Gå til innhold
Hundesonen.no

"she isn't fat, it's just her coat"


Recommended Posts

  • Svar 244
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ok, det der synes jeg var et ganske skrudd syn! De modellene er normalvektige!

Dette var en rimelig bisarr (og i mine øyne bekymringsfull) utvikling av tråden. At noen faktisk påstår at de nevnte damene er chubby/lubne gjør at jeg vurderer å slutte å spise i en måned eller to.

20-25% er helt normalt for kvinner og det er ikke helseskadelig. Du er hverken tjukk inni eller utenpå med den fettprosenten. Jeg har 23% med god muskelmasse og visceralt fett er på TO, du kommer jo n

Posted Images

Skrevet

Det som var så skremmende under kommentarene under purina-bildet var alle de somm ikke SÅ at bikkja er smellfeit. Den er visst en perfekt labrador. Og den purina-body score grafen var visdt utdatert og gjaldt ikke alle hunderaser (oksebæsj!!!)!

Skrevet

Det er labbisen som blir hengt ut, men det fins også tendenser på andre raser i verden. Også min egen som i rasestandarden sier:

The general appearance shall be that of a lithe, active dog of great quality, showing hard muscular condition combined with great suppleness of limb and conveying the capability of untiring work.

Faults: ... effect upon the health and welfare of the dog and on its ability to perform its traditional work.

Og dette er hva som vinner på spesialen i hjemlandet, hunden er godt bygget og gode bevegelser (det er også mange labber), men det er en grov "ability to perform its traditional work" med så mye overvekt i mine øyner.

11072347_1075671902446870_52381890459263

Skrevet

At den er tjukk er nå én ting, for min del, for det er en smal sak å gjøre noe med. Det som er verst er at beina avles kortere og brystkassen blåses opp for hver generasjon. Det er hovedproblemet. En hund er ikke nødvendigvis født tjukk. Hvis du slanker hunden på bildet øverst med 5 kilo eller hva nå idealvekten måtte være, så ser den ikke fryktelig annerledes ut. Den ser heller mer anorektisk ut, siden brystkassen på moderne labradorer er så bulende. Beina gror heller ikke noe lengre bare av å slanke seg.

Men fint man fokuserer på det, tviler endog på at noen klarer å røske opp øynene på de som trenger det.

Guest Bølla
Skrevet

I hvilken standard står det at en hund ikke skal ha midje? :huh::D

Jeg må bare le jeg. Ja, en labrador skal ha en ekstremt tykk pels, og det skal være en kraftfull og sterk hund, det er liksom så altfor vanskelig å havne midt mellom en jaktlabrador og en utgave som dette.

Skrevet

At den er tjukk er nå én ting, for min del, for det er en smal sak å gjøre noe med. Det som er verst er at beina avles kortere og brystkassen blåses opp for hver generasjon. Det er hovedproblemet. En hund er ikke nødvendigvis født tjukk. Hvis du slanker hunden på bildet øverst med 5 kilo eller hva nå idealvekten måtte være, så ser den ikke fryktelig annerledes ut. Den ser heller mer anorektisk ut, siden brystkassen på moderne labradorer er så bulende. Beina gror heller ikke noe lengre bare av å slanke seg.

Men fint man fokuserer på det, tviler endog på at noen klarer å røske opp øynene på de som trenger det.

Jeg satt faktisk og tenkte litt på det samme. En labrador som er bygd på dette viset og som slankes veldig, ser helt feil og rar ut, faktisk, den blir jo ingen atletisk hund - bare noe som ser anorektisk og merkelig ut, dessverre.

Skrevet

Halvparten av de hundeeierne jeg møter som har tykke hunder ser det ikke selv. Og mener at hunden er akkurat passe. Har opplevd å bli skjellt ut på jobb fordi jeg sa at en mops var litt rundt i kantene (les; bælfeit)

Folk ser vel det de vil se.

