Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Tja. Minimalt med bedøvelse på førstemann, ingen bedøvelse på andremann, kan ikke si at jeg syns det gjorde så vondt jeg altså.

Jeg ble forøvrig ikke klippet da jeg fikk førstemann, og revna noe så inni granskauen. På andremann ble jeg klippet. Jeg foretrekker klipping fremfor revning :P

Skrevet

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Tja. Minimalt med bedøvelse på førstemann, ingen bedøvelse på andremann, kan ikke si at jeg syns det gjorde så vondt jeg altså.

Samme her. Ingen bedøvelse på noen, ikke gjorde det så vondt og ikke revna jeg eller måtte sy. Det kan skje også :lol:

Huff, merker Sophia har en far fra Nord Norge. Igår under middagen. "Dette var jævelsk godt." :| :| :| :|

Ble litt satt ut. Ikke det jeg forventet av mine søte lille nesten- firåring :|

  • Like 3
Skrevet

Tja. Minimalt med bedøvelse på førstemann, ingen bedøvelse på andremann, kan ikke si at jeg syns det gjorde så vondt jeg altså.

Jeg ble forøvrig ikke klippet da jeg fikk førstemann, og revna noe så inni granskauen. På andremann ble jeg klippet. Jeg foretrekker klipping fremfor revning :P

Hadde kun varmt vann i badekar og varmeflaske som smertelindring, og smertene er alt glemt :D uten om stings og klippinga da :P men glad de klippet så jeg ikke revnet, det høres ikke godt ut :blink:

Skrevet

Lille M har i dag lært seg å kaste skikkelig. Og veldig pedagogisk riktig, så knakk jeg sammen i latterkrampe da hun kasta gulerota si på pappan sin.. Etter den responsen gjor hun selvfølgelig ikke noe annet, og vi alle tre satt å lo..

Dette kan ikke annet enn å bli bra :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Skrevet

Samme her. Ingen bedøvelse på noen, ikke gjorde det så vondt og ikke revna jeg eller måtte sy. Det kan skje også :lol:

Det er nå jeg ikke skal dra vitsen ei venninne av meg fikk høre da hun ikke revna eller måtte klippes heller? :lol:

Huff, merker Sophia har en far fra Nord Norge. Igår under middagen. "Dette var jævelsk godt." :| :| :| :|

Ble litt satt ut. Ikke det jeg forventet av mine søte lille nesten- firåring :|

*flir* Guttebarnet var med min og sin pappa og reiv opp gulvteppe han, og da lærte han et banneord eller fem. De gjentok han da han var på besøk hos sine kristne oldeforeldre *kremt* Oldemor hadde litt dårlig hørsel, så hun sier "hva sa han nå?" til mannen sin, og han svarte noe unnvikende "ikke noe" :lol: Stolt mor da, ja :icon_redface:

Hadde kun varmt vann i badekar og varmeflaske som smertelindring, og smertene er alt glemt :D uten om stings og klippinga da :P men glad de klippet så jeg ikke revnet, det høres ikke godt ut :blink:

Akkurat da det revna var det veldig godt :P Da var det jo ikke noe press lenger.. Men syinga etterpå kunne jeg spart meg for, og sittinga i uka etterpå :lol:

Skrevet

Det er nå jeg ikke skal dra vitsen ei venninne av meg fikk høre da hun ikke revna eller måtte klippes heller? :lol:

:lol: Vel, jeg hadde vel måtte sy da etterpå, og det tror jeg at jeg hadde merket :P Og gikk jo igjennom fødselen med jordmora etterpå på 6 ukers kontrollen, regner med hun ikke hadde følt noe behov for å skjule noe :P

Skrevet

De prøvde å gi meg bedøvelse, men da var det for sent :P

Jeg burde bedt om det før moroa begynte for alvor, men da klarte jeg ikke prate :aww:

Med en stjernekikker var det ingen vei utenom sying gitt..

Synes ikke det gjorde vondt der og da.

Men etter 8 uker hvor det ikke hadde grodd ble jeg så desperat at jeg brukte sånn krem for ekstremt såre barnerumper ( husker ikke navnet, det er egentlig til eksem ) og da ble jeg frisk og fin :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg ble klippet en del, og det var ikke veldig behagelig i etterkant, men kan ikke huske at jeg klagde noe særlig, så SÅ ille var det nok ikke :D De kom med smertestillende til meg så lenge vi var innlagt, men jeg tok det ikke en eneste gang. Gikk trapper dagen etter osv :P Og satt på kontorstol ved siden av den åpne kuvøsen til E mange timer hver dag.

Skrevet

@Krutsi hva annet skal man gjøre? :lol: Vi og ler. Av det meste :lol:

Paracet ( :lol: ), akupunktur og badekar som bedøvelse her og. Jeg hadde vondt iganske lenge etterpå faktisk, men anså det som helt normalt.

