Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skal hente meg ny valp fra Tyskland i sommer. Pga importreglene kan den jo først hentes når den er 15 uker gammel. Dere som har hentet valp fra utlandet selv, har dere opplevd spesielle utfordringer i forhold til sosialisering og miljøtrening? Har lest om utfordringene @Malamuten har hatt i forbindelse med dette, så det hadde vært interessant å få høre dersom andre også har erfaringer å dele. Skal nok innrømme at jeg er er litt smånervøs for hvordan dette med å gå glipp av sosialiseringsvinduet kan påvirke hunden videre i livet.

Guest Jonna
Skrevet

Det spørs jo hvem som skal ha hunden og hvor godt du kjenner de. Personlig er det kun noen veldig få jeg hadde kjøpe en hund fra inntil den var 4 mnd. Dette er oppdrettere jeg vet har samme syn på sosialisering og håndtering av hund, som vil ha den som sin egen og omtrentlig samme hundehold som mitt eget. Men dette krever en del jobb.

Andre oppdrettere igjen sier ja til å beholde og setter de på kennel, ferdig snakka.

Skrevet

Skal hente meg ny valp fra Tyskland i sommer. Pga importreglene kan den jo først hentes når den er 15 uker gammel. Dere som har hentet valp fra utlandet selv, har dere opplevd spesielle utfordringer i forhold til sosialisering og miljøtrening? Har lest om utfordringene @Malamuten har hatt i forbindelse med dette, så det hadde vært interessant å få høre dersom andre også har erfaringer å dele. Skal nok innrømme at jeg er er litt smånervøs for hvordan dette med å gå glipp av sosialiseringsvinduet kan påvirke hunden videre i livet.

Ikke erfaring direkte, men noen tips og tanker. For det første tenker jeg at hvilken rase det er faktisk har en del å si. Alle bør sosialiseres og miljøtrenes, selvsagt, men noen krever litt mer og evt annen trening enn andre, samt at det hos noen raser er mer som kan gå galt og mer problemer som på et eller annet vis ligger mer latent til. For det andre, absolutt viktig å finne en oppdretter som man vet har et hundehold man synes er bra, så man vet at valpen blir tatt godt vare på å får være med på det den bør være med på den første tiden, ikke bare stå i en hundegård e.l. Er en del som praktiseres annerledes nedover på kontinentet.

Jeg var skikkelig nervøs for mye under denne prosessen, man kan jo sjekke så mye man vil, men kjenner man ikke oppdretteren så vet man jo faktisk ikke hva som foregår, man må bare ta en sjanse til slutt. Og jeg personlig har store problemer med å slippe kontrollen, både mtp å faktisk vite sikkert så lite om oppdretter, å ikke få besøke valpene å se selv hva jeg synes om dem. Selv om oppdretter beskriver dem så er det jo noen ganger veldig forskjellige ting man legger i forskjellige ord og begreper. Så jeg måtte jo bare forsøke å uttrykke best mulig hva jeg ønsket meg å så stole på at han velger den beste valpen etter mine ønsker. Osv osv. Det sagt så har det alt i alt gått veldig bra alt i alt, utenom problemet med håndtering (som har løsnet veldig de siste ukene etter jeg bare fant ut hvordan jeg ville angripe det og begynte å jobbe skikkelig med det), det er en mye bedre hund enn jeg kunne ha drømt om, på alle områder. Jeg fikk en av de beste valpene og jeg er sikker på at den har blitt godt tatt vare på frem til jeg hentet henne. Og problemet rundt håndtering tror jeg ikke kommer av at oppdretter har gjort en dårlig jobb, men er et utslag av en litt myk hund som var veldig knyttet til oppdretter og tålte dårlig å bli revet vekk derfra. Eller hun har forsåvidt taklet det veldig bra bortsett fra denne lille rare klikken som har oppstått i hodet hennes på et eller annet vis, for dette blir bare mer å mer tydelig at egentlig ikke er et problem hunden har sånn i bunn å grunn.

Jeg kan importere igjen, og uten tvil om det er fra noen jeg kjenner, men med hollender e.l. raser så foretrekker jeg absolutt å få valpen 8 uker gammel å kommer nok alltid til å velge det om muligheten er der.

