkoppene som kravlet over hodeputa, i taket, på dyna... *grøss*

Jeg vil gjerne se rosa elefant da!

Når jeg får fobiske anfall ikke bare ser jeg hoggormer overalt, men jeg KJENNER de kravler i dynetrekket og under lakenet.

Apropos: Her om dagen kom Glam løpende inn fra hagen med ørene langt bak, sånn skremt valp-uttrykk. Min første innskytelse var at han hadde sett hoggorm i hagen (som var en naturlig konsekvens av at @JeanetteH rett før det tok og la ut bilde av en salamander i hagen - ekkel er ekkel, som kravler inn i hagene våre...), og jeg tittet forsiktig ut av verandadøra i fall hoggormen satt på trappa. Jupp, rasjonell fobi.

Og det viste seg at det bare var nabokatta som hadde hvest til Glam og skremt den pittelille valpen min :P

Akkurat nå synes jeg det er fryktelig merkelig å ha sånn ca fått en diagnose. Ganske rart etter å ha fått høre i 9 år at det er jo "bare" å skjerpe seg. Det er jo "bare" å gjøre ditt eller datt, vist ikke er man jo bare lat? Ikke sant?

På en måte er det godt å ha et navn på det, på en annen måte så er det veldig tungt å få bekreftet at man faktisk er syk. Selvom det betyr at jeg nå faktisk får hjelp med dette her. Dystymi er det jeg har, min søster har det samme og det er ikke umulig at mamma også hadde det. Så det er nok en case av genetisk disposisjon rett og slett.

Jeg synes det var veldig deilig hver gang jeg fikk en diagnose i løpet av de siste årene - det var en lettelse at det var noe, og at det kanskje var noe som en kunne gjøre noe med, og hvis ikke kunne jeg uansett forholde meg til noe konkret og tilpasse meg. For eksempel da ubestemmelige smerter i foten over ti år endelig ble diagnostisert til beinbrudd som har grodd galt og fått forkalkninger. Det suger svett balle at jeg for alltid vil ha vondt i den foten - men nå vet jeg hva det er, vi kunne behandle det noe, og lære meg både øvelser og forholdsregler så det i det minste ikke blir verre.

Skrevet

Akkurat nå synes jeg det er fryktelig merkelig å ha sånn ca fått en diagnose. Ganske rart etter å ha fått høre i 9 år at det er jo "bare" å skjerpe seg. Det er jo "bare" å gjøre ditt eller datt, vist ikke er man jo bare lat? Ikke sant? 

På en måte er det godt å ha et navn på det, på en annen måte så er det veldig tungt å få bekreftet at man faktisk er syk. Selvom det betyr at jeg nå faktisk får hjelp med dette her. Dystymi er det jeg har, min søster har det samme og det er ikke umulig at mamma også hadde det. Så det er nok en case av genetisk disposisjon rett og slett. 

Det er bra du endelig har fått en diagnose, og endelig får hjelp! Det gjør ganske mye for folk å vite at man endelig har fått svar selvom det er vanskelig!

Masse lykke til fremover! :)

Skrevet

Og jeg som tenkte å foreslå toga :P

Det er nok reserveplanen :P Sånn annet enn at jeg ikke eier et hvitt laken, så må eventuelt se om det kan skaffes rimelig et sted!
Skrevet

Ble noen timer på jobb i dag også, fint for meg at varene kommer sent slik at de trenger mer folk :P Og snilleste @rosinbolle plukket meg opp så jeg fikk med meg LP trening også - tusen takk skal du ha! :D:flowers:

Feiret slutten på båndtvangen på kveldsturen, og overså glatt det faktum at den fremdeles gjelder langs fortau etc :P Whatever, møtte ikke en sjel :)

  • Like 1
Skrevet

Har en veldig god nyhet til dere som har lest og hørt om Nora sine problemer siden jeg hentet henne 8 uker gammel. Nora er nå, endelig, fire år gammel, med på fellestreninger med agilityklubben. Hun kan trene med masse folk og hunder ute. Mandag trente vi i tre baner på en fotballbane og Nora var med på lik linje som alle de anddre hundene. Jeg må være på henne, som i følge med og pipe med ball når hun fokuserer på løpende hund på nabobanen, men hun løp ikke fra meg en gang. Nora eeelsker agility, og jeg er kjempe glad for at jeg får trent henne litt mer også :) Jeg er heller ikke redd for at noe skjer om hun løper bort til en hund. Det er deilig å kunne ta det mer med ro :) Imorgen debuterer jeg og Ida i agility på stevne. Går hopp og agility imorgen og lørdag. Håper feltene sitter! Gambling :P Sent fra min E6553 via Tapatalk

Synes hun viste fine takter på treningene før sommerferien jeg :)

Lykke til i helgen!

