Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor eller medium stor hund og trygghet


Recommended Posts

Skrevet

Noen liker å ha en stor hunderase pga. Trygghet. Men tror dere at feks. to store hunder er tryggere enn fire mellom store hunder? Tenkte hvis en stor veier 40 kilo og to på 40 er jo 80 kilo hund. Mellomstore på 20 kilo ganger fire er også 80 kilo hund. Hva hadde dere følt dere tryggest med når antall kilo hund er det samme?

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg føler meg ganske kul når jeg kommer gående sånn her, da, men det har ikke noe med trygghetsfølelsen min å gjøre: Foto: Marita Sørensen

Hmmm... Det første som slår meg er at; om trygghetsfølelsen går på antall kg. hund, så har man et problem.... Men man føler seg kanskje litt kulere om man rusler med et par Canarioer, enn med to st

Du tenker på "trygg" som i at verden er et farlig sted, og en (eller flere) hund(er) skal bøte på den følelsen? Aller helst så mange kilo som mulig? Sånn har ikke jeg det. Jeg føler meg tryggere u

Skrevet

Hmmm... Det første som slår meg er at; om trygghetsfølelsen går på antall kg. hund, så har man et problem.... :P

Men man føler seg kanskje litt kulere om man rusler med et par Canarioer, enn med to støvere og fire Dachser??? (Med det sagt; folk flest er ikke redde om de møter et par løse Canarioer heller, så det er nok mest falsk trygghet ;) )

  • Like 3
Skrevet

Størrelse er ofte avskrekkende på andre. Granden min var mange redd (hun er verdens snilleste). Mens alle vil hilse på dvergen (4 kg). Jeg personlig er mer usikker på "ankelbiterne" enn store hunder.

Skrevet

Jeg hadde ikke følt meg trygg på å gå med 4 mellomstore hunder på tur samtidig.

Og eneste jeg har merket forskjell på av trygghet når jeg har gått med stor fremfor liten hund, er når jeg har møtt på løshunder.

Skrevet

Er det i forhold til overgripere/ran og lignende du tenker på? Isåfall tror jeg hund i seg selv er ganske avskrekkende. De ser etter ofre som er lette å ta, og hund kan raskt både lage skade og mye lyd. Man skal aldri si aldri selvsagt.

Skrevet

Jeg føler meg tryggere med hund enn uten, selv om han bare veier 16kg. Det har nok noe med det som Elisabeth nevner over her, man blir ikke et like enkelt mål på en måte.

Dog kjenner jeg uansett på en liten redsel av og til i mørket på natten, om jeg beveger meg i området som ikke er i direkte nærhet til hus. Det er nok mer mørkeredsel en noe annet da. :P Man føler seg liksom plutselig så liten og fryktelig synlig fra det som eventuelt lusker i skyggene. :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg følte meg ganske trygg når jeg gikk tur med en svær hann-Rottweiler på hundepensjonatet for en stund siden :D Han var bare snill da, men likevel.

Nå er ikke Teo kjempestor, men jeg føler meg likevel trygg på tur sammen med han :D

Skrevet

Kommer helt ann på hundetypen tenker jeg. Min minibulle er mange kilo (18) fordelt på en ikke veldig stor hund. Så han er akkurat passe avskrekkende med utseende sitt og den skumle stemmen ;)

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Følte likt med både flat og vorsteh. Flaten varslet jo med jiiiiiiiiippppppppi det kommer folk og var kølsvart klomp som kunne hoppe opp og være skremmede av den grunn. Vorsteh jeg ahr hatt varslergjerne med grove bjeff

Skrevet

Jeg har opplevd å gå mange nattesturer med en 30 cm hund som var fryktaggressiv mot fremmede mennesker, som bjeffet og la seg ut i båndet for å "ta" alle vi møtte på. Har aldri følt meg så trygg som da. Flau, men trygg. :ahappy: Den hunden laget lyd så snart hun fikk ferten av et fremmed menneske, og selv om hunden aldri bet noen så er jeg helt sikker på at eventuelle overfallsmenn hadde fått seg en mini i leggen.

Å gå rundt med en vims av en boxer som mange synes ser skummel ut, men som aldri lager lyd, som synes at fremmede er stas, og som stikker med halen mellom beina så snart noe er skummelt? Føler meg ikke så veldig trygg da.

Skrevet

Det kommer jo litt an på. Malamutene på 40 kg hver hadde vell knapt nok bjeffet på noen samme hva som hadde skjedd, men en del var jo fortsatt redde for dem bare pga str. Sånn sett føler jeg meg tryggere med varga, malinois, på drøye 25 kg, viss noe først skulle skje. Men jeg tror generelt hund gjør at man er tryggere både fordi en del er redd og fordi det lager lyd og gir uønsket oppmerksomhet i en evt situasjon.

Skrevet

Du tenker på "trygg" som i at verden er et farlig sted, og en (eller flere) hund(er) skal bøte på den følelsen? :D Aller helst så mange kilo som mulig?

Sånn har ikke jeg det. Jeg føler meg tryggere uten hund, jeg. Færre kobbelliner å snuble i. :lol:

  • Like 2
Skrevet

Nå som jeg har to hunder tørr jeg å gå alene i lysløypa på kvelden. Da jeg bare hadde ponni turte jeg ikke, selv om hun er angrepshund og reagerer på den miste ting. Tenker at det er litt upraktisk å angripe noen med en hund bundet til livet. :P

Skrevet

Jeg følte meg trygg med min 6 kg parson tispe. Hun bjeffet på fremmede pga usikkerhet, noe som er veldig flaut, men effektivt i mørket når vi møtte folk.

