Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 676
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

papillon da? :)

Sporty, spreke, friske (tror jeg) hunder som kan leve kjempelenge. Ei jeg kjenner har en på 15 og ei på 18 år er det vel. Den på 15 gikk nettopp freestyle. Kan brukes i de fleste hundesporter og gjøre det ganske bra. Er trivelige hunder jeg har et godt inntrykk av.

Hva med pomeranian og mittelspitz?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bichon Frise

Hadde en tispe for noen år siden. Hun var veldig flink med unger og hadde masse personlighet. Hver gang hun ble glad eller når vi kom hjem, smilte hun :D Hehe, noen synest hun så litt skummel ut, men det var jo bare kjempe søtt da :innocent: Sprek hund, var med oss overalt. Ikke en lat gammel dame-hund, hun jaffal.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at jeg har hatt begge rasene, så kan jeg med hånden på hjertet si at rasen ikke på noen måte kan sammenlignes! ;) Det blir aldri noe DP i hus her igjen.

Dvergpincher er den eneste lille hunderasen jeg kunne hatt tror jeg, sånn utseendemessig da. Liten hund med kort pels, og ikke utpreget dvergpreg. En del ser ut som forminska doberman (menn? det evindelige spørsmål på sonen, hvordan bøye doberman), og det er stilig. Også er det noen som ikke er så veldig pene.

Men jeg har egentlig et litt dårlig inntrykk av dem, dessverre, så vet ikke om jeg hadde tatt sjansen på å skaffe meg en egentlig... virker så sure og gneldrete synes jeg, men har heller ingen direkte erfaring, så hadde vært fint å få motbevist fordommene mine :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Bichon Frisé godt, passet en ofte tidligere som var vår nabo. :)

Like Havanaisen annet enn at de virker tøffere (litt mