Gå til innhold
Hundesonen.no

Ned i vekt..


BareLinn
 Share

Recommended Posts

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Æsj, er ikke helt fornøyd med vektnedgangen i det siste... Siden januar har jeg kun gått ned 2 kilo i mnd. Ja - det er kanskje sunt for kroppen sin del, men kjenner at jeg kunne trengt en liten boost nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vekt har også stagnert litt, men sist uke ble det nok litt flere nei-måltider enn ønskelig. Stå på videre, vakten beveger seg nok nedover litt etter litt.

Begynte med havregrøt igjen i dag. Det er frokosten sin, det :D Med litt melk, Canderel og kanel. Namnam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne fett og karbostopper piller er visst ikke helt heldig da man fort kan drite på seg :P Uten at jeg har prøvd det selv :teehe:

@SandraNH 2 kg i mnd er jo helt etter boka! Hvorfor skuffa over det? Jeg gikk ned ca 20 kg på 1 år, og jeg holder den vekta sånn ca idag snart 1 år etter :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne fett og karbostopper piller er visst ikke helt heldig da man fort kan drite på seg :P Uten at jeg har prøvd det selv :teehe:

@SandraNH 2 kg i mnd er jo helt etter boka! Hvorfor skuffa over det? Jeg gikk ned ca 20 kg på 1 år, og jeg holder den vekta sånn ca idag snart 1 år etter :)

Ikke direkte skuffet nei, og vet godt at det er helt etter boka. Kroppen har nok godt av dette tempoet - og det øker jo sjansen for at jeg klarer å holde vekten også etter at jeg har nådd målet. MEN, det er ikke alltid det psykiske er helt enig med det som kanskje er fysisk riktig. Altså - jeg har trent mye i januar og februar, og virkelig satt innsatsen til. Resultatet står vel ikke helt i stil med innsatsen :P Pr idag trener jeg mye mindre, men prøver å holde et nogenlunde riktig og sunt kosthold.

Det jeg vil frem til, er at motivasjonen min hadde nok hatt godt av å droppe ned noen "raske kilo" i nærmeste fremtid - da jeg er litt demotivert nå. Men jeg vet jo at hvis jeg fortsetter det jeg driver med, så vil jeg jo sakte men sikkert gå nedover :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et evigvarende prosjekt på to kg ned + være sprek og rask og sterk. Det siste er litt vrient siden jeg ikke trener noe styrke for tiden, men noen raske turer i bratt og ulendt terreng fikser eventuell hengerumpe på null komma svisj. Når det gjelder rask og sprek har jeg ikke lenger noen unnskyldning i form av skadet fot som må trenes opp sakte, så nå er det bare å sette igang. Mål: To joggeturer+en bakkeintervalløkt i uken, pluss (ordentlige) turer med hundene tre andre dager - en fridag (hvor jeg bare rusler en tur, trener hundene eller rett og slett gir de også fri. Dette er overkommelig. Det verste er egentlig de to siste kiloene, for jeg er og blir en person som liker å spise litt for mye, litt for ofte og snop/søtsaker litt for jevnlig. Men men. Sprek og rask er ikke det verste det heller.

Hva er deres største motivasjonskick? For meg er det treningsblader som puls og shape-up :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig? :icon_confused:

Da hadde jeg driti i det! BMI er jo bare sånn ca og, så folk kan få utslag på overvektig selv om de er normalvektige :) Det viktigste er hvordan DU føler deg :)

Jeg hadde satt meg en trivselsvekt som er 2-3 kg under det jeg veier nå. Men nå føler jeg meg flott og er fornøyd, så da ser jeg ikke vitsen med å gå ned til det jeg trodde var trivselvekta mi :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

BMI er jo ikke en helt eksakt vitenskap heller! Jeg ville ikke tenkt så mye på hva tallene viser, jeg tror at det generelt, for de fleste, er sunnere å fokusere positivt - på alt det deilige, sunne man kan spise, så godt man føler seg etter en tur med hundene og så videre - enn på tallene på vekten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig? :icon_confused:

Husk at BMI ikke er noen eksakt vitenskap, og at man ikke trenger å være overvektig for å ha for høy BMI. Har man mye muskelmasse vil man fort bikke over 25, uten at man er feit av den grunn. Jeg hadde en kompis som nærmet seg 30-tallet, og det var ikke annet enn muskler, han var en kraftig, muskuløs fyr, overhodet ikke FEIT, men ifølge BMI så hadde han nesten fedme.

