Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du din hund leke/hilse med hunder som er mye større eller mindre?


Recommended Posts

Skrevet

Ny problemstilling som eier av ganske liten hund :P . Jeg har jo alltid hatt litt større hunder og aldri vært bekymret for at MIN hund skal bli skadet, mer om min hund skal komme i fare for å skade andre sine hunder ved hilsing eller lek.

Kjenner at terskelen for å la henne leke med hunder som er mye større er høyere enn jeg trodde den skulle være, men jeg ser jo at ting går veldig fort og det er lite som skal til før den minste får vondt, selv om det ikke er ment sånn fra den som er større.

Kan kanskje nevnes at vi hittil kun har vært sammen med hunder vi kjenner fra før av, ikke noe "møte tilfeldig labrador i skogen og slippe dem løs".

Er du restriktiv på tur/i møter/ved lek når det blir stor forskjell i størrelsen? Da tenker jeg både på kjente og ukjente hunder.

Skrevet

Nei, ikke mer enn vanlig, men jeg er generelt restriktiv på hvem jeg slipper hundene mine med. For meg så kommer det mer ann på hunden enn str, for det er større sannsynlighet for skader med en hund på samme str/litt større som er helt bananas enn en stor og passe rolig hund. Noen smeller blir det og det får de bare tåle, stort sett ordnes det opp/tilpasses fint selv og de som ikke gjør det der det blir for voldsomt for lille så avslutter vi leken, ikke bare for skaderisk, men for at det ikke blir noen hyggelig opplevelse. Vondt blir det noen ganger, men skader er det sjeldent jeg er redd for.

Edit: Og jeg lar mine leke med små hunder, så lenge jeg ser at det er fin lek som er hyggelig for alle.

Skrevet

Sjeldent mine får leke med ukjente hunder, men ja de får leke med større hunder, nei de får ikke leke med mye mindre hunder. Grunnen er at de er utrolig tøffe i leken sin og kan fort ødelegge en mindre hund, større hunder tåler jo mer så det pleier å gå fint :)

Skrevet

Ja, min hund får leke/hilse på både større og mindre hunder, men ikke hvem som helst. Det er god sosialisering å lære seg å omgås hunder av alle størrelser og slag. Jeg er derimot påpasselig med å avslutte leken hvis det blir for voldsomt, og vil helst unngå at hundene får dårlige opplevelser. Det gjelder selvsagt også når det er min egen hund som blir for voldsom. Jeg liker heller ikke når det bare blir knuffeleking, for da er det fort kort vei til at hundene får nok og at det blit mer alvor i situasjonen.

Skrevet

Ja, han får både hilse og leke med både større og mindre hunder (BC på 22 kg). Han syntes gjerne store hunder er ekstra stas og veldig moro å leke med. Er litt forsiktig med å hilse på veldig små hunder fram til jeg ser at det går bra. Koda er generelt snill, men hender han kan bli litt voldsom, og da kan det fort bli litt ubehagelig/skummelt for de små. Selv er han også ganske hardfør, så han tåler også en liten trøkk selv hvis større hunder også blir litt hardhendte. Avslutter det hvis det blir for voldsomt, men det er det sjeldent det blir. Hender jeg tar ham inn fra felleslek hvis han blir for slitsom, og roer ham noen sekunder før jeg slipper ham igjen, da er det som oftest helt greit etterpå.

Skrevet

Er generelt streng på hvem han får hilse på, er sjeldent jeg lar ham leke med noen jeg ikke kjenner og vet hvordan er. Han er flink med små hunder, så de lar jeg ham leke med. Jeg er skeptisk til å la ham leke med hunder som er mye større enn ham, har hatt nok av skader og sykdommer på mine tidligere hunder, så er nok hønemor der.

