Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


Recommended Posts

Skrevet

Mudi folkens? :-)

Utrygge i miljø, utrygge sosialt og ekstremt bjeffete. Jeg har ikke møtt så mange av rasen, men for noen år siden var det jo litt poppis og alle de jeg møtte så tror jeg aldri jeg har hilst å en hyggelig Mudi.

engelsk springer spaniel?

Åh. En av mine virkelig ikke kjemi raser. Synes de lever på et separat verden ved siden av vår egen, tar ikke hint og tar ikke ting inn til seg om de så blir brølt til. Titter innom vår verden innimellom og blir litt å herregud, så forsvinner inn i seg selv igjen :P Har fæle illuktende ører som blir fort ekle. (ikke inni, utenpå.)

hva med puddel?

Har bare erfaring med storpuddel, knapt hilst på de andre variantene men ser på storpuddel som en herlig blid energisk rase, men med konsentrasjon som fluer :aww:

  • Svar 673
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Skrevet

hva med puddel?

Har møtt/kjent 3 individer (storpuddel), alle var like herlige! Hadde middels radius, de kunne fint stikke på en tur for seg selv på hytta feks. Den ene slet mye med ørebetennelser som aldri gikk helt bort, om det er noe som går igjen på rasen vet jeg ikke. Men alt i alt, glade og sosiale hunder :)

Skrevet

Engelsk springer spaniel

Her har jeg bare erfaring med working-typen.

Sosiale og glade hunder.

Litt over gjennomsnittet opptatt av ball og lukter.

Men trivelige hunder, absolutt!

Shikoku da dere?

Skrevet

Engelsk springer spaniel:

utstillingsvarianten er en rolig type med illeluktende ører, men stort sett snill og grei.

Jaktvarianten er crazy, høyt og lavt og veldig lykkelig. Noen er litt engstelige, men stort sett så er det bare lykke med en hale som går som en propell. :ahappy:

Skrevet

Shikoku da dere?

På lista over en hund jeg skal ha før jeg dør. Har til gode å møte en i levende live, men stalker en del på face og instagram. Jeg mistenker at det er mer jakt og "villskap" i de enn japanerne jeg kjenner til siden de er så sjeldne og nok ikke har blitt avla like mye bort fra jakta som de andre. Utseendemessig er de noe av det vakreste i hele verden!

  • Like 2
Skrevet

Jeg har møtt 3 shikoku på utstilling, 2 i Tyskland og en her i Norge. De i Tyskland var langt mer imponerende hunder hva utstråling og eksteriør angår (uten at jeg kjenner rasestandarden spesielt godt). Virker som "mye japansk spisshund" i hodet.

Flotte hunder, men overlegne og egenrådige :P

  • Like 2
Skrevet

Har aldri møtt den, men et familiemedlem har.

Bortsett fra jaktlysten snakker vi visst labrador i myndekropp...

Aldri hørt om og aldri møtt, men hvis dette stemmer vil jeg ha en.

Skrevet

Shikoku da dere?

Fullstendig idiot med andre hunder, veldig lite domestiserte, jakthund med alle sanser påskrudd, veldig lojal mot egen flokk og den vakreste hunderasen i verden. :heart:

Fun fact: På NIPPO-utstillinger (japanernes "grand national" for de seks nasjonalrasene) står dommerne en meter unna mens eier åpner kjeften på shikokuen sin. :P

  • Like 2
Skrevet

Engelsk springer spaniel

Shikoku da dere?

Engelsk springer: Herlige, greie hunder, virker veldig enkle å ha med å gjøre. Syns workingtypen er finest, syns working cocker og er finest. Working springer hadde nesten vært perfekte om de ikke var hvite med flekker :P Samme med Welsh springer, hvit med flekker, og så oransje flekker da... Ellers så utrolig skjønne, enrase jeg tror jeg kunne tenkt meg.

Shikoku... Jeg kjenner en (den eneste i Norge tror jeg), eller, kjenner eieren. Ufattelig vakker hund, den er aldeles nydelig, de fargene!!! Men den virker helt umulig. Altså, for veldig spesielt interesserte, ikke noe jeg kunne tenkt meg. Har gått en del tur med den, og den virker sååå stri. Den er den eneste hunden jeg har sett Dixie blotte hele tanngarden for, har aldri sett henne flekke tenner før. Den ville herje, men Dixie ville IKKE, men den tok ikke noen beskjeder og fortsatte å plage henne. Veldig spesiell hund. Som sagt, veldig vakker!

Fullstendig idiot med andre hunder, veldig lite domestiserte, jakthund med alle sanser påskrudd, veldig lojal mot egen flokk og den vakreste hunderasen i verden. :heart:

Fun fact: På NIPPO-utstillinger (japanernes "grand national" for de seks nasjonalrasene) står dommerne en meter unna mens eier åpner kjeften på shikokuen sin. :P

Seriøst? :P Så de skal liksom være helt umulige? :P

Welsh springer spaniel? :)

  • Like 1
Skrevet

Seriøst? :P Så de skal liksom være helt umulige? :P

Jeg trur ikke målsetninga i Japan er å få så gærne shikokuer som mulig, mer at så lenge de funker på jakt, så er det ikke så farlig åssen de er ellers. Omtrent som gamle tiders jämthund, elghund og bjørnehund, tipper jeg. :P De som har hundene som familiehunder (ikke vanlig i Japan) har nok tidvis henda fulle, da de krever MYE fysisk aktivisering, men noen der synes jo det er stas å fortelle at bikkja er "gal" mot andre hunder, eller at de "extremely dominant towards other dogs", som en sånn fiffig måte å unnskylde idiotatferd.

