Gå til innhold
Hundesonen.no

Ned i vekt..


BareLinn
 Share

Recommended Posts

@AussieAllTheWay

Tror du på mange måter misforsto, men samtidig forsto hva jeg mente med innlegget mitt. OM dette er en livsstil du kan klare deg på, hvor kroppen fungerer, kroppen får det den trenger og du generelt har det bedre - så go for it! Det følte jeg at jeg skrev ganske tydelig. Det er godt å høre at du er frisk og ikke går ned mer enn anbefalt hver uke, men leser du innleggene våre på nytt (sett vekk fra hvor M kaller deg syk, så klart) så ser du at alle innleggene er fordi vi er beskymret. Og det er en menneskelig kraft. Det er mye snakk om usunne vaner, forvridde kroppsbilder og trangen til å spise mindre, så mindre, så enda mindre. Ikke at jeg sier at det er det som er greien hos deg, men prøver bare å si at vi uttrykker beskymring fordi vi bryr oss om hverandre. Uansett om jeg kjenner deg, du kjenner meg eller om du kjenner noen som helst her inne.

Jeg skjønner jo folk kan bli bekymret, og det er jo kjempe bra at folk bryr seg :)

Men jeg sier jeg har det veldig fint, og at det er dette som må til for at jeg skal få av meg de "siste" kiloene. Og jeg kan love at jeg ikke raser ned i vekt altså- Har gått litt opp, og litt ned igjen siste uken= totalt 0kg i minus...

Jeg er jo fortsatt 5-10 kg OVERVEKTIG etter at jeg har planer om å gi meg med å gå ned. så det burde jo fortelle folk at jeg ikke er helt skrudd i hode, men faktisk har en plan- en vel gjennomtenkt plan.

Jeg har ingen planer om å spise mindre og mindre- helst vil jeg spise mer og mer :innocent:

Så om folk kan slutte å bekymre seg og heller glede seg over at jeg har gått ned så jeg nå er lettere enn jeg har vært siden jeg ble gravid for 20 år siden så hadde det vært fint.

Om 3 kg skal jeg si meg "ferdig slanket" og er da 2 kg tyngre enn da jeg ble gravid.. Var ikke slank da heller altså, (fortsatt overvektig i følge BMI) også får ekstra/ødelagt mageskinn få skylda for resten :|

Er så stor forskjell på folk. Noen her inne må spise 2000 kcal for å gå ned i vekt. Hadde jeg spist så mye, hadde jeg rast OPP i vekt.. Husk at en overvektig person må gå på en diett resten av livet (selv ETTER de er ferdig slanket), som for den naturlig slanke kan virke som en slankediett. Og inntil folk forstår det, vil de leve med jojo-vekt

Ja det er jo det som skjer meg-jeg raser OPP i vekt om jeg følger det som liksom er normalt. Lifesum appen sier vel jeg skal ha i overkant av 1400 og det er ikke mulig å gå ned på det..

Jeg har levd på "diett" (jeg kaller det livsstil jeg da)- i 4 år ca, og vet jeg aldri kan leve etter "spise hva og hvor mye jeg føler for" NOEN gang uten at jeg da vil både gå opp i vekt og bli dårlig.

Men når man må være så streng som jeg må være for å ikke gå opp, så hender det at noen kg sniker seg tilbake... Vinter vekt kaller jeg det ;)

Planen er å gjøre som jeg gjør nå, bare øke mengden slik at jeg holder vekten utover. Og håpe på at kroppen og jeg blir enig om en mat mengde vi begge kan leve med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Denne kan være verd å lese for de som er overvektig og plaget av jojo-slanking opp gjennom livet :)

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/derfor-er-det-saa-vanskelig-aa-holde-vekten/a/10130131/

"De fleste som skal holde vekten nede etter en slankekur, må nemlig fortsette å leve på slankediett. Kanskje resten av livet."

"Dette betyr altså at disse menneskene må være mye strengere med seg selv enn mennesker som ikke har slanket seg kan tillate seg."

"En pasient med fedme som har klart å slanke seg - kanskje fra 100 kilo til 85 kilo - må regne med å leve permanent på en diett som normalvektige ville karakterisert som slankekost."

