Gå til innhold
Hundesonen.no

Idiotisk oppførsel mot meg, nabotispa løper


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Siste uken har Damir vært fullstendig idiot i oppførselen, hovedsakelig på meg. Han pistrer og piper på meg, bykser mens han bjeffer på meg i frustrasjon, og er helt oppslukt i meg. Han spretter opp med en gang jeg rører meg og hvis jeg sitter på en stol kan han komme bort og dytte i meg, lukte og sniffe på meg og pipe, sutre og pese. Han har peset flere timer daglig (på meg) , normalt gjør han det aldri.. Han har to ganger forsøkt å jokke på meg.

Alt dette er oppførsel hverken jeg eller samboeren noen gang har vært borti.

Fant ut at pomeranian som leier hos oss har løpetid. Og det forklarer vel noe av oppførselen, men hvorfor i allverden er han slik på meg? Jeg har jo ikke løpetid! Og Hu har hatt løpetid før uten en slik reaksjon.

Jeg blir jo gal og orker ikke være sammen med han, så han er mye aleine selv om jeg er hjemme hele dagen. Blir helt på gråten av frustrasjon over han og det gjør ikke saken noe bedre. Jeg aner ikke hvordan jeg skal reagere eller håndtere det.

Han er straks to år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan han det å ligge rolig på plassen sin? I så fall ville jeg ført han tilbake dit hver. eneste. gang. han maser. Jeg har forøvrig kjent til flere hannhunder som blir noen skikkelig griser mot dama i huset når det er løpetid på gang i nærområdet. Ganske fascinerende...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble nærmest overfalt av en ung hannhund i startende pubertet her om dagen. Nå var nok det fordi jeg har 3 løpske tisper i hus som han luktet da. Men helt klart at den lukta påvirket unghannen.

Mine egne oppfører seg (dessverre?) så har ingen gode råd å komme med for å få bukt med oppførselen. Dvs de er påvirket og lager litt lyd og slikt. Men de går ikke på meg på noen som helst måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nulltoleranse og å ligge på plassen sin, sikkert et helvete i starten og jeg misunner deg ikke situasjonen. Gruer meg til noe av det samme hvis jeg må bo hos mamma og Fant med Mirai i 10 mnd..

Det med å hoppe, dytte, lage lyder og være generelt ekkelt har jeg jo erfaring fra Marvel med. Verste hundeatferden jeg har levd med, følte at jeg var fange i mitt eget hus og grudde meg til å i det hele tatt stå opp om morgenen og "begynne" dagen med han. Vi begynte å innføre hjernevasking av sittkommando (rakk ikke å komme så langt før jeg flyttet, men så en slags fremgang), første gangen måtte jeg stå og holde han (rolig) i halsbåndet i nesten fem minutter før han motvillig satt seg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje få hverdagslydigheten inn bedre? Få ha til å tilby dekk for eksempel før han får noe som helst mat, gå ut, få leke etc.

Da vil kommandoen sitte bedre og det er enklere å kommandere han i dekk på plassen sin når han blir gal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han kan ikke noe kommando for å ligge på plassen sin nei, har ikke hatt behov for det :P Han vet å gå på senga, men ikke å bli der. Han får godis der så "senga" vil si at han skal på senga. Får prøve å terpe på at han skal bli dee, selv om jeg ville tro at hormonene hans vil ignorere det sånn helt ærlig. Han er fullstendig døv. :P

Dekk før mat og lek ogsånt er ikke aktuelt, der har vi allerede en kommando og vil skille mat og lek kontra senga.

Men hvorfor må det gå ut over meg at nabotispa har løpetid? Fordi jeg er hunkjønn og mannen ikke lukter så interessant? Skjønner ikke greia, han er jo helt på trynet og har aldri hørt om det før

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo dessverre hende det ikke kun er den tispa som er problemet, men at den bidrar til å utløse atferden. Snart to år gammel er jo typisk møkkaalder og det der høres veldig kjent ut. Ville også fått med samboer på prosjekt hjernevask, selv om du selvfølgelig er mer alene sammen med han og må nok ta hovedansvaret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han ignorerer det så må du bare ikke gi deg og være enda mer sta enn han. ? Hvis han lukker ørene i slike situasjoner så er det veldig lett for han å lukke ørene i mer utfordrende situasjoner også, så jeg ville lært han at du mener alvor først som sist, særlig mtp hva slags type hund det er ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke sikkert det har noe å gjøre med at du er kvinne, kan like greit være (og mest sannsynlig? ) at han har et annet forhold til deg kontra din samboer og dermed tester dine grenser. Mens hos din samboer så ser han kanskje ingen grunn til å teste grenser, feks fordi han vet at det ikke blir akseptert.

