Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 676
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Ingen som mener noe om dem?

Jeg har trent med 1 individ.

Rundering.

Han var en fin fyr han, men manglet liksom litt sprut...

Han minnet meg litt om korthårscollie kanskje?

Litt treningsglad, men trenger ikke ta helt av liksom.

Men som sagt : jeg har bare kjent 1.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flat coat: Litt dumme, logrer med hele kroppen, bråkete (alltid en flat som står og gauler i en bil på prøver og kurs), sett mange med hengeøyne og som er altfor store og tunge, som mangler konsentrasjon og viljestyrke, ingen interesse for å apportere noe som helst, som liker best å fly rundt og pisse mens eiern står fortvila og dirigerer i alle retninger. Har også trent sammen med noen som er skikkelig morsomme å jobbe med, med fart og sprut og naturlige egenskaper. Som jakthund er de veldig populære i Skandinavia, mens i hjemlandet er de undervurdert og lite brukt (i forhold til her). Synes det er så enten/eller hvordan de er, og jeg skjønner hvorfor det blir mer og mer jakt og show inndeling på de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlington Terrier?

Undervurdert familiehund..

søte, stødige, sosiale og enkle hunder.

De liker å trene, men MÅ ikke. Kan like gjerne krølle seg foran peisen og slappe av en dag :wub:

Glade i å løpe, derfor er det veldig kjekt at jeg bor rett ved et jorde :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med sheltie da sonen?

Nervøse, utrolig mye lyd. Synes de er tandre og får ofte sykdommer. Men herlig rase

Bare herlige! Søte, hengivne og selvstendige :D

Curly coated retriever? :D

Har møtt flere, og de har virket som veldig rolige individer, dorske nærmest. Har nok med seg selv egentlig.

Hva med KARELSK BJØRNEHUND?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med KARELSK BJØRNEHUND?

Knakandes gode jakthunder, av de som det blir jakthunder av. Har inntrykk av at det er litt ymse der. Generelt ganske skarpe hunder som er veldig på, og denne skarpheten kan bikke over i feil retning hos feil eier/dersom det er dårlige gener inne i bildet. Hører f.eks stadig at folk med barn ikke må finne på å skaffe seg kareler..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knakandes gode jakthunder, av de som det blir jakthunder av. Har inntrykk av at det er litt ymse der. Generelt ganske skarpe hunder som er veldig på, og denne skarpheten kan bikke over i feil retning hos feil eier/dersom det er dårlige gener inne i bildet. Hører f.eks stadig at folk med barn ikke må finne på å skaffe seg kareler..

Det er nok som du sier; veldig ymse jakt. Og mentalitet. Men de jeg har vært borte i har vært bra med folk og barn, samt hunder i egen flokk. Andre hunder - nei...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rhodesian ridgeback?

Har et utrolig dårlig bilde av norsk avl. Nervøse og tildels dumme dyr som ikke eier engasjement, nysgjerrighet og selvstendighet (eventuelt er de så pissa nervøse at alt preges av det).

Flat Coated Retriever?

Sies å være retrieveren med "motor". Jeg jakter med en hanne nå, men tidligere var det en tispe. Ikke så mye motor, men veldig mye stress og tvangslidelser. Apporterer greit men trenger enormt mye mer trening på det jeg anser for å være helt elemtære egenskaper. Mentaliteten er under all kritikk per i dag, veldig mange individ med samkjønnsaggresjon (av hva jeg har hørt fra flateier, så kan bare ta hennes ord for det). Noen dyr er for store. og noen går ikke en gang frivillig i vann. Tispen hadde problemer med å svømme i mørkt og dypt vann, da var det bomstopp. Kreft og andre spøkelser preger dem også. Ekstrem eksteriøravl? Kjenner ikke så mange andre individer, men dette er hva jeg har fått inntrykk av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som slår meg når jeg ser en St. Bernhard, er den forferdelig dårlige konstruksjonen..En del sykdom og kort levealder.

Kjenner til en oppdretter av rasen som mener de sjukeste hundene blir de beste avlsdyra..

Ok, det var jo en skremmende ytring fra en oppdretter.

Og bare fordi jeg er nysgjerrig; er dette hva du vil kalle forferdelig dårlig konstruksjon, @Mumle Mu?

cujoliten_zpsc89d3513.jpg

Jeg må bare spørre for jeg hører jo flere steder at disse sanktene er så dysfunksjonelt bygget. Jo da, det er en gigant, men hva skiller den nevneverdig fra andre gigantraser?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie: trener sammen med en i hundeklubben, utrolig stressa, bjeffer og jokker og snapper etter eieren konstant! Plutselig bare klikker den liksom :/ Dette er det eneste individet jeg kjenner av den rasen, men etter å ha lest litt ymse om de så har jeg skjønt at den kanskje kan være litt representativ for rasen allikevel? Synd, for de er utrolig vakre hunder :)

Dalmatiner: Åh :wub: Møter en på tur stadig vekk - den går alltid løs og begynner å "leke" med min hund på avstand. Hun kommer aldri helt inntil da, holder seg litt unna før hun spretter videre avgårde når eieren tar henne igjen. Har generelt et veldig godt inntrykk av de - livlige, trivlige hunder som krever endel mosjon, gidder ikke repetere lydighetsøvelser til krampa tar dem, men ganske lettlærte allikevel. Også er jeg avstandsforelska i @Lola Pagola sin Casper :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vi tatt aussie?