  • Like 1
Skrevet

synes det går samme vei med alle brukshundraser på utstilling.. feite, lite atletisk bygde hunder vinner stadig oftere...

post-2361-0-13074400-1429777375.jpg

Er ikke så sikker på om denne hadde gjort det helt strålende foran en slede (BIS vinner), Den er ikke så tykk da

  • Like 2
Skrevet

Halvparten av de hubdeeierne jeg møter som har tykke hunder ser det ikke selv. Og mener at hunden er akkurat passe. Har opplevd å bli skjellt ut på jobb fordi jeg sa at en mops var litt rundt i kantene (les; bælfeit)

Folk ser vel det de vil se.

Og jeg har møtt flere enn en mopseeier som sier at "jada, han/hun er litt rund. Men oppdretter sier at de må holdes litt tjukke, da gjør de det så mye bedre på utstilling" :(

Ja, gi mopsen din, som er dårlig stilt i utgangspunktet, litt ekstra vekt å drasse på. Det blir den sikkert kjempeglad for :hmm:

  • Like 1
Skrevet

Synes det gjelder de fleste hunder jeg. Både på utstilling og ellers.. Trist. Vet av flere som legger på hundene sine et par kg før utstilling for at de skal ha bedre sjanse og slanker dem til normalvekt igjen etterpå, dette gjelder både bruksraser og andre. Ellers er så virker det som at synet på hold er litt forvrengt hos mange. Ser man en hund som er slank og i god form så er det mange som synes at hunden er alt for tynn, og det veldig mange ser på som en hund i normalt hold er en hund med en del kg for mye, dessverre(sånn om man tar utgangspunkt i mellomstor hund).

  • Like 2
Skrevet

Det er "masse", skjønner dere vel!

Men det skjer jo overalt i alle raser og blir mer og mer normalt. Dessverre har de blitt ganske normalt at hunder trekkes for at de er godt muskelerte også :(

At man i det hele tatt får kjøpt sånne gensere, er bare trist :(

11011202_10155513187280204_6412047089592

  • Like 2
Skrevet

Jeg har blitt litt oppgitt i det siste, når min hund har lagt på seg en del, og jeg tar det opp med veterinær som bare sier "Nei, jeg syns ikke hun ser så feit ut"

Jeg tror de fleste rundt omkring (inkludert veterinærer) bare begynner å bli for vant til å se feite hunder at de ikke lenger reagerer på mildt overvekt.

  • Like 1
Skrevet

Men altså. Dette kan utstillere gjøre noe med sjøl. Hva er det viktigste? At bikkja er i godt hold (og da mener jeg sunt), eller at den vinner på utstilling? Å feite opp ei bikkje for å gjøre det bra på show slår meg som unødvendig.

Skrevet

Men altså. Dette kan utstillere gjøre noe med sjøl. Hva er det viktigste? At bikkja er i godt hold (og da mener jeg sunt), eller at den vinner på utstilling? Å feite opp ei bikkje for å gjøre det bra på show slår meg som unødvendig.

Det er vel der hovedproblemet ligger. Og det er delt: folk vil vinne, og når de ser dommere putter det opp så feiter de hundene. Dermed blir også "normalen" at hunder skal se slik ut i siluet og form...

Ansvaret ligger både på eiere og dommere etter min mening.

Skrevet

Det er vel der hovedproblemet ligger. Og det er delt: folk vil vinne, og når de ser dommere putter det opp så feiter de hundene. Dermed blir også "normalen" at hunder skal se slik ut i siluet og form...

Ansvaret ligger både på eiere og dommere etter min mening.

Men dommere ser bare hunden en dag, eier levere med den hver dag. Å legge ansvaret for hva slags hold du har bikkja di i på en som ser hunden den ene dagen, blir bare feil for meg.