Jeg hadde bedt han legge seg, eller gå på plassen sin om man vil ha en fast plass. Og du må nok bare belage deg på å være tålmodig. Har dere noe egnet sted så kan du jo heller binde han enn å stenge han vekk, om du trenger en pause.

Tipper det garantert har med løpetispa å gjøre i kombinasjon med pubertetslus. At han ikke har reagert før er nok pga alder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok mer streng med hundene jeg har fra de er valper enn det folk flest er, og dette er grunnen til det :D Det er ikke gøy å "diskutere" med hunder på over 50 kg. som er sta og synes det er gøy å teste grenser. :ahappy:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen steder å binde han, han river med seg hva enn det er hvis han vil (inkludert gelenderet til trappa). Har hivd han i buret et par ganger men er ikke helt for å bruke det som straff heller..

I går kveld var han helt grei. Frem til vi gikk ut og han fikk sleika i seg tispas deilige tiss.. når vi kom inn igjen var han helt dust, skulle oppi skrittet mitt, pistra og styra, var som å slå på en bryter.

Prøvde litt idag. Var ute for å trene litt med han for å få han litt sliten. Inne blir jeg bare sur, og ute kan jeg stå akkurat utenfor rekkevidde for kjettingen så hvis han plutselig blir idiot så får han ikke hoppet på meg.

Han var flink frem til han ikke var det lenger, så det endte med fire blåmerker og et kloremerke på beinet og meg helt på gråten av frustrasjon. Så nå har jeg gjemt meg i 2 etasje og han ligger nede å piper på meg.

Jeg sliter med tålmodighet og jeg blir lett frustrert og forbanna av sånn oppførsel. Og nå så missliker jeg han så utrolig mye, og jeg får jo utrolig dårlig samvittighet for å tenke sånn, han er jo bare en hund. Men en ting er at han er idiot, noe annet er at han er en svær idiot. Han gjør meg jo vond.

Jeg får gå ned og prøve å få terpe på å ligge i senga etterpå, når jeg (og han) får roa meg ned litt. Jeg er jo sykemeldt i tre uker til så har jo tid til dette her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis du ikke har noe sted å binde han og han ikke kan å ligge på plassen sin så det blir bare mas, så hadde jeg kasta han i buret! Lætt! Ja, han er en ung hannhund og det er hormoner, men sånn oppførsel synes jeg bare er helt uaktuelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han kommer mest sannsynlig ikke til å høre i starten og heller prøve å unngå å høre på deg så han kan fortsette å være ekkel. Klarer du i det hele tatt å holde han i halsbåndet med armen eller blir det bare krøll?

Så må jeg jo også si at jeg hadde ikke gledet meg til å bo med to stk hvis én er vanskelig. Husker jo som sagt hvordan det er å ha en sånn snikehund som plutselig bykser, jakter og hopper, det er lite festelig og går fort utover forholdet til hunden når man må gjemme seg i eget hus - det går jo gjerne litt mer enn en dag for å klare å få inn en effektiv kommando.

Er samboeren din noe hjelp når han er hjemme?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keiron var en skikkelig dritt når det sto på som værst og det er ikke noe morsomt, men den eneste løsningen var å kaste han inn i buret og vente til han roet seg. Han veier bare 20kg men likevel. Kan ikke forestille meg en 50kg + hund som holder på slik :s

Det er ikke snakk om å straffe, men å vise at han får bare være sammen med deg om han er rolig. Om han duster rundt så kast han i buret, det viser at han får ikke lov å drive på sånn, han er jo såpass stor at noe må du jo gjøre for å forhindre at han skader deg eller noe. Det er bedre at han sitter i buret og roer seg (og du får også roet deg) enn at du skal være frustrert og vegre deg mot å være sammen med han. Det går treigt i begynnelsen, men så blir det bedre når han skjønner at han ikke får lov å være en idiot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er jo normalt helt ålreit, er bare nå siste uka han er dust. Har som sagt aldri opplevd det her før, derfor jeg er så rådvill. Å holde i halsbåndet hjelper ingenting, jeg har hverken fysisk styrke til å kunne holde han eller balanse til det etter operasjonen jeg nylig hadde.

Forsøkte å stå på kjettingen når han tulla i sta, som resulterte i blåmerker og klorerte. Han fikk jo ikke hoppet da, men han klorte på leggene i stedet.

Samboeren hjelper til når han er hjemme, men er mye overtid om dagen så jeg er mye aleine med Damir. Men han får jo ikke trylla heller, bikkja er helt normal mot han.

Må jo bare være sta, men jeg blir så ufattelig frustrert og lei meg. Og jeg hater sånn masing og piping, spesielt når det er på meg..

Er litt teit, men han er ikke noe hyggelig med meg og da blir jeg litt trist og lei meg da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...