Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Tja. Minimalt med bedøvelse på førstemann, ingen bedøvelse på andremann, kan ikke si at jeg syns det gjorde så vondt jeg altså.

Jeg ble forøvrig ikke klippet da jeg fikk førstemann, og revna noe så inni granskauen. På andremann ble jeg klippet. Jeg foretrekker klipping fremfor revning :P

Skrevet

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Tja. Minimalt med bedøvelse på førstemann, ingen bedøvelse på andremann, kan ikke si at jeg syns det gjorde så vondt jeg altså.

Samme her. Ingen bedøvelse på noen, ikke gjorde det så vondt og ikke revna jeg eller måtte sy. Det kan skje også :lol:

Huff, merker Sophia har en far fra Nord Norge. Igår under middagen. "Dette var jævelsk godt." :| :| :| :|

Ble litt satt ut. Ikke det jeg forventet av mine søte lille nesten- firåring :|

  • Like 3
Skrevet

Tja. Minimalt med bedøvelse på førstemann, ingen bedøvelse på andremann, kan ikke si at jeg syns det gjorde så vondt jeg altså.

Jeg ble forøvrig ikke klippet da jeg fikk førstemann, og revna noe så inni granskauen. På andremann ble jeg klippet. Jeg foretrekker klipping fremfor revning :P

Hadde kun varmt vann i badekar og varmeflaske som smertelindring, og smertene er alt glemt :D uten om stings og klippinga da :P men glad de klippet så jeg ikke revnet, det høres ikke godt ut :blink:

Skrevet

Lille M har i dag lært seg å kaste skikkelig. Og veldig pedagogisk riktig, så knakk jeg sammen i latterkrampe da hun kasta gulerota si på pappan sin.. Etter den responsen gjor hun selvfølgelig ikke noe annet, og vi alle tre satt å lo..

Dette kan ikke annet enn å bli bra :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Skrevet

Samme her. Ingen bedøvelse på noen, ikke gjorde det så vondt og ikke revna jeg eller måtte sy. Det kan skje også :lol:

Det er nå jeg ikke skal dra vitsen ei venninne av meg fikk høre da hun ikke revna eller måtte klippes heller? :lol:

Huff, merker Sophia har en far fra Nord Norge. Igår under middagen. "Dette var jævelsk godt." :| :| :| :|

Ble litt satt ut. Ikke det jeg forventet av mine søte lille nesten- firåring :|

*flir* Guttebarnet var med min og sin pappa og reiv opp gulvteppe han, og da lærte han et banneord eller fem. De gjentok han da han var på besøk hos sine kristne oldeforeldre *kremt* Oldemor hadde litt dårlig hørsel, så hun sier "hva sa han nå?" til mannen sin, og han svarte noe unnvikende "ikke noe" :lol: Stolt mor da, ja :icon_redface:

Hadde kun varmt vann i badekar og varmeflaske som smertelindring, og smertene er alt glemt :D uten om stings og klippinga da :P men glad de klippet så jeg ikke revnet, det høres ikke godt ut :blink:

Akkurat da det revna var det veldig godt :P Da var det jo ikke noe press lenger.. Men syinga etterpå kunne jeg spart meg for, og sittinga i uka etterpå :lol:

Skrevet

Det er nå jeg ikke skal dra vitsen ei venninne av meg fikk høre da hun ikke revna eller måtte klippes heller? :lol:

:lol: Vel, jeg hadde vel måtte sy da etterpå, og det tror jeg at jeg hadde merket :P Og gikk jo igjennom fødselen med jordmora etterpå på 6 ukers kontrollen, regner med hun ikke hadde følt noe behov for å skjule noe :P

Skrevet

De prøvde å gi meg bedøvelse, men da var det for sent :P

Jeg burde bedt om det før moroa begynte for alvor, men da klarte jeg ikke prate :aww:

Med en stjernekikker var det ingen vei utenom sying gitt..

Synes ikke det gjorde vondt der og da.

Men etter 8 uker hvor det ikke hadde grodd ble jeg så desperat at jeg brukte sånn krem for ekstremt såre barnerumper ( husker ikke navnet, det er egentlig til eksem ) og da ble jeg frisk og fin :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg ble klippet en del, og det var ikke veldig behagelig i etterkant, men kan ikke huske at jeg klagde noe særlig, så SÅ ille var det nok ikke :D De kom med smertestillende til meg så lenge vi var innlagt, men jeg tok det ikke en eneste gang. Gikk trapper dagen etter osv :P Og satt på kontorstol ved siden av den åpne kuvøsen til E mange timer hver dag.

Skrevet

@Krutsi hva annet skal man gjøre? :lol: Vi og ler. Av det meste :lol:

Paracet ( :lol: ), akupunktur og badekar som bedøvelse her og. Jeg hadde vondt iganske lenge etterpå faktisk, men anså det som helt normalt.

