Gå til innhold
Hundesonen.no

Ned i vekt..


BareLinn
 Share

Recommended Posts

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Jeg sliter altså sånn med å finne lunsj som frister. Jeg blir tullete. Laget modifisert variant av kylling karrisalat sist, men den smakte egentlig ikke noe godt på jobb... Syns ikke det er noe som frister. 

Den sliter jeg også med.. Frokost og lunsj er hat!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en sjukt god lunsj med meg i dag!!

- En kyllingfilet stekt i biter med sitronpepper, litt chilipulver og hvitløkspulver.

- En liten avocado.

- En pose byggris (kokt).

- En stor ss fetaost (apetina Feta sun dried tomatoes, snack pack).

Alt blandes sammen og røres godt. Krydre med sitronpepper og annet godt avhengig av hva du liker.

Ganske kaloririkt (550kcal), men skikkelig mettende og vanvittig god smak!!

- Maria

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver alltid å få til å ha middagsrester på jobb.

Ellers har jeg frokostblanding (en mager en) og biola, eller gresk yoghurt, stående og spiser det hvis jeg ikke har noe annet. Jeg er heller ikke noe glad i lunsj, så jeg må bare ta det jeg kommer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan tipse dere om gårsdagens kveldsmat også, som var kjempegod!

- 200 g mild vaniljeyoghurt fra Tine

- 100 g tinte frosne bringebær

- 50 g all bran regular

Suuuperdigg - litt surt, litt søtt og litt crunchy! Mener å huske at det inneholder om lag 250 kcal (førte det rett inn i LifeSum).

Med meg har det for øvrig gått ræva siden jeg begynte å jobbe igjen etter ferien, men NÅ er jeg på gli igjen. :) Jeg skal fortsatt ned de siste 5, men hovedmålet er å gjenoppta gode rutiner og å føle meg vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedsaken for min del er å få byttet ut ingredienser og måltider til ting jeg ikke syntes er veldig godt. Selvfølgelig kutte ut snop og ned i porsjoner, men likevel er det så mye sunt som jeg rett og slett heller lar være å spise fordi det ikke er noe godt. For all del, jeg spiser det meste, er ikke nødvendigvis kresen, men det er ikke slik at man gleder seg til mat.

Jeg er glad i grønne epler, kiwi, grønsaksdipp, salat, cottage cheese, frokostblanding osv, innimellom! Jeg liker dog ikke smaken av feks røde epler, sitrusfrukt, fisk, yoghurt osv, men jeg kan spise det, jeg vil bare ikke fordi jeg ikke syntes det er noe stas. Det hjelper ikke akkurat på å være stuck in old habits :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedsaken for min del er å få byttet ut ingredienser og måltider til ting jeg ikke syntes er veldig godt. Selvfølgelig kutte ut snop og ned i porsjoner, men likevel er det så mye sunt som jeg rett og slett heller lar være å spise fordi det ikke er noe godt. For all del, jeg spiser det meste, er ikke nødvendigvis kresen, men det er ikke slik at man gleder seg til mat.

Jeg er glad i grønne epler, kiwi, grønsaksdipp, salat, cottage cheese, frokostblanding osv, innimellom! Jeg liker dog ikke smaken av feks røde epler, sitrusfrukt, fisk, yoghurt osv, men jeg kan spise det, jeg vil bare ikke fordi jeg ikke syntes det er noe stas. Det hjelper ikke akkurat på å være stuck in old habits :lol:

Men om du ikke liker det så innmari godt, så går du jo i alle fall ned i vekt. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke glad i youghurt ol. Med bær eller sånt. Spiser glutenfritt så da er utvalget også mindre.

Prøvd meg på matmuffins, men de blir harde som stein. Desverre ikke glad i egg i det heletatt, så omelett og sånt utgår. Vurdere å lage glutefrie nanbrød og tandorikylling med salat og ris, eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lagde meg en omelett av to egg og litt skinke til lunch idag, det var veldig godt :) Hadde også med to brødskiver, en banan og litt grønnsaker. To små gulrøtter, noe agurk og noen plommetomater. Enda ikke spist bananen og grønnsakene, da, men syntes det funket bra til lunch jeg. (Dvs mat fra klokka 6/8-17/18, så litt mer enn bare lunch).

