Gå til innhold
Hundesonen.no

"født lydig ", "gratis hverdagslydighet" - hvilke raser?


Recommended Posts

Skrevet

Er ikke enig på golden retriver, å hente sko/fjærnkontroller/hårstrikk og diverse andre ting hele tiden, være litt oversosial og så glad i å bade at de stikker på tur for å ta seg en dukkert... næh, da har man ikke fått perfekt hverdagslydighet gratis.

  • Like 1
  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mynder. Om du tar bort inkallingen kanskje

Rolige border collier. De har utviklet spesielt god evne til å forstå menneskelig kroppsspråk og er avlet for å forstå og samarbeide med eieren. MEN får man en med et litt høyt energinivå kan det lett

Det er nok ikke nødvendigvis representativt for rasen, men min schäfer føler jeg er en av de som er født rimelig lydig. Jeg har ikke gjort de store greiene for å få en god innkalling på henne(hun har

Skrevet

Nær jag var på ras val jakt, var det flera Lanchashire Heeler ægare som sade det om sina hundar. Att se inte behøvt træna sina hunder utan de bara flytit in i livet.. Men vilka krav lydnad de har haft vet jag ju inte.

Min ær 5månader nu.. Lættlærd ær han ju i och før sig.

Skrevet

Papillon.. Hun bare hører på meg, hun. Men som med Khela er varslingen noe som ikke er like enkelt å stoppe.

Chess er mye mindre naturlig lydig :P Men hun er allikevel lydig. På en annen måte. :)

De minst lydige hundene jeg kjenner er faktisk av retriever-raser :P

Skrevet

Selv om dette er individuelt, så har jeg møtt veldig mange golden, inkludert min egen, som er "født lydig". Så det må nok bli golden ja. :P

Skrevet

Jeg tenker kanskje leonberger? BC-blandingen til broren min er dessuten helt fantastisk lydig, og han har IKKE gjort noe særlig innsats for å få det til...

Ellers synes jeg at jeg på mange vis har vært heldig med min. Innkalling, være rolig inne, ikke bråke osv har aldri vært noe problem. Ikke trekker han i båndet heller, selv om vi kjørte start-stopp en liten stund. Men det er også KJEMPELETT å bevisst eller ubevisst lære dem uvaner.

Skrevet

Mynder. Om du tar bort inkallingen kanskje :) 

Enig :)

Min oppfatning er en motsatte, i alle fall whippet. Jeg har møtt mange whippeter men kun en som "tilfredsstiller" mine "krav" til hverdagslydighet

Sent from my iPhone using Tapatalk

Da er jeg litt nysgjerrig på hva dine krav er?

 

Jeg syns jo whippeten er bråkete/bjeffete også :) så jeg kan godt være enig med deg der :) 

Min erfaring er at de absolutt ikke er bråkete eller bjeffete, noe knurring under lek da.. Men når mener du at de bråker?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Men det skal sies at det handler mye om type eier også..

Noen får bare ikke lydige hunder uansett hvor mye de prøver, og motsatt :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Garanti har man jo aldri, det finnes jo krapyl og utypiske individer innen alle raser, men noen raser vil jo absolutt kunne gi større sannsynlighet for å få en slik hund du ønsker, spesielt om man i tillegg er litt nøye både i valg av linjer/kull, oppdretter og rett valp i kullet. Men skal man være sikker så er det jo voksen/litt eldre unghund som gjelder

Jeg tenker flere av gjeterhundene, spesielt da de som er litt mer moderate enn de mest krevende, siden man da i tillegg til førerorientert, liten radius osv gjerne også får mindre jakt etc og muligens også mindre behov for å finne på egne aktiviteter om det blir rolig/kjedelig en periode.

Collie, beardis, springer, sheltie (minus lyd muligens), golden, spisshundene er jo ofte rimelig ukompliserte, men er jo ikke de som snur på 5 øringen når man roper som oftest og en del av dem kan ha mye jakt. Whippet er jo greie på mye, men ganske spesielle og heller ikke de som gjerne lyder veldig kjapt eller bryr seg om hvert minste vink og kan ha mye jakt..Men alikevell enkle sjeler på sin måte. Italiener er sikkert lett og ukomplisert, mindre jakt/radius enn whippet også. Dalmis kanskje? De cavalierene jeg har kjent har ikke vært bare bare. Utagering på hannhundene, stress som unghund ihvertfall, passe stor radius og ingen innkalling. Flere av de kan ikke slippes løs noen andre plasser enn der det er gjerder, men det er ikke sikkert det er rasetypisk.

Hva er det du sier? Synes du Felix er spesiell? :shocked::P

Jeg er litt både og på whippeten. De ER jo enkle og greie sjeler stort sett, men i min hverdag synes jeg ikke at jeg overøses med hverdagslig gratis lydighet ihvertfall :lol:

Sånn sett er sheltien mye enklere synes jeg. Så det kommer litt an på hva slags hverdagslydighet man setter pris på da.

  • Like 1
Skrevet

Ingen av hundene jeg har hatt har vært født lydige, men merker at puddelen er ekstremt mye mer lett å lære ting, enn det chihuahuaene våre har vært.

Med puddelen er det mye som har kommet nesten gratis.

Skrevet

Men det skal sies at det handler mye om type eier også..

Noen får bare ikke lydige hunder uansett hvor mye de prøver, og motsatt :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Veldig enig!

Ellers syns jeg collien min har vært rimelig ukomplisert :) Om det er trenden skal jeg ikke svare på da jeg har min første collie :P

Skrevet

Cavalier er en rase jeg mener er ganske ''lett'' og gjør sjeldent noe dumt, utifra de jeg har møtt. Nå må jeg si at min egen Cavalier går mot strømmen.. Aldri møtt en mer sta, masete og ulydig som min, kommando'n går inn ett øre og ut det andre, hehe :-) Må jo si at jeg ikke fikk henne før hun var fem da. :-p

Berner sennen, har jeg alltid sett på som en lydig rase og veldig ''enkel''. :-)

Skrevet

Mynder. Om du tar bort inkallingen kanskje :)

Ja, tenkte på det jeg også :)

Har ikke gjort noe med mine, med unntak av innkallingstrening, og alt annet har kommet av seg selv. Veldig behagelig :)

Guest Gråtass
Skrevet

Katt. Ingen forventninger til lydighet, så alt er bra, uansett om det er frivillig fra kattens side eller ikke.

Skrevet

De lydigste hundene jeg har møtt, som er hos den type folk som ikke akkurat gjør så mye for å få en lydig hund, har vært border collie. De har bodd på gård og bare "vært der".

Men samtidig vært en del av familien.

Skrevet

De lydigste hundene jeg har møtt, som er hos den type folk som ikke akkurat gjør så mye for å få en lydig hund, har vært border collie. De har bodd på gård og bare "vært der".

Men samtidig vært en del av familien.

Samme her faktisk, bare ikke nødvendigvis på gård.

Skrevet

Syntes det er interessant at folk finner sheltien lydig, for det er det stikk motsatte av hva jeg har erfaring med. Bjeffing, på alt og alle, alltid! Stikker av, går bare i sele og trekker, surrer, stjeler, biter i klær og armer, hopper osv :lol:

Eldre retrievere er alltid et sikkerskudd. Border collie (Keo har ikke fått med seg dette :aww:) er dog rasen jeg ser mest hverdagsfolk har lydighet på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...