  • Like 1
Skrevet

Når jeg får fobiske anfall ikke bare ser jeg hoggormer overalt, men jeg KJENNER de kravler i dynetrekket og under lakenet.

Apropos: Her om dagen kom Glam løpende inn fra hagen med ørene langt bak, sånn skremt valp-uttrykk. Min første innskytelse var at han hadde sett hoggorm i hagen (som var en naturlig konsekvens av at @JeanetteH rett før det tok og la ut bilde av en salamander i hagen - ekkel er ekkel, som kravler inn i hagene våre...), og jeg tittet forsiktig ut av verandadøra i fall hoggormen satt på trappa. Jupp, rasjonell fobi.

Og det viste seg at det bare var nabokatta som hadde hvest til Glam og skremt den pittelille valpen min :P

Jeg synes det var veldig deilig hver gang jeg fikk en diagnose i løpet av de siste årene - det var en lettelse at det var noe, og at det kanskje var noe som en kunne gjøre noe med, og hvis ikke kunne jeg uansett forholde meg til noe konkret og tilpasse meg. For eksempel da ubestemmelige smerter i foten over ti år endelig ble diagnostisert til beinbrudd som har grodd galt og fått forkalkninger. Det suger svett balle at jeg for alltid vil ha vondt i den foten - men nå vet jeg hva det er, vi kunne behandle det noe, og lære meg både øvelser og forholdsregler så det i det minste ikke blir verre.

Det er bra du endelig har fått en diagnose, og endelig får hjelp! Det gjør ganske mye for folk å vite at man endelig har fått svar selvom det er vanskelig!

Masse lykke til fremover! :)

Takk begge to, det hjelper veldig å få den diagnosen ja. Er ikke 100% satt enda, men mest sannsynlig. Regner med jeg får 100% svar på neste time. Fint å ha noe konkret å si når noen spør, å ha en forklaring på de dårlige dagene/timene. Ikke minst så er det en lettelse for familie å vite også, å ha noe konkret å forholde seg til. :)

  • Like 2
Skrevet

Akkurat nå synes jeg det er fryktelig merkelig å ha sånn ca fått en diagnose. Ganske rart etter å ha fått høre i 9 år at det er jo "bare" å skjerpe seg. Det er jo "bare" å gjøre ditt eller datt, vist ikke er man jo bare lat? Ikke sant?

På en måte er det godt å ha et navn på det, på en annen måte så er det veldig tungt å få bekreftet at man faktisk er syk. Selvom det betyr at jeg nå faktisk får hjelp med dette her. Dystymi er det jeg har, min søster har det samme og det er ikke umulig at mamma også hadde det. Så det er nok en case av genetisk disposisjon rett og slett.

Jeg fikk også diagnosen dystymi for mange år siden :) Veldig mye har skjedd siden den gang, da... Fint at du endelig kan få skikkelig hjelp :)

  • Like 1
Skrevet

Takk begge to, det hjelper veldig å få den diagnosen ja. Er ikke 100% satt enda, men mest sannsynlig. Regner med jeg får 100% svar på neste time. Fint å ha noe konkret å si når noen spør, å ha en forklaring på de dårlige dagene/timene. Ikke minst så er det en lettelse for familie å vite også, å ha noe konkret å forholde seg til. :)

:hug: Det er så deilig å ha en diagnose. Selvom det ikke gjør at man blir frisk så er eet lettere å forholde seg til sykdommen da. Både for deg og omgivelsene. Er enklere å akseptere at man ikke er frisk også når man har en diagnose å forholde seg til :)
  • Like 1
Skrevet

AN hører jeg på Dio - Holy Diver, drikker cowboyvin (vinglasset har bilde cowboysal og boots :P) og tenker at jeg elsker hundene mine over alt i verden. Sier det til dem med jevne mellomrom; "hva skulle mamsen/muttern gjort uten dere? Hadde ikke gått det!" :wub:
Fin fredag det!

