Jump to content
Hundesonen.no

Katten Opus drept av løs hund - krever hunden avlivet


mushi
 Share

Recommended Posts

http://nettavisen.no/nyheter/katten-opus-drept-av-ls-hund-rett-foran-ynene-pa-janne/3422804673.html

Fredag satt Janne Knutsen og ektemannen Knut Serigstad i hagen. De hadde nettopp spist middag, og satt og nøt sommervarmen. Foran dem på gresset satt katten Opus i bånd, en rasekatt av typen Maine Coon.

– Plutselig kom det en stor, sort hund byksende inn i hagen. Den var helt lydløs. Så gikk den rett i nakken på Opus og hugget til, forteller Knutsen.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 117
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Utrolig arrogant av hundeeier, hadde det vært min hund så hadde jeg lat meg totalt flat og tilbydd å betale erstatning (selvsagt!) Men jeg får litt fnatt av den "tenk om det var et barn!!"-greia

Uansett hvordan hunden kom seg løs så legger man seg paddeflat etter noe sånt. Betaler ny katt hvis eier ønsker det,og når avliving kreves så hadde jeg nok vurdert å etterkomme det også. Katt i bånd

Stakkar katten Sånt skal jo ikke skje, og selvsagt kan man ha katten sin ute i hagen i bånd, luftegår eller til og med fritt uten at det er greit at en hund bykser inn å tar den. Kunne vært barn

Herregud så arrogant den hundeeieren var! Hundeeieren burde lagt seg flat umiddelbart, og hva er dette for en ting å si????

"Høres rart ut og ha en rasekatt løs ut i hagen. Dette er jo en innekatt"

Kjempetragisk, hadde flere folk brukt sele istedenfor halsbånd så hadde man kanskje ikke hatt så store problemer med hunder som "sliter seg".

Link to comment
Share on other sites

Utrolig arrogant av hundeeier, hadde det vært min hund så hadde jeg lat meg totalt flat og tilbydd å betale erstatning (selvsagt!)

Men jeg får litt fnatt av den "tenk om det var et barn!!"-greia de kjører.
Mange hunder jakter (og dreper om de får tak i) katter, uten at de trenger å være farlige av den grunn. Katt (eller naboens kanin for den saks skyld) er noe annet enn unger, og selv bikkja skjønner det. Selv om det virker som en del tobeinte ikke forstår det.

  • Like 9
Link to comment
Share on other sites

Helt idiotisk av hundeeier å respondere sånn! Stakkars katteeiere :( Men jeg syns vel og avlivning er litt vel hardt.

(og de kunne spart seg for "tenk om det var et barn!" Men det gjør ikke saken mindre grusom for dem.)

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Guest Klematis

Dette var trist. Men, det kan skje, dessverre. Uten at hunden trenger å være ustabil og aggressiv, eller en fare for andre av den grunn.

Holdningen til hundeeier er både provoserende, og utrolig respektløs. Hadde vedkommende tatt en annen tone, og vært litt ydmyk, så kan det hende at katteeierne ikke hadde hatt behov for å anmelde, og kreve dyret avlivet.

Link to comment
Share on other sites

Stakkar katten :no:

Sånt skal jo ikke skje, og selvsagt kan man ha katten sin ute i hagen i bånd, luftegår eller til og med fritt uten at det er greit at en hund bykser inn å tar den.

Kunne vært barn kommentarer gjør meg oppgitt og småsur, men jeg får vel bare ta det som total mangel på kunnskap om hva en hund er for noe. Denne hunden er neppe farlig for folk eller aggressiv.

Hundeier kunne tatt seg et anti-arrogant kurs.

Jeg synes ikke hunden skal måtte avlives, men katteierne bør få erstatning for katten.

  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

Guest Yellow

Helt OT, men moren min trodde helt seriøst at rasekatter ikke fikk lov til å gå fritt, for å liksom kunne blande seg med hvermansen, altså at det på en måte var en ordentlig lov. :P Vil ikke si hun er noe lite opplyst katter/dyr sånn egentlig, men sikkert misforstått noe en katteeier har sagt.

Virker uansett svært usympatisk denne eieren, da. Greit nok at slike uhell kan skje den beste og at hunder ikke er farlige selv om de har jaktinstinkt, men mener nå at når man har "sånne" hunder, så krever det jo at eier forhindrer at flere slike uhell skjer og er veldig ekstra påpasselig. Istedenfor avliving kanskje helårs båndtvang på hunden, og ikke rom for flere uhell.

Link to comment
Share on other sites

Argh, barnekortet...

Og såklart man erstatter selv om det er et uhell. Om du mister kontroll over bilen og treffer noen så er du like ansvarlig, uhell eller ikke. Hunden var heller ikke løs med vilje. Men slike eiere burde ikke hatt lov til å gå løs i det hele tatt. :P

Link to comment
Share on other sites

Litt ydmykhet har aldri skadet noe.

Kan egentlig skjønne eieren av katten som anmelder og begjærer den avlivet, med tanke på hvilke holdninger hundens eier viser.

Min mening er vel at hunden burde blitt omplassert, og eier fått en saftig bot.

"Det kan skje alle" er ingen unnskyldning, og viser vel bare at vedkommende har en slapp holdning.

Fort gjort at det skjer igjen da vel?!

Og noe empati for en annen dyreeier utviser jo denne hundeeieren i alle fall ikke.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Sånn med tanke på at eier av hund ikke var til stede, så har vel hunden slitt seg fra bånd i hagen? Det er isåfall utrolig uforsvarlig å ikke bruke tilstrekkelig utstyr som ikke kan klippes/slites om man har en hund med såppas jakt!! Blir så utrolig provosert! Stakkars katt og eiere. Synes det er trist om hunden må bøte med livet, men dens eier får lite sympati fra meg. ***** idiot.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

@HeleneFS hvorfor skal sele være bedre med tanke på å unngå at hu der sliter seg?

