Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Mye det sies, jeg fikk jo beskjed at 2. trimester var liksom da alt plutselig føltes lettere og plagene var minimale.

Jeg må innrømme at det er siste uka jeg virkelig har fått energignisten tilbake, og har faktisk klart meg på to hundetreninger uten å krepere i ryggen.

I tillegg føler jeg at jeg orker mer, rydding, strikking også videre. Følte meg mye mer tafatt og slapp for bare en liten stund tilbake. Klart merker jeg at magen og alt er tyngre, men det hører jo med og er jo egentlig ganske logisk :P
Men med all denne praten og historiene om hvor ille det kan være, så har jeg passet på å nyte hver eneste dag plagene fortsatt er minimale, og jeg priser meg selv for å ha vært så heldig :)

  • Like 1
Skrevet

Stikker raskt innom for å si at prinsen kom til verden i går :) riene startet 03 ca og 08.56 etter 11minutter med pressrier var han ute. 3410gram og 51cm. Helt perfekt :D kom på hotellet 2timer etter fødselen og her koser vi oss masse. Nå skal han få sitt første bad

  • Like 22
Skrevet

Stikker raskt innom for å si at prinsen kom til verden i går :) riene startet 03 ca og 08.56 etter 11minutter med pressrier var han ute. 3410gram og 51cm. Helt perfekt :D kom på hotellet 2timer etter fødselen og her koser vi oss masse. Nå skal han få sitt første bad

Gratulerer så mye! :D:flowers:

Skrevet

Stikker raskt innom for å si at prinsen kom til verden i går :) riene startet 03 ca og 08.56 etter 11minutter med pressrier var han ute. 3410gram og 51cm. Helt perfekt :D kom på hotellet 2timer etter fødselen og her koser vi oss masse. Nå skal han få sitt første bad

Gratulerer!!!

Skrevet

Stikker raskt innom for å si at prinsen kom til verden i går :) riene startet 03 ca og 08.56 etter 11minutter med pressrier var han ute. 3410gram og 51cm. Helt perfekt :D kom på hotellet 2timer etter fødselen og her koser vi oss masse. Nå skal han få sitt første bad

Gratulerer så mye!

Skrevet

Stikker raskt innom for å si at prinsen kom til verden i går :) riene startet 03 ca og 08.56 etter 11minutter med pressrier var han ute. 3410gram og 51cm. Helt perfekt :D kom på hotellet 2timer etter fødselen og her koser vi oss masse. Nå skal han få sitt første bad

Gratulerer så masse!
Skrevet

Stikker raskt innom for å si at prinsen kom til verden i går :) riene startet 03 ca og 08.56 etter 11minutter med pressrier var han ute. 3410gram og 51cm. Helt perfekt :D kom på hotellet 2timer etter fødselen og her koser vi oss masse. Nå skal han få sitt første bad

Gratulerer :D

Skrevet

Stikker raskt innom for å si at prinsen kom til verden i går :) riene startet 03 ca og 08.56 etter 11minutter med pressrier var han ute. 3410gram og 51cm. Helt perfekt :D kom på hotellet 2timer etter fødselen og her koser vi oss masse. Nå skal han få sitt første bad

Gratulerer! :D

Skrevet

Djibus jeg er glad jeg ikke besvimer av blod. Ida satt og lekte under bordet, skravla og kosa seg, så reiser hun seg og skaller i bordet, jeg drar henne fremm og der kommer en unge med ansiktet fullt av blod! Det bare rant. Så for meg legevakt og hele pakka. Fant klut på badet og begynte å tørke mens jeg lurte på om jeg skulle ringe legevakt eller bonden først. Men så slutter det heldigvis å blø, begynner å vaske for å finne såret og etter litt så visere de seg at det er omtrent 1,5 mm stort :lol: men fytti så mye blod det kom, og fort!

Skrevet

Gratulerer så mye, @Arielle :D Vi gleder oss til bilder etterhvert :ahappy:

Det er utrolig hvor mye små sår kan blø, @raksha. Godt det ikke var så ille som det først så ut :hug:

Junior klorte seg på kinnet med stortåa (man vet man er myk når....) og man skulle tro han hadde kuttet av halve ansiktet. Det bare rant og rant :shocked: Når vi endelig fikk stoppa blødningen viste det seg å være et gigantisk( :P ) skrapesår på en halv cm :teehe:

Skrevet

Gratulerer @Arielle :)

Fikk meldingen av legen (han jobber trolig på lørdager) at jeg har fått avslag på henvisningen til AHUS mht utredning av PCOS da de mener at kriteriene for PCOS er ooppfylt og at dette kan følges opp av legen. Jeg har trodd lenge at jeg har PCOS, men hardt å få det skriftlig.. Jeg har sjeldent (eller aldri) eggløsning og eneste grunn til at jeg har mensen er på grunn av p-ringen.

