Gå til innhold
Hundesonen.no

"she isn't fat, it's just her coat"


Mime
 Share

Recommended Posts

  • Svar 244
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ok, det der synes jeg var et ganske skrudd syn! De modellene er normalvektige!

Dette var en rimelig bisarr (og i mine øyne bekymringsfull) utvikling av tråden. At noen faktisk påstår at de nevnte damene er chubby/lubne gjør at jeg vurderer å slutte å spise i en måned eller to.

20-25% er helt normalt for kvinner og det er ikke helseskadelig. Du er hverken tjukk inni eller utenpå med den fettprosenten. Jeg har 23% med god muskelmasse og visceralt fett er på TO, du kommer jo n

Posted Images

Det som var så skremmende under kommentarene under purina-bildet var alle de somm ikke SÅ at bikkja er smellfeit. Den er visst en perfekt labrador. Og den purina-body score grafen var visdt utdatert og gjaldt ikke alle hunderaser (oksebæsj!!!)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er labbisen som blir hengt ut, men det fins også tendenser på andre raser i verden. Også min egen som i rasestandarden sier:

The general appearance shall be that of a lithe, active dog of great quality, showing hard muscular condition combined with great suppleness of limb and conveying the capability of untiring work.

Faults: ... effect upon the health and welfare of the dog and on its ability to perform its traditional work.

Og dette er hva som vinner på spesialen i hjemlandet, hunden er godt bygget og gode bevegelser (det er også mange labber), men det er en grov "ability to perform its traditional work" med så mye overvekt i mine øyner.

11072347_1075671902446870_52381890459263

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At den er tjukk er nå én ting, for min del, for det er en smal sak å gjøre noe med. Det som er verst er at beina avles kortere og brystkassen blåses opp for hver generasjon. Det er hovedproblemet. En hund er ikke nødvendigvis født tjukk. Hvis du slanker hunden på bildet øverst med 5 kilo eller hva nå idealvekten måtte være, så ser den ikke fryktelig annerledes ut. Den ser heller mer anorektisk ut, siden brystkassen på moderne labradorer er så bulende. Beina gror heller ikke noe lengre bare av å slanke seg.

Men fint man fokuserer på det, tviler endog på at noen klarer å røske opp øynene på de som trenger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

I hvilken standard står det at en hund ikke skal ha midje? :huh::D

Jeg må bare le jeg. Ja, en labrador skal ha en ekstremt tykk pels, og det skal være en kraftfull og sterk hund, det er liksom så altfor vanskelig å havne midt mellom en jaktlabrador og en utgave som dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At den er tjukk er nå én ting, for min del, for det er en smal sak å gjøre noe med. Det som er verst er at beina avles kortere og brystkassen blåses opp for hver generasjon. Det er hovedproblemet. En hund er ikke nødvendigvis født tjukk. Hvis du slanker hunden på bildet øverst med 5 kilo eller hva nå idealvekten måtte være, så ser den ikke fryktelig annerledes ut. Den ser heller mer anorektisk ut, siden brystkassen på moderne labradorer er så bulende. Beina gror heller ikke noe lengre bare av å slanke seg.

Men fint man fokuserer på det, tviler endog på at noen klarer å røske opp øynene på de som trenger det.

Jeg satt faktisk og tenkte litt på det samme. En labrador som er bygd på dette viset og som slankes veldig, ser helt feil og rar ut, faktisk, den blir jo ingen atletisk hund - bare noe som ser anorektisk og merkelig ut, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halvparten av de hundeeierne jeg møter som har tykke hunder ser det ikke selv. Og mener at hunden er akkurat passe. Har opplevd å bli skjellt ut på jobb fordi jeg sa at en mops var litt rundt i kantene (les; bælfeit)

Folk ser vel det de vil se.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes det går samme vei med alle brukshundraser på utstilling.. feite, lite atletisk bygde hunder vinner stadig oftere...

post-2361-0-13074400-1429777375.jpg

Er ikke så sikker på om denne hadde gjort det helt strålende foran en slede (BIS vinner), Den er ikke så tykk da

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halvparten av de hubdeeierne jeg møter som har tykke hunder ser det ikke selv. Og mener at hunden er akkurat passe. Har opplevd å bli skjellt ut på jobb fordi jeg sa at en mops var litt rundt i kantene (les; bælfeit)

Folk ser vel det de vil se.