Må si at jeg føler meg hakket tryggere med mine to terver.

Velger å tro at ingen frivillig legger seg ut med to belgere hvis de kan velge noe lettere.

Dog har jeg alltid vært redd for å sove med vinduet oppe ( ganske teit, men redd for at noen kommer inn vinduet), men Frost og Cina varsler med knurr hvis noen tar et skritt opp trappa her. Så nå sover jeg med vinduet oppe.

For meg er trygghetsfølelsen knyttet til hundene. Helt klart, men så er de også veldig glad i folk

Dog velger jeg å tro at de i en truende situasjon ville reagert. ?

Kommer langt på trua?

Skrevet

Jeg velger å forstå tryggheten i forhold til innbrudd, overfall osv ? :)

For min del handler det både om størrelse og mentalitet.

Jeg hadde en doberman tispe i forsterhjem. Hun var sinnsykt aggressiv mot alt og alle, bortsett fra meg - jeg sov veldig godt om natten ;)

Nå har jeg bullmastiff. Han veier 70 kg og "ser skummel ut". Han er verdens snilleste, men jeg sover veldig godt om natten med ham i sengen, og er ikke redd på nattlige turer :) Jeg trives med store hunder, og liker å ha vakthund :)

Skrevet

Stor hund uten tvil! Ingenting får meg til å føle meg så trygg som med store hunder :) Jo større jo bedre :D Minst over knehøyde.

Vil nok tro at to eller flere medium hunder gjør susen det også, men de minste tror jeg flere ikke "tar seriøst", selv om de har tenner de og.

Skrevet

Føler meg veldig trygg på kveldstid her i storbyen med en 30kg og en 12kg, men det er fordi jeg vet at de kan se forskjell på situasjoner :P

Vi har en uteliggervenn som hundene er veldig glad i. En dag var uteliggervennen veldig full og skulle være artig. Da spratt 30kg gutten bakover fra han å satt igang med å bjeffeule et "kom deg vekk". Han kom seg vekk og det var helt greit synes jeg.

Skrevet

Størrelse og mentalitet, tenker jeg. Labradoren min på 30 kg kan kanskje se mer "skummel" ut (haha, skummel labrador, liksom) siden han er større og svart enn f.eks aussiene på 20 kg i koselige farger, men aussiene kunne passe på, det kan ikke akkurat labradoren skryte på seg at han kan.

Skrevet

Ikke særlig redd av meg da, men følte meg nok tryggere med min 15kg utagerende bc-blanding enn med snille 30kg boxer.

En gang fulgte en mann etter meg og Laika (blandingen) ganske lenge, på stier/veier som ikke er "normalt" å gå. Da følte jeg meg faktisk litt truet. Laika var for en gangs skyld flink og utagerte ikke. Men så kom han ganske nærme, hun utagerte, og mannen snudde :P

Gira blir jo bare overlykkelig om man møter folk,så selv om hun kanskje ser litt stor og skummel ut,så viser hele kroppen hennes at hun er happy. På døra hjemme har vi skilt av en boxer hvor det står "guard boxer on duty". Stemmer ikke helt,for hun hadde gladelig slippet inn hvemsomhelst :P

Skrevet

Føler meg ikke trygg for en femmer med min spinkle, femi 15 kilos hund :P Dersom noe skjer kommer han enten til å nyte sin frihet og ta seg en løpetur, eller overfalle den eller de som prøver seg på noe, med kjærlighet og kos... :P

Skrevet

Ingen kødder med noen som kommer med to malamuter :P Men de er ingen hjelp om det skjer noe tror jeg. Eller vet ikke. Men stort sett er de glad i alle.

Men med min golden jeg hadde før var jeg trygg. Hun hindra faktisk et par ekle situasjoner fordi hun gikk rett i forsvar om det var noe eller noen hun ikke likte. Om noen trua eller oppførte seg rart mot meg, var hun der med det samme. Hadde det ikke vært for henne, hadde 3 fulle menn som ville inn i teltet mitt en gang kommet inn. De sa mye ekkelt, men turte ikke komme inn i teltet der jeg var pga Elwira som lå og flekka tenner ved inngangen. Da var jeg utrolig glad jeg hadde henne <3

  • Like 1
Skrevet

Ene aussien vår passet forresten mye på meg, dette var da jeg ble utbrent og han var bestandig ved min side. Ute på tur skjærte han av løshunder som kom mot oss og stilte seg bestandig mellom meg og mennesker jeg møtte/snakket med. Følte meg bra trygg med han ved min side!

En gang fulgte en mann etter oss på en tur i skogen. I starten virket det som om han også bare var ute på tur, men når han etter hvert tok av ved hver sti som jeg gjorde og kom nærmere og nærmere, så ble det skikkelig ubehagelig. Når han kom innenfor ca 50 m sprang begge hundene mot ham og bjeffet og jeg lot dem gjøre det fordi det var såpass ekkelt. Han snudde tvert :P

Savner litt å ha den typen hund som passer på på den måten.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...