Gå til innhold
Hundesonen.no

"she isn't fat, it's just her coat"


Mime
 Share

Recommended Posts

  • Svar 244
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ok, det der synes jeg var et ganske skrudd syn! De modellene er normalvektige!

Dette var en rimelig bisarr (og i mine øyne bekymringsfull) utvikling av tråden. At noen faktisk påstår at de nevnte damene er chubby/lubne gjør at jeg vurderer å slutte å spise i en måned eller to.

20-25% er helt normalt for kvinner og det er ikke helseskadelig. Du er hverken tjukk inni eller utenpå med den fettprosenten. Jeg har 23% med god muskelmasse og visceralt fett er på TO, du kommer jo n

Posted Images

Det som var så skremmende under kommentarene under purina-bildet var alle de somm ikke SÅ at bikkja er smellfeit. Den er visst en perfekt labrador. Og den purina-body score grafen var visdt utdatert og gjaldt ikke alle hunderaser (oksebæsj!!!)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er labbisen som blir hengt ut, men det fins også tendenser på andre raser i verden. Også min egen som i rasestandarden sier:

The general appearance shall be that of a lithe, active dog of great quality, showing hard muscular condition combined with great suppleness of limb and conveying the capability of untiring work.

Faults: ... effect upon the health and welfare of the dog and on its ability to perform its traditional work.

Og dette er hva som vinner på spesialen i hjemlandet, hunden er godt bygget og gode bevegelser (det er også mange labber), men det er en grov "ability to perform its traditional work" med så mye overvekt i mine øyner.

11072347_1075671902446870_52381890459263

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At den er tjukk er nå én ting, for min del, for det er en smal sak å gjøre noe med. Det som er verst er at beina avles kortere og brystkassen blåses opp for hver generasjon. Det er hovedproblemet. En hund er ikke nødvendigvis født tjukk. Hvis du slanker hunden på bildet øverst med 5 kilo eller hva nå idealvekten måtte være, så ser den ikke fryktelig annerledes ut. Den ser heller mer anorektisk ut, siden brystkassen på moderne labradorer er så bulende. Beina gror heller ikke noe lengre bare av å slanke seg.

Men fint man fokuserer på det, tviler endog på at noen klarer å røske opp øynene på de som trenger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

I hvilken standard står det at en hund ikke skal ha midje? :huh::D

Jeg må bare le jeg. Ja, en labrador skal ha en ekstremt tykk pels, og det skal være en kraftfull og sterk hund, det er liksom så altfor vanskelig å havne midt mellom en jaktlabrador og en utgave som dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At den er tjukk er nå én ting, for min del, for det er en smal sak å gjøre noe med. Det som er verst er at beina avles kortere og brystkassen blåses opp for hver generasjon. Det er hovedproblemet. En hund er ikke nødvendigvis født tjukk. Hvis du slanker hunden på bildet øverst med 5 kilo eller hva nå idealvekten måtte være, så ser den ikke fryktelig annerledes ut. Den ser heller mer anorektisk ut, siden brystkassen på moderne labradorer er så bulende. Beina gror heller ikke noe lengre bare av å slanke seg.

Men fint man fokuserer på det, tviler endog på at noen klarer å røske opp øynene på de som trenger det.

Jeg satt faktisk og tenkte litt på det samme. En labrador som er bygd på dette viset og som slankes veldig, ser helt feil og rar ut, faktisk, den blir jo ingen atletisk hund - bare noe som ser anorektisk og merkelig ut, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halvparten av de hundeeierne jeg møter som har tykke hunder ser det ikke selv. Og mener at hunden er akkurat passe. Har opplevd å bli skjellt ut på jobb fordi jeg sa at en mops var litt rundt i kantene (les; bælfeit)

Folk ser vel det de vil se.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes det går samme vei med alle brukshundraser på utstilling.. feite, lite atletisk bygde hunder vinner stadig oftere...

post-2361-0-13074400-1429777375.jpg

Er ikke så sikker på om denne hadde gjort det helt strålende foran en slede (BIS vinner), Den er ikke så tykk da

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halvparten av de hubdeeierne jeg møter som har tykke hunder ser det ikke selv. Og mener at hunden er akkurat passe. Har opplevd å bli skjellt ut på jobb fordi jeg sa at en mops var litt rundt i kantene (les; bælfeit)

Folk ser vel det de vil se.

