Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor eller medium stor hund og trygghet


Amanda
 Share

Recommended Posts

Noen liker å ha en stor hunderase pga. Trygghet. Men tror dere at feks. to store hunder er tryggere enn fire mellom store hunder? Tenkte hvis en stor veier 40 kilo og to på 40 er jo 80 kilo hund. Mellomstore på 20 kilo ganger fire er også 80 kilo hund. Hva hadde dere følt dere tryggest med når antall kilo hund er det samme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg føler meg ganske kul når jeg kommer gående sånn her, da, men det har ikke noe med trygghetsfølelsen min å gjøre: Foto: Marita Sørensen

Hmmm... Det første som slår meg er at; om trygghetsfølelsen går på antall kg. hund, så har man et problem.... Men man føler seg kanskje litt kulere om man rusler med et par Canarioer, enn med to st

Du tenker på "trygg" som i at verden er et farlig sted, og en (eller flere) hund(er) skal bøte på den følelsen? Aller helst så mange kilo som mulig? Sånn har ikke jeg det. Jeg føler meg tryggere u

Hmmm... Det første som slår meg er at; om trygghetsfølelsen går på antall kg. hund, så har man et problem.... :P

Men man føler seg kanskje litt kulere om man rusler med et par Canarioer, enn med to støvere og fire Dachser??? (Med det sagt; folk flest er ikke redde om de møter et par løse Canarioer heller, så det er nok mest falsk trygghet ;) )

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke følt meg trygg på å gå med 4 mellomstore hunder på tur samtidig.

Og eneste jeg har merket forskjell på av trygghet når jeg har gått med stor fremfor liten hund, er når jeg har møtt på løshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg tryggere med hund enn uten, selv om han bare veier 16kg. Det har nok noe med det som Elisabeth nevner over her, man blir ikke et like enkelt mål på en måte.

Dog kjenner jeg uansett på en liten redsel av og til i mørket på natten, om jeg beveger meg i området som ikke er i direkte nærhet til hus. Det er nok mer mørkeredsel en noe annet da. :P Man føler seg liksom plutselig så liten og fryktelig synlig fra det som eventuelt lusker i skyggene. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Følte likt med både flat og vorsteh. Flaten varslet jo med jiiiiiiiiippppppppi det kommer folk og var kølsvart klomp som kunne hoppe opp og være skremmede av den grunn. Vorsteh jeg ahr hatt varslergjerne med grove bjeff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd å gå mange nattesturer med en 30 cm hund som var fryktaggressiv mot fremmede mennesker, som bjeffet og la seg ut i båndet for å "ta" alle vi møtte på. Har aldri følt meg så trygg som da. Flau, men trygg. :ahappy: Den hunden laget lyd så snart hun fikk ferten av et fremmed menneske, og selv om hunden aldri bet noen så er jeg helt sikker på at eventuelle overfallsmenn hadde fått seg en mini i leggen.

Å gå rundt med en vims av en boxer som mange synes ser skummel ut, men som aldri lager lyd, som synes at fremmede er stas, og som stikker med halen mellom beina så snart noe er skummelt? Føler meg ikke så veldig trygg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo litt an på. Malamutene på 40 kg hver hadde vell knapt nok bjeffet på noen samme hva som hadde skjedd, men en del var jo fortsatt redde for dem bare pga str. Sånn sett føler jeg meg tryggere med varga, malinois, på drøye 25 kg, viss noe først skulle skje. Men jeg tror generelt hund gjør at man er tryggere både fordi en del er redd og fordi det lager lyd og gir uønsket oppmerksomhet i en evt situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som jeg har to hunder tørr jeg å gå alene i lysløypa på kvelden. Da jeg bare hadde ponni turte jeg ikke, selv om hun er angrepshund og reagerer på den miste ting. Tenker at det er litt upraktisk å angripe noen med en hund bundet til livet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte meg trygg med min 6 kg parson tispe. Hun bjeffet på fremmede pga usikkerhet, noe som er veldig flaut, men effektivt i mørket når vi møtte folk.

Må si at jeg føler meg hakket tryggere med mine to terver.

Velger å tro at ingen frivillig legger seg ut med to belgere hvis de kan velge noe lettere.