Utrolig flotte hunder. Før brukte jeg å tro at man måtte være et overmenneske for å eie en (ref tidligere sonen :P ) men nå skjønner jeg at flere kan klare det. En del dårlig avl såvidt jeg har forstått, og den begynner å deles i to? Utstilling og bruks.

Min erfaring er iallefall at de er utrolig flotte og herlige hunder med en liten klovn i seg, har ikke møtt så mange IRL men er avstandsforelsket i flere :)

Hva med Smoushond?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, det var jo en skremmende ytring fra en oppdretter.

Og bare fordi jeg er nysgjerrig; er dette hva du vil kalle forferdelig dårlig konstruksjon, @Mumle Mu?

cujoliten_zpsc89d3513.jpg

Jeg må bare spørre for jeg hører jo flere steder at disse sanktene er så dysfunksjonelt bygget. Jo da, det er en gigant, men hva skiller den nevneverdig fra andre gigantraser?

Nei, den synes jeg ikke var så ille :) Jeg synes ikke sankten er noe dårligere bygget enn mange andre giganter, de sliter mye med det samme, dvs. at de er overbygde bak og har null vinkler i bakbeina, noe som ikke er spesielt heldig når man ikke er en lettvekter.

Eks:graphics-st-bernard-dog-713558.gif

Mastiff_Tigger.JPG

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har et utrolig dårlig bilde av norsk avl. Nervøse og tildels dumme dyr som ikke eier engasjement, nysgjerrighet og selvstendighet (eventuelt er de så pissa nervøse at alt preges av det).

Jeg går av og til tur forbi et hus hvor det bor en RR hann. Om den er ute, når vi passerer, kommer den ned til gjerde, stiller seg opp med siden mot gjerde og står der og ser en annen vei. Han ser helt majestetisk ut - og det er min kjennskap til rasen :P

Har vi tatt aussie?

Bumpete, bråkete og stressa hunder, som kommer i de utroligste farge og pelsvariantene. Jeg har truffet - og trent med - to hyggelige varianter av rasen. Den ene hadde dog litt mye lyd, men var såpass dressert at han holdt kjeft når han gikk beskjed om det.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Polarrasene da?

Malamute

Samojed

Grønlandshund

Siberian husky

Malamute: de jeg har møtt har vært herlige. Skikkelig glad i mennesker. Men ikke så glad i andre hunder. Mye hund, som krever MYE. Helt fantastisk vakre og den er nok min favoritt av polarrasene :wub:

Samojed: har ikke møtt så mange, bare hatt litt kontakt med en tispe på ca 6mnd. Helt herlig, men hun er jo fortsatt valp da. Upraktisk med den hvite pelsen da, når det er dårlig vær ute.... :P

Grønnlandshund: har møtt en helt herlig hannhund av rasen. Jeg hadde forestilt meg at han skulle være en trekkmaskin og ikke tåle trynet på andre hannhunder. Men han var stikk motsatt. Gikk som en engel i bånd og brydde seg ikke så mye om andre hunder. Eneste problemet hans var at han hadde veldig separasjonsangst og ikke kunne være hjemme alene i det hele tatt. Vet ikke om det er vanlig på rasen.

Siberian husky: har møtt en tispe. Hun godtok og likte meg første gang. Men når jeg traff hun for andre gang, så knurret hun til meg og prøvde å bite. Så jeg orket rett og slett ikke håndtere henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberian husky

Blandt de vakreste rasene. Jeg er svak for SH, har både jobbet med dem og hatt en. De er aktive, tilpassningsdyktige, klarer seg godt de fleste steder, men elsker komfort. Har aldri møtt en SH som har vist aggresjon mot mennesker, reservasjon; ja, men aldri sinne. Burde få brukt seg, løpe, jobbe/trekke. Mye jakt. Mye lyd når de er ivrige og spesielt i flokk og de vet at nå skjer det noe, enten det er mat eller de skal ut og jobbe litt. De er herlige <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjent en sib. husky privat, og den var herlig. Masse energi, glad og vennlig - og det verste matvraket jeg noensinne har vært borti. Eierne forsøkte alt for å få hunden bort fra kattematen - inkludert sitron og pepper i maten, og til og med musefelle i kattematen (sier ikke det var riktig). Ingenting hjalp, hun var gal etter mat og lot seg ikke stoppe av noe som helst.

Også er de jo den vakreste rasen som finnes. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei Vi har planer om å stille ut snart og er nå på utstillingstreninger. Valpen er 11 måneder så hun er fortsatt i vekst. Det som er er at skulderen ligger litt høyt i forhold til der den egentlig skal være.. har noen vært borti at det kan forandre seg når de blir større? ☺️ 
    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...