Kjenner jeg er ganske nedfor. Barneønsket mitt er ganske sterkt, men av økonomiske årsaker (vi er begge studenter) ønsker ikke mannen å prøve før vi er i fast jobb, 3-5 år sier han. Det er kjipt, men forsåvidt greit nok. Likevel stresser det meg at jeg da kanskje ikke vil få det til naturlig, og at ting vil ta tid. Ei bekjent med PCOS er inne i prøveperiode 30ish, og det er det siste jeg ønsker :(

Skrevet

Gratulerer @Arielle :)

 

 

Fikk meldingen av legen (han jobber trolig på lørdager) at jeg har fått avslag på henvisningen til AHUS mht utredning av PCOS da de mener at kriteriene for PCOS er ooppfylt og at dette kan følges opp av legen. Jeg har trodd lenge at jeg har PCOS, men hardt å få det skriftlig.. Jeg har sjeldent (eller aldri) eggløsning og eneste grunn til at jeg har mensen er på grunn av p-ringen. 

 

Kjenner jeg er ganske nedfor. Barneønsket mitt er ganske sterkt, men av økonomiske årsaker (vi er begge studenter) ønsker ikke mannen å prøve før vi er i fast jobb, 3-5 år sier han. Det er kjipt, men forsåvidt greit nok. Likevel stresser det meg at jeg da kanskje ikke vil få det til naturlig, og at ting vil ta tid. Ei bekjent med PCOS er inne i prøveperiode 30ish, og det er det siste jeg ønsker :(

Er vel ting en kan gjøre. Feks i forhold til kosthold. Og medisiner - metformin.

Ikke stress, du vet ikke om det blir vanskelig før du har prøvd.

Hilsen ei med endometriose, og en sønn (etter IVF)

Skrevet

Gratulerer @Arielle :)

Fikk meldingen av legen (han jobber trolig på lørdager) at jeg har fått avslag på henvisningen til AHUS mht utredning av PCOS da de mener at kriteriene for PCOS er ooppfylt og at dette kan følges opp av legen. Jeg har trodd lenge at jeg har PCOS, men hardt å få det skriftlig.. Jeg har sjeldent (eller aldri) eggløsning og eneste grunn til at jeg har mensen er på grunn av p-ringen.

Kjenner jeg er ganske nedfor. Barneønsket mitt er ganske sterkt, men av økonomiske årsaker (vi er begge studenter) ønsker ikke mannen å prøve før vi er i fast jobb, 3-5 år sier han. Det er kjipt, men forsåvidt greit nok. Likevel stresser det meg at jeg da kanskje ikke vil få det til naturlig, og at ting vil ta tid. Ei bekjent med PCOS er inne i prøveperiode 30ish, og det er det siste jeg ønsker :(

PCOS kan komme og gå, så om du har mye cyster og hormonforstyrrelser nå, så kan det bli bedre i andre perioder.

Da jeg var i min verste periode gikk jeg på metformin og hadde diabeteskosthold pga høyt langtidsblodsukker. Jeg gikk også ned i vekt. Hormonnivåene mine ble veldig mye bedre av dette. Jeg sluttet med metformin etter en kort stund fordi jeg ble dårlige av de, og jeg kunne slutte å spise diabeteskost da vekten ble stabil.

Jeg kjenner det på kroppen når hormonene er i ulage, jeg går opp i vekt med en gang og får tilbake mørke hår i ansiktet. Jeg trodde aldi i verden at jeg skulle bli gravid med nr 2 så fort som jeg gjorde, jeg hadde bare 3 eggløsninger i 2013, men traff jo på en av de uten å gå inn for det.

Det er mange tiltak som kan gjøres, så ikke fortvil enda! Jeg husker jeg var like fortvilet som deg da jeg fikk diagnosen og følte jeg plutselig hadde veldig dårlig tid og ville prøve å få barn ASAP selv om jeg var 20 år og ikke i riktig livssitasjon.

  • Like 2
Skrevet

Er vel ting en kan gjøre. Feks i forhold til kosthold. Og medisiner - metformin.

Ikke stress, du vet ikke om det blir vanskelig før du har prøvd.

Hilsen ei med endometriose, og en sønn (etter IVF)

Prøver å ikke stresse, men det er vanskelig.. Spesielt når ting er så usikre.