Dog har jeg alltid vært redd for å sove med vinduet oppe ( ganske teit, men redd for at noen kommer inn vinduet), men Frost og Cina varsler med knurr hvis noen tar et skritt opp trappa her. Så nå sover jeg med vinduet oppe.

For meg er trygghetsfølelsen knyttet til hundene. Helt klart, men så er de også veldig glad i folk

Dog velger jeg å tro at de i en truende situasjon ville reagert. ?

Kommer langt på trua?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å forstå tryggheten i forhold til innbrudd, overfall osv ? :)

For min del handler det både om størrelse og mentalitet.

Jeg hadde en doberman tispe i forsterhjem. Hun var sinnsykt aggressiv mot alt og alle, bortsett fra meg - jeg sov veldig godt om natten ;)

Nå har jeg bullmastiff. Han veier 70 kg og "ser skummel ut". Han er verdens snilleste, men jeg sover veldig godt om natten med ham i sengen, og er ikke redd på nattlige turer :) Jeg trives med store hunder, og liker å ha vakthund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler meg veldig trygg på kveldstid her i storbyen med en 30kg og en 12kg, men det er fordi jeg vet at de kan se forskjell på situasjoner :P

Vi har en uteliggervenn som hundene er veldig glad i. En dag var uteliggervennen veldig full og skulle være artig. Da spratt 30kg gutten bakover fra han å satt igang med å bjeffeule et "kom deg vekk". Han kom seg vekk og det var helt greit synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelse og mentalitet, tenker jeg. Labradoren min på 30 kg kan kanskje se mer "skummel" ut (haha, skummel labrador, liksom) siden han er større og svart enn f.eks aussiene på 20 kg i koselige farger, men aussiene kunne passe på, det kan ikke akkurat labradoren skryte på seg at han kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke særlig redd av meg da, men følte meg nok tryggere med min 15kg utagerende bc-blanding enn med snille 30kg boxer.

En gang fulgte en mann etter meg og Laika (blandingen) ganske lenge, på stier/veier som ikke er "normalt" å gå. Da følte jeg meg faktisk litt truet. Laika var for en gangs skyld flink og utagerte ikke. Men så kom han ganske nærme, hun utagerte, og mannen snudde :P

Gira blir jo bare overlykkelig om man møter folk,så selv om hun kanskje ser litt stor og skummel ut,så viser hele kroppen hennes at hun er happy. På døra hjemme har vi skilt av en boxer hvor det står "guard boxer on duty". Stemmer ikke helt,for hun hadde gladelig slippet inn hvemsomhelst :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler meg ikke trygg for en femmer med min spinkle, femi 15 kilos hund :P Dersom noe skjer kommer han enten til å nyte sin frihet og ta seg en løpetur, eller overfalle den eller de som prøver seg på noe, med kjærlighet og kos... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen kødder med noen som kommer med to malamuter :P Men de er ingen hjelp om det skjer noe tror jeg. Eller vet ikke. Men stort sett er de glad i alle.

Men med min golden jeg hadde før var jeg trygg. Hun hindra faktisk et par ekle situasjoner fordi hun gikk rett i forsvar om det var noe eller noen hun ikke likte. Om noen trua eller oppførte seg rart mot meg, var hun der med det samme. Hadde det ikke vært for henne, hadde 3 fulle menn som ville inn i teltet mitt en gang kommet inn. De sa mye ekkelt, men turte ikke komme inn i teltet der jeg var pga Elwira som lå og flekka tenner ved inngangen. Da var jeg utrolig glad jeg hadde henne <3

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene aussien vår passet forresten mye på meg, dette var da jeg ble utbrent og han var bestandig ved min side. Ute på tur skjærte han av løshunder som kom mot oss og stilte seg bestandig mellom meg og mennesker jeg møtte/snakket med. Følte meg bra trygg med han ved min side!

En gang fulgte en mann etter oss på en tur i skogen. I starten virket det som om han også bare var ute på tur, men når han etter hvert tok av ved hver sti som jeg gjorde og kom nærmere og nærmere, så ble det skikkelig ubehagelig. Når han kom innenfor ca 50 m sprang begge hundene mot ham og bjeffet og jeg lot dem gjøre det fordi det var såpass ekkelt. Han snudde tvert :P

Savner litt å ha den typen hund som passer på på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...