Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 221
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Prøvd å lage denne tråden en gang før, men siden mobilen ikke samarbeidet tok det noen dager før jeg gadd å prøve på nytt Det er ikke lenger noen tvil, om det skulle vært det før nå. Denali er dr

Dårlig med jodlere her, selv om de er vakre hunder så tror jeg ikke helt de passer til hva jeg ønsker i en hund En liten videosnutt fra valpene idag, begynner å bevege seg en del mer nå h

Dette ble en langdryg prosess. Første pressvee kom i 7 tiden på morgenen. Ikke så sterk. De tiltok i styrke og ting så ut til å forløpe som normalt, men så stoppet det opp. Ringte veterinær kl 10, og

Skrevet

Jeg hadde også pest litt om jeg måtte høre på MJ, ass. Anbefaler Maxwell eller D'Angelo til fødselen. :D

Jeg tipper 6 stk, 4 jenter og to gutter. :heart:

Radio Norge stod for MJ i bakgrunnen, ellers hadde vel ikke akkurat den sangen blitt valgt av meg heller. Nå har jeg ikke noe imot musikken hans, men det er ikke den jeg velger først og fremst.

Så langt ikke mye action. Vannet gikk for ikke så lenge siden, men ikke noen tegn til første valp enda.

  • Like 1
Skrevet

Dette ble en langdryg prosess. Første pressvee kom i 7 tiden på morgenen. Ikke så sterk. De tiltok i styrke og ting så ut til å forløpe som normalt, men så stoppet det opp. Ringte veterinær kl 10, og etter avtale igjen kl 11. Ble bestemt å ta med Denali for en sjekk. Valpene ble konstatert levende, fødselsveiene så frie ut og hun ble gitt oxytocin. Hun ville IKKE føde noen valper på klinikken. Ikke tal om! bare stresset og kavet for å komme seg ut døra. Så avtalte å dra hjem noen timer for å se om de kom da.

Ringte tilbake, etter avtale, kl 16, fortsatt ingen valper. Hun hadde nå og da noen pressrier, men langt i mellom hver bølge. Så det ble bestemt at det beste var å komme inn igjen med henne og ta et keisersnitt. Allerede på UL ble det konstatert at valpene var store.

Den første valpen "proppen" overlevde ikke, som forventet. Men jeg har 4 sunne, sterke og store valper og glede meg over. Denali tok veldig lett til morsrollen og oppfører seg nå som etter en helt normal fødsel.

Kom hjem med henne ca 19:30, luftet hun litt ekstra etter bilturen mens kjærestemannen la valpene i valpekassa her hjemme. Denali var fortsatt litt omtåket, men begynte etter kort tid å vaske på ene valpen, la seg umiddelbart til for å beskytte de små. Og nå er hun som sagt i helt normal morsrolle status.

Utrolig "smertefritt" gikk dette keisersnittet. Var nok faktorer som at hun ikke var spesielt påtatt når hun kom inn til keisersnitt, at valpene er store og livskraftige, og at hun har hatt valper før som gjør at dette gikk såpass greit, tross alt.

Jeg hadde planer om at hun skulle få et ytteligere kull, men det blir nok ikke noe av nå. Et keisersnitt holder for meg. Og livmoren var veldig strukket. Så bedre at hun får være pensjonist. Så får en av de små "julepølsene" bli her sammen med havlsøster Fjellbris som Denalis arvtakere. Denali er selvsagt ikke pensjonert fra annet enn avl. Hun skal i aller høyeste grad fortsatt få bli med på trekk, noen utstillinger og alt annet moro. Og flytte skal hun så absolutt ikke!

Selv er jeg noe omtåket, så har jeg skrevet noe som ikke henger på greip så får dere bare spørre. Bilder er tatt, men befinner seg i kameraet. Tror dere må vente til etter jobb i morgen med å få se noen.

Red. Skrive kjønn og farger kan kanskje være interessant. Det ble to gutter - en svart og en rød, og to jenter - en svart og en grå. (og jeg vil ha hun grå! , men jeg skal beholde den som blir best av de fire). De veide fra 437 - 494g.

  • Like 11
Skrevet

Litt bilder før jeg går i sengs.

Nyfødte på klinikken

julevalpene1_zpsd37673b4.jpg

Denali er gjenforent med de små på klinikken, hun er fortsatt ganske så groggy her
julevalpene2_zps87596075.jpg

Hjemme!

Som sagt gikk hun umiddelbart inn i morsrollen og beskytter de små, men man ser i alle fall rompene på de alle 4, selv om ene ligger godt under armhulen.

Denali-hjemme_zpseaacacd4.jpg

og en kort videosnutt fra når vi nettopp hadde kommet hjem. Maks 10 minutter siden vi gikk inn døra med de små og Denali.

http://youtu.be/15eD4nK9c9I

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...