Og jeg har møtt flere enn en mopseeier som sier at "jada, han/hun er litt rund. Men oppdretter sier at de må holdes litt tjukke, da gjør de det så mye bedre på utstilling" :(

Ja, gi mopsen din, som er dårlig stilt i utgangspunktet, litt ekstra vekt å drasse på. Det blir den sikkert kjempeglad for :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det gjelder de fleste hunder jeg. Både på utstilling og ellers.. Trist. Vet av flere som legger på hundene sine et par kg før utstilling for at de skal ha bedre sjanse og slanker dem til normalvekt igjen etterpå, dette gjelder både bruksraser og andre. Ellers er så virker det som at synet på hold er litt forvrengt hos mange. Ser man en hund som er slank og i god form så er det mange som synes at hunden er alt for tynn, og det veldig mange ser på som en hund i normalt hold er en hund med en del kg for mye, dessverre(sånn om man tar utgangspunkt i mellomstor hund).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt litt oppgitt i det siste, når min hund har lagt på seg en del, og jeg tar det opp med veterinær som bare sier "Nei, jeg syns ikke hun ser så feit ut"

Jeg tror de fleste rundt omkring (inkludert veterinærer) bare begynner å bli for vant til å se feite hunder at de ikke lenger reagerer på mildt overvekt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså. Dette kan utstillere gjøre noe med sjøl. Hva er det viktigste? At bikkja er i godt hold (og da mener jeg sunt), eller at den vinner på utstilling? Å feite opp ei bikkje for å gjøre det bra på show slår meg som unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså. Dette kan utstillere gjøre noe med sjøl. Hva er det viktigste? At bikkja er i godt hold (og da mener jeg sunt), eller at den vinner på utstilling? Å feite opp ei bikkje for å gjøre det bra på show slår meg som unødvendig.

Det er vel der hovedproblemet ligger. Og det er delt: folk vil vinne, og når de ser dommere putter det opp så feiter de hundene. Dermed blir også "normalen" at hunder skal se slik ut i siluet og form...

Ansvaret ligger både på eiere og dommere etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel der hovedproblemet ligger. Og det er delt: folk vil vinne, og når de ser dommere putter det opp så feiter de hundene. Dermed blir også "normalen" at hunder skal se slik ut i siluet og form...

Ansvaret ligger både på eiere og dommere etter min mening.

Men dommere ser bare hunden en dag, eier levere med den hver dag. Å legge ansvaret for hva slags hold du har bikkja di i på en som ser hunden den ene dagen, blir bare feil for meg.

For å dra en parallell, så er det ikke måte på hvor mange gode råd jeg får for å spare pels, ikke som i lengde, men som i å få mindre slitasje på pelsen. Da går det på at hundene ikke skal få leke sammen, at vi ikke skal gå mye i terreng sånn at kvister og drit setter seg i pelsen og sliter på den når det fjernes, hva slags halsbånd vi skal bruke, sele er fy-fy, klær de må ha på osv osv. Der har jeg tatt et standpunkt - vi har flere hverdager enn showdager, så da lever vi som hverdagshunder og ikke showhunder. Det er opp til meg hva jeg prioriterer, det er mitt ansvar, ikke en dommer. Det samme burde gjelde for eiere av raser der dommere foretrekker for tunge hunder. Mer der egentlig, en hund kan leve et greit liv uten å gå tur i skogen noen gang og aldri ha på seg sele og ikke få lov til å leke "bite i manken"-leken, det er et kjipt liv, men det er ikke helsefarlig i det minste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dommere ser bare hunden en dag, eier levere med den hver dag. Å legge ansvaret for hva slags hold du har bikkja di i på en som ser hunden den ene dagen, blir bare feil for meg.

For å dra en parallell, så er det ikke måte på hvor mange gode råd jeg får for å spare pels, ikke som i lengde, men som i å få mindre slitasje på pelsen. Da går det på at hundene ikke skal få leke sammen, at vi ikke skal gå mye i terreng sånn at kvister og drit setter seg i pelsen og sliter på den når det fjernes, hva slags halsbånd vi skal bruke, sele er fy-fy, klær de må ha på osv osv. Der har jeg tatt et standpunkt - vi har flere hverdager enn showdager, så da lever vi som hverdagshunder og ikke showhunder. Det er opp til meg hva jeg prioriterer, det er mitt ansvar, ikke en dommer. Det samme burde gjelde for eiere av raser der dommere foretrekker for tunge hunder. Mer der egentlig, en hund kan leve et greit liv uten å gå tur i skogen noen gang og aldri ha på seg sele og ikke få lov til å leke "bite i manken"-leken, det er et kjipt liv, men det er ikke helsefarlig i det minste.

Jeg synes det er kjempebra at du tenker sånn, og kjipt å høre om de tipsene du får.

Alikevel er jeg enig med Jeanette at ansvaret er delt.

Dommere er autoriteter på hvordan hunder skal se ut, de må være sitt ansvar bevisst og sette opp hunder de ønsker å se fler av. Hunden som vinner er definert som både penere og mer riktig enn nummer to, det er klart at det har sine konsekvenser.