Skrevet

@Krutsi hva annet skal man gjøre? :lol: Vi og ler. Av det meste :lol: 

 

 

 

Paracet ( :lol: ), akupunktur og badekar som bedøvelse her og. Jeg hadde vondt iganske lenge etterpå faktisk, men anså det som helt normalt. 

Ingenting annet blir gjort her i huset i alle fall :lol: det er vel ingenting søtere når hun finner ut av kastinga og kaster ei gulerot og hopper bortover bordet og oppå maten til pappan sin, og så ler hun masse! :lol:

Vi er ikke så opptatt hva man kan gjøre eller ikke, hun skal jo teste og oppdage verden. Hvis det betyr at hun kaster ei gulerot rundt, så får hun gjerne det :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Argh... De nekter å sove på dagen. Og når de ikke sover på dagen, blir natta ødelagt også. De sovner riktignok fort på kvelden, men det varer ikke for å si det sånn. Artig!

Skrevet

Hipp hipp hurra for epiduralbedøvelse. Den som oppfant vidundermiddelet burde vært forgyllet.

Fikk et skyhøyt blodtrykk med nr. 2, så jeg behøvde aldri å diskutere meg til epidural heller :whistle:

Signerer denne gitt.

Epidural var fantastisk! Ifølge jordmor fungerte den akkurat slik en ønsket, og det tror jeg på :)

Hadde svangerskapsforgiftning og veldig høyt blodtrykk også da, så jordmor og overlege anbefalte epidural. Ikke det at jeg var vond å be :)

Skrevet

Ingenting annet blir gjort her i huset i alle fall :lol: det er vel ingenting søtere når hun finner ut av kastinga og kaster ei gulerot og hopper bortover bordet og oppå maten til pappan sin, og så ler hun masse! :lol:

Vi er ikke så opptatt hva man kan gjøre eller ikke, hun skal jo teste og oppdage verden. Hvis det betyr at hun kaster ei gulerot rundt, så får hun gjerne det :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Samme her, er det ikke farlig eller ødeleggende så er det ikke så krise. :lol:
Skrevet

Samme her, er det ikke farlig eller ødeleggende så er det ikke så krise. :lol:

Akkurat det samme tenker jeg.. Så her blir kjøkkenskuffene ryddet i og tømt hver dag blant annet.. Kjempe stas!

Jeg liker å tro at jeg er en god mor, ikke potensiell lage barn som gjør som hun vil :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

 

 

Samme her. Ingen bedøvelse på noen, ikke gjorde det så vondt og ikke revna jeg eller måtte sy. Det kan skje også :lol: 

 

 

 

Huff, merker Sophia har en far fra Nord Norge. Igår under middagen. "Dette var jævelsk godt."  :| :| :| :| 

Ble litt satt ut. Ikke det jeg forventet av mine søte lille nesten- firåring :|

Ha ha jeg har også en far fra Nord-Norge :D og vokste opp i den vestlandske indremisjon :D

Det er bare å tenke seg ymse situasjoner :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Da jeg plutselig fikk stormrier uten opphold etter igangsetting ble gubben jaget ut på gangen etter en sykepleier og smertestillende. Og han fikk streng beskjed om at dersom de kom inn med paracet så ble de kasta ut av vinduet :sleep: (sykepleierne :sleep: )

Det endte med akuttsnitt et kvarter etterpå, så riene var visst intense i allefall :P

Skrevet

Da jeg skulle få smertestillende kom det en stakkars lege under opplæring som skulle fikse det. En veileder var også med. Så når de hadde plassert ting i ryggen, eller hva de gjor Baki der, så skulle de sette sprøyta inni et instrument som skulle dosere til meg. Han fikk selvfølgelig ikke dette til, og etter en stund kom det, sikkert litt frekt, at det var bare å trykke bakpå sprøyta så fikk jeg en dose :lol:

Veilederen klappa meg på skuldra, jeg gav han et dødsblikk, før han fortet seg å hjelpe til og sa at jeg måtte bare puste et par ganger, for jeg hadde fått min første dose :lol:

Sikkert veldig sjarmerende, og stakkars lege under opplæring tenker jeg :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Spiser saltpølse som om jeg skulle fått betalt for det :lol: når vi kommer hjem har samboer lovet neg spekemat middag :aww:

Er også støl i muskler jeg ikke viste jeg hadde :P

Edit: og forresten, alt av diverse hemninger rundt egen kropp forsvant så fort vi fikk beskjed om at jeg var i fødsel og ble lagt inn. :lol:

  • Like 12
Skrevet

Spiser saltpølse som om jeg skulle fått betalt for det :lol: når vi kommer hjem har samboer lovet neg spekemat middag :aww:

Er også støl i muskler jeg ikke viste jeg hadde :P

Edit: og forresten, alt av diverse hemninger rundt egen kropp forsvant så fort vi fikk beskjed om at jeg var i fødsel og ble lagt inn. :lol:

Haha, jeg kjenner meg igjen i alt det der! Salami hadde aldri smakt bedre! Musklene var så såre, jeg hadde blåmerker på baksiden av lårne i flere uker etterpå fordi jeg hadde tatt tak der mens jeg presset.

