Gå til innhold
Hundesonen.no

Årstid og valp


Amanda
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Tidlig vår, Da kan den være med til høsten. Men san ellers lettere å få en valp når det er lett å gå ut uten å kle på seg en hel del klær og valpen ikke syntes det er så kaldt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper ikke valp etter årstid, men sånn i teorien om jeg kunne bestemt akkurat når jeg skulle få hund så hadde jeg foretrukket våren. Da er det fint å være mye ute, noe som er kjekt både mtp husrenhetstrening osv og mtp sosialisering, miljøtrening og slikt. Dessuten er de da gamle nok til å bli med på skitur når vinteren kommer igjen, morro og praktisk for meg som går en del på ski om det er føre for det så slipper jeg å sette igjen valpen i bilen og gå egen tur med den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger ikke etter årstid, men om jeg har mulighet ift valpen jeg vil ha, så foretrekker jeg å få valpen på våren/tidlig sommer. Da kan vi være ute mye av tiden - jeg får lettere fri (sommerferie) enn på vinteren, og renslighetstreningen er mye enklere - og ikke så "freezing cold".... . Nå har jeg hatt høst/vintervalper to ganger på rad, så neste gang, når enn det blir, SKAL jeg har vår/sommer-valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Keo to uker før sommerferien var ferdig, sånn cirka. Det var i grunnen en perfekt tid! Vi fikk satt oss litt inn i hverdagen, skoledagene var ikke nødvendigvis så lange, han fikk gjort seg kjent med faget mitt, været var fint til å kunne være ute i skog og mark osv. Hadde jeg fått valgt selv neste gang, så hadde jeg sagt midten av juli, typ bursdagen min den 14.!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker vår/sommer. Kan være masse ute. Jeg har valpene mine løse uansett :P Men kjøper ikke valp etter årstid, så tar det heller som en bonus om det klaffer med vår/sommeren :) Har hatt to sommervalper, en høstvalp og to vintervalper. Alt sammen var ok. Husrene har valpene blitt når de har vært klare for det - årstiden har ikke hatt noen innvirkning på det. Så lenge man tar valpen ut med jevne mellomrom så blir den husren når den er moden for det, og det er ikke så mye man kan gjøre for å speede opp prosessen. Noen er trege, og andre er raske, sånn er det bare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun hatt vintervalper, funker fint det :) Kunne ikke tenkt meg å hatt sommervalp, da kan de jo ikke være med på noe gøy :P (nei, jeg gidder ikke putte de i en sekk :P ) men jeg velger ikke årstid, kommer drømmevalpen i Juli så får den bare komme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Veldig liten betydning, men liker bedt høst/vinter valp: da er de ett år pluss når første sesongen kommer og samme når andre sesongen begynner. Utenom det: egentlig helt ubetydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare hatt valper på våren/sommeren (hentet i april, juni og august) så har ikke så mye å sammenlikne med. Det var enkelt med tanke på årstid hver gang. Fint vær, var bare ute og sulla og veldig greit i forhold til studier og ferie. Men i forhold til tursesongen er høsten best tror jeg. Nuka måtte være hos mamma et par uker i juli pga turlederjobb i fjellet der jeg bare kunne ha med den voksne hunden. Men tid på året er ikke avgjørende for meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vår/sommervalp, fordi da er det mulig å bruke ferien. Selv om våre hunder bor hovedsaklig ute, pleier vi å ha valper inne den første tiden og så fase dem ut til hundegårdsliv. Det tar 3-5 uker... :) uavhengig av om hunden er vokst opp hos oppdretter ute eller inne.

..og . en liten valp har ikke god nok pels til å bo ute vinterstid. Mattilsynets retningslinjer for hold av hund utendørs sier også at valper under seks mnd ikke egner seg for å oppstalle utendørs. Altså er vår/sommervalper det eneste praktisk mulige her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sommerhalvåret, slik at verandadøren kan stå åpen ut i hagen. Mye enklere å få stueregn, også når man kan løpe ut med hunden barbent og slipper å styre med å kle på seg (eller fryse halvt ihjel mens man venter på valpen).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Same same for meg egentlig. Har hatt valp i alle årstider, mtp renslighetstrening så er det nesten (for meg) viktigere hvordan èn bor. Nå som jeg ikke lengre bor i Oslo, 3. etasje uten heis, men har hus og hage så er alt så meget bedre;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker vår-sommervalp med tanke på renslighetstrening. Sist ble det valp i oktober, det var helt greit det også, men da hadde jeg valp med litt pels som ikke syntes det gjorde noe å gå på do ute når det var litt kaldt. Nå skal jeg ha korthåret valp, og er veldig glad for at den kommer i sommer. Når vi i tillegg bor i blokk, ser jeg på det som ekstra positivt å få den på sommeren. I tillegg når jeg er student er jo sommeren absolutt den beste tiden ift. at jeg har fri. Nå som jeg er student, så planla jeg faktisk sommervalp, og var heldig å fant en oppdretter som skulle ha kull akkurat når det passet best for meg, vinn vinn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har man ikke så mye valg når man får valpen. Det styres av løpetiden. Jeg har hatt 2 vintervalper og 1 høst valp. Det var helt klart enklest med høst valpen, for da hadde jeg litt tid før vinteren kom, og det var lettere å være utendørs. På vinteren er det mye værre, valpene er ikke så gira på å være ute over lengere tid. Så hadde jeg kunne valgt tidspunkt ville jeg valgt våren, så har man hele sommeren på å være ute og farte omrking med valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppdretter og foretrekker å ha valpekull som fødes i perioden mars - august. Da kan valpene være mye ute og det er veldig mye lettere å tilfredsstille behovet for sosialisering enn det det er i den mørke og kalde årstiden. Jeg får også god tilbakemelding på at valper fra meg er nesten reinslige når de leveres og det hadde de neppe vært om de ikke hadde fått flere runder ute i hagen hver dag fra de er ca 5 uker gamle.

Det er kanskje noe vanlige valpekjøpere også bør tenke igjennom: Hva har oppdretteren gjort av sosialisering når vær og føreforhold tilsier at det ikke er lett å ha små valper ute?

Når jeg selv skal kjøpe valp, foretrekker jeg også den lyse årstiden. For 2,5 år siden fikk jeg en tynnpelset liten 11 uker gammel valp i hus et godt stykke ut i november og den høsten/vinteren var det veldig kaldt. Det var ikke enkelt hverken med reinslighetstrening eller miljøtrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...