Jeg synes ikke vi skal ignorere det selv om det til syvende og sist er eier som fyller matskåla.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvordan det går an å lure seg selv så mye, jeg. My er en kilo eller to for mye nå, og det vises og kjennes GODT selv om hun har godt med pels om dagen :lol:

Det er jo bare å kjenne på hunden, liksom. Man kjenner lett forskjell på fett og pels.. :sweat:

Aussien syns jeg forøvrig er en rase som det er vanskelig å se overvekt på uten å kjenne. Pelsen og det store spriket i størrelse og masse (masse som i bein, muskler osv. ikke fett) samt utseende gjør det veldig vanskelig. Noen hunder er jo snipete, mens andre er mer "hengete" i fjeset osv. Noen har pels som ligger flatt mens andre har bølger og masse fluff som står hit og dit osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså. Dette kan utstillere gjøre noe med sjøl. Hva er det viktigste? At bikkja er i godt hold (og da mener jeg sunt), eller at den vinner på utstilling? Å feite opp ei bikkje for å gjøre det bra på show slår meg som unødvendig.

Jeg tar selv ansvar for min hund og personlig kommer jeg aldri til å hverken legge på eller ta av en hund som jeg mener er bra som den er. Men det er faktisk mange rundt om som lever og ånder for å vinne på utstilling, samme hvor mye det går utover hunden. Å legge alt ansvar på dommer er selvsagt feil, da eier er ansvarlig for sin hund, men at slikt blir premiert og fremelsket er jo så utrolig feil samme hvordan man snur og vender på det. Og når dette er en jevn utvikling blant mange raser, spesielt da ifht utstilling så er det jo ikke lengre bare snakk om at hunden er litt lubben men blir premiert etter hvordan den faktisk er, da er det jo snakk om at den faktisk blir premiert bedre fordi den er lubben. Altså bedre premie pga fett. Da får man jo mer fett da. Utstilling skal jo i utgangspunktet være et verktøy for å bevare sunne og fine hunder, når man da blir premiert for det motsatte så synes jeg faktisk en del av skylda ligger på utstillingsregler som evnt er mangelfulle og/eller dem som har ansvar for å håndheve dem som ikke gjør det. Utstilling finnes jo fordi hvermansen skal kunne få en objektiv vurdering av hunden sin. Feks i fall man ikke er flink nok til å se slikt selv eller ikke greier å se forbi subjektive meninger og følelser for individene man eier. Altså er det jo også mange som hører på dommen de får og etterstrebe å være nærmest mulig det de tror er perfekt, og mange tror nok det er det dommeren sier. Og så er det også folk som bare ikke bryr seg om noe annet enn å vinne og avler deretter samme hva det fører til, derfor er det utrolig viktig at utstilling blir praktisert og håndhevet slik det er ment og slik det burde.

På siden av det så kunne det jo selvsagt mer enn gjerne vært mye mer fokus på hund og hold, og evnt også større konsekvenser for å ikke ta vare på hunden sin når det kommer til slikt, og ikke bare til det typiske som å ikke gi dem mat eller å sette dem ute uten ly osv..

De jeg kjenner/vet av som feiter opp hunder før utstilling har jo i det minste slanke fine hunder resten av året, men de fleste andre jeg vet av med typiske litt kraftige raser har jo feite hunder hele året og de forstår det jo ikke selv. Det er jo slik de er vant til å se de, det er slik de ser mange andre og det er slik de vinner uten å få noen andre kommentarer enn at hunden er fin. Jeg skjønner at det ikke er så lett å vite noe annet da.

Edit: Forøvrig synes jeg det er helt merkelig at det i dag ikke er mer tiltak enn det er på offentlige stevner/utstillinger. Vet sjekk, kontroller, strengere krav fra arrangør/kennelklubb/raseklubb og i ytterste konsekvens synes jeg det burde vært bot/utestengelse/karantene for å arrangere e.l. konsekvenser for alle ansvarlige(eier, dommer, arrangør) når ting går over stokk og stein og det premieres for trekk som assosieres med dårlig dyrevellferd, enten det er feite hunder, rasetypiske ekstreme trekk eller andre ting. Men det virker som alle er totalt blinde for slikt. Alle snakker om det, ingen gjør noe med det.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfere skal heldigvis vises slanke og godt muskelsatte. Er bikkja for rund eller utrent, så får man høre det. ;)

Endel veterinærer virker som om de ser så mye overvektige hunder at hunder som er slanke plutselig er "for tynne", jeg har i alle fall fått tilsnakk flere ganger; "han kan godt legge på seg litt", når han egentlig er i passende hold. Belastningen på kropp og ledd blir mye større dersom hunden er overvektig, og jeg har ikke hatt noe ønske om å få en hund med belastningsskader pga overvekt. Nå er han oppe i 35,5 kg, godt muskelsatt og godt trent, og det passer meg helt utmerket. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er kjempebra at du tenker sånn, og kjipt å høre om de tipsene du får.