Men jeg sliter også med noe som er enkelt, sunt og metter godt. Bør være litt billig også. Alltid hatt brødmat som lunch, men jeg kjenner at jeg ikke er så lenge mett av det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol:

Gangen mellom å ikke orke spise overhodet og tippe over til det man liker veldig godt og som ikke er like sunt er veeeeldig fin.

Men helt alvorlig, og ikke bare ment til deg, men som en generell betraktning (som jeg trur jeg har nevnt før): Om en skal ned i vekt, så må en jo være villig til å gi opp noe? Alt kan ikke smake bacon og ostepop hele tida? Jeg er i alle fall villig til å droppe bernaisesausen en periode for å bli strammere i fisken, og sjøl om jeg ikke akkurat synes at spinat er det diggeste i verden, så putter jeg det i maten jeg steiker for å fylle den opp litt med gode ting.

Skjønner ikke helt den retorikken med at det er så viktig å unne seg alt mulig, å tillate seg sjøl sprekker, og ikke minst den som står i alle ukeblader: "Gå ned 50 kg ved å spise akkurat det du vil og ikke røre på deg i hele tatt!" (satt bittelitt på spissen). Om en har spist alt for mye alt for lenge, så må en tåle å være litt sulten i en overgangsfase mens kroppen vender seg til den nye hverdagen og bytte ut det digge med noe som er bedre for deg, sjøl om det ikke får smaksløkene til å surkle sånn med en gang, mener nå jeg.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men helt alvorlig, og ikke bare ment til deg, men som en generell betraktning (som jeg trur jeg har nevnt før): Om en skal ned i vekt, så må en jo være villig til å gi opp noe? Alt kan ikke smake bacon og ostepop hele tida? Jeg er i alle fall villig til å droppe bernaisesausen en periode for å bli strammere i fisken, og sjøl om jeg ikke akkurat synes at spinat er det diggeste i verden, så putter jeg det i maten jeg steiker for å fylle den opp litt med gode ting.

Skjønner ikke helt den retorikken med at det er så viktig å unne seg alt mulig, å tillate seg sjøl sprekker, og ikke minst den som står i alle ukeblader: "Gå ned 50 kg ved å spise akkurat det du vil og ikke røre på deg i hele tatt!" (satt bittelitt på spissen). Om en har spist alt for mye alt for lenge, så må en tåle å være litt sulten i en overgangsfase mens kroppen vender seg til den nye hverdagen og bytte ut det digge med noe som er bedre for deg, sjøl om det ikke får smaksløkene til å surkle sånn med en gang, mener nå jeg.

Dette er jeg helt enig i! Det er bare den utfordringen jeg står oppi som gjør det hele litt vanskeligere. Jeg er mer enn villig til å endre kostholdet, det gir bare en ekstra spiss til det hele å ikke syntes om hva man burde spise :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del så er det lettere å sprekke og kjøpe noe "dritt" når jeg er sulten og lunta er kort. Jobber med ungdommer, da er det greit om lunta er på plussiden også etter lunsj :lol: Samtidig så orker jeg gjerne ikke spise om ting ikke frister litt hvertfall. Da går jeg gjerne uten og så sprekker jeg på butikken mens jeg handler middag. Derav jakten på en god lunsj, den trenger ikke være så grusomt sunn for min del, akkurat lunsjen er smaken viktigere enn kalorier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grete Roede har skjønt det - det er det jeg alltid har sagt. Man skal ikke sulte seg slank. Men bytter man ut grillet kylling med egenstekt kyllingfilet, rømme med kesam, Jarlsberg med lett gulost, steking med smør med steking uten smør osv. er man sååå langt på vei! Det trenger ikke bety at maten ikke er god. Jeg tror det er mye større sannsynlighet for å sprekke om man spiser sunt bare fordi det er sunt. Elsker man smør på skiva så går det på bekostning av andre kalorier, men det betyr ikke at man må droppe det smøret likevel. Når alt kommer til alt er det kalori-totalen som teller.

Og jeg sier det igjen - å veie/registrere maten er nøkkelen til suksess. Veie alt, til og med potetgull. ;)

- Maria

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at en ikke skal sulte seg slank, @Maria, men når det er så vanskelig for mange å lage seg sunnere alternativer fordi de verken liker ditten eller datten, i tillegg til å være lite oppfinnsomme, da er det kanskje greit å innse at en må ta et valg om å endre spisevaner (hvor ikke alt er det beste en veit i hele verden) og dermed være nødt til å lære seg å like ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg sier det igjen - å veie/registrere maten er nøkkelen til suksess. Veie alt, til og med potetgull. ;)

- Maria

For noen, kanskje... Skulle jeg veid all maten jeg spiste hadde jeg ikke giddet å lage meg mat. Det tar da jammen meg lang nok tid å lage mat om man ikke skal drive og veie opp alt også?