Og jeg har møtt flere enn en mopseeier som sier at "jada, han/hun er litt rund. Men oppdretter sier at de må holdes litt tjukke, da gjør de det så mye bedre på utstilling" :(

Ja, gi mopsen din, som er dårlig stilt i utgangspunktet, litt ekstra vekt å drasse på. Det blir den sikkert kjempeglad for :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det gjelder de fleste hunder jeg. Både på utstilling og ellers.. Trist. Vet av flere som legger på hundene sine et par kg før utstilling for at de skal ha bedre sjanse og slanker dem til normalvekt igjen etterpå, dette gjelder både bruksraser og andre. Ellers er så virker det som at synet på hold er litt forvrengt hos mange. Ser man en hund som er slank og i god form så er det mange som synes at hunden er alt for tynn, og det veldig mange ser på som en hund i normalt hold er en hund med en del kg for mye, dessverre(sånn om man tar utgangspunkt i mellomstor hund).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt litt oppgitt i det siste, når min hund har lagt på seg en del, og jeg tar det opp med veterinær som bare sier "Nei, jeg syns ikke hun ser så feit ut"

Jeg tror de fleste rundt omkring (inkludert veterinærer) bare begynner å bli for vant til å se feite hunder at de ikke lenger reagerer på mildt overvekt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså. Dette kan utstillere gjøre noe med sjøl. Hva er det viktigste? At bikkja er i godt hold (og da mener jeg sunt), eller at den vinner på utstilling? Å feite opp ei bikkje for å gjøre det bra på show slår meg som unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså. Dette kan utstillere gjøre noe med sjøl. Hva er det viktigste? At bikkja er i godt hold (og da mener jeg sunt), eller at den vinner på utstilling? Å feite opp ei bikkje for å gjøre det bra på show slår meg som unødvendig.

Det er vel der hovedproblemet ligger. Og det er delt: folk vil vinne, og når de ser dommere putter det opp så feiter de hundene. Dermed blir også "normalen" at hunder skal se slik ut i siluet og form...

Ansvaret ligger både på eiere og dommere etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel der hovedproblemet ligger. Og det er delt: folk vil vinne, og når de ser dommere putter det opp så feiter de hundene. Dermed blir også "normalen" at hunder skal se slik ut i siluet og form...

Ansvaret ligger både på eiere og dommere etter min mening.

Men dommere ser bare hunden en dag, eier levere med den hver dag. Å legge ansvaret for hva slags hold du har bikkja di i på en som ser hunden den ene dagen, blir bare feil for meg.

For å dra en parallell, så er det ikke måte på hvor mange gode råd jeg får for å spare pels, ikke som i lengde, men som i å få mindre slitasje på pelsen. Da går det på at hundene ikke skal få leke sammen, at vi ikke skal gå mye i terreng sånn at kvister og drit setter seg i pelsen og sliter på den når det fjernes, hva slags halsbånd vi skal bruke, sele er fy-fy, klær de må ha på osv osv. Der har jeg tatt et standpunkt - vi har flere hverdager enn showdager, så da lever vi som hverdagshunder og ikke showhunder. Det er opp til meg hva jeg prioriterer, det er mitt ansvar, ikke en dommer. Det samme burde gjelde for eiere av raser der dommere foretrekker for tunge hunder. Mer der egentlig, en hund kan leve et greit liv uten å gå tur i skogen noen gang og aldri ha på seg sele og ikke få lov til å leke "bite i manken"-leken, det er et kjipt liv, men det er ikke helsefarlig i det minste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dommere ser bare hunden en dag, eier levere med den hver dag. Å legge ansvaret for hva slags hold du har bikkja di i på en som ser hunden den ene dagen, blir bare feil for meg.

For å dra en parallell, så er det ikke måte på hvor mange gode råd jeg får for å spare pels, ikke som i lengde, men som i å få mindre slitasje på pelsen. Da går det på at hundene ikke skal få leke sammen, at vi ikke skal gå mye i terreng sånn at kvister og drit setter seg i pelsen og sliter på den når det fjernes, hva slags halsbånd vi skal bruke, sele er fy-fy, klær de må ha på osv osv. Der har jeg tatt et standpunkt - vi har flere hverdager enn showdager, så da lever vi som hverdagshunder og ikke showhunder. Det er opp til meg hva jeg prioriterer, det er mitt ansvar, ikke en dommer. Det samme burde gjelde for eiere av raser der dommere foretrekker for tunge hunder. Mer der egentlig, en hund kan leve et greit liv uten å gå tur i skogen noen gang og aldri ha på seg sele og ikke få lov til å leke "bite i manken"-leken, det er et kjipt liv, men det er ikke helsefarlig i det minste.

Jeg synes det er kjempebra at du tenker sånn, og kjipt å høre om de tipsene du får.

Alikevel er jeg enig med Jeanette at ansvaret er delt.

Dommere er autoriteter på hvordan hunder skal se ut, de må være sitt ansvar bevisst og sette opp hunder de ønsker å se fler av. Hunden som vinner er definert som både penere og mer riktig enn nummer to, det er klart at det har sine konsekvenser.