"Jeg opplever at pasienter får en aha-opplevelse når de får vite om disse mekanismene. Jeg tror ikke de blir demotiverte, men realitetsorienterte. Dette stemmer også ofte med deres erfaringer fra tidligere"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært flink nå i 4 uker, og har jevnt og trutt gått litt ned hver uke. Totalt 2,5 kg til nå. :) Veldig fornøyd med det, spesielt mtp. at jeg har spist opptil 1800 kcal hver dag OG skeiet ut et par ganger. Aldri mer sultediett på meg - det har ikke funka før og vil neppe funke igjen.

Jeg er normalvektig, men vil gjerne ta av meg 5-6 kg til. Tror og håper jeg kan klare det denne gangen :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ligger 500 gram unna målet for slankekuren! :P I det siste har det gått veldig tregt. Jeg er ikke helt sikker på om det er fordi jeg har nådd det berømte platået der kroppen setter seg selv på sparebluss, eller om jeg har blitt litt rausere mot meg selv når det gjelder posjonsstørrelser osv.

I dag skulle jeg bare prøve på meg en ytterjakke som jeg kjøpte for en god stund siden, og som har vært alt for liten hele tiden. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å selge den, jeg kommer aldri inn i den der, tenkte jeg. Men som dere allerede har gjettet: I dag satt den helt fint på, ikke noe problem å få igjen glidelåsen heller. Sånne ting gjør at jeg svever resten av dagen. Fine fine jakka! :wub:

Nå er altså slankekuren stort sett over, 19,5 kg har jeg gått ned siden jul. Jeg har normal BMI, kroppen føles lett og smidig, leddene er nesten ikke vonde lenger (bortsett fra artrosekneet mitt da) og jeg har mye mer energi enn før. Nå gjelder det å holde på vekten. Jeg kommer til å fortsette å være veldig restriktiv på sukker. Sukker er ganske enkelt ikke bra for oss. Forøvrig kommer jeg til å fortsette med de matvanene jeg har hatt siden jul, med sunn mat laget fra bunnen. Mye grønnsaker og fisk, lite kjøtt, og da bare vilt, lam og kylling fra Holte gård.

:jump:

Utrolig bra jobbet! Grattis :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm, hvordan registrerer jeg vektnedgang på Myfitnesspal? La inn vekten da jeg registrertemeg der, og nå vil jeg legge inn hva jeg veier idag, men finner ingen steder å gjøre det uten å endre startvekten min...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tro på det Berit Nordstrand sier om sukker og raske karbohydrater. Sukker er en ressurs som opprinnelig er vanskelig å få tak i, hvitt mel er også opprinnelig en luksusvare. Det er unaturlig for menneskekroppen å ha så lett tilgang til disse varene som vi har. Hun har masse oppskrifter på sunn og mettende og ikke minst GOD mat som ikke ødelegger alle ballanser og raserer den naturlige metthetsfølelsen. Jeg følger absolutt ikke opplegget hennes slavisk, men har lest en del av det hun har skrevet, og det har gitt meg en ny forståelse for hvordan ting fungerer. Dette er ikke en ny teori, bare en lettfattelig presentasjon av det man nå vet om ernæring og overvekt. Anbefales! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har styra og stressa så mye med flytting de siste ukene at jeg ikke har fått gått så lange turer som jeg pleier og heller ikke spist så bra som jeg liker (har feks spist frossenpizza rett fra pappen to ganger, det er mer enn de siste 10 åra sammenlagt. :D), så nå møtes låra på toppen og jeg føler meg ganske oppblåst. Så snart alle pappesker er fjerna fra leiligheten, må jeg innføre noen mat- og treningsrutiner. Trur også jeg skal trappe litt ned på kaffemengden, nå om dagen kan det fort bli to moccaer hver dag... :blink:

Jeg har også fått en ny forståelse for hvordan "kjærestekiloene" kommer rennende på. Duverden, så hyggelig det er å "kose seg litt" sammen, spesielt når matbutikken ligger inne i borettslaget bare 5 min unna. :teehe:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm, hvordan registrerer jeg vektnedgang på Myfitnesspal? La inn vekten da jeg registrertemeg der, og nå vil jeg legge inn hva jeg veier idag, men finner ingen steder å gjøre det uten å endre startvekten min...?