Jeg blir egentlig mest bekymret over at det synes som om folk har et veldig anstrengt forhold til mat, jeg, og at det er så mye normal mat folk ikke greier å spise.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For  noen, kanskje... Skulle jeg veid all maten jeg spiste hadde jeg ikke giddet å lage meg mat. Det tar da jammen meg lang nok tid å lage mat om man ikke skal drive og veie opp alt også? 

 

Jeg blir egentlig mest bekymret over at det synes som om folk har et veldig anstrengt forhold til mat, jeg, og at det er så mye normal mat folk ikke greier å spise. 

Jeg mener ikke at man SKAL veie alt, men for å si det på en annen måte: har man prøvd alt, og man ikke går ned i vekt, er det inntaket man må vite mer om. Og den eneste måten å faktisk vite om man spiser nok/for mye/for lite er å veie og registrere maten. De fleste kommer langt med å endre vaner, noen kommer også i mål ved å gjøre det. Men mange skjønner ikke hva de gjør galt, hvorfor det stopper opp osv. Og jeg tror mange vil bli overrasket over hvor mye kalorier det er i ulike typer mat, at en brødskive ikke er en brødskive osv. Mange tror de greier å se alt på øyemålet, men sliter man med vekta og ikke ser resultater spiser man trolig mer enn man må for å gå i underskudd tross alt. Så fremt det ikke ligger andre medisinske årsaker bak, da.

Til det siste så har jeg vært den første til å innrømme at jeg har et forskudd forhold til mat. De gangene jeg har det best er de gangene jeg faktisk veier og vet at jeg har spist riktig. Hvis ikke er det tut og kjør, og påfølgende depping. Jeg vet jeg har et problem, og at jeg vil ha det resten av livet, men har funnet måter å håndtere det på som sikkert virker teit og snålt for andre. Men det veldig trist at så mange har det som meg, for det er tidvis ****** slitsomt og en skikkelig energi-tyv.

- Maria

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at en ikke skal sulte seg slank, @Maria, men når det er så vanskelig for mange å lage seg sunnere alternativer fordi de verken liker ditten eller datten, i tillegg til å være lite oppfinnsomme, da er det kanskje greit å innse at en må ta et valg om å endre spisevaner (hvor ikke alt er det beste en veit i hele verden) og dermed være nødt til å lære seg å like ting?

Så ikke denne.

Helt enig i det - det er viktig å innse at et sunt kosthold også betyr en viss grad av variasjon. Og det meste smaker godt om man vet hvordan man kan tilberede det. Eksempelvis hater jeg paprika, spesielt rå. Likevel har jeg lært meg å bake det inn i annen mat, f.eks. i gryter, slik at det faktisk ikke smaker ekkel paprika. På kjøpet får jeg lite kalorier, mer smak og masse vitaminer. Slike valg kan man velge å ta.

Men jeg vet godt hvor vanskelig det er å bare "ta seg sammen". Mat er ofte knyttet til masse følelser, og jeg kan bare snakke for meg selv, men på de verste dagene mine, når jeg bare har lyst på sukker, kan dem som sier at frukt er godteri bare ta seg en bolle. Sånn føler jeg det da. Det er en evig kamp å få kontroll på slike følelser og tanker. Og det jeg tror mange vil føle, om de er som meg, er at selv noen få gode dager, der man tar riktige valg og utfordrer seg selv, er skikkelig motiverende. :) Så alt er en balansegang mellom fornuft og følelser, utfordringer og svakheter. For å si det litt poetisk :P

- Maria

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yoghurt ekke lunsj :aww: blir jo sulten med en gang..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ikke hvis du har oppi ting! Jeg spiser med rugsprø, eller frokostblanding, eller alt mulig rart av andre ting man kan putte oppi. Gresk yoghurt har mer proteiner og er dermed mer mettende - bland med syltetøy eller bær eller honning eller hva som helst hvis det blir for syrlig.

