Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg får støtt henvendelser fra folk som vil ha valp, og mange vil gjerne ha den leveringsklar nå til sommeren. Etterspørselen etter valper på dvergschnauzer ser ut til å være stor, og det er mange som blir skuffet.

Hvordan er det på din rase? Er tilgjengeligheten så stor at man kan forvente å få oppfylt sine ønsker lett?

Skrevet

Svarer her også jeg. :P

Jeg følger hovedsaklig med på valpemarked på golden og curly. På curly er det relativt få kull i Skandinavia, så det skal vel kanskje noe til at valpen er leveringsklar akkurat når man vil. Men rasen får som regel store kull, og etterspørselen etter valper er såpass lav at det ikke er sånn veldig rift om valpene.

På golden florerer det av kull. Skal man ha jaktgolden fra en av de store skandinaviske må man kanskje vente litt, men jeg tror ikke det er noe problem å finne en ålreit valp fra en helt grei kennel omtrent akkurat når man måtte ønske.

Skrevet

relativt mange SH-kull. Men ikke såå mange der foreldredyr har gått løp, er stilt ut og øyelyst...

Fortsatt ikke så vanlig å øyelyse SH. Andelen "ikke testa i selen annet enn tur"-hunder øker dessverre... :(

Fått mange henvendelser i år (men vi har ikke kull i år), men regner med de finner valp andre steder.

Skrevet

Det er kull på mine raser "hele" tiden, så jeg vil ikke tro at det er et problem å få valp til det tidspunktet man ønsker :)

Skrevet

Alle badenjivslper er leveringsklare i februar (more or less), vil man ikke ha da får man finne seg en annen rase (eller importere fra Australia eller andre m sommervalper)

Det fører jo til et boom på den tiden. På nyåret får nok alle som vil tak i valp, men kanskje ikke fra linjene som helst var ønsket. Om man tar kontakt på vårparten må man nok vite en stund.

Skrevet

Det er et lite marked. Det er 1-2 kull i året i Norge. Også 1-2 i Sverige. Markedet blir fort mettet, vet om noen oppdrettere som har sittet igjen med valper en stund og sendt ut i verden. Det er en stor grunn for at jeg velger å ikke satse på oppdrett.

Skrevet

Dårlig marked for hollenderkjøpere ihvertfall, men det er jo ikke så rart med bare en oppdretter i landet. Noe bedre i sverige, men også her er kull ganske sporadisk. Utvider man horisonten kan man derimot velge å vrake når man vil stort sett. Tror ikke at markedet er mettet nødvendigvis, selv om det er en spesiell rase med litt begrenset antall interesserte så tror jeg nok det hadde vært flere hollendere om det hadde vært større/enklere tilgang og mer og se til rasen rundt om på stevner osv. Men det gjør ikke noe egentlig at det ikke er flere enn det er :)

Skrevet

Det kommer an på hvor kresen man er, såklart, men det er en god håndfull dsg-kull i løpet av året, og jeg har ikke inntrykk av at det er noe problem å få solgt valpene. Noen må kanskje vente et par måneder, særlig mer tror jeg ikke. Ridgeback har jeg ikke fulgt så mye de siste par årene, men har inntrykk av at det er jevnt med kull der også.

Skrevet

Det er et lite marked. Det er 1-2 kull i året i Norge. Også 1-2 i Sverige. Markedet blir fort mettet, vet om noen oppdrettere som har sittet igjen med valper en stund og sendt ut i verden. Det er en stor grunn for at jeg velger å ikke satse på oppdrett.

Oj, er det så få altså? Visste jo at greyhounden ikke er like utbredt om whippeten, men trodde nå det var en god del av de. Men de er vel ikke like mye "for alle" som whippeten så ;)

Skrevet

Er nok ikke noe problem å få dalmatinervalp til sommeren. Ikke uvanlig at oppdrettere sitter igjen med et par valper noen uker ekstra. Vet ikke hvordan markedet er I år da, men har vært rimelig mettet de siste årene.

Skrevet

BC-valper finner man i heng og fleng til enhver tid, både uregistrerte, sports- og gjeterhundvariant. Utstillingsvalper er generelt lite av, selv om der kommer flere slike fremover.

Jeg er spent på hvordan ståa blir etter de eventuelle nye registreringskravene.

Skrevet

Null stress.. Alt er avhengig hvor kresen man er..