Skrevet

ikke godt å si :/ heldigvis kan mye hende på 20 år.. medisiner og andre ting kan komme på banen.. hvis du har lyst å snakke litt med en "likesinnet" er det bare å sende en pm :)

Er jo lov å håpe de enten finner ut av hva det er, og får behandlet det, eller at det kommer en behandling senere.
Skrevet

Er jo lov å håpe de enten finner ut av hva det er, og får behandlet det, eller at det kommer en behandling senere.

Har også en sykdom der det per nå ikke finnes noe som kan hjelpe. De har kanskje noe klart om 5-7 år men hvem vet :/ Det er uansett viktig med håp :) men man må samtidig være realistisk (mener no jeg), hvis ikke så kan man fort ende opp med å bli unødvendig mye skuffet.

Jeg prøver å ta hver dag som de kommer, og alltid finne fine ting hver dag. Det hjelper litt, spesielt på de tyngste dagene :)

  • Like 1
Skrevet

Apropos: Her om dagen kom Glam løpende inn fra hagen med ørene langt bak, sånn skremt valp-uttrykk. Min første innskytelse var at han hadde sett hoggorm i hagen (som var en naturlig konsekvens av at @JeanetteH rett før det tok og la ut bilde av en salamander i hagen - ekkel er ekkel, som kravler inn i hagene våre...), og jeg tittet forsiktig ut av verandadøra i fall hoggormen satt på trappa. Jupp, rasjonell fobi.

Og det viste seg at det bare var nabokatta som hadde hvest til Glam og skremt den pittelille valpen min :P

Åh! :wub:

Skrevet

Når jeg får fobiske anfall ikke bare ser jeg hoggormer overalt, men jeg KJENNER de kravler i dynetrekket og under lakenet.

Apropos: Her om dagen kom Glam løpende inn fra hagen med ørene langt bak, sånn skremt valp-uttrykk. Min første innskytelse var at han hadde sett hoggorm i hagen (som var en naturlig konsekvens av at @JeanetteH rett før det tok og la ut bilde av en salamander i hagen - ekkel er ekkel, som kravler inn i hagene våre...), og jeg tittet forsiktig ut av verandadøra i fall hoggormen satt på trappa. Jupp, rasjonell fobi.

Og det viste seg at det bare var nabokatta som hadde hvest til Glam og skremt den pittelille valpen min :P

Jeg synes det var veldig deilig hver gang jeg fikk en diagnose i løpet av de siste årene - det var en lettelse at det var noe, og at det kanskje var noe som en kunne gjøre noe med, og hvis ikke kunne jeg uansett forholde meg til noe konkret og tilpasse meg. For eksempel da ubestemmelige smerter i foten over ti år endelig ble diagnostisert til beinbrudd som har grodd galt og fått forkalkninger. Det suger svett balle at jeg for alltid vil ha vondt i den foten - men nå vet jeg hva det er, vi kunne behandle det noe, og lære meg både øvelser og forholdsregler så det i det minste ikke blir verre.

Åh grøss! Jeg kjenner dem ikke, men jeg "hører" at det kravler og krasler. Går heldigvis over når jeg "våkner" litt og slipper panikk lenger. Men skvetter noe grusomt enda.

Haha søteste Glam :wub:

Akkurat nå synes jeg det er fryktelig merkelig å ha sånn ca fått en diagnose. Ganske rart etter å ha fått høre i 9 år at det er jo "bare" å skjerpe seg. Det er jo "bare" å gjøre ditt eller datt, vist ikke er man jo bare lat? Ikke sant?

På en måte er det godt å ha et navn på det, på en annen måte så er det veldig tungt å få bekreftet at man faktisk er syk. Selvom det betyr at jeg nå faktisk får hjelp med dette her. Dystymi er det jeg har, min søster har det samme og det er ikke umulig at mamma også hadde det. Så det er nok en case av genetisk disposisjon rett og slett.

:hug: Diagnoser kan være litt godt, forklarende og gi litt svar. Selv om det samtidig aldri er kult å få diagnoser.

"Glemte" Isisen ute, så måtte ut på jakt i stad - utstyrt med kun mobillommelykt og ganske stort område han kan gå på, så så jeg for meg en lang letetur. Men neida, han stod i mellomgangen i fjøset og humret til meg og tittet ut i traktorgarasjen. Han syntes tydeligvis at det var på tide å komme inn til jentene. :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...