Skrevet

Min staff får ikke leke med mindre hunder enn seg selv. Han er ganske røff og "hardhent" når han leker, og blir lett gira opp av den andre hunden, så det kan gå hardt for seg. Har ingen begrensninger oppad, han får leke med så store hunder som helst :P

Skrevet

Det kommer an på hundene det gjelder. Odin har alltid vært mer komfortabel med store hunder enn små, opp til en viss størrelse. Og Kovu har jo lært fra valpestadiet å ta hensyn til en mye mindre hund, så han er veldig glad i, og forsiktig med, små hunder. Men jeg kjenner både små, og kanskje helst store hunder jeg ikke ville latt leke med den andre.

Guest Klematis
Skrevet

Miniatyren min på 2,5 kg leker ikke så ofte med større hunder, men han har fra han var valp jevnlig gått tur med, og hilst på større hunder.

Jeg er obs. på at det fort kan bli for røft for en liten tass, og han har et bein vi også må ta hensyn til.

Skrevet

Mnja.... Han kan være rimelig intens selv, men jeg merker at noen hunder blir litt for mye for ham. Da spesielt hunder som typisk løper over ham og slikt. Schäfere spesielt ser jeg veldig ann om blir for mye eller ei, ofte er de litt for mye for ham dessverre, men han løser det oftest selv da. Kjenner en hanne han går greit med, men tispa som er eid av samme eier blir litt for mye når hun skal passe på en annen tispe " i flokken" i stallen igjen. Da snubler/braser hun over ham og "går etter" ham osv. Så lenge schäfer tispa oppfører seg så går de fint ilag.
Ellers kjenner vi få hunder som er særlig større så den problemstillingen er det igrunn sjeldent vi har. :P

Skrevet

Nei, mine store hunder får ikke leke med små raser. Valper har de hilst på, av ulike raser. Unntaket er en yorkshireterrier som bor i gaten, kalt "King of The Road". Han er vant til store hunder, så det har skjedd Donna tilfeldig har lekt med han når han kommer løpende. "Lekt" han biter seg fast i forbeina. Av en eller annen grunn er han ikke interesser i lek med unghannen vi har. Men de har hilst. Så er det en mellompuddel Donna har vært løs i lag med. Han er vel ikke akkurat liten, ikke leker de heller, men snuser rundt.

Jeg er restriktiv hvem mine leker med.

Skrevet

Ingen restriksjoner med egene hunder. Men nå var canarioen veldig forsiktig, og lekte egentlig ikke så mye. Og støverene er jo ikke så veldig store, men det er ingen problemer med at de leker selv med små valper. Tvert i mot stoler jeg hundre ganger mer på dem, enn enkelte av dachsene i lek. Selv om de kan leke voldsomt nok. Men klart det er forskjell på 20 og 50 kg...

Skrevet

Nico får ikke leke med hunder som er særlig mye mindre enn henne. Hun er for voldsom.

Faktisk er det uaktuelt å få valp før hun roer seg betraktelig.

Større hunder er det ingen begrensninger på. Hun setter de på plass hvis de prøver seg på jaktlek etc.

Loke som var 4 dobbelt så stor fikk leke med små hunder og valper. Tilmed kattunger... Han tilpasset seg. Nico bøller henne.

Skrevet

Nemi får ikke leke med hunder som er så mye mindre enn henne. Hun er ganske voldsom under lek, og slår mye med labbene. Større hunder derimot får hun leke masse med, ettersom hun tåler litt bank og det virker som hun liker det og.

Det finnes så klart unntak, Nemi leker veldig bra med naboens CC, men jeg tar aldri sjansen med ukjente små hunder. Ikke kult om hun løper over en liten hund og skader den.

Skrevet

Om han får hilse, har mer med kemi enn størrelse å gjøre. Han kan fint få hilse på og leke med en liten hund, men kun tisper/valper. Miniatyrer får han ikke leke med. Det blir så rå forskjell at det fort kan skje et uhell, selv om jeg er "hands on" typen som går inn å regulerer lenking om jeg ser behov for det. Større er ikke noe problem. Møter egentlig ikke så ofte hunder som er veldig mye større. Jeg kjenner min hund, og stoler på de signalene han sender ut. Om jeg hadde stått på motsatt side, derimot, hadde jeg ikke latt den lille få leke med store hunder på samme måte. Jeg stoler rett og slett ikke på at folk kjenner hundene sine like godt. Møter på alt for mange som beviser nettopp det.