Sent from my iPhone using Tapatalk

På finsk lapphund er det slik også. Har man spesifikke ønsker og krav kan det ta litt tid, men tar man "hva som helst" er det relativt enkelt. Enkelte oppdrettere kunne solgt kullet 3-4 ganger, mens andre igjen sitter kanskje igjen med 1-2, men sjeldent mye utover 8-9 uker da :)

Skrevet

Mange kull på sheltien så her kan man egentlig få valp når som helst, og stort sett ende opp med et helt greit individ. Virker som det er en ganske grei balanse mellom tilbud og etterspørsel, ser noen ganger at oppdrettere sitter med 1-2 valper igjen men sjelden de blir igjen lenge, sånn etter mitt inntrykk. Men setter man krav om HD-røngta foreldredyr minker alternativene dine rimelig kjapt. Enda mindre får man å velge mellom dersom man ønsker etter amerikanske linjer. Så det kommer ann på hvor kresen man er.

Skrevet

Collie Korthår er ikke enkel å få tak i, men det har jo vært noen kull de siste årene. Men, jeg føler dette er en raser der man må slå til når det er kull, eller se over landegrensa.


Aussie har hatt en periode når hvor den har vært veldig populær, ser heldigvis ut som at dette har roet seg litt. Men, den er langt mellom de gode aussiene og stødige linjene, om man er kresen.

Skrevet

Collie Korthår er ikke enkel å få tak i, men det har jo vært noen kull de siste årene. Men, jeg føler dette er en raser der man må slå til når det er kull, eller se over landegrensa.

Tenker samme som deg, vil man ha hund nå må man nesten se over landegrensene.

Men jeg er så opptatt av kombinasjon og slikt selv at det hadde for meg vært mye viktigere enn tid og sted. Derfor er det litt vanskelig å se for seg hvordan det er for en hvermansen i gata som bare skal ha seg en kortis.

  • Like 1
Skrevet

Med saluki så har jeg intrykk av at det er forholdsvis få kull i året, men at rasen også er tungsolgt, så er man litt heldig er det ledig valp å få.

Skrevet

Både ja og nei. Det er ikke vanskelig å selge AK, men er ett stykke mellom de jeg vil selge til :P

(Og det gjør jo de vanskelg å selge liksom)

Hvis man vil ha en god AK (i mine øyner) så kan det ta tid å finne den rette. Er man villig til å se i Europa så får man alltid tak på en. Spørsmålet er jo om det er en bra hund eller ikke. Men en bra hund kommer jo også Ann på øyet som ser ;)

Skrevet

Er man villig til å importere er det ikke noe problem å få tak i en god Puli. Hvis man ikke er så opptatt av tidspunkt og farge etc :)

Skrevet

Om man vil ha kooiker fra Norge (født i Norge), så er det få muligheter. Det er per i dag 5 oppdrettere, av disse har et oppdrett ikke hatt kull enda, et oppdrett har hatt 1 kull (i fjor) men ingen på vei, et annet oppdrett har hatt 1 kull (3 år siden) - men skal hvertfall ha kull om 1-3 år. De to siste oppdretterne har kull ca med 1-2 års mellomrom (en oppdretter hadde kull i 11,13,14 og den andre hadde 07,09,10,10,12,13,14. Oppdretterne får solgt valpene sine fort, og så vidt jeg vet har de bare annonsert 1 gang på finn.no, for å finne et hjem (en valp som ikke var bortbestilt), og den fikk et hjem på et øyeblikk.

Utenfor Norge (bla. Sverige), så er det mange flere oppdrettere, og flere av disse har 1-6 kull i året. Alle valpene blir som regel bortbestilt innen 8 uker (mange er på liste en stund før valpen er født). I Nederland derimot er det enda flere oppdrettere, og om man er helt ukritisk på linjer og mentalitet, så kan du sikkert få en valp til den tiden du vil.

Så det er ikke et kjempestort marked, men i Norge er etterspørselen større enn tilbudet, for mange importerer (blant annet gjorde vi det). I de svenske kullene er det ikke uvanlig at minst 1 valp (eller halve kullet) skal til Norge.

Skrevet

Labrador får man tak i overalt.. Er man kresen så er det vanskeligere, men skal man "bare" ha hund så er det virkelig ikke noe problem å få tak i Labbe.

Terv har jeg faktisk inntrykk av at ikke er så vanskelig å få tak i den heller. Ser at det ligger annonser ute på finn nesten hele tiden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...