  • Like 1
Skrevet

Skal hente meg ny valp fra Tyskland i sommer. Pga importreglene kan den jo først hentes når den er 15 uker gammel. Dere som har hentet valp fra utlandet selv, har dere opplevd spesielle utfordringer i forhold til sosialisering og miljøtrening? Har lest om utfordringene @Malamuten har hatt i forbindelse med dette, så det hadde vært interessant å få høre dersom andre også har erfaringer å dele. Skal nok innrømme at jeg er er litt smånervøs for hvordan dette med å gå glipp av sosialiseringsvinduet kan påvirke hunden videre i livet.

Kommer valpen fra en typisk kennel eller fra ett familiehjem?

Min venninne hentet hund i Italia fra en typisk kennel med veldig mange hunder. Der bodde han i flokk. Han var kjempe nervøs for alt av trafikk og folk. Sliter fortsatt litt i en alder av 9mnd men han er på god vei til å bli ett helt normalt eksemplar av rasen sin. Han er en gjeter og det har nok veldig mye å si.

Ikke helt det samme men jeg hentet ny valp nå på fredag. Hun er 6 mnd og har vokst opp i ett familiehjem med flere andre hunder. Hun er ikke vant til mye trafikk, men godt sosialisert med andre hunder og folk. Hun er litt småskeptisk men veldig sosial så tror ikke jeg vil få store problemer med hun. Bare på to dager er det enorm forskjell.

Kommer nok veldig ann på rase og hvor mye den er sosialisert :)

  • Like 1
Skrevet

Dette lurer jeg på også. Kommer mest sannsynlig til å importere neste hund fra Spania, og liker ikke helt tanken på å ha så lite kontroll og å vite så lite om hva slags forhold valpen lever under de første månedene. Men jeg tenker at om man får en valp som er lite sosialisert men har en god mentalitet, så bør det jo gå greit å sosialisere og miljøtrene når valpen kommer til Norge, og fremdeles få en trygg og bra hund.

Skrevet

Dette lurer jeg på også. Kommer mest sannsynlig til å importere neste hund fra Spania, og liker ikke helt tanken på å ha så lite kontroll og å vite så lite om hva slags forhold valpen lever under de første månedene. Men jeg tenker at om man får en valp som er lite sosialisert men har en god mentalitet, så bør det jo gå greit å sosialisere og miljøtrene når valpen kommer til Norge, og fremdeles få en trygg og bra hund.

Med den typen raser hadde jeg vært mer i tvil. Men om valpen er bra mentalt, vil det jo helst gå bra :)

Skrevet

Vi fikk vår fra utlandet når den var rett over tre måneder. Hun var ikke vant med å gå i bånd og ikke noe særlig miljøtrent, men det har gått helt fint. Hun er sosial, lettlært og trygg!

Guest Belgerpia
Skrevet

Dette kommer jo helt an på hvordan valpen er skrudd sammen mentalt i utgangspunktet. Er rasen generelt en happy go lucky rase så ville jeg ikke bekymret meg i det hele tatt.

Jeg har belger, og min første belger fikk jeg når han var 7,5 måned - da hadde han stått i kennel i Danmark i påvente av blodprøve for rabiesvaksine - så han fikk jeg altså midt i den alderen da belgere gjerne har litt noja for folk og fe og både dette og hint - bikkja var ikke redd en dritt, og var bunnsolid i alle settinger. Så det behøver jo ikke å ha noe å si at bikkje ikke opplever all verden.

Beste hunden jeg noen gang har hatt - for øvrig 20 år siden han ble født i dag.

Mye avhenger av den mentale bagasjen hunden er født med, dersom den får være hos oppdretter og den får være med andre hunder så ser jeg ikke problemet.

Skrevet

Vår var 16 uker da vi hentet henne og det gikk over all forventning. Oppdretteren var oppgaven bevisst og tok henne med hit og dit, lekte med henne, osv. Og hun var trygg og fin fra første stund. I ettertid synes jeg allikevel det var synd å gå glipp av de første to månedene (fra 8 uker), og hun hadde allerede rukket å etablere noen merkelige uvaner som jeg aldri har opplevd hos noen andre av hundene mine; som at hun bare klarer å gjøre fra seg på enkelte, faste steder, og ikke skulle sove på natta og sånn. Også føler jeg at vi gikk glipp av mye av det man får gratis med en valp på 8 uker .. at den dilter løs etter på tur ol. En mobil valp på 4 mnd i båndtvangperioden er ikke bare slippe løs.