Trykk inn der det står mål, der kan du skrive inn nåværende vekt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trykk inn der det står mål, der kan du skrive inn nåværende vekt :)

Ah, det kom opp en pop-up som jeg forstod som at jeg da ville endre startvekten, mem misforstd visst :P takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har styra og stressa så mye med flytting de siste ukene at jeg ikke har fått gått så lange turer som jeg pleier og heller ikke spist så bra som jeg liker (har feks spist frossenpizza rett fra pappen to ganger, det er mer enn de siste 10 åra sammenlagt. :D), så nå møtes låra på toppen og jeg føler meg ganske oppblåst. Så snart alle pappesker er fjerna fra leiligheten, må jeg innføre noen mat- og treningsrutiner. Trur også jeg skal trappe litt ned på kaffemengden, nå om dagen kan det fort bli to moccaer hver dag... :blink:

Jeg har også fått en ny forståelse for hvordan "kjærestekiloene" kommer rennende på. Duverden, så hyggelig det er å "kose seg litt" sammen, spesielt når matbutikken ligger inne i borettslaget bare 5 min unna. :teehe:

Jøss, det er litt forskjell på folks utgangspunkt altså, for at lårene mine ikke skal møtes på toppen ville resten av kroppen min sett utsultet ut! :lol:

Jeg har startet et sunn-og-frisk-regime med en venninne! Nå skal jeg gå minst 10.000 skritt om dagen og 70.000 i uka (sånn at jeg MÅ ta igjen en annen dag hvis jeg går lite en dag), få opp pulsen minst en gang om dagen (om det så bare er å gå en bratt bakke på morgen- eller kveldstur med Kuro), og være bevisst på å spise sunt. Så kan jeg unne meg å spise dritt en dag i uka eller noe. :lol:

Jeg vil litt ned i midjemål. Ikke fordi det egentlig er så fryktelig viktig akkurat nå (jeg synes bare kroppen min og fjeset mitt er litt penere om jeg har litt færre kilo på meg), men fordi hvis jeg ikke følger med, så kan jeg plutselig våkne en dag og innse at jeg har blitt usunt stor - jeg har tross alt anlegg for det i genene. Heldigvis trenger jeg ikke være fryktelig streng med meg selv - en latte om dagen, for eksempel, er helt greit - men jeg unngår sukker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tinkie, jeg er veldig lang og har veldig tynne bein i kombinasjon med å være litt brei over hoftene, og jeg har ikke noe imot at låra møtes øverst om det er pga knebøy. :P Men når det ser ut som en smultring har lagt seg der rundt hvert bein og jeg ikke er markert på magen lenger, da tar jeg litt grep. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tinkie, jeg er veldig lang og har veldig tynne bein i kombinasjon med å være litt brei over hoftene, og jeg har ikke noe imot at låra møtes øverst om det er pga knebøy. :P Men når det ser ut som en smultring har lagt seg der rundt hvert bein og jeg ikke er markert på magen lenger, da tar jeg litt grep. :)

Jeg vet jo hvordan du ser ut, så jeg skjønner godt hva du mener! Jeg bare ble litt fascinert av å tenke på hvordan resten av min kropp ville sett ut om jeg hadde gått ned så mye at lårene mine ikke møttes øverst :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jo hvordan du ser ut, så jeg skjønner godt hva du mener! Jeg bare ble litt fascinert av å tenke på hvordan resten av min kropp ville sett ut om jeg hadde gått ned så mye at lårene mine ikke møttes øverst :P

Det er genetisk betinget, noen kan være formfulle og ha mellomrom, mens andre må nesten bli anorektiske for å ha det. Kommer visst ann på hvordan lårene henger sammen med bekkenet eller noe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er genetisk betinget, noen kan være formfulle og ha mellomrom, mens andre må nesten bli anorektiske for å ha det. Kommer visst ann på hvordan lårene henger sammen med bekkenet eller noe :P

Ja, har skjønt det, har jo strengt tatt sett det på mange!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et «hemmelig mål» om at når jeg om et år er ferdig med mastergraden min og skal på ringfest (avslutningsseremoni), har jeg lyst til å kle meg i min mors røde trønderbunad. Jeg har en fin bergdrakt, men det er noe ekstra stas med den ordentlige trønderbunaden - i alle fall på Ås hvor ikke «alle andre» har den samme. Jeg er ikke helt sikker på hvilken størrelse bunaden er i, men tipper den er rundt størrelse 40/42. Jeg må ned en del kilo for å passe inn i den, med andre ord. Det er jo fryktelig overfladisk å ha det å passe inn i en bunad på en gitt dato som mål (sånn som de som slanker seg for å komme inn i bryllupskjolen sin), men samtidig er det innmari konkret og dessuten realistisk om jeg faktisk jobber jevnt gjennom det neste året. Det ligger mer bak ønsket om vektnedgang enn å passe inn i en bunad altså, men trenger ikke å skrive en lengre avhandling om det her. :)