Jeg er ikke glad i youghurt ol. Med bær eller sånt. Spiser glutenfritt så da er utvalget også mindre.

Prøvd meg på matmuffins, men de blir harde som stein. Desverre ikke glad i egg i det heletatt, så omelett og sånt utgår. Vurdere å lage glutefrie nanbrød og tandorikylling med salat og ris, eller noe sånt.

Det kan ikke være et alternativ å lage litt ekstra middag, og så sette bort lunsjporsjonen med én gang? Jeg spiser middagsrester til lunsj hver dag, hvis jeg har mulighet - og vi spiser som oftest sunne middager; hvis ikke så skjærer jeg opp agurk og tomat og hiver oppi sammen med det for å drøye det ut litt og samtidig gjøre det sunnere.

For noen, kanskje... Skulle jeg veid all maten jeg spiste hadde jeg ikke giddet å lage meg mat. Det tar da jammen meg lang nok tid å lage mat om man ikke skal drive og veie opp alt også?

Jeg blir egentlig mest bekymret over at det synes som om folk har et veldig anstrengt forhold til mat, jeg, og at det er så mye normal mat folk ikke greier å spise.

Jeg hadde blitt syk om jeg skulle talt kalorier nøyaktig og veid all mat. Én uke med det, og så ville jeg brukt et år på å ikke få dårlig samvittighet for absolutt alt jeg spiste. Så det gjelder å finne den middelveien som passer en selv.

For meg, i tillegg til å tenke på et litt sunnere alternativ hver gang, er det lureste å fylle all maten min med sunne ting. Litt mer brokkoli, litt mer spinat, litt mer tomat, litt mer av alt med lav kaloritetthet. Enten ved siden av, eller spise en gulrot før middag, eller mose og ha oppi sausen, eller eller eller.

Har dere tenkt på at sellerirot kan kokes og moses sammen med poteter i potetmos, for eksempel? :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ikke hvis du har oppi ting! Jeg spiser med rugsprø, eller frokostblanding, eller alt mulig rart av andre ting man kan putte oppi. Gresk yoghurt har mer proteiner og er dermed mer mettende - bland med syltetøy eller bær eller honning eller hva som helst hvis det blir for syrlig.

 

 

Det kan ikke være et alternativ å lage litt ekstra middag, og så sette bort lunsjporsjonen med én gang? Jeg spiser middagsrester til lunsj hver dag, hvis jeg har mulighet - og vi spiser som oftest sunne middager; hvis ikke så skjærer jeg opp agurk og tomat og hiver oppi sammen med det for å drøye det ut litt og samtidig gjøre det sunnere.

 

 

Jeg hadde blitt syk om jeg skulle talt kalorier nøyaktig og veid all mat. Én uke med det, og så ville jeg brukt et år på å ikke få dårlig samvittighet for absolutt alt jeg spiste. Så det gjelder å finne den middelveien som passer en selv.

 

 

For meg, i tillegg til å tenke på et litt sunnere alternativ hver gang, er det lureste å fylle all maten min med sunne ting. Litt mer brokkoli, litt mer spinat, litt mer tomat, litt mer av alt med lav kaloritetthet. Enten ved siden av, eller spise en gulrot før middag, eller mose og ha oppi sausen, eller eller eller.

 

Har dere tenkt på at sellerirot kan kokes og moses sammen med poteter i potetmos, for eksempel? :D

Synes ikke det metter noe særlig hvis man putter ting oppi.. Det er greit som lett kveldsmat liksom..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det metter noe særlig hvis man putter ting oppi.. Det er greit som lett kveldsmat liksom..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hm. Jeg skjønner hva du mener, jeg følte sånn selv før. Men jeg husker ikke hva som gjorde at det endret seg... :lol: Før ble jeg ikke mett av frokostblanding heller, men det blir jeg nå.

Det varierer fra person til person hva man føler størst metthetsfølelse av. Hvis du klarer å identifisere din type (for meg er det mat med mye proteiner, litt karbohydrater og litt fett), kan det være lettere å identifisere hva som kan funke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det metter noe særlig hvis man putter ting oppi.. Det er greit som lett kveldsmat liksom..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Har du prøvd kjøleskapgrøt? Jeg lager det og har oppi cottage cheese og topper med frosne bær før jeg setter i kjøleskapet. Har på litt hjemmelaget granola før jeg spiser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
×
×
  • Opprett ny...