Gå til innhold
Hundesonen.no

Årstid og valp


Amanda
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Tidlig vår, Da kan den være med til høsten. Men san ellers lettere å få en valp når det er lett å gå ut uten å kle på seg en hel del klær og valpen ikke syntes det er så kaldt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper ikke valp etter årstid, men sånn i teorien om jeg kunne bestemt akkurat når jeg skulle få hund så hadde jeg foretrukket våren. Da er det fint å være mye ute, noe som er kjekt både mtp husrenhetstrening osv og mtp sosialisering, miljøtrening og slikt. Dessuten er de da gamle nok til å bli med på skitur når vinteren kommer igjen, morro og praktisk for meg som går en del på ski om det er føre for det så slipper jeg å sette igjen valpen i bilen og gå egen tur med den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger ikke etter årstid, men om jeg har mulighet ift valpen jeg vil ha, så foretrekker jeg å få valpen på våren/tidlig sommer. Da kan vi være ute mye av tiden - jeg får lettere fri (sommerferie) enn på vinteren, og renslighetstreningen er mye enklere - og ikke så "freezing cold".... . Nå har jeg hatt høst/vintervalper to ganger på rad, så neste gang, når enn det blir, SKAL jeg har vår/sommer-valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Keo to uker før sommerferien var ferdig, sånn cirka. Det var i grunnen en perfekt tid! Vi fikk satt oss litt inn i hverdagen, skoledagene var ikke nødvendigvis så lange, han fikk gjort seg kjent med faget mitt, været var fint til å kunne være ute i skog og mark osv. Hadde jeg fått valgt selv neste gang, så hadde jeg sagt midten av juli, typ bursdagen min den 14.!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker vår/sommer. Kan være masse ute. Jeg har valpene mine løse uansett :P Men kjøper ikke valp etter årstid, så tar det heller som en bonus om det klaffer med vår/sommeren :) Har hatt to sommervalper, en høstvalp og to vintervalper. Alt sammen var ok. Husrene har valpene blitt når de har vært klare for det - årstiden har ikke hatt noen innvirkning på det. Så lenge man tar valpen ut med jevne mellomrom så blir den husren når den er moden for det, og det er ikke så mye man kan gjøre for å speede opp prosessen. Noen er trege, og andre er raske, sånn er det bare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun hatt vintervalper, funker fint det :) Kunne ikke tenkt meg å hatt sommervalp, da kan de jo ikke være med på noe gøy :P (nei, jeg gidder ikke putte de i en sekk :P ) men jeg velger ikke årstid, kommer drømmevalpen i Juli så får den bare komme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Veldig liten betydning, men liker bedt høst/vinter valp: da er de ett år pluss når første sesongen kommer og samme når andre sesongen begynner. Utenom det: egentlig helt ubetydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare hatt valper på våren/sommeren (hentet i april, juni og august) så har ikke så mye å sammenlikne med. Det var enkelt med tanke på årstid hver gang. Fint vær, var bare ute og sulla og veldig greit i forhold til studier og ferie. Men i forhold til tursesongen er høsten best tror jeg. Nuka måtte være hos mamma et par uker i juli pga turlederjobb i fjellet der jeg bare kunne ha med den voksne hunden. Men tid på året er ikke avgjørende for meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vår/sommervalp, fordi da er det mulig å bruke ferien. Selv om våre hunder bor hovedsaklig ute, pleier vi å ha valper inne den første tiden og så fase dem ut til hundegårdsliv. Det tar 3-5 uker... :) uavhengig av om hunden er vokst opp hos oppdretter ute eller inne.

..og . en liten valp har ikke god nok pels til å bo ute vinterstid. Mattilsynets retningslinjer for hold av hund utendørs sier også at valper under seks mnd ikke egner seg for å oppstalle utendørs. Altså er vår/sommervalper det eneste praktisk mulige her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sommerhalvåret, slik at verandadøren kan stå åpen ut i hagen. Mye enklere å få stueregn, også når man kan løpe ut med hunden barbent og slipper å styre med å kle på seg (eller fryse halvt ihjel mens man venter på valpen).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Same same for meg egentlig. Har hatt valp i alle årstider, mtp renslighetstrening så er det nesten (for meg) viktigere hvordan èn bor. Nå som jeg ikke lengre bor i Oslo, 3. etasje uten heis, men har hus og hage så er alt så meget bedre;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker vår-sommervalp med tanke på renslighetstrening. Sist ble det valp i oktober, det var helt greit det også, men da hadde jeg valp med litt pels som ikke syntes det gjorde noe å gå på do ute når det var litt kaldt. Nå skal jeg ha korthåret valp, og er veldig glad for at den kommer i sommer. Når vi i tillegg bor i blokk, ser jeg på det som ekstra positivt å få den på sommeren. I tillegg når jeg er student er jo sommeren absolutt den beste tiden ift. at jeg har fri. Nå som jeg er student, så planla jeg faktisk sommervalp, og var heldig å fant en oppdretter som skulle ha kull akkurat når det passet best for meg, vinn vinn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har man ikke så mye valg når man får valpen. Det styres av løpetiden. Jeg har hatt 2 vintervalper og 1 høst valp. Det var helt klart enklest med høst valpen, for da hadde jeg litt tid før vinteren kom, og det var lettere å være utendørs. På vinteren er det mye værre, valpene er ikke så gira på å være ute over lengere tid. Så hadde jeg kunne valgt tidspunkt ville jeg valgt våren, så har man hele sommeren på å være ute og farte omrking med valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppdretter og foretrekker å ha valpekull som fødes i perioden mars - august. Da kan valpene være mye ute og det er veldig mye lettere å tilfredsstille behovet for sosialisering enn det det er i den mørke og kalde årstiden. Jeg får også god tilbakemelding på at valper fra meg er nesten reinslige når de leveres og det hadde de neppe vært om de ikke hadde fått flere runder ute i hagen hver dag fra de er ca 5 uker gamle.

Det er kanskje noe vanlige valpekjøpere også bør tenke igjennom: Hva har oppdretteren gjort av sosialisering når vær og føreforhold tilsier at det ikke er lett å ha små valper ute?

Når jeg selv skal kjøpe valp, foretrekker jeg også den lyse årstiden. For 2,5 år siden fikk jeg en tynnpelset liten 11 uker gammel valp i hus et godt stykke ut i november og den høsten/vinteren var det veldig kaldt. Det var ikke enkelt hverken med reinslighetstrening eller miljøtrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...