For å dra en parallell, så er det ikke måte på hvor mange gode råd jeg får for å spare pels, ikke som i lengde, men som i å få mindre slitasje på pelsen. Da går det på at hundene ikke skal få leke sammen, at vi ikke skal gå mye i terreng sånn at kvister og drit setter seg i pelsen og sliter på den når det fjernes, hva slags halsbånd vi skal bruke, sele er fy-fy, klær de må ha på osv osv. Der har jeg tatt et standpunkt - vi har flere hverdager enn showdager, så da lever vi som hverdagshunder og ikke showhunder. Det er opp til meg hva jeg prioriterer, det er mitt ansvar, ikke en dommer. Det samme burde gjelde for eiere av raser der dommere foretrekker for tunge hunder. Mer der egentlig, en hund kan leve et greit liv uten å gå tur i skogen noen gang og aldri ha på seg sele og ikke få lov til å leke "bite i manken"-leken, det er et kjipt liv, men det er ikke helsefarlig i det minste.

Skrevet

Men dommere ser bare hunden en dag, eier levere med den hver dag. Å legge ansvaret for hva slags hold du har bikkja di i på en som ser hunden den ene dagen, blir bare feil for meg.

For å dra en parallell, så er det ikke måte på hvor mange gode råd jeg får for å spare pels, ikke som i lengde, men som i å få mindre slitasje på pelsen. Da går det på at hundene ikke skal få leke sammen, at vi ikke skal gå mye i terreng sånn at kvister og drit setter seg i pelsen og sliter på den når det fjernes, hva slags halsbånd vi skal bruke, sele er fy-fy, klær de må ha på osv osv. Der har jeg tatt et standpunkt - vi har flere hverdager enn showdager, så da lever vi som hverdagshunder og ikke showhunder. Det er opp til meg hva jeg prioriterer, det er mitt ansvar, ikke en dommer. Det samme burde gjelde for eiere av raser der dommere foretrekker for tunge hunder. Mer der egentlig, en hund kan leve et greit liv uten å gå tur i skogen noen gang og aldri ha på seg sele og ikke få lov til å leke "bite i manken"-leken, det er et kjipt liv, men det er ikke helsefarlig i det minste.

Jeg synes det er kjempebra at du tenker sånn, og kjipt å høre om de tipsene du får.

Alikevel er jeg enig med Jeanette at ansvaret er delt.

Dommere er autoriteter på hvordan hunder skal se ut, de må være sitt ansvar bevisst og sette opp hunder de ønsker å se fler av. Hunden som vinner er definert som både penere og mer riktig enn nummer to, det er klart at det har sine konsekvenser.

Jeg synes ikke vi skal ignorere det selv om det til syvende og sist er eier som fyller matskåla.

  • Like 2
Skrevet

Jeg skjønner ikke hvordan det går an å lure seg selv så mye, jeg. My er en kilo eller to for mye nå, og det vises og kjennes GODT selv om hun har godt med pels om dagen :lol:

Det er jo bare å kjenne på hunden, liksom. Man kjenner lett forskjell på fett og pels.. :sweat:

Aussien syns jeg forøvrig er en rase som det er vanskelig å se overvekt på uten å kjenne. Pelsen og det store spriket i størrelse og masse (masse som i bein, muskler osv. ikke fett) samt utseende gjør det veldig vanskelig. Noen hunder er jo snipete, mens andre er mer "hengete" i fjeset osv. Noen har pels som ligger flatt mens andre har bølger og masse fluff som står hit og dit osv.

Skrevet

Men altså. Dette kan utstillere gjøre noe med sjøl. Hva er det viktigste? At bikkja er i godt hold (og da mener jeg sunt), eller at den vinner på utstilling? Å feite opp ei bikkje for å gjøre det bra på show slår meg som unødvendig.

