Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 676
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

papillon da? :)

Sporty, spreke, friske (tror jeg) hunder som kan leve kjempelenge. Ei jeg kjenner har en på 15 og ei på 18 år er det vel. Den på 15 gikk nettopp freestyle. Kan brukes i de fleste hundesporter og gjøre det ganske bra. Er trivelige hunder jeg har et godt inntrykk av.

Hva med pomeranian og mittelspitz?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bichon Frise

Hadde en tispe for noen år siden. Hun var veldig flink med unger og hadde masse personlighet. Hver gang hun ble glad eller når vi kom hjem, smilte hun :D Hehe, noen synest hun så litt skummel ut, men det var jo bare kjempe søtt da :innocent: Sprek hund, var med oss overalt. Ikke en lat gammel dame-hund, hun jaffal.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at jeg har hatt begge rasene, så kan jeg med hånden på hjertet si at rasen ikke på noen måte kan sammenlignes! ;) Det blir aldri noe DP i hus her igjen.

Dvergpincher er den eneste lille hunderasen jeg kunne hatt tror jeg, sånn utseendemessig da. Liten hund med kort pels, og ikke utpreget dvergpreg. En del ser ut som forminska doberman (menn? det evindelige spørsmål på sonen, hvordan bøye doberman), og det er stilig. Også er det noen som ikke er så veldig pene.

Men jeg har egentlig et litt dårlig inntrykk av dem, dessverre, så vet ikke om jeg hadde tatt sjansen på å skaffe meg en egentlig... virker så sure og gneldrete synes jeg, men har heller ingen direkte erfaring, så hadde vært fint å få motbevist fordommene mine :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Bichon Frisé godt, passet en ofte tidligere som var vår nabo. :)

Like Havanaisen annet enn at de virker tøffere (litt mer som en terrier) og krever mye mindre pelsstell for å holdes flokefri (sammenlignet med min egen).

Glade, førerorienterte og svært selskapelige hunder er mitt inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samboer vil ha DP, men jeg ser for meg en hissig type hund som gneldrer veldig! :/ Så det avskrekker meg litt..

Jeg kjenner en og han kan du ikke se på uten at han knurrer og glefser, og han har sterkt ressursforsvar ovenfor eieren sin... Kan ikke gi h*n klem uten at hunden klikker.. Er nok mye mangel på oppdragelse der som spiller inn også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er veldig hva du gjør det til med DP, de bør nok sosialiseres veldig på mennesker når de er små og finner man riktig linjer/oppdrett så kan man få en herlig hund ut av det hele.

For meg personlig så elsker jeg min lille gladknupp, men det blir nok den siste DP her i hus. Jeg er ikke så glad i ankeldiltere :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at jeg har hatt begge rasene, så kan jeg med hånden på hjertet si at rasen ikke på noen måte kan sammenlignes! ;) Det blir aldri noe DP i hus her igjen.

Ehm, rasene er veldig sammenlignbare jo. Også selv om du har hatt negativ erfaring med dvergpinscher.

De tilhører samme gruppe og har samme bruksområde. Begge rasene ble brukt som gårdshund, rottehund og vakthund. Størrelsen er omtrent lik, aktivitetsnivået omtrent det samme, samme type hårlag. Allsidige, hardføre, treningsvillige små hunder. Begge knytter seg sterkt til sin familie. Temperamentet er nogen lunne likt.

Generelt sett vil jeg si at dvergpinscheren er litt skarpere, og gjerne har litt høyere aktivitetsnivå.

Selvsagt er det forskjeller mellom rasene - hadde det ikke vært det så hadde det vært samme rase - , men dersom du virkelig mener at rasene ikke er sammenlignbare på noen som helst måte så er det på tide å åpne øya...

Begge raser har utfordringer når det gjelder mentalitet, da spesielt dvergpinscher. Heldigvis er det stor fokus på det, og situasjonen er mye bedre allerede nå, enn det den var for bare få år siden. Det å skaffe en bra dvergpinscher nå er ikke så vanskelig, men man kan ikke bare kjøpe første og beste.

Jeg kjenner en og han kan du ikke se på uten at han knurrer og glefser, og han har sterkt ressursforsvar ovenfor eieren sin... Kan ikke gi h*n klem uten at hunden klikker.. Er nok mye mangel på oppdragelse der som spiller inn også..

Uansett oppdragelse, så skal de ikke være sånn...

Det er en uting at slike ting unnskyldes med dårlig oppdragelse, det er dårlig avl som gjør at det blir sånn. (Selv om strengt regime og en dyktig eier selvsagt kan få bukt på slike problemer, eller gjøre at de aldri utvikler seg).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, rasene er veldig sammenlignbare jo. Også selv om du har hatt negativ erfaring med dvergpinscher.

De tilhører samme gruppe og har samme bruksområde. Begge rasene ble brukt som gårdshund, rottehund og vakthund. Størrelsen er omtrent lik, aktivitetsnivået omtrent det samme, samme type hårlag. Allsidige, hardføre, treningsvillige små hunder. Begge knytter seg sterkt til sin familie. Temperamentet er nogen lunne likt.

Generelt sett vil jeg si at dvergpinscheren er litt skarpere, og gjerne har litt høyere aktivitetsnivå.

Selvsagt er det forskjeller mellom rasene - hadde det ikke vært det så hadde det vært samme rase - , men dersom du virkelig mener at rasene ikke er sammenlignbare på noen som helst måte så er det på tide å åpne øya...