De siste månedene har jeg hatt et veldig dårlig kosthold, men det har en del å gjøre med hvordan jeg bor nå og hva jeg har tilgang på her. Jeg vet at frokost-, lunsj- og middagsvaner vil bli langt bedre når jeg kommer hjem til Norge igjen. Hovedutfordringen min er at jeg er veldig glad i snacks, sjokolade og godterier. Og alkohol (er tross alt student). Jeg har dårlig impulskontroll og det hender at jeg bytter ut måltider med godteri/snacks. Og jeg har også venner som er veldig glad i baking, godteri og snacks, så når jeg nå skal flytte inn med to av mine beste venner vet jeg at det kommer til å bli mange kosekvelder hvor det blir vanskelig å stå i mot fristelsene.

For meg er det med vekt noe veldig personlig og litt skambelagt. Jeg tror kanskje det er lettere at det blir sånn når man har vært overvektig hele livet og dessuten ikke liker å være «svak» og snakke om veldig personlige ting. Da er det bedre å late som om man ikke bryr seg, på en måte. Så det er på tross av det at jeg poster her. Grunnen til det er at jeg vil ha sagt det høyt og gjøre det litt offisielt at jeg skal prøve å legge om en del vaner og gå ned i vekt. Da blir det kanskje litt vanskeligere å snike seg unna og gi opp når det butter i mot.

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et «hemmelig mål» om at når jeg om et år er ferdig med mastergraden min og skal på ringfest (avslutningsseremoni), har jeg lyst til å kle meg i min mors røde trønderbunad. Jeg har en fin bergdrakt, men det er noe ekstra stas med den ordentlige trønderbunaden - i alle fall på Ås hvor ikke «alle andre» har den samme. Jeg er ikke helt sikker på hvilken størrelse bunaden er i, men tipper den er rundt størrelse 40/42. Jeg må ned en del kilo for å passe inn i den, med andre ord. Det er jo fryktelig overfladisk å ha det å passe inn i en bunad på en gitt dato som mål (sånn som de som slanker seg for å komme inn i bryllupskjolen sin), men samtidig er det innmari konkret og dessuten realistisk om jeg faktisk jobber jevnt gjennom det neste året. Det ligger mer bak ønsket om vektnedgang enn å passe inn i en bunad altså, men trenger ikke å skrive en lengre avhandling om det her. :)

De siste månedene har jeg hatt et veldig dårlig kosthold, men det har en del å gjøre med hvordan jeg bor nå og hva jeg har tilgang på her. Jeg vet at frokost-, lunsj- og middagsvaner vil bli langt bedre når jeg kommer hjem til Norge igjen. Hovedutfordringen min er at jeg er veldig glad i snacks, sjokolade og godterier. Og alkohol (er tross alt student). Jeg har dårlig impulskontroll og det hender at jeg bytter ut måltider med godteri/snacks. Og jeg har også venner som er veldig glad i baking, godteri og snacks, så når jeg nå skal flytte inn med to av mine beste venner vet jeg at det kommer til å bli mange kosekvelder hvor det blir vanskelig å stå i mot fristelsene.

For meg er det med vekt noe veldig personlig og litt skambelagt. Jeg tror kanskje det er lettere at det blir sånn når man har vært overvektig hele livet og dessuten ikke liker å være «svak» og snakke om veldig personlige ting. Da er det bedre å late som om man ikke bryr seg, på en måte. Så det er på tross av det at jeg poster her. Grunnen til det er at jeg vil ha sagt det høyt og gjøre det litt offisielt at jeg skal prøve å legge om en del vaner og gå ned i vekt. Da blir det kanskje litt vanskeligere å snike seg unna og gi opp når det butter i mot.