Dersom du lurer på hva kroppen består av er det godt mulig å få tatt spesifikke tester som viser kroppens bestanddeler, dvs hvor mye fett og muskelmasse du har. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min største motivasjon er, kleint nok, meg selv. Det å bli sterkere for hver dag som går og å se utviklingen fra begynnelse til nå. Hva som får meg til å kjøre knebøy, benkpress og markløft dag ut og dag inn, selv de dagene jeg ikke har lyst, det vet jeg egentlig ikke. Tror muligens at det er fordi jeg vet med meg selv at hver eneste økt teller, og sånn tenker jeg også om kosthold og hverdagsaktivitet så det blir ikke så vanskelig å gå mye (ca. 4 mil i uka) og spise riktig 80% av tiden. Nå om dagen hjelper det veldig at jeg kan se/kjenne forandringer daglig, både på kropp og psyke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

 

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig?  :icon_confused:

Hva med å ikke tenke på vekta, men heller prøve å gjøre sunnere valg? Har du lyst på pizza, lag en sunnere variant, kjøp en mindre sjokolade, gå en litt lengre tur. Bare det å sette opp tempoet litt på tur, gå i ulendt terreng eller ta på en sekk hjelper mye :)

Det er fullt mulig å være i god form selv om man ikke trener hard løping, styrke etc. Trim kalles det og var populært før! All trening er god trening :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største motivasjonskick er å se på vekta at jeg har gått ned siden sist, selv om det bare er 200 gram. Jeg har gått ned 12 kilo siden jul, det er ett kilo i uka, og det er et tempo som passer meg bra. Synes absolutt ikke at jeg sulter meg, men spiser sunt, fettfattig og er ganske nazi på sukker av alle slag. Gleden over å få på seg klær som har ligget stuet bort siden jeg begynte å legge på meg er enorm! De klærne skal aldri stues bort igjen. En annen stor boost er at knærne mine er mye mindre vonde. Artrose skyldes ikke overvekt, men overvekt gjør selvsagt at bærende ledd blir vondere. Nå går jeg stadig lengre turer, og det har dogsa ingenting imot!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dere har helt rett :)

Prøver å trene regelmessig, men er enten/eller. Enten så har jeg masse energi eller så har jeg akkurat nok til å komme meg gjennom jobbdagen og et par småturer med Ludvig. Men alt er bedre enn ingenting :)

Jeg tåler ikke gluten, blir fort slapp av karbohydrater og merker kroppen min trenger mye mer ro enn den får til tider. Kunnskapen om dette er en ting som igjen gir en viss motivasjon til å spise sunt og riktig ved at jeg da får energi igjen til å for eksempel trene. Alt henger sammen. Spiser jeg dårlig og sover lite (eller for mye), fungerer ikke kroppen og trening er utelukket. Samtidig må jeg trene for å få ro i kroppen slik at den kan få hvilt ordentlig og ikke være rastløs.

Det er en sirkel, men jeg velger å heller prøve å endre det til en positiv sirkel av sunne vaner :D

Mitt mål for 2015 er å gjennomføre gode vaner med min egen kropp, og føle at alt fungerer - om det betyr at jeg veier 65 eller 75 er ikke så viktig. Det er derfor trist at samfunnet generelt mener det. Jeg skal om noen uker ta BodyAnalyse og se litt sammensetningen av godt fett, muskler og kosevekten. Har ikke helt troen på at målingen er 100 prosent korrekt, men gir en liten pekepinn på at jeg faktisk er ganske normal (kroppslig ihvertfall), håper jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søstra til sambo og jeg har fortsatt på treningsstudio,vi ^^

Nå reiser hun desverre bort imorgen-mandag..og siden psyken min ikke takler treningsstudio alene,så skal jeg heller kose meg på turer med hundene og annet koselige greier når hun er borte ^^ :)

Vi har begge et mål,vi vil nå!