Jeg har lagt om til et karboredusert kosthold, og min motivasjon for å trene og spise sunt er jo nettopp et barneønske. Fikk meldingen tidligere idag, men skal ringe legen på mandag og få time til veiledning og videre planlegging. Håper å få satt opp en plan på at jeg kan få metformin og pergotime den dagn vi begynner prøvingen for fullt. Får ihvertfall håpe den delen blir lettere når jeg "er i systemet" :)

Og vi har prøvd. Uten hell. Gikk uten prevensjon en god stund, rett og slett fordi jeg verken hadde menstruasjon eller eggeløsning. Både med eksen, og nå mannen.

PCOS kan komme og gå, så om du har mye cyster og hormonforstyrrelser nå, så kan det bli bedre i andre perioder.

Da jeg var i min verste periode gikk jeg på metformin og hadde diabeteskosthold pga høyt langtidsblodsukker. Jeg gikk også ned i vekt. Hormonnivåene mine ble veldig mye bedre av dette. Jeg sluttet med metformin etter en kort stund fordi jeg ble dårlige av de, og jeg kunne slutte å spise diabeteskost da vekten ble stabil.

Jeg kjenner det på kroppen når hormonene er i ulage, jeg går opp i vekt med en gang og får tilbake mørke hår i ansiktet. Jeg trodde aldi i verden at jeg skulle bli gravid med nr 2 så fort som jeg gjorde, jeg hadde bare 3 eggløsninger i 2013, men traff jo på en av de uten å gå inn for det.

Det er mange tiltak som kan gjøres, så ikke fortvil enda! Jeg husker jeg var like fortvilet som deg da jeg fikk diagnosen og følte jeg plutselig hadde veldig dårlig tid og ville prøve å få barn ASAP selv om jeg var 20 år og ikke i riktig livssitasjon.

Takk, du beskrev det akkurat sånn som det er..

Jeg har heldigvis ikke de store problemene utover manglende eggeløsning, litt problemer med å gå ned i vekt rundt magen (holder på å ta tak i dette) og litt mer behåring enn ønskelig. Kjenner meg også igjen at du kjenner det når hormonene er i ulage.. Hatt en lang periode nå hvor kroppen rett og slett ikke fungerer. Lettest å sammenligne med er vel at jeg har alle svangerskapsplagene (kvalme, svimmelhet, tretthet, bekkenløsning-look-alike, såre pupper, smerter nedentil etc) uten å være gravid.

Jeg stresser lett, i alle situasjoner. Og en sånn beskjed hjelper jo ikke på akkurat. Men får ta tiden til bruk og gjøre hva jeg kan for å holde kroppen frisk, sunn og best mulig egnet for et svangerskap. Er heldigvis ikke mange kiloene før jeg er under 25 i BMI (er vel rundt 25,5-26 nå).

Skrevet

Jeg er her og på et litt mer sånn hippieforum. ;) Jeg er nok litt mer alternativ enn de fleste som henger her inne gitt!

Men altså, nei. Klikk.no har vel et gravidforum, KG har men om de er bra eller ikke det vet jeg ikke.

Tettinntil?

32 uker idag, fysen på ALT, og synes hun begynner å bli littegranne tung der inne... :P

Jeg lurer på om første svangerskapet oppleves lettere for de fleste fordi det er så mye nytt og spennende? Alle jeg kjenner synes svangerskap nr 2 var mye tyngre enn det første. Må si meg enig i det gitt.

Oi det er ikke så lenge igjen! :D

Og æsj. Jeg tenkte kanskje det var slik at man hadde mer enn nok med å følge opp barn nr 1 og at man derfor egentlig ikke hadde tid til å merke at man var gravid, før det plutselig ploppet ut et søsken. :lol:

Skrevet

Orker ikke tagge fra mobilen nå men tuuusen takk alle sammen :) vi er så utrolig forelsket i denne skapningen som er så perfekt :) har følt meg i fantastisk god form helt til nå egentlig men er kanskje ikke så rart jeg føler meg svimmel og dårlig nå etter bare få timers søvn siden natt til torsdag og nå føler jeg meg stiv og støl over alt :P har å få ut et barn altså :D

post-2805-0-18018100-1426375528_thumb.jp

  • Like 6
Skrevet

Jeg synes dette svangerskapet er tyngre enn det første, men det er nok fordi man da ikke har tid til å ta vare på bare seg selv. Man må jo ta seg av barn nr 1 også. Samtidig som jeg nå har mer komplikasjoner, og er sykemeldt. Teller nesten timer i perioder. I andre perioder går det veldig fort.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...