Skrevet

@Krutsi hva annet skal man gjøre? :lol: Vi og ler. Av det meste :lol: 

 

 

 

Paracet ( :lol: ), akupunktur og badekar som bedøvelse her og. Jeg hadde vondt iganske lenge etterpå faktisk, men anså det som helt normalt. 

Ingenting annet blir gjort her i huset i alle fall :lol: det er vel ingenting søtere når hun finner ut av kastinga og kaster ei gulerot og hopper bortover bordet og oppå maten til pappan sin, og så ler hun masse! :lol:

Vi er ikke så opptatt hva man kan gjøre eller ikke, hun skal jo teste og oppdage verden. Hvis det betyr at hun kaster ei gulerot rundt, så får hun gjerne det :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Argh... De nekter å sove på dagen. Og når de ikke sover på dagen, blir natta ødelagt også. De sovner riktignok fort på kvelden, men det varer ikke for å si det sånn. Artig!

Skrevet

Hipp hipp hurra for epiduralbedøvelse. Den som oppfant vidundermiddelet burde vært forgyllet.

Fikk et skyhøyt blodtrykk med nr. 2, så jeg behøvde aldri å diskutere meg til epidural heller :whistle:

Signerer denne gitt.

Epidural var fantastisk! Ifølge jordmor fungerte den akkurat slik en ønsket, og det tror jeg på :)

Hadde svangerskapsforgiftning og veldig høyt blodtrykk også da, så jordmor og overlege anbefalte epidural. Ikke det at jeg var vond å be :)

Skrevet

Ingenting annet blir gjort her i huset i alle fall :lol: det er vel ingenting søtere når hun finner ut av kastinga og kaster ei gulerot og hopper bortover bordet og oppå maten til pappan sin, og så ler hun masse! :lol:

Vi er ikke så opptatt hva man kan gjøre eller ikke, hun skal jo teste og oppdage verden. Hvis det betyr at hun kaster ei gulerot rundt, så får hun gjerne det :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Samme her, er det ikke farlig eller ødeleggende så er det ikke så krise. :lol:
Skrevet

Samme her, er det ikke farlig eller ødeleggende så er det ikke så krise. :lol:

Akkurat det samme tenker jeg.. Så her blir kjøkkenskuffene ryddet i og tømt hver dag blant annet.. Kjempe stas!

Jeg liker å tro at jeg er en god mor, ikke potensiell lage barn som gjør som hun vil :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

 

 

Samme her. Ingen bedøvelse på noen, ikke gjorde det så vondt og ikke revna jeg eller måtte sy. Det kan skje også :lol: 

 

 

 

Huff, merker Sophia har en far fra Nord Norge. Igår under middagen. "Dette var jævelsk godt."  :| :| :| :| 

Ble litt satt ut. Ikke det jeg forventet av mine søte lille nesten- firåring :|

Ha ha jeg har også en far fra Nord-Norge :D og vokste opp i den vestlandske indremisjon :D

Det er bare å tenke seg ymse situasjoner :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Da jeg plutselig fikk stormrier uten opphold etter igangsetting ble gubben jaget ut på gangen etter en sykepleier og smertestillende. Og han fikk streng beskjed om at dersom de kom inn med paracet så ble de kasta ut av vinduet :sleep: (sykepleierne :sleep: )

Det endte med akuttsnitt et kvarter etterpå, så riene var visst intense i allefall :P

Skrevet

Da jeg skulle få smertestillende kom det en stakkars lege under opplæring som skulle fikse det. En veileder var også med. Så når de hadde plassert ting i ryggen, eller hva de gjor Baki der, så skulle de sette sprøyta inni et instrument som skulle dosere til meg. Han fikk selvfølgelig ikke dette til, og etter en stund kom det, sikkert litt frekt, at det var bare å trykke bakpå sprøyta så fikk jeg en dose :lol:

Veilederen klappa meg på skuldra, jeg gav han et dødsblikk, før han fortet seg å hjelpe til og sa at jeg måtte bare puste et par ganger, for jeg hadde fått min første dose :lol:

Sikkert veldig sjarmerende, og stakkars lege under opplæring tenker jeg :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Spiser saltpølse som om jeg skulle fått betalt for det :lol: når vi kommer hjem har samboer lovet neg spekemat middag :aww:

Er også støl i muskler jeg ikke viste jeg hadde :P

Edit: og forresten, alt av diverse hemninger rundt egen kropp forsvant så fort vi fikk beskjed om at jeg var i fødsel og ble lagt inn. :lol:

  • Like 12
Skrevet

Spiser saltpølse som om jeg skulle fått betalt for det :lol: når vi kommer hjem har samboer lovet neg spekemat middag :aww:

Er også støl i muskler jeg ikke viste jeg hadde :P

Edit: og forresten, alt av diverse hemninger rundt egen kropp forsvant så fort vi fikk beskjed om at jeg var i fødsel og ble lagt inn. :lol:

Haha, jeg kjenner meg igjen i alt det der! Salami hadde aldri smakt bedre! Musklene var så såre, jeg hadde blåmerker på baksiden av lårne i flere uker etterpå fordi jeg hadde tatt tak der mens jeg presset.