Jeg tar selv ansvar for min hund og personlig kommer jeg aldri til å hverken legge på eller ta av en hund som jeg mener er bra som den er. Men det er faktisk mange rundt om som lever og ånder for å vinne på utstilling, samme hvor mye det går utover hunden. Å legge alt ansvar på dommer er selvsagt feil, da eier er ansvarlig for sin hund, men at slikt blir premiert og fremelsket er jo så utrolig feil samme hvordan man snur og vender på det. Og når dette er en jevn utvikling blant mange raser, spesielt da ifht utstilling så er det jo ikke lengre bare snakk om at hunden er litt lubben men blir premiert etter hvordan den faktisk er, da er det jo snakk om at den faktisk blir premiert bedre fordi den er lubben. Altså bedre premie pga fett. Da får man jo mer fett da. Utstilling skal jo i utgangspunktet være et verktøy for å bevare sunne og fine hunder, når man da blir premiert for det motsatte så synes jeg faktisk en del av skylda ligger på utstillingsregler som evnt er mangelfulle og/eller dem som har ansvar for å håndheve dem som ikke gjør det. Utstilling finnes jo fordi hvermansen skal kunne få en objektiv vurdering av hunden sin. Feks i fall man ikke er flink nok til å se slikt selv eller ikke greier å se forbi subjektive meninger og følelser for individene man eier. Altså er det jo også mange som hører på dommen de får og etterstrebe å være nærmest mulig det de tror er perfekt, og mange tror nok det er det dommeren sier. Og så er det også folk som bare ikke bryr seg om noe annet enn å vinne og avler deretter samme hva det fører til, derfor er det utrolig viktig at utstilling blir praktisert og håndhevet slik det er ment og slik det burde.

På siden av det så kunne det jo selvsagt mer enn gjerne vært mye mer fokus på hund og hold, og evnt også større konsekvenser for å ikke ta vare på hunden sin når det kommer til slikt, og ikke bare til det typiske som å ikke gi dem mat eller å sette dem ute uten ly osv..

De jeg kjenner/vet av som feiter opp hunder før utstilling har jo i det minste slanke fine hunder resten av året, men de fleste andre jeg vet av med typiske litt kraftige raser har jo feite hunder hele året og de forstår det jo ikke selv. Det er jo slik de er vant til å se de, det er slik de ser mange andre og det er slik de vinner uten å få noen andre kommentarer enn at hunden er fin. Jeg skjønner at det ikke er så lett å vite noe annet da.

Edit: Forøvrig synes jeg det er helt merkelig at det i dag ikke er mer tiltak enn det er på offentlige stevner/utstillinger. Vet sjekk, kontroller, strengere krav fra arrangør/kennelklubb/raseklubb og i ytterste konsekvens synes jeg det burde vært bot/utestengelse/karantene for å arrangere e.l. konsekvenser for alle ansvarlige(eier, dommer, arrangør) når ting går over stokk og stein og det premieres for trekk som assosieres med dårlig dyrevellferd, enten det er feite hunder, rasetypiske ekstreme trekk eller andre ting. Men det virker som alle er totalt blinde for slikt. Alle snakker om det, ingen gjør noe med det.

  • Like 4
Skrevet

Schäfere skal heldigvis vises slanke og godt muskelsatte. Er bikkja for rund eller utrent, så får man høre det. ;)

Endel veterinærer virker som om de ser så mye overvektige hunder at hunder som er slanke plutselig er "for tynne", jeg har i alle fall fått tilsnakk flere ganger; "han kan godt legge på seg litt", når han egentlig er i passende hold. Belastningen på kropp og ledd blir mye større dersom hunden er overvektig, og jeg har ikke hatt noe ønske om å få en hund med belastningsskader pga overvekt. Nå er han oppe i 35,5 kg, godt muskelsatt og godt trent, og det passer meg helt utmerket. :)

Skrevet

Jeg synes det er kjempebra at du tenker sånn, og kjipt å høre om de tipsene du får.

Alikevel er jeg enig med Jeanette at ansvaret er delt.

Dommere er autoriteter på hvordan hunder skal se ut, de må være sitt ansvar bevisst og sette opp hunder de ønsker å se fler av. Hunden som vinner er definert som både penere og mer riktig enn nummer to, det er klart at det har sine konsekvenser.

Jeg synes ikke vi skal ignorere det selv om det til syvende og sist er eier som fyller matskåla.

