Gå til innhold
Hundesonen.no

"she isn't fat, it's just her coat"


Mime
 Share

Recommended Posts

  • Svar 244
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ok, det der synes jeg var et ganske skrudd syn! De modellene er normalvektige!

Dette var en rimelig bisarr (og i mine øyne bekymringsfull) utvikling av tråden. At noen faktisk påstår at de nevnte damene er chubby/lubne gjør at jeg vurderer å slutte å spise i en måned eller to.

20-25% er helt normalt for kvinner og det er ikke helseskadelig. Du er hverken tjukk inni eller utenpå med den fettprosenten. Jeg har 23% med god muskelmasse og visceralt fett er på TO, du kommer jo n

Posted Images

Det som var så skremmende under kommentarene under purina-bildet var alle de somm ikke SÅ at bikkja er smellfeit. Den er visst en perfekt labrador. Og den purina-body score grafen var visdt utdatert og gjaldt ikke alle hunderaser (oksebæsj!!!)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er labbisen som blir hengt ut, men det fins også tendenser på andre raser i verden. Også min egen som i rasestandarden sier:

The general appearance shall be that of a lithe, active dog of great quality, showing hard muscular condition combined with great suppleness of limb and conveying the capability of untiring work.

Faults: ... effect upon the health and welfare of the dog and on its ability to perform its traditional work.

Og dette er hva som vinner på spesialen i hjemlandet, hunden er godt bygget og gode bevegelser (det er også mange labber), men det er en grov "ability to perform its traditional work" med så mye overvekt i mine øyner.

11072347_1075671902446870_52381890459263

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At den er tjukk er nå én ting, for min del, for det er en smal sak å gjøre noe med. Det som er verst er at beina avles kortere og brystkassen blåses opp for hver generasjon. Det er hovedproblemet. En hund er ikke nødvendigvis født tjukk. Hvis du slanker hunden på bildet øverst med 5 kilo eller hva nå idealvekten måtte være, så ser den ikke fryktelig annerledes ut. Den ser heller mer anorektisk ut, siden brystkassen på moderne labradorer er så bulende. Beina gror heller ikke noe lengre bare av å slanke seg.

Men fint man fokuserer på det, tviler endog på at noen klarer å røske opp øynene på de som trenger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

I hvilken standard står det at en hund ikke skal ha midje? :huh::D

Jeg må bare le jeg. Ja, en labrador skal ha en ekstremt tykk pels, og det skal være en kraftfull og sterk hund, det er liksom så altfor vanskelig å havne midt mellom en jaktlabrador og en utgave som dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At den er tjukk er nå én ting, for min del, for det er en smal sak å gjøre noe med. Det som er verst er at beina avles kortere og brystkassen blåses opp for hver generasjon. Det er hovedproblemet. En hund er ikke nødvendigvis født tjukk. Hvis du slanker hunden på bildet øverst med 5 kilo eller hva nå idealvekten måtte være, så ser den ikke fryktelig annerledes ut. Den ser heller mer anorektisk ut, siden brystkassen på moderne labradorer er så bulende. Beina gror heller ikke noe lengre bare av å slanke seg.

Men fint man fokuserer på det, tviler endog på at noen klarer å røske opp øynene på de som trenger det.

Jeg satt faktisk og tenkte litt på det samme. En labrador som er bygd på dette viset og som slankes veldig, ser helt feil og rar ut, faktisk, den blir jo ingen atletisk hund - bare noe som ser anorektisk og merkelig ut, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halvparten av de hundeeierne jeg møter som har tykke hunder ser det ikke selv. Og mener at hunden er akkurat passe. Har opplevd å bli skjellt ut på jobb fordi jeg sa at en mops var litt rundt i kantene (les; bælfeit)

Folk ser vel det de vil se.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes det går samme vei med alle brukshundraser på utstilling.. feite, lite atletisk bygde hunder vinner stadig oftere...

post-2361-0-13074400-1429777375.jpg

Er ikke så sikker på om denne hadde gjort det helt strålende foran en slede (BIS vinner), Den er ikke så tykk da

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halvparten av de hubdeeierne jeg møter som har tykke hunder ser det ikke selv. Og mener at hunden er akkurat passe. Har opplevd å bli skjellt ut på jobb fordi jeg sa at en mops var litt rundt i kantene (les; bælfeit)

Folk ser vel det de vil se.