Alikevel er jeg enig med Jeanette at ansvaret er delt.

Dommere er autoriteter på hvordan hunder skal se ut, de må være sitt ansvar bevisst og sette opp hunder de ønsker å se fler av. Hunden som vinner er definert som både penere og mer riktig enn nummer to, det er klart at det har sine konsekvenser.

Jeg synes ikke vi skal ignorere det selv om det til syvende og sist er eier som fyller matskåla.

Jeg tar selv ansvar for min hund og personlig kommer jeg aldri til å hverken legge på eller ta av en hund som jeg mener er bra som den er. Men det er faktisk mange rundt om som lever og ånder for å vinne på utstilling, samme hvor mye det går utover hunden. Å legge alt ansvar på dommer er selvsagt feil, da eier er ansvarlig for sin hund, men at slikt blir premiert og fremelsket er jo så utrolig feil samme hvordan man snur og vender på det. Og når dette er en jevn utvikling blant mange raser, spesielt da ifht utstilling så er det jo ikke lengre bare snakk om at hunden er litt lubben men blir premiert etter hvordan den faktisk er, da er det jo snakk om at den faktisk blir premiert bedre fordi den er lubben. Altså bedre premie pga fett. Da får man jo mer fett da. Utstilling skal jo i utgangspunktet være et verktøy for å bevare sunne og fine hunder, når man da blir premiert for det motsatte så synes jeg faktisk en del av skylda ligger på utstillingsregler som evnt er mangelfulle og/eller dem som har ansvar for å håndheve dem som ikke gjør det. Utstilling finnes jo fordi hvermansen skal kunne få en objektiv vurdering av hunden sin. Feks i fall man ikke er flink nok til å se slikt selv eller ikke greier å se forbi subjektive meninger og følelser for individene man eier. Altså er det jo også mange som hører på dommen de får og etterstrebe å være nærmest mulig det de tror er perfekt, og mange tror nok det er det dommeren sier. Og så er det også folk som bare ikke bryr seg om noe annet enn å vinne og avler deretter samme hva det fører til, derfor er det utrolig viktig at utstilling blir praktisert og håndhevet slik det er ment og slik det burde.

På siden av det så kunne det jo selvsagt mer enn gjerne vært mye mer fokus på hund og hold, og evnt også større konsekvenser for å ikke ta vare på hunden sin når det kommer til slikt, og ikke bare til det typiske som å ikke gi dem mat eller å sette dem ute uten ly osv..

De jeg kjenner/vet av som feiter opp hunder før utstilling har jo i det minste slanke fine hunder resten av året, men de fleste andre jeg vet av med typiske litt kraftige raser har jo feite hunder hele året og de forstår det jo ikke selv. Det er jo slik de er vant til å se de, det er slik de ser mange andre og det er slik de vinner uten å få noen andre kommentarer enn at hunden er fin. Jeg skjønner at det ikke er så lett å vite noe annet da.

Men hvis 9 av 10 hunder som dukker opp er feite, og den ene som er tynn er støggere enn en av de som er feite, så er det feil å sette opp den tynne hunden også. Hadde 9 av 10 hunder vært tynne derimot, ville ikke dette vært et problem. Dommere må rett nok ikke gi hverken excellent eller CK, men hvor mange super-strenge dommere blir invitert til å dømme igjen? Hvor mange påmeldte får de? Hundeklubber, som styres av hundeeiere, har såpass med makt at de kan ødelegge en dommerkarriere. Så igjen. Vi kan godt skylde på dommerene, men det er ansvarsfraskrivelse. Raseklubber og oppdrettere har skylda, jeg er enig med meg selv i de fleste diskusjoner som omhandler denne problematikken, heldigvis.

Edit: Forøvrig synes jeg det er helt merkelig at det i dag ikke er mer tiltak enn det er på offentlige stevner/utstillinger. Vet sjekk, kontroller, strengere krav fra arrangør/kennelklubb/raseklubb og i ytterste konsekvens synes jeg det burde vært bot/utestengelse/karantene for å arrangere e.l. konsekvenser for alle ansvarlige når ting går over stokk og stein og det premieres for trekk som assosieres med dårlig dyrevellferd, enten det er feite hunder, rasetypiske ekstreme trekk eller andre ting. Men det virker som alle er totalt blinde for slikt. Alle snakker om det, ingen gjør noe med det.

Det er jeg enig med deg i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...