Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Pøh, for noe tøv. Bikkje har ingenting med "bitch" å gjøre.

Jeg er født i slutten av sekstitallet, er vokst opp med ordet "bikkje". Det har vært brukt om både hunn- og hannhunder hele veien.

Det var helt vanlig i bruk om hunder generelt. F.eks. "Ta inn bikkja" eller "få den bikkja til å holde munn" eller "Jeg har med meg bikkja". Litt sånn slang. Dette var før engelsken for alvor gjorde inntog i det norske språket, leeenge før datamaskiner hjemme ble vanlig. Jeg var tenåring når man for første gang kunne se britiske MTV og Sky channel på tv, og Pat Sharp fikk alle jentene til å dåne med den britiske aksenten sin, og alle musikkvideoene han presenterte der han satt med hockeysveisen sin.

Ordet bikkje fantes i det norske språket lenge før det.

Tøv er det vel ikke. Bitch og bikkje er nok beslektete ord. Språkene har påvirket hverandre og lånt ord fra hverandre i noen hundre år. :)

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er bikkje et negativt ladet kjønnsnøytralt ord for hund.

For meg er bikkje/bikkja bare et alternativt ord for hund. Absolutt ikke noe negativt i det. Føler jeg behov for det, har jeg mange andre fine ord i vokabularet

Hos meg er bikkje et kjønnsnøytralt ord. Bikkje og hund har samme betydning i mitt hode. Jeg tror faktisk jeg bruker bikkje mer enn hund, det er overhodet ikke negativt ladet.

Skrevet

Bare sånn for å vise at det ikke bare er jeg som tenker på bikkje som negativt: (Og der står det jo også dette med det norrøne ordet for tispe.)

Fra bokmålsordboken:

bikkje m1, f1 (norr. bikkja, egentlig 'tispe') til dels nedsettende: hund

gneldreb- / min hund og andres b-r / den elendige bikkja / lufte bikkja

:aww:

Men jeg ser jo helt klart her på sonen at mange andre bruker det annerledes enn meg. :)

Edit:

Fra store norske leksikon:

ETYMOLOGI norrønt bikkja

Bikkje, egentlig tispe, nå hund uansett dyrets kjønn.

  • Like 2
Guest Michellus
Skrevet

"Bitch" vil i så fall være "tispe" for meg. "Bikkje" er (hvert fall for min sambis) et mer nedsettende ord for hund, dog ikke like nedsettende som "kjøter". Går mye i "bikkje" her i gården, men så blir jeg også påvirket av pappa og slekta på den siden :P

Skrevet

For meg er bikkje/bikkja bare et alternativt ord for hund. Absolutt ikke noe negativt i det. Føler jeg behov for det, har jeg mange andre fine ord i vokabularet :P

  • Like 4
Skrevet

Har ikke lest alle svarene. Bikkje er et hokjønnsord. Ei bikkje. Mulig man kan si en bikkje, men det høres litt rart ut i mine øyne.
Jeg syns også det gir negative konnotasjoner. Det gjør jeg med bitch også, selv om det brukes i England som tispe (og ikke særskilt i negativ betydning).

Skrevet

En bikkje, bikkjen, bikkjer, bikkjene.

Jeg sier også:

En jente, jenten, jenter, jentene.

Men så kommer du opprinnelig fra Bæææærgen, da. Der sier de jo så mye rart, atte. :aww:

Mvh hun som sier "ei okse". :teehe:

  • Like 1
Skrevet

På min dialekt er bikkje den naturlige tingen å si (hund er prippent og bymål), det er kjønnsnøytralt selv om vi sier "ei bikkje". Ikke noe "bikkjen" her i gården hvertfall, vi bruker a-ending.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

I min dialekt er bikkja synonymt med hund, ikke negativt ladet, og gjelder både hunn og hann :) Jeg sier så og si alltid bikkje/ bikkja og ikke hund/hunden.

Skrevet

For meg er det et nøytralt ord som brukes istedenfor hund. Kjønnsnøytralt er det også. Bruker å snakke om "bikkjedyra" mine, og det er bare kjærlig ment. :)

Skrevet

Bare sånn for å vise at det ikke bare er jeg som tenker på bikkje som negativt: (Og der står det jo også dette med det norrøne ordet for tispe.)