Begge raser har utfordringer når det gjelder mentalitet, da spesielt dvergpinscher. Heldigvis er det stor fokus på det, og situasjonen er mye bedre allerede nå, enn det den var for bare få år siden. Det å skaffe en bra dvergpinscher nå er ikke så vanskelig, men man kan ikke bare kjøpe første og beste.

Uansett oppdragelse, så skal de ikke være sånn...

Det er en uting at slike ting unnskyldes med dårlig oppdragelse, det er dårlig avl som gjør at det blir sånn. (Selv om strengt regime og en dyktig eier selvsagt kan få bukt på slike problemer, eller gjøre at de aldri utvikler seg).

Det har du rett i, men tror nok han ikke hadde vært så ille om eieren hadde gjort det meste helt annerledes.. Men det er skummelt at du ikke kan se på den eller være borti eieren uten at han går av hengslende. (Eier gjør nada med det, bare løfter han opp og koser)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Bichon Frise

De ser alltid gamle og slitene ut, men på den andre siden så ser de ikke noe eldre ut som 15 åringer enn 3 åringer heller :lol:

Tervueren?

Hadde håpet at noen som ikke har rasen ville svare :P

Aktive hunder, veldig knyttet til eier og oppmerksom på eier. Ting går fort med terv. Ganske fort fysisk, enda fortere oppi hodet deres. Folk som er vant til treigere hunder missforstår ofte det. Utrolig artige hunder som kan brukes til "alt". Det er ganske store variasjoner innen rasen, og veldig store variasjoner mellom ytterkantene i bruks og utstillingsavl. Om du ikke passer på hvor du kjøper fra, så kan du få en dårlig terv. Det finnes litt ymse på rasen, og en god del skuddredsel, men de er ikke på langt nær så nervøse som en del påstår de skal være. Veldig glade i alt av trening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har du rett i, men tror nok han ikke hadde vært så ille om eieren hadde gjort det meste helt annerledes.. Men det er skummelt at du ikke kan se på den eller være borti eieren uten at han går av hengslende. (Eier gjør nada med det, bare løfter han opp og koser)

Ojda, såpass... Da er det ikke veldig rart det har eskalert såpass, når hunden har hatt anlegg for det.

Det er dette som egentlig har vært det store problemet med DP, at mange hunder har potensiale for å bli bra - men man har lite rom for feil. Og sånn skal det ikke være.

Jeg har hatt en vanskelig, og to normale. Forskjellen på typene har vært som natt og dag. Og jeg vet at dersom jeg får en som er som den første igjen, så hadde jeg ikke orket. Jeg fikk beskjed om alt jeg gjorde feil (og ja jøss, feil gjorde jeg), og jeg trodde jo det kun var min feil at hunden hadde issues. Hunden ble bra den, etter mye trening.

Så fikk jeg gleden av å eie to normale individer, og det var en utrolig øyeåpner... Det var plutelig utrolig lett å se at tingene jeg hadde fått høre faktisk bare var dårlige unnskyldninger fra useriøse oppdrettere som ville bortforklare dårlig adferd. Plutselig var det enkelt å ha dvergpinscher, og det er sånn det skal være.

Det er herlige hunder når de er rett skrudd sammen, men nettopp på grunn av mentalitetsproblene har jeg vanskeligheter med å anbefale rasen. Spesielt personer som er nye i hundeverden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktive hunder, veldig knyttet til eier og oppmerksom på eier. Ting går fort med terv. Ganske fort fysisk, enda fortere oppi hodet deres. Folk som er vant til treigere hunder missforstår ofte det. Utrolig artige hunder som kan brukes til "alt". Det er ganske store variasjoner innen rasen, og veldig store variasjoner mellom ytterkantene i bruks og utstillingsavl. Om du ikke passer på hvor du kjøper fra, så kan du få en dårlig terv. Det finnes litt ymse på rasen, og en god del skuddredsel, men de er ikke på langt nær så nervøse som en del påstår de skal være. Veldig glade i alt av trening :)

Sånn som dette har jeg også oppfattet dem.... helt til jeg tok MH med whippeten sammen med en hel haug med terver... Jeg var med på runden med to stk, og det var seriøst null reaksjon på noe som helst omtrent.. Ingen lek, ingen jakt, ingen noe som helst... Makan til daffe hunder... Absolutt ikke slik jeg tidligere har erfart rasen. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berger Picard? (Heter de det?) Ser utrolig kule ut selv om hundene mine mener noe annet :)

Heter vel kanskje bare Picard på norsk? Ble usikker og sjekket NKK. Der står det bare Picard. På engelsk heter de Berger Picard, eller Picardy Shepherd hvis jeg ikke tar helt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktive hunder, veldig knyttet til eier og oppmerksom på eier. Ting går fort med terv. Ganske fort fysisk, enda fortere oppi hodet deres. Folk som er vant til treigere hunder missforstår ofte det. Utrolig artige hunder som kan brukes til "alt". Det er ganske store variasjoner innen rasen, og veldig store variasjoner mellom ytterkantene i bruks og utstillingsavl. Om du ikke passer på hvor du kjøper fra, så kan du få en dårlig terv. Det finnes litt ymse på rasen, og en god del skuddredsel, men de er ikke på langt nær så nervøse som en del påstår de skal være. Veldig glade i alt av trening :)

Og vi som ikke har prøvd å ha annen hund i hus - hvor tregt går det egentlig med andre bikkjer? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei Vi har planer om å stille ut snart og er nå på utstillingstreninger. Valpen er 11 måneder så hun er fortsatt i vekst. Det som er er at skulderen ligger litt høyt i forhold til der den egentlig skal være.. har noen vært borti at det kan forandre seg når de blir større? ☺️ 
    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...