Jeg har kjempelyst på en shikokuhann for brukt på jakt og utstilling og bare for glo på, men jeg gidder ikke styre med schtøllete atferd, omtrent som årsaken til at jeg ikke kommer til å eie en azawakh noengang også. Vakre, men ikke spesielt brukervennlig alltid. :P

Skrevet

Shikoku

Aldeles nydelige! Har aldri møtt en, men det skulle jeg ønske jeg fikk en dag. De er så vakre! :heart: Men virker litt for spesielle for meg gitt.

Pyreneerhund da? :)

  • Like 1
Skrevet

Shikoku

Aldeles nydelige! Har aldri møtt en, men det skulle jeg ønske jeg fikk en dag. De er så vakre! :heart: Men virker litt for spesielle for meg gitt.

Pyreneerhund da? :)

De har jeg faktisk veldig godt inntrykk av. De jeg har møtt har vært store kosebamser :wub:

Takk for svar om Shikoku folkens *stryke kraftig av lista * :lol:

  • Like 3
Skrevet

Pyreneerhund da? :)

Har ikke møtt mange, men de to jeg har møtt var ikke spesielt hyggelige. Den ene beit både folk å fe når den fant det for godt, inkl meg. Tok både valper og voksne hunder, tisper som hanner, var grei også bare klikket den tilsynelatende uten grunn.. Den andre var hakket bedre, men ikke helt stabil den heller.

Skrevet

Welsh springer spaniel? :)

Fine hunder som jeg gjerne skulle anbefalt til flere hundeeiere hadde det ikke vært for at jeg synes at det er altfor mange forsiktige og småredde individer av rasen. Ellers så er de herlige.

  • Like 1
Skrevet

Hva tenker folk om bracco italiano og kishu?

Jeg har aldri møtt en kishu i levende live (og er såpass cocky at jeg tviler på at så veldig mange andre her har det heller, med unntak av kanskje @MaritaS og @Kiyomi den gangen de stilte på stor utstilling i Ungarn), men dette er som shikoku også en forholdsvis reindyrka jakthund, og nok den som skiller seg mest fra de andre nihon ken utseendemessig. Etter hva jeg hører fra folk som har rasen, så er de ganske destruktive innendørs og ikke spesielt greie med andre bikkjer, men jeg tar absolutt alt folk sier om hundene sine i USA med en spade salt, for ikke har de møtt hunder med normale kjønnsdrifter (iogm at "alt" klippes som valper) og de gjør jo ingenting med hundene sine. Dette er også den rasen av nihon ken det finnes færrest av.

  • Like 1
Skrevet

Herregud så mange japanske hunderaser det fins som jeg aldri har hørt om! De virker så sære, men såå kule! Hvor mange finnes det egentlig? Og hvem av dem har mest urhund-trekk? Hvis det er lov å spørre om i denne tråden..

Har et dritbra inntrykk av shibaen takket være postene til @SandyEyeCandy, men har jo til gode å møte på noen sånn i levende live da :P

Guest Michellus
Skrevet

Kai og Hokkaido da? :aww:

@ Hvis jeg ikke tar feil, så er det 7 nasjonale raser i Japan. Shiba, akita, hokkaido, ken, shikoku, kishu og tosa :)

Skrevet

Herregud så mange japanske hunderaser det fins som jeg aldri har hørt om! De virker så sære, men såå kule! Hvor mange finnes det egentlig? Og hvem av dem har mest urhund-trekk? Hvis det er lov å spørre om i denne tråden..

Har et dritbra inntrykk av shibaen takket være postene til @SandyEyeCandy, men har jo til gode å møte på noen sånn i levende live da :P

Mine hunder er noen skikkelige kråker mot andre hunder tidvis de også, men jeg elsker dem og tar dem akkurat sånn de er, og trives veldig godt med den typen hund. :) Sånn bare for deg:

DSC_4253.jpg

Kai og Hokkaido da? :aww:

@ Hvis jeg ikke tar feil, så er det 7 nasjonale raser i Japan. Shiba, akita, hokkaido, ken, shikoku, kishu og tosa :)

Feil. Det er bare 6, tosaen er ikke med, og er en "blandingshund". :P Og ingen av dem heter ken.

Størrelsesorden fra stor til liten: Akita, shikoku, kishu, hokkaido, kai og shiba. :) Og det er nok shikokuen som er "villest", trur jeg.

Kai: Den veikeste av nihon ken. Forholdsvist utbredt med seperasjonsangst, men sies å være den mest førerorienterte av dem. Kommer i både hjorte- og grevlingtypen, og er den eneste av dem som er helfarga.

Hokkaido: Har bare sett dem på utstilling, men har kontakt med folk som eier dem. Disse har lengre pels enn andre nihon ken, og ser ganske bamsete ut, synes jeg. De jeg så på utstillinga var helt idioter hele gjengen og nekta dommeren å i det hele tatt ta på dem, det synes jeg var litt spesielt. Ei jeg veit om i Ungarn har omtrent helt droppa shiba etter å ha fått hokkaido inn i livet sitt. Dem jeg veit om i Danmark som driver med rasen er også veldig fornøyde.

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Feil. Det er bare 6, tosaen er ikke med, og er en "blandingshund". :POg ingen av dem heter ken.

Jeg skrev feil :pinch: Kai skulle det selvfølgelig stå.

Morsomt å høre om de forskjellige rasene synes jeg! :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...