Jeg tar selv ansvar for min hund og personlig kommer jeg aldri til å hverken legge på eller ta av en hund som jeg mener er bra som den er. Men det er faktisk mange rundt om som lever og ånder for å vinne på utstilling, samme hvor mye det går utover hunden. Å legge alt ansvar på dommer er selvsagt feil, da eier er ansvarlig for sin hund, men at slikt blir premiert og fremelsket er jo så utrolig feil samme hvordan man snur og vender på det. Og når dette er en jevn utvikling blant mange raser, spesielt da ifht utstilling så er det jo ikke lengre bare snakk om at hunden er litt lubben men blir premiert etter hvordan den faktisk er, da er det jo snakk om at den faktisk blir premiert bedre fordi den er lubben. Altså bedre premie pga fett. Da får man jo mer fett da. Utstilling skal jo i utgangspunktet være et verktøy for å bevare sunne og fine hunder, når man da blir premiert for det motsatte så synes jeg faktisk en del av skylda ligger på utstillingsregler som evnt er mangelfulle og/eller dem som har ansvar for å håndheve dem som ikke gjør det. Utstilling finnes jo fordi hvermansen skal kunne få en objektiv vurdering av hunden sin. Feks i fall man ikke er flink nok til å se slikt selv eller ikke greier å se forbi subjektive meninger og følelser for individene man eier. Altså er det jo også mange som hører på dommen de får og etterstrebe å være nærmest mulig det de tror er perfekt, og mange tror nok det er det dommeren sier. Og så er det også folk som bare ikke bryr seg om noe annet enn å vinne og avler deretter samme hva det fører til, derfor er det utrolig viktig at utstilling blir praktisert og håndhevet slik det er ment og slik det burde.

På siden av det så kunne det jo selvsagt mer enn gjerne vært mye mer fokus på hund og hold, og evnt også større konsekvenser for å ikke ta vare på hunden sin når det kommer til slikt, og ikke bare til det typiske som å ikke gi dem mat eller å sette dem ute uten ly osv..

De jeg kjenner/vet av som feiter opp hunder før utstilling har jo i det minste slanke fine hunder resten av året, men de fleste andre jeg vet av med typiske litt kraftige raser har jo feite hunder hele året og de forstår det jo ikke selv. Det er jo slik de er vant til å se de, det er slik de ser mange andre og det er slik de vinner uten å få noen andre kommentarer enn at hunden er fin. Jeg skjønner at det ikke er så lett å vite noe annet da.

Men hvis 9 av 10 hunder som dukker opp er feite, og den ene som er tynn er støggere enn en av de som er feite, så er det feil å sette opp den tynne hunden også. Hadde 9 av 10 hunder vært tynne derimot, ville ikke dette vært et problem. Dommere må rett nok ikke gi hverken excellent eller CK, men hvor mange super-strenge dommere blir invitert til å dømme igjen? Hvor mange påmeldte får de? Hundeklubber, som styres av hundeeiere, har såpass med makt at de kan ødelegge en dommerkarriere. Så igjen. Vi kan godt skylde på dommerene, men det er ansvarsfraskrivelse. Raseklubber og oppdrettere har skylda, jeg er enig med meg selv i de fleste diskusjoner som omhandler denne problematikken, heldigvis.

Edit: Forøvrig synes jeg det er helt merkelig at det i dag ikke er mer tiltak enn det er på offentlige stevner/utstillinger. Vet sjekk, kontroller, strengere krav fra arrangør/kennelklubb/raseklubb og i ytterste konsekvens synes jeg det burde vært bot/utestengelse/karantene for å arrangere e.l. konsekvenser for alle ansvarlige når ting går over stokk og stein og det premieres for trekk som assosieres med dårlig dyrevellferd, enten det er feite hunder, rasetypiske ekstreme trekk eller andre ting. Men det virker som alle er totalt blinde for slikt. Alle snakker om det, ingen gjør noe med det.

Det er jeg enig med deg i.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...