Sjefen ringte i forrige uke og spurte om jeg ville vurdere å få svangerskapspenger resten av svangerskapet og at jeg burde spørre legen om det neste gang jeg skulle dit. Jeg skjønner at de ikke er så veldig interessert i å tilrettelegge og at det er enklere for dem om jeg bare er hjemme, så de får inn en 100% vikar istedet for at jeg skal være noen timer nå og da. Jeg er usikker på hva legen min vil si om dette, foreløpig er jeg jo syk. Men om jeg skulle søke om svangerskapspenger og jobben ikke vil tilrettelegge, er det ikke jobben som må skrive søknad til nav og ikke legen? Eller mener egentlig sjefen at hun vil at legen skal skrive søknad pga noe medinsk? Jeg kan ingenting om svangerskapspenger.

Skrevet

Jeg fikk lokalbedøvelse før jeg ble klippet, de ville ikke vente på neste ri. Neste ri kom hele ungen ut på en gang :) Sprøyta var vond, klippet kjente jeg ikke. Ellers fikk jeg bare lystgass. Epidural synes jeg virker dritskummelt, ekkelt med den nåla i ryggen vel? Det vil jeg ikke ha neste gang heller om jeg får velge :P Syinga var ikke moro, men det gikk da greit. Det var vondt å sitte ei stund etterpå, men de første ukene etter fødselen var strengt tatt bare idyll på en rosa sky i forhold til hva jeg hadde forventet :) Det var litt kjipt da når smertene begynte å gi seg, og jeg glemte meg og satte meg på en normalt uforsiktig måte, ævv! :P

Gruer meg på ingen måte til neste fødsel basert på den erfaringa jeg har gjort meg. Sa det allerede før vi forlot fødestua, at dette kan jeg fint gjøre flere ganger :)

Huff, merker Sophia har en far fra Nord Norge. Igår under middagen. "Dette var jævelsk godt." :| :| :| :|

Ble litt satt ut. Ikke det jeg forventet av mine søte lille nesten- firåring :|

Jammen det var jo et flott kompliment fra datteren din da :ahappy: Hilsen nordlenningen.

Her i huset er lillemor veeeldig mammadalt. Det går jo i perioder, men nå har hun vært klengete på meg lenge. Det sliter litt på oss alle tre, egentlig :hmm: Jeg gir henne normalt med oppmerksomhet, og prøver å passe på at hun ikke får vilja si med at det er kun meg på alt, det får hun ikke lov å diktere. Men det er jo veldig kjedelig..

Skrevet

Huff, merker Sophia har en far fra Nord Norge. Igår under middagen. "Dette var jævelsk godt." :| :| :| :|

Ble litt satt ut. Ikke det jeg forventet av mine søte lille nesten- firåring :|

:lol::lol:

Skrevet

Haha, jeg kjenner meg igjen i alt det der! Salami hadde aldri smakt bedre! Musklene var så såre, jeg hadde blåmerker på baksiden av lårne i flere uker etterpå fordi jeg hadde tatt tak der mens jeg presset.

 

 

Sjefen ringte i forrige uke og spurte om jeg ville vurdere å få svangerskapspenger resten av svangerskapet og at jeg burde spørre legen om det neste gang jeg skulle dit. Jeg skjønner at de ikke er så veldig interessert i å tilrettelegge og at det er enklere for dem om jeg bare er hjemme, så de får inn en 100% vikar istedet for at jeg skal være noen timer nå og da. Jeg er usikker på hva legen min vil si om dette, foreløpig er jeg jo syk. Men om jeg skulle søke om svangerskapspenger og jobben ikke vil tilrettelegge, er det ikke jobben som må skrive søknad til nav og ikke legen? Eller mener egentlig sjefen at hun vil at legen skal skrive søknad pga noe medinsk? Jeg kan ingenting om svangerskapspenger.

Svangerskapspenger er noe man går når man ikke kan tilrettelegge for den gravide i jobben.

Det er ganske strenge krav til det og ikke noe sjefen kan be om fordi det er lettere for dem å sette inn fulltidsvikar. :)

Søk det opp på nav, der står det grundig forklart.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...