Fra bokmålsordboken:

bikkje m1, f1 (norr. bikkja, egentlig 'tispe') til dels nedsettende: hund

gneldreb- / min hund og andres b-r / den elendige bikkja / lufte bikkja

:aww:

Men jeg ser jo helt klart her på sonen at mange andre bruker det annerledes enn meg. :)

Edit:

Fra store norske leksikon:

ETYMOLOGI norrønt bikkja

Bikkje, egentlig tispe, nå hund uansett dyrets kjønn.

Ja, jeg er vestlending, der er bikkje negativt ladet. "min hund, andres bikkje" var helt vanlig utrykk hos oss. Mens når jeg flytta så ble det lettere å si "bikkjene" enn "honnane" for å bli forstått :lol: Så min oppfatning av ordet har endret seg - men jeg sier merkelig nok aldri bikkja (bikkjå) i entall, er alltid når jeg omtaler hundene i flertall. :lol:

Okei da ;) Da sier vi ulikt. Jeg vil bøye det som hunkjønn.

Så og si alle hunkjønnsord kan bøyes som hankjønnsord. Så det er grammatisk korrekt med bikkjen og jenten også :lol: Bare sånn for å gjøre forvirringen komplett.

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg er vestlending, der er bikkje negativt ladet. "min hund, andres bikkje" var helt vanlig utrykk hos oss. Mens når jeg flytta så ble det lettere å si "bikkjene" enn "honnane" for å bli forstått :lol: Så min oppfatning av ordet har endret seg - men jeg sier merkelig nok aldri bikkja (bikkjå) i entall, er alltid når jeg omtaler hundene i flertall. :lol:

Jeg har faktisk hatt er par episoder der østlendinger har trodd jeg har høner, når jeg snakker om hundene :lol: I klassen min nå var det en som hadde trodd det ganske lenge og ikke turd å spørre før vi ble bedre kjent. Og da var det som regel "tur med hundene" og lignende jeg hadde snakket om :P

Så og si alle hunkjønnsord kan bøyes som hankjønnsord. Så det er grammatisk korrekt med bikkjen og jenten også :lol: Bare sånn for å gjøre forvirringen komplett.

Gjelder det ikke alle hunnkjønnsord? Ble nysgjerrig nå på om det faktisk er noen unntak.

Sånn på siden, så er det også lov til å skrive: En jente, jenta, jenter, jentene. Enta et lite bidrag til forvirringen :P

Skrevet

Jeg har faktisk hatt er par episoder der østlendinger har trodd jeg har høner, når jeg snakker om hundene :lol: I klassen min nå var det en som hadde trodd det ganske lenge og ikke turd å spørre før vi ble bedre kjent. Og da var det som regel "tur med hundene" og lignende jeg hadde snakket om :P

Gjelder det ikke alle hunnkjønnsord? Ble nysgjerrig nå på om det faktisk er noen unntak.

Sånn på siden, så er det også lov til å skrive: En jente, jenta, jenter, jentene. Enta et lite bidrag til forvirringen :P

:lol: Dialektforvirring er festlig.

Jeg kommer ikke på noen unntak på stående fot, så mulig det gjelder alle. Men skal ikke si bastant at det ikke finnes noen som ikke kan bøyes som hankjønn.

Skrevet

Som østlending bosatt på vestlandet får jeg mange rare blikk og kommentarer da jeg konsekvent kaller de for bikkjene mine. De fleste synes ikke det er noe hyggelig :P

Guest Michellus
Skrevet

Bikkje - bikkja - bikkjer - bikkjene eller bikkj (om jeg føler meg i et morsomt humør)

Hadde jeg fortsatt bodd i Tønsberg (hvor jeg er født), så hadde jeg vel kanskje sagt bikkjen og ikke bikkja. Fikk relativt mange generelle korrekser på språket mitt da jeg flyttet til Sarpsborg og var på besøk i Tønsberg :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...