Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er vi ikke alle det da? :P Jeg er da ikke mer enn 29 i hodet og jeg nekter å bli eldre! :D:lol:

"Bakdelen" med å ha voksne barn er at regnestykket da ikke lenger "går ihop".... ifølge mine følelser skulle jeg ha vært ca 8 år da jeg fikk min eldste sønn.... :D

  • Svar 200
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

1962.

Whaaaaat? No offence, men jeg har alltid sett for meg at du var typ...40 Edit: Fordi du virker så erfaren altså! Edit 2: Herrens år 1990, på dagen 45 år etter Hitler'n dævva.

1983. Jeg synes det er helt vilt å se at så mange er født på 90-tallet, for meg har jo det akkurat vært. Føler meg fortsatt som en drittunge, så skjønner ikke at de som er født på 90-tallet ikke for

Skrevet

94 :)

What? Trodde du var sånn mammaalder jeg :o Du virker liksom så klok på så mye.. :blink:

1995 :)

Gud, jeg blir 20 om et halvt år :|

Næh? No lyver du? Så ung? *sjokk* :huh:

Jeg er forøvrig 94-modell, men føler meg egentlig mer som 84.. Eller 74 :P Ser ut som en drittunge, med oppførsel som en 40 år gammel kjerring :ahappy:

Skrevet

Mer interessant enn hvor grensa for smårips går hen, er at noen av de "voksne" damene her ikke sier når de er født. Hvor går grensa for når det blir kjipt å si hvor gammel en er, liksom?

Det er liksom noe med det å si at jeg blir 50 neste år, når de fleste er i alder med sønnen min - eller yngre :P

Jeg er ikke flau over alderen min og mener jeg bærer den godt. Og faktisk er det enklere å si til noen irl at jeg snart er 50 enn å si det på nett. Jeg føler meg fresh og sprek, og absolutt ikke å bli satt i bås med en gammel/middelaldrende dame, som er på vei på returen :aww:

1975

Og dette var ditt første innlegg på sonen. Velkommen :)

Og når man snakker om "magiske" datoer å være født på: jeg er født 8.7.65. Lett å huske :P

  • Like 4
Skrevet

What? Trodde du var sånn mammaalder jeg :o Du virker liksom så klok på så mye.. :blink:

Næh? No lyver du? Så ung? *sjokk* :huh:

Jeg er forøvrig 94-modell, men føler meg egentlig mer som 84.. Eller 74 :P Ser ut som en drittunge, med oppførsel som en 40 år gammel kjerring :ahappy:

Haha, føler meg ikke i så veldig mammaalder :P Og klok på mye.. liker inntrykket du har fått :D ( Trenger kanskje ikke nevne at det ikke stemmer helt? (A) )

Trodde forøvrig du var sånn 27-30 :)

Skrevet

Jeg er ikke flau over alderen min og mener jeg bærer den godt. Og faktisk er det enklere å si til noen irl at jeg snart er 50 enn å si det på nett. Jeg føler meg fresh og sprek, og absolutt ikke å bli satt i bås med en gammel/middelaldrende dame, som er på vei på returen :aww:

Go girl! :punk:
  • Like 1
Skrevet

"Bakdelen" med å ha voksne barn er at regnestykket da ikke lenger "går ihop"... ifølge mine følelser skulle jeg ha vært ca 8 år da jeg fikk min eldste sønn.... :D

Jeg er omtrent på alder med sønnen min. Seriøst.

  • Like 5
Skrevet

Jeg og - og har alltid hatt på følelsen at det er noe spesielt med akkurat denne årgangen? Vi er LITT bedre enn de andre, er vi ikke? Bittelitt?

Definitivt :sleep:

  • Like 1
Skrevet

'92. :)

Tuller du? :o Dette er ikke ment som en fornærmelse altså, men jeg hadde tippa 50-ish :lol:

Er jeg eneste 91'er her jeg altså? :P Smårips er jeg visst også!

Neineinei, du får ikke det året for deg sjæl :D 91 her også :)
Skrevet

Jeg og - og har alltid hatt på følelsen at det er noe spesielt med akkurat denne årgangen? Vi er LITT bedre enn de andre, er vi ikke? Bittelitt?

Du trekker opp snittalderen på studiet litt du da?

Men herregud, hva var det som skjedde 4. juli 1976???

Ikke 1976, men 1776 :lol:

Jeg er født på 200 års dagen til USA.

I følge min amerikanske x er jeg faktisk født på minuttet for signeringen ( 20:00 ), men det har jeg litt liten tro på at man vet for sikkert.

De fleste husker bursdagen min og "alle" må komme med 'høh høh så du er born 4th of july altså..'

  • Like 1
Skrevet

Alle som er født i 90 er yngre enn meg, og siden jeg er 16-18 år i hodet er alle 90'ere 13 år eller yngre. Bare ubehagelig å tenke på at noen født i 1996 er 18 år. Det betyr jo at jeg ikke er det og det blir jo bare feil :frantics:

Skrevet

1987 :) Så akkurat gammel nok til å skjønne hvor ufattelig kule Spice Girls er/var!

Oooh, det var tider det! Husker vi drev og samlet på kort/bilder av dem og hadde egne dansegrupper hvir vi øvde og øvde for vi skulle jo delta på sånne konkuranser :lol: (88 modell her)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...