Jeg slanker meg også for å komme inn i bunaden ? blant annet. Men jeg kjenner jo at kroppen har det bedre med mindre vekt å bære på ? Lykke til med vektnedgang ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det andre her som "lider" av en form for overspising her inne?
Mitt store problem er at jeg enten er på slankern eller så overspiser jeg. Andre på min alder (jeg er 47) med for mye vekt innbiller jeg meg er overvektig for at de er glad i god mat, tar seg et glass vin eller to, spiser for mye pasta og potet og koser seg litt for mye med maten.

Jeg spiser som regel helt normalt mtp frokost, lunsj og middag. Men så kan jeg stappe i meg uhorvelige mengder søtsaker i perioder. En diger pose med de store marsmallowsene f.eks. Kan stappe i meg en slik på ett kvarter. 200 gr sjokolade likedan. Halv kilo smågodt, vips ned.

Jeg er vel kommet dithen at dette er en spiseforstyrrelse. Det er ikke normalt å stappe i seg til man blir kvalm på kortest mulig tid liksom.

Og jeg har prøvd og prøvd og prøvd å gjøre noe med dette. Det som skjer er at jeg kan holde meg totalt vekk fra godis eller så overspiser jeg. Jeg klarer ikke å få et normalt forhold til dette.

Noen tips til hva jeg kan eller bør gjøre? Jeg er ca 15 kilo overvektig. Veier 85 kg og er 1.70 m høy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det andre her som "lider" av en form for overspising her inne?

Mitt store problem er at jeg enten er på slankern eller så overspiser jeg. Andre på min alder (jeg er 47) med for mye vekt innbiller jeg meg er overvektig for at de er glad i god mat, tar seg et glass vin eller to, spiser for mye pasta og potet og koser seg litt for mye med maten.

Jeg spiser som regel helt normalt mtp frokost, lunsj og middag. Men så kan jeg stappe i meg uhorvelige mengder søtsaker i perioder. En diger pose med de store marsmallowsene f.eks. Kan stappe i meg en slik på ett kvarter. 200 gr sjokolade likedan. Halv kilo smågodt, vips ned. 

Jeg er vel kommet dithen at dette er en spiseforstyrrelse. Det er ikke normalt å stappe i seg til man blir kvalm på kortest mulig tid liksom. 

Og jeg har prøvd og prøvd og prøvd å gjøre noe med dette. Det som skjer er at jeg kan holde meg totalt vekk fra godis eller så overspiser jeg. Jeg klarer ikke å få et normalt forhold til dette. 

Noen tips til hva jeg kan eller bør gjøre? Jeg er ca 15 kilo overvektig. Veier 85 kg og er 1.70 m høy. 

Du beskriver meg... Du er ikke alene. Det er en evig kamp, og jeg er i gang med å ta den skikkelig. Forstår hvordan du har det, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@AussieAllTheWay Kan anbefale deg å se denne videoen https://m.youtube.com/watch?v=cq8niGAIdXw

Ja jeg har jo ligget i "normalt" kaloriinntak i alle år, og som hun sier "det er ikke farlig å ligge lavt i perioder" og det er en periode det er snakk om her for å klare å gå ned i vekt overhode. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har styra og stressa så mye med flytting de siste ukene at jeg ikke har fått gått så lange turer som jeg pleier og heller ikke spist så bra som jeg liker (har feks spist frossenpizza rett fra pappen to ganger, det er mer enn de siste 10 åra sammenlagt. :D), så nå møtes låra på toppen og jeg føler meg ganske oppblåst. Så snart alle pappesker er fjerna fra leiligheten, må jeg innføre noen mat- og treningsrutiner. Trur også jeg skal trappe litt ned på kaffemengden, nå om dagen kan det fort bli to moccaer hver dag... :blink:

Jeg har også fått en ny forståelse for hvordan "kjærestekiloene" kommer rennende på. Duverden, så hyggelig det er å "kose seg litt" sammen, spesielt når matbutikken ligger inne i borettslaget bare 5 min unna. :teehe:

Prøv å ha samboer som er "privat kokk" og lager mye god mat. Blir i alle fall ikke lettere av sånt! :theehe"

Men nå er det skjerpings her, så langt i "prosjekt vektnedgang" har det ikke skjedd så mye. Så vi fortsetter å prøve. Jeg VET jo at det går, for jeg har gjort det før. Er bare litt vanskeligere når man ikke bor aleine :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...