Og jeg har møtt flere enn en mopseeier som sier at "jada, han/hun er litt rund. Men oppdretter sier at de må holdes litt tjukke, da gjør de det så mye bedre på utstilling" :(

Ja, gi mopsen din, som er dårlig stilt i utgangspunktet, litt ekstra vekt å drasse på. Det blir den sikkert kjempeglad for :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det gjelder de fleste hunder jeg. Både på utstilling og ellers.. Trist. Vet av flere som legger på hundene sine et par kg før utstilling for at de skal ha bedre sjanse og slanker dem til normalvekt igjen etterpå, dette gjelder både bruksraser og andre. Ellers er så virker det som at synet på hold er litt forvrengt hos mange. Ser man en hund som er slank og i god form så er det mange som synes at hunden er alt for tynn, og det veldig mange ser på som en hund i normalt hold er en hund med en del kg for mye, dessverre(sånn om man tar utgangspunkt i mellomstor hund).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt litt oppgitt i det siste, når min hund har lagt på seg en del, og jeg tar det opp med veterinær som bare sier "Nei, jeg syns ikke hun ser så feit ut"

Jeg tror de fleste rundt omkring (inkludert veterinærer) bare begynner å bli for vant til å se feite hunder at de ikke lenger reagerer på mildt overvekt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså. Dette kan utstillere gjøre noe med sjøl. Hva er det viktigste? At bikkja er i godt hold (og da mener jeg sunt), eller at den vinner på utstilling? Å feite opp ei bikkje for å gjøre det bra på show slår meg som unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså. Dette kan utstillere gjøre noe med sjøl. Hva er det viktigste? At bikkja er i godt hold (og da mener jeg sunt), eller at den vinner på utstilling? Å feite opp ei bikkje for å gjøre det bra på show slår meg som unødvendig.

Det er vel der hovedproblemet ligger. Og det er delt: folk vil vinne, og når de ser dommere putter det opp så feiter de hundene. Dermed blir også "normalen" at hunder skal se slik ut i siluet og form...

Ansvaret ligger både på eiere og dommere etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel der hovedproblemet ligger. Og det er delt: folk vil vinne, og når de ser dommere putter det opp så feiter de hundene. Dermed blir også "normalen" at hunder skal se slik ut i siluet og form...

Ansvaret ligger både på eiere og dommere etter min mening.

Men dommere ser bare hunden en dag, eier levere med den hver dag. Å legge ansvaret for hva slags hold du har bikkja di i på en som ser hunden den ene dagen, blir bare feil for meg.

For å dra en parallell, så er det ikke måte på hvor mange gode råd jeg får for å spare pels, ikke som i lengde, men som i å få mindre slitasje på pelsen. Da går det på at hundene ikke skal få leke sammen, at vi ikke skal gå mye i terreng sånn at kvister og drit setter seg i pelsen og sliter på den når det fjernes, hva slags halsbånd vi skal bruke, sele er fy-fy, klær de må ha på osv osv. Der har jeg tatt et standpunkt - vi har flere hverdager enn showdager, så da lever vi som hverdagshunder og ikke showhunder. Det er opp til meg hva jeg prioriterer, det er mitt ansvar, ikke en dommer. Det samme burde gjelde for eiere av raser der dommere foretrekker for tunge hunder. Mer der egentlig, en hund kan leve et greit liv uten å gå tur i skogen noen gang og aldri ha på seg sele og ikke få lov til å leke "bite i manken"-leken, det er et kjipt liv, men det er ikke helsefarlig i det minste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dommere ser bare hunden en dag, eier levere med den hver dag. Å legge ansvaret for hva slags hold du har bikkja di i på en som ser hunden den ene dagen, blir bare feil for meg.

For å dra en parallell, så er det ikke måte på hvor mange gode råd jeg får for å spare pels, ikke som i lengde, men som i å få mindre slitasje på pelsen. Da går det på at hundene ikke skal få leke sammen, at vi ikke skal gå mye i terreng sånn at kvister og drit setter seg i pelsen og sliter på den når det fjernes, hva slags halsbånd vi skal bruke, sele er fy-fy, klær de må ha på osv osv. Der har jeg tatt et standpunkt - vi har flere hverdager enn showdager, så da lever vi som hverdagshunder og ikke showhunder. Det er opp til meg hva jeg prioriterer, det er mitt ansvar, ikke en dommer. Det samme burde gjelde for eiere av raser der dommere foretrekker for tunge hunder. Mer der egentlig, en hund kan leve et greit liv uten å gå tur i skogen noen gang og aldri ha på seg sele og ikke få lov til å leke "bite i manken"-leken, det er et kjipt liv, men det er ikke helsefarlig i det minste.

Jeg synes det er kjempebra at du tenker sånn, og kjipt å høre om de tipsene du får.

Alikevel er jeg enig med Jeanette at ansvaret er delt.

Dommere er autoriteter på hvordan hunder skal se ut, de må være sitt ansvar bevisst og sette opp hunder de ønsker å se fler av. Hunden som vinner er definert som både penere og mer riktig enn nummer to, det er klart at det har sine konsekvenser.