Skrevet

Dita var 16 uker når hun kom til Norge, kom fra landsbygda 30 mil uttafor Moskva. Ikke sett et bur, ikke kjørt bil og ikke gått i bånd. Hun kom ut av buret som den lille divaen hun er på Gardermoen og som om det var den mest naturlige ting i verden, og sånn har det fortsatt. Hun hadde bodd ute i en diiiger flokk, så tenkte kanskje do-trening kunne bli en issue, men hun hadde bare tre uhell inne. Letteste valpen ever!

Juba kom fra innerste gokk i Russland når han var 6 måneder. Han har har også bodd ute og i flokk, han har ikke blitt husren før nå (11 mnd). Stødig som dagen er lang på alle mulige måter ellers.

I november henter vi enda noen importer, denne gang fra USA. Ene valpen er 7 uker alt, den andre ikke født enda.

Vi er ihvertfall ikke blitt skremt fra å ta inn eldre valper, men jeg tror som andre her at rase har litt og si, for ikke å snakke om mentalitet.

  • Like 1
Skrevet

Samboeren har hentet to stk i den alderen og har gått fint begge gangene. De var ikke voldsomt sosialisert utenfor hjemmet men fått møte forskjellige hunder og folk hos oppdretter, begge var så og si husreine. Samboeren dro rett på kurs med begge når han fikk de og det gikk fint.

Nå var ingen av de byhunder, bor på landet og ingen av de har noen gang vært i byen en gang. Så mulig det hadde merkes mer på spesialiseringen hvis vi bodde mer sentralt. Men i hans situasjon og livsstil var det null problem å hente så seint.

Skal hente en tispevalp fra utlandet etterhvert, og regner med at det skal gå fint. Nå er jeg inn i bildet så jeg er nok litt mer sosialisering enn med de to andre.

Skrevet

Den enkleste og mest miljøsterke/uredde hunden jeg har hatt, var Gubbelille, han bodde i skogen (helt bokstavelig talt) til han var 6 mnd gammel, så lite annet enn løpegården og en håndfull mennesker. Ali har fordi jeg var syk i høst, blitt dårlig sosialisert, jeg tror hun var av gårdsplassen her 4 ganger eller noe sånt før hun ble 4 mnd gammel, og hun takler det meste på strak arm. Det eneste hun er litt skeptisk til er barn mellom 1 og 5-6 år, de syns hun er uforutsigbare, men alt annet er null problem.

En hund med en solid mental pakke trenger ikke all verdens av sosialisering for å klare seg fint i en normal hverdag. En hund som har litt brister her og der derimot, vil nok være mer avhengig av sosialisering.

Skrevet

Min vorsteh bodde også i skogen uten så veldig mye sosialisering før han var 7 mnd. Han er tversigjennom bunnsolid og tar alt på strak labb.

Skrevet

Takker for gode svar! Da er jeg altså ikke helt naiv når jeg tenker som så at så lenge valpen har god mentalitet så kommer det høyst sannsynlig til å gå bra. Det er snakk om en wachtelhund ja. Oppdretter kommer til å jobbe med valpen i henhold til vanlig "wachteloppdragelse" etter tysk modell. Dette betyr å la hunden oppleve skog og natur, vann, preging på vilt i form av skinn og kløver, samt andre hunder og div støy. På hundens egne premisser naturligvis. By og folkemengder tror jeg ikke den kommer til å oppleve.

Bor jo selv på landsbygda, men har alltid som et mål med mine hunder at de skal fungere over alt. Man vet aldri hvor man ender opp med hunden, og da er det greit å vite at den takler det som kommer. Den "gamle" wachtelen har fått oppleve litt byliv i løpet av oppveksten, og det hjalp nok på da vi i fjor sommer litt spontant plutselig befant oss midt i trengselen i Københavns handlegater. Fruen ble fornøyd da hun fikk handle, hunden taklet folkehavet uten problemer. Så man vet aldri når man drar nytte av en trygg hund. Liten avsporing der, men nå føler jeg meg i alle fall tryggere på at de to månedene vi mister kommer til å bli verdt det i lengden :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...