Jeg synes ikke vi skal ignorere det selv om det til syvende og sist er eier som fyller matskåla.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvordan det går an å lure seg selv så mye, jeg. My er en kilo eller to for mye nå, og det vises og kjennes GODT selv om hun har godt med pels om dagen :lol:

Det er jo bare å kjenne på hunden, liksom. Man kjenner lett forskjell på fett og pels.. :sweat:

Aussien syns jeg forøvrig er en rase som det er vanskelig å se overvekt på uten å kjenne. Pelsen og det store spriket i størrelse og masse (masse som i bein, muskler osv. ikke fett) samt utseende gjør det veldig vanskelig. Noen hunder er jo snipete, mens andre er mer "hengete" i fjeset osv. Noen har pels som ligger flatt mens andre har bølger og masse fluff som står hit og dit osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså. Dette kan utstillere gjøre noe med sjøl. Hva er det viktigste? At bikkja er i godt hold (og da mener jeg sunt), eller at den vinner på utstilling? Å feite opp ei bikkje for å gjøre det bra på show slår meg som unødvendig.

Jeg tar selv ansvar for min hund og personlig kommer jeg aldri til å hverken legge på eller ta av en hund som jeg mener er bra som den er. Men det er faktisk mange rundt om som lever og ånder for å vinne på utstilling, samme hvor mye det går utover hunden. Å legge alt ansvar på dommer er selvsagt feil, da eier er ansvarlig for sin hund, men at slikt blir premiert og fremelsket er jo så utrolig feil samme hvordan man snur og vender på det. Og når dette er en jevn utvikling blant mange raser, spesielt da ifht utstilling så er det jo ikke lengre bare snakk om at hunden er litt lubben men blir premiert etter hvordan den faktisk er, da er det jo snakk om at den faktisk blir premiert bedre fordi den er lubben. Altså bedre premie pga fett. Da får man jo mer fett da. Utstilling skal jo i utgangspunktet være et verktøy for å bevare sunne og fine hunder, når man da blir premiert for det motsatte så synes jeg faktisk en del av skylda ligger på utstillingsregler som evnt er mangelfulle og/eller dem som har ansvar for å håndheve dem som ikke gjør det. Utstilling finnes jo fordi hvermansen skal kunne få en objektiv vurdering av hunden sin. Feks i fall man ikke er flink nok til å se slikt selv eller ikke greier å se forbi subjektive meninger og følelser for individene man eier. Altså er det jo også mange som hører på dommen de får og etterstrebe å være nærmest mulig det de tror er perfekt, og mange tror nok det er det dommeren sier. Og så er det også folk som bare ikke bryr seg om noe annet enn å vinne og avler deretter samme hva det fører til, derfor er det utrolig viktig at utstilling blir praktisert og håndhevet slik det er ment og slik det burde.

På siden av det så kunne det jo selvsagt mer enn gjerne vært mye mer fokus på hund og hold, og evnt også større konsekvenser for å ikke ta vare på hunden sin når det kommer til slikt, og ikke bare til det typiske som å ikke gi dem mat eller å sette dem ute uten ly osv..

De jeg kjenner/vet av som feiter opp hunder før utstilling har jo i det minste slanke fine hunder resten av året, men de fleste andre jeg vet av med typiske litt kraftige raser har jo feite hunder hele året og de forstår det jo ikke selv. Det er jo slik de er vant til å se de, det er slik de ser mange andre og det er slik de vinner uten å få noen andre kommentarer enn at hunden er fin. Jeg skjønner at det ikke er så lett å vite noe annet da.

Edit: Forøvrig synes jeg det er helt merkelig at det i dag ikke er mer tiltak enn det er på offentlige stevner/utstillinger. Vet sjekk, kontroller, strengere krav fra arrangør/kennelklubb/raseklubb og i ytterste konsekvens synes jeg det burde vært bot/utestengelse/karantene for å arrangere e.l. konsekvenser for alle ansvarlige(eier, dommer, arrangør) når ting går over stokk og stein og det premieres for trekk som assosieres med dårlig dyrevellferd, enten det er feite hunder, rasetypiske ekstreme trekk eller andre ting. Men det virker som alle er totalt blinde for slikt. Alle snakker om det, ingen gjør noe med det.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfere skal heldigvis vises slanke og godt muskelsatte. Er bikkja for rund eller utrent, så får man høre det. ;)

Endel veterinærer virker som om de ser så mye overvektige hunder at hunder som er slanke plutselig er "for tynne", jeg har i alle fall fått tilsnakk flere ganger; "han kan godt legge på seg litt", når han egentlig er i passende hold. Belastningen på kropp og ledd blir mye større dersom hunden er overvektig, og jeg har ikke hatt noe ønske om å få en hund med belastningsskader pga overvekt. Nå er han oppe i 35,5 kg, godt muskelsatt og godt trent, og det passer meg helt utmerket. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er kjempebra at du tenker sånn, og kjipt å høre om de tipsene du får.