Nå så jeg for meg at den slet seg ut av halsbåndet siden de hadde funnet halsbåndet, men kanskje det ikke var korrekt.

Jeg er bare vant til å se nabohunden her som løper etter katten, og sliter seg ut av halsbåndet titt og ofte.... så står eieren igjen med halsbåndet og kobbelet....

Link to comment
Share on other sites

Uansett hvordan hunden kom seg løs så legger man seg paddeflat etter noe sånt. Betaler ny katt hvis eier ønsker det,og når avliving kreves så hadde jeg nok vurdert å etterkomme det også.

Katt i bånd i egen hage skal like lite drepes som hund i bånd i egen hage.

  • Like 8
Link to comment
Share on other sites

Måtte spørre på en kattegruppe hvorfor de sammenligner katt med barn egentlig? Påpekte at en hund kan ha enormt jaktinstinkt og fordi om den vil jage katt, sau, lam, rein, fugler osv. så betyr det ikke at den jager barn. En normal hund jager ikke barn fordi den har jakt instinkt, da tror jeg vitterlig ikke at hunder hadde vært så knyttet til mennesker som de er. Det har ingen forøvrig svart meg på.

Men den hundeeieren der altså, eier han/hun ikke skam i det hele tatt?? Hadde lagt meg skinnflat og erstattet pusen uten å mukke! For ikke å snakke om hvor lei meg jeg hadde vært for pusen og de stakkars eierne, for en fryktelig opplevelse det må ha vært! :(

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Det var en helt forerdelig holdning på hundeeier - og en del i kommentarfeltene som gniur på at "katter har man ikke i bånd"!

Derimot forstår jeg meg ikke helt på det med at kroken ble ødelat og derfor kom hunden seg løs. Jeg har hatt pistolhakekroker i mange år, både til hest og nå hund, og har opplevd at den tappen har røket flere ganger. At bare tappen ryker gjør ikke at et dyr kommer seg løs - det blir bare vanskeligere å åpne kroken siden man da må pirke ned staven selv med negl eller liknende. Hadde fjæra hoppet ut hadde hunden kommet seg lett løs, men da hadde ikke staven klart å stå oppe som den gjør på bildet.

Jeg har et bånd som er i regelmessig bruk med samme type hake og som faktisk er knekt på samme vis, og det hadde jo vært veldig hendig å kunne skylde på det om noe liknende hadde skjedd.. Jeg har en følelse på slepphendt eier som "bare skulle" la hunden tusle litt løs

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

@ChristinB båndene vi brukte før kunne åpne seg av seg selv om det ble vridd en spesiell retning. Etter at vi opplevde det 2-3 ganger kastet vi dem, selv om det gikk lang tid mellom hver gang. Dette var hunder som ikke stakk av når det skjedde, men likevel.

Det er ikke noe poeng å spekulere på hva som har skjedd. Bånd ryker og hunder sliter seg. Det skjer. Det som er ille er holdningen til hundeeier når det først har skjedd.

Link to comment
Share on other sites

Min Freya er en søt og snill gamling. Ikke kjempefan av unger av den aller minste sorten, men de litt større er ok for de koser og gir godteri. Om hun ser en katt derimot, da er hun veldig langt i fra søt og snill... Da får hun mord i blikket og gjør det hun kan for å følge det opp. Nå er hun en liten hund, så hun klarer neppe å ta en katt på den måten :) Og selv om alle hundeeiere synes sine hunder er så spesielle, så er nettopp dette neppe unikt med Freya...

Link to comment
Share on other sites

Å avlive hunden nå synes jeg er tullete og ondskapsfullt. Hvorfor skal man det? Det er jo ingenting galt med hunden, det blir rett og slett bare hevn mot eier. "Mitt dyr ble drept, så nå skal du få kjenne hvordan det føles."

Nå var jo hundeeier en ordentlig drittsekk i måten han svarte katteeier på, og hvis han hadde gjort som de fleste hundeeiere med litt vett og empati ville gjort, så hadde kanskje ikke katteeier krevd hunden avlivet. Likevel synes jeg ikke man skal avlive en frisk hund for å følge sine naturlige instinkter.

Erstatning og bøter, ja, men å drepe et levende vesen for å straffe et menneske er ikke noe staten bør gjøre. Jeg blir skremt over samfunnet vi lever i dersom det skjer.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Hunden er fratatt eier og den skal bestemmes om den avlives eller omplasseres. http://mobil.ba.no/nyhet/dyrehistorier/na-har-politiet-tatt-hunden/s/5-8-107927

Kjenner meg veldig delt i denne saken. Eier har vist en dårlig holdning ovenfor eier av katten, men hadde dette vært min hund (som ikke er usannsynlig) pga en glipp eller et uhell ville dette ha vært helt grusomt.

Uhell skjer, men da bør man legge seg flat og ta litt ansvar også....

Link to comment
Share on other sites

Hunden er fratatt eier og den skal bestemmes om den avlives eller omplasseres. http://mobil.ba.no/nyhet/dyrehistorier/na-har-politiet-tatt-hunden/s/5-8-107927

Kjenner meg veldig delt i denne saken. Eier har vist en dårlig holdning ovenfor eier av katten, men hadde dette vært min hund (som ikke er usannsynlig) pga en glipp eller et uhell ville dette ha vært helt grusomt.

Uhell skjer, men da bør man legge seg flat og ta litt ansvar også...

I følge andre hundeeiere i området er det ikke første gang hunden angriper andre dyr. Hadde det bare vert en glipp hadde eg syntes det var for strengt, men ser ut til at det har vert flere.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...