Hun har en turbukse som hun vil passe!

Jeg har et par jeans jeg vil ha på meg uten å få muffintopp :P

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

BareLinn: hva med å gå litt intervaller på tur, f. eks to ganger i uka når du allikevel er ute på tur? Tre minutter med rask gange så du blir andpusten og ikke klarer å føre en samtale, og så pause i 2 minutter, gjenta tre- fire ganger? :) Da trenger du ikke bekymre deg for at du ikke har tilgang til treningssenter eller treningspartner!

Edit: Altså aktiv pause, dvs. fortsette å gå men i veldig rolig tempo (rusle) så pulsen går ned.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag hadde vekten tippet enda et tall :D Nå er jeg snart nede i første runde tall etter 100. Lurer på om havregrøt setter fart i forbrenningen :whistle:

Sist uke hadde jeg flere break, men har tatt meg sammen igjen nå. Og nå ser folk det også at jeg har minket litt.

Stå på alle som kaver med det samme!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supert @ ! :D Stå på!

Mine motivasjonskick er følgende:

- At vekta viser et mindre tall enn forrige veiedag

- At klærne blir løsere

- At jeg kan handle klær i mindre størrelser

- At jeg slår min egen tidsrekord i 5 km løypa (på ski - selvom mye avhenger av smurning og føre)

- At folk legger merke til at jeg har blitt smalere

BMI tørr jeg ikke tenke på engang. Det er virkelig skremmende å se at man nesten har vært på fedmegrad 2. Nå er jeg i kategorien overvektig, og jeg må ta av meg hele 11 kilo til for å komme innenfor "normalvektig". Det er selvfølgelig målet å gå ned 11 kilo til - men det er ikke pga BMI. Det er fordi jeg vet at jeg trives på den vekta - og at jeg ser normal og sunn ut da. Men i dette tempoet som jeg har nå - så vil det ta resten av året..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siste er litt vrient siden jeg ikke trener noe styrke for tiden, men noen raske turer i bratt og ulendt terreng fikser eventuell hengerumpe på null komma svisj.

Superenkel forskning tilsier at det der er en sannhet med stooore modifikasjoner. :D

Jeg har ikke noe mål om gå ned i vekt (er 180 høy og veier 65 kg), men jeg vil bli sterkere, strammere og mer fleksibel, og er opptatt av å spise bra ting. Jeg har gjøre ganske sjuke ting på stang nå ift hva jeg trudde jeg skulle få til for 6 mnd siden, og jeg vil bare mer og mer! Begynner å trene styrke igjen nå etter 6 års opphold, og huhei som jeg grugleder meg! :teehe: Min motivasjon er at alt jeg gjør med vekter skal gjøre meg til en bedre poledancer, og at jeg samtidig kommer til å bli smokin' hot er jo bare et pluss. :punk:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Superenkel forskning tilsier at det der er en sannhet med stooore modifikasjoner. :D

Jeg har ikke noe mål om gå ned i vekt (er 180 høy og veier 65 kg), men jeg vil bli sterkere, strammere og mer fleksibel, og er opptatt av å spise bra ting. Jeg har gjøre ganske sjuke ting på stang nå ift hva jeg trudde jeg skulle få til for 6 mnd siden, og jeg vil bare mer og mer! Begynner å trene styrke igjen nå etter 6 års opphold, og huhei som jeg grugleder meg! :teehe: Min motivasjon er at alt jeg gjør med vekter skal gjøre meg til en bedre poledancer, og at jeg samtidig kommer til å bli smokin' hot er jo bare et pluss. :punk:

:lol: Jada! Men hvis du er litt bevisst på hvor du går og hvordan du går kan du fint aktivisere og bruke de samme musklene som du bruker ved knebøy, utfall osv når du går i skogen. Men det krever jo bratt terreng og gjerne ulendt terreng.

På onsdag løp jeg bakkeintervaller, bratt bakke med løst underlag - pyton! Men veldig effektivt, og god og støl i bakenden enda :) Poledance er jo knakende bra trening da, og kjempemoro! Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mulighet til å fortsette, det er første gang for meg at trening ikke føles som trening, i alle fall etter jeg sluttet med hest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...