Alikevel er jeg enig med Jeanette at ansvaret er delt.

Dommere er autoriteter på hvordan hunder skal se ut, de må være sitt ansvar bevisst og sette opp hunder de ønsker å se fler av. Hunden som vinner er definert som både penere og mer riktig enn nummer to, det er klart at det har sine konsekvenser.

Jeg synes ikke vi skal ignorere det selv om det til syvende og sist er eier som fyller matskåla.

Jeg tar selv ansvar for min hund og personlig kommer jeg aldri til å hverken legge på eller ta av en hund som jeg mener er bra som den er. Men det er faktisk mange rundt om som lever og ånder for å vinne på utstilling, samme hvor mye det går utover hunden. Å legge alt ansvar på dommer er selvsagt feil, da eier er ansvarlig for sin hund, men at slikt blir premiert og fremelsket er jo så utrolig feil samme hvordan man snur og vender på det. Og når dette er en jevn utvikling blant mange raser, spesielt da ifht utstilling så er det jo ikke lengre bare snakk om at hunden er litt lubben men blir premiert etter hvordan den faktisk er, da er det jo snakk om at den faktisk blir premiert bedre fordi den er lubben. Altså bedre premie pga fett. Da får man jo mer fett da. Utstilling skal jo i utgangspunktet være et verktøy for å bevare sunne og fine hunder, når man da blir premiert for det motsatte så synes jeg faktisk en del av skylda ligger på utstillingsregler som evnt er mangelfulle og/eller dem som har ansvar for å håndheve dem som ikke gjør det. Utstilling finnes jo fordi hvermansen skal kunne få en objektiv vurdering av hunden sin. Feks i fall man ikke er flink nok til å se slikt selv eller ikke greier å se forbi subjektive meninger og følelser for individene man eier. Altså er det jo også mange som hører på dommen de får og etterstrebe å være nærmest mulig det de tror er perfekt, og mange tror nok det er det dommeren sier. Og så er det også folk som bare ikke bryr seg om noe annet enn å vinne og avler deretter samme hva det fører til, derfor er det utrolig viktig at utstilling blir praktisert og håndhevet slik det er ment og slik det burde.

På siden av det så kunne det jo selvsagt mer enn gjerne vært mye mer fokus på hund og hold, og evnt også større konsekvenser for å ikke ta vare på hunden sin når det kommer til slikt, og ikke bare til det typiske som å ikke gi dem mat eller å sette dem ute uten ly osv..

De jeg kjenner/vet av som feiter opp hunder før utstilling har jo i det minste slanke fine hunder resten av året, men de fleste andre jeg vet av med typiske litt kraftige raser har jo feite hunder hele året og de forstår det jo ikke selv. Det er jo slik de er vant til å se de, det er slik de ser mange andre og det er slik de vinner uten å få noen andre kommentarer enn at hunden er fin. Jeg skjønner at det ikke er så lett å vite noe annet da.

Men hvis 9 av 10 hunder som dukker opp er feite, og den ene som er tynn er støggere enn en av de som er feite, så er det feil å sette opp den tynne hunden også. Hadde 9 av 10 hunder vært tynne derimot, ville ikke dette vært et problem. Dommere må rett nok ikke gi hverken excellent eller CK, men hvor mange super-strenge dommere blir invitert til å dømme igjen? Hvor mange påmeldte får de? Hundeklubber, som styres av hundeeiere, har såpass med makt at de kan ødelegge en dommerkarriere. Så igjen. Vi kan godt skylde på dommerene, men det er ansvarsfraskrivelse. Raseklubber og oppdrettere har skylda, jeg er enig med meg selv i de fleste diskusjoner som omhandler denne problematikken, heldigvis.

Edit: Forøvrig synes jeg det er helt merkelig at det i dag ikke er mer tiltak enn det er på offentlige stevner/utstillinger. Vet sjekk, kontroller, strengere krav fra arrangør/kennelklubb/raseklubb og i ytterste konsekvens synes jeg det burde vært bot/utestengelse/karantene for å arrangere e.l. konsekvenser for alle ansvarlige når ting går over stokk og stein og det premieres for trekk som assosieres med dårlig dyrevellferd, enten det er feite hunder, rasetypiske ekstreme trekk eller andre ting. Men det virker som alle er totalt blinde for slikt. Alle snakker om det, ingen gjør noe med det.

Det er jeg enig med deg i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...