Sjefen ringte i forrige uke og spurte om jeg ville vurdere å få svangerskapspenger resten av svangerskapet og at jeg burde spørre legen om det neste gang jeg skulle dit. Jeg skjønner at de ikke er så veldig interessert i å tilrettelegge og at det er enklere for dem om jeg bare er hjemme, så de får inn en 100% vikar istedet for at jeg skal være noen timer nå og da. Jeg er usikker på hva legen min vil si om dette, foreløpig er jeg jo syk. Men om jeg skulle søke om svangerskapspenger og jobben ikke vil tilrettelegge, er det ikke jobben som må skrive søknad til nav og ikke legen? Eller mener egentlig sjefen at hun vil at legen skal skrive søknad pga noe medinsk? Jeg kan ingenting om svangerskapspenger.

Skrevet

Jeg fikk lokalbedøvelse før jeg ble klippet, de ville ikke vente på neste ri. Neste ri kom hele ungen ut på en gang :) Sprøyta var vond, klippet kjente jeg ikke. Ellers fikk jeg bare lystgass. Epidural synes jeg virker dritskummelt, ekkelt med den nåla i ryggen vel? Det vil jeg ikke ha neste gang heller om jeg får velge :P Syinga var ikke moro, men det gikk da greit. Det var vondt å sitte ei stund etterpå, men de første ukene etter fødselen var strengt tatt bare idyll på en rosa sky i forhold til hva jeg hadde forventet :) Det var litt kjipt da når smertene begynte å gi seg, og jeg glemte meg og satte meg på en normalt uforsiktig måte, ævv! :P

Gruer meg på ingen måte til neste fødsel basert på den erfaringa jeg har gjort meg. Sa det allerede før vi forlot fødestua, at dette kan jeg fint gjøre flere ganger :)

Huff, merker Sophia har en far fra Nord Norge. Igår under middagen. "Dette var jævelsk godt." :| :| :| :|

Ble litt satt ut. Ikke det jeg forventet av mine søte lille nesten- firåring :|

Jammen det var jo et flott kompliment fra datteren din da :ahappy: Hilsen nordlenningen.

Her i huset er lillemor veeeldig mammadalt. Det går jo i perioder, men nå har hun vært klengete på meg lenge. Det sliter litt på oss alle tre, egentlig :hmm: Jeg gir henne normalt med oppmerksomhet, og prøver å passe på at hun ikke får vilja si med at det er kun meg på alt, det får hun ikke lov å diktere. Men det er jo veldig kjedelig..

Skrevet

Huff, merker Sophia har en far fra Nord Norge. Igår under middagen. "Dette var jævelsk godt." :| :| :| :|

Ble litt satt ut. Ikke det jeg forventet av mine søte lille nesten- firåring :|

:lol::lol:

Skrevet

Haha, jeg kjenner meg igjen i alt det der! Salami hadde aldri smakt bedre! Musklene var så såre, jeg hadde blåmerker på baksiden av lårne i flere uker etterpå fordi jeg hadde tatt tak der mens jeg presset.

 

 

Sjefen ringte i forrige uke og spurte om jeg ville vurdere å få svangerskapspenger resten av svangerskapet og at jeg burde spørre legen om det neste gang jeg skulle dit. Jeg skjønner at de ikke er så veldig interessert i å tilrettelegge og at det er enklere for dem om jeg bare er hjemme, så de får inn en 100% vikar istedet for at jeg skal være noen timer nå og da. Jeg er usikker på hva legen min vil si om dette, foreløpig er jeg jo syk. Men om jeg skulle søke om svangerskapspenger og jobben ikke vil tilrettelegge, er det ikke jobben som må skrive søknad til nav og ikke legen? Eller mener egentlig sjefen at hun vil at legen skal skrive søknad pga noe medinsk? Jeg kan ingenting om svangerskapspenger.

Svangerskapspenger er noe man går når man ikke kan tilrettelegge for den gravide i jobben.

Det er ganske strenge krav til det og ikke noe sjefen kan be om fordi det er lettere for dem å sette inn fulltidsvikar. :)

Søk det opp på nav, der står det grundig forklart.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...