Skrevet

Hadde nok vært veldig "redd" for å la en liten hund leke med store. Er redd for skader rett og slett. Så det hadde nok kommet an på type hund. En stor og rolig hund (som var uinteressert i herjing) hadde gått an, en stor og leken, ville vært forsiktig med.

Man kan fint omgås store hunder i bånd, så heller ha passende lekevenner :)

Skrevet

Mine får hilse på/leke med hunder som ikke er fysisk pågående da ingen av de liker den type lek. Løpe sammen med andre er helt topp, uansett hvilke str motparten er. :)

Lykke har behov for litt "personal space" og bruker lang tid på å bli kjent med nye hunder, så jeg presiserer det dersom vi treffer på noen vi ikke kjenner sånn at hun slipper å være med hunder som er pågående.

Skrevet

Jeg ser an hunden. Men i utgangspunktet lar jeg Mini leke med hvem som helst, så lenge det ikke åpenbart er en dustebikkje. Senest i dag var vi på Ekeberg der min lille hilste og lekte med en riesenschuanzer, en russisk sort terrier, en DSG, en westie mm. Mange kjønn. Jeg er egentlig lite redd for hennes del, da hun har godt språk og er flink til å si fra om hun ikke trives eller føler seg overkjørt.

Hun jaget en husky som trodde hun var noe å jakte på en gang vi var på ski. Den slet seg og kom brasende bakfra. Jeg ble livredd, men mini ga den store bikkja en real omgang kjeft. Det er mye mot i den lille 2,8 kgs kroppen. :P

Jeg tenker at man må se an hundene. Valper bør skånet fra ukjente hunder man ikke vet om man kan stole på. Voksne hunder må følges med på mm. Selve størrelsen har jeg faktisk aldri tenkt på som en utfordring. Selv har jeg jo en stor som er 10 ganger så tung som den lille. De leker veldig fint sammen :)

  • Like 1
Skrevet

Var veldig lite redd, for Emma hadde og har en tendens til å få hunder til å spille på de notene hun vil at de skal spille på :P Men hun har fått alt for mange labber over ryggen føler jeg, og jeg er redd det er derfor hun har diffuse smerter hun sliter med av og på. Men etter angrepet av henne så har jeg blitt veldig mye mer forsiktig.. Jeg er ikke så avslappet i forhold til andre hunder I guess. Jeg stoler ikke på at de ikke plutselig vil spise henne. Så jeg er forsiktig.. Det har jeg vel egentlig alltid vært, men nå er jeg litt hønemor :P

Skrevet

Setteren får ikke leke med små hunder. Hun er for voldsom og slår hardt med labbene. Hun får leke med hunder vi kjenner godt som enten er av samme str eller større, eller som jeg vet kan kunsten å smette unna labbene hennes. Dachsen er sjelden interessert i andre hunder, og om noen blir plagsomt pågående så setter hun dem skarpt på plass, noe ev andre hunde-eiere som gjerne vil slippe hunden sin på oss får klar beskjed om i forkant. Lotta får kun hilse på/leke med hunder vi kjenner godt. Jeg vil ikke at hun skal få noen dårlige opplevelser eller lage seg noe dårlige vaner med hilse/leke-forventning osv. Dessuten vil jeg at hun skal ha fokus på MEG. :ahappy: Mine hunder hverandre og de leker med hverandre når de er i lekemodus, så vi trenger egentlig ikke andre hunder.

Skrevet

Min valp på 6 måneder brakk beinet til en jevngammel valp den :no: . Schäfer og storpuddel.... uhell kan skje med alle størrelser.

Når det er sagt,så får ikke mine leke m små hunder. Unntaket er Jäger og valper,han leker liggende m sånt småtteri han :wub: .

Skrevet

Unngår for det meste hunder som er mindre, fordi han 1) blir voldsom og har det fysiske overtaket, 2) løper ****** fort og bumper inni dem sånn at de triller veggimellom, og 3) går i jaktmodus

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...