Jeg synes ikke vi skal ignorere det selv om det til syvende og sist er eier som fyller matskåla.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvordan det går an å lure seg selv så mye, jeg. My er en kilo eller to for mye nå, og det vises og kjennes GODT selv om hun har godt med pels om dagen :lol:

Det er jo bare å kjenne på hunden, liksom. Man kjenner lett forskjell på fett og pels.. :sweat:

Aussien syns jeg forøvrig er en rase som det er vanskelig å se overvekt på uten å kjenne. Pelsen og det store spriket i størrelse og masse (masse som i bein, muskler osv. ikke fett) samt utseende gjør det veldig vanskelig. Noen hunder er jo snipete, mens andre er mer "hengete" i fjeset osv. Noen har pels som ligger flatt mens andre har bølger og masse fluff som står hit og dit osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså. Dette kan utstillere gjøre noe med sjøl. Hva er det viktigste? At bikkja er i godt hold (og da mener jeg sunt), eller at den vinner på utstilling? Å feite opp ei bikkje for å gjøre det bra på show slår meg som unødvendig.

Jeg tar selv ansvar for min hund og personlig kommer jeg aldri til å hverken legge på eller ta av en hund som jeg mener er bra som den er. Men det er faktisk mange rundt om som lever og ånder for å vinne på utstilling, samme hvor mye det går utover hunden. Å legge alt ansvar på dommer er selvsagt feil, da eier er ansvarlig for sin hund, men at slikt blir premiert og fremelsket er jo så utrolig feil samme hvordan man snur og vender på det. Og når dette er en jevn utvikling blant mange raser, spesielt da ifht utstilling så er det jo ikke lengre bare snakk om at hunden er litt lubben men blir premiert etter hvordan den faktisk er, da er det jo snakk om at den faktisk blir premiert bedre fordi den er lubben. Altså bedre premie pga fett. Da får man jo mer fett da. Utstilling skal jo i utgangspunktet være et verktøy for å bevare sunne og fine hunder, når man da blir premiert for det motsatte så synes jeg faktisk en del av skylda ligger på utstillingsregler som evnt er mangelfulle og/eller dem som har ansvar for å håndheve dem som ikke gjør det. Utstilling finnes jo fordi hvermansen skal kunne få en objektiv vurdering av hunden sin. Feks i fall man ikke er flink nok til å se slikt selv eller ikke greier å se forbi subjektive meninger og følelser for individene man eier. Altså er det jo også mange som hører på dommen de får og etterstrebe å være nærmest mulig det de tror er perfekt, og mange tror nok det er det dommeren sier. Og så er det også folk som bare ikke bryr seg om noe annet enn å vinne og avler deretter samme hva det fører til, derfor er det utrolig viktig at utstilling blir praktisert og håndhevet slik det er ment og slik det burde.

På siden av det så kunne det jo selvsagt mer enn gjerne vært mye mer fokus på hund og hold, og evnt også større konsekvenser for å ikke ta vare på hunden sin når det kommer til slikt, og ikke bare til det typiske som å ikke gi dem mat eller å sette dem ute uten ly osv..

De jeg kjenner/vet av som feiter opp hunder før utstilling har jo i det minste slanke fine hunder resten av året, men de fleste andre jeg vet av med typiske litt kraftige raser har jo feite hunder hele året og de forstår det jo ikke selv. Det er jo slik de er vant til å se de, det er slik de ser mange andre og det er slik de vinner uten å få noen andre kommentarer enn at hunden er fin. Jeg skjønner at det ikke er så lett å vite noe annet da.

Edit: Forøvrig synes jeg det er helt merkelig at det i dag ikke er mer tiltak enn det er på offentlige stevner/utstillinger. Vet sjekk, kontroller, strengere krav fra arrangør/kennelklubb/raseklubb og i ytterste konsekvens synes jeg det burde vært bot/utestengelse/karantene for å arrangere e.l. konsekvenser for alle ansvarlige(eier, dommer, arrangør) når ting går over stokk og stein og det premieres for trekk som assosieres med dårlig dyrevellferd, enten det er feite hunder, rasetypiske ekstreme trekk eller andre ting. Men det virker som alle er totalt blinde for slikt. Alle snakker om det, ingen gjør noe med det.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfere skal heldigvis vises slanke og godt muskelsatte. Er bikkja for rund eller utrent, så får man høre det. ;)

Endel veterinærer virker som om de ser så mye overvektige hunder at hunder som er slanke plutselig er "for tynne", jeg har i alle fall fått tilsnakk flere ganger; "han kan godt legge på seg litt", når han egentlig er i passende hold. Belastningen på kropp og ledd blir mye større dersom hunden er overvektig, og jeg har ikke hatt noe ønske om å få en hund med belastningsskader pga overvekt. Nå er han oppe i 35,5 kg, godt muskelsatt og godt trent, og det passer meg helt utmerket. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er kjempebra at du tenker sånn, og kjipt å høre om de tipsene du får.

Alikevel er jeg enig med Jeanette at ansvaret er delt.

Dommere er autoriteter på hvordan hunder skal se ut, de må være sitt ansvar bevisst og sette opp hunder de ønsker å se fler av. Hunden som vinner er definert som både penere og mer riktig enn nummer to, det er klart at det har sine konsekvenser.

Jeg synes ikke vi skal ignorere det selv om det til syvende og sist er eier som fyller matskåla.

Jeg tar selv ansvar for min hund og personlig kommer jeg aldri til å hverken legge på eller ta av en hund som jeg mener er bra som den er. Men det er faktisk mange rundt om som lever og ånder for å vinne på utstilling, samme hvor mye det går utover hunden. Å legge alt ansvar på dommer er selvsagt feil, da eier er ansvarlig for sin hund, men at slikt blir premiert og fremelsket er jo så utrolig feil samme hvordan man snur og vender på det. Og når dette er en jevn utvikling blant mange raser, spesielt da ifht utstilling så er det jo ikke lengre bare snakk om at hunden er litt lubben men blir premiert etter hvordan den faktisk er, da er det jo snakk om at den faktisk blir premiert bedre fordi den er lubben. Altså bedre premie pga fett. Da får man jo mer fett da. Utstilling skal jo i utgangspunktet være et verktøy for å bevare sunne og fine hunder, når man da blir premiert for det motsatte så synes jeg faktisk en del av skylda ligger på utstillingsregler som evnt er mangelfulle og/eller dem som har ansvar for å håndheve dem som ikke gjør det. Utstilling finnes jo fordi hvermansen skal kunne få en objektiv vurdering av hunden sin. Feks i fall man ikke er flink nok til å se slikt selv eller ikke greier å se forbi subjektive meninger og følelser for individene man eier. Altså er det jo også mange som hører på dommen de får og etterstrebe å være nærmest mulig det de tror er perfekt, og mange tror nok det er det dommeren sier. Og så er det også folk som bare ikke bryr seg om noe annet enn å vinne og avler deretter samme hva det fører til, derfor er det utrolig viktig at utstilling blir praktisert og håndhevet slik det er ment og slik det burde.

På siden av det så kunne det jo selvsagt mer enn gjerne vært mye mer fokus på hund og hold, og evnt også større konsekvenser for å ikke ta vare på hunden sin når det kommer til slikt, og ikke bare til det typiske som å ikke gi dem mat eller å sette dem ute uten ly osv..

De jeg kjenner/vet av som feiter opp hunder før utstilling har jo i det minste slanke fine hunder resten av året, men de fleste andre jeg vet av med typiske litt kraftige raser har jo feite hunder hele året og de forstår det jo ikke selv. Det er jo slik de er vant til å se de, det er slik de ser mange andre og det er slik de vinner uten å få noen andre kommentarer enn at hunden er fin. Jeg skjønner at det ikke er så lett å vite noe annet da.

Men hvis 9 av 10 hunder som dukker opp er feite, og den ene som er tynn er støggere enn en av de som er feite, så er det feil å sette opp den tynne hunden også. Hadde 9 av 10 hunder vært tynne derimot, ville ikke dette vært et problem. Dommere må rett nok ikke gi hverken excellent eller CK, men hvor mange super-strenge dommere blir invitert til å dømme igjen? Hvor mange påmeldte får de? Hundeklubber, som styres av hundeeiere, har såpass med makt at de kan ødelegge en dommerkarriere. Så igjen. Vi kan godt skylde på dommerene, men det er ansvarsfraskrivelse. Raseklubber og oppdrettere har skylda, jeg er enig med meg selv i de fleste diskusjoner som omhandler denne problematikken, heldigvis.

Edit: Forøvrig synes jeg det er helt merkelig at det i dag ikke er mer tiltak enn det er på offentlige stevner/utstillinger. Vet sjekk, kontroller, strengere krav fra arrangør/kennelklubb/raseklubb og i ytterste konsekvens synes jeg det burde vært bot/utestengelse/karantene for å arrangere e.l. konsekvenser for alle ansvarlige når ting går over stokk og stein og det premieres for trekk som assosieres med dårlig dyrevellferd, enten det er feite hunder, rasetypiske ekstreme trekk eller andre ting. Men det virker som alle er totalt blinde for slikt. Alle snakker om det, ingen gjør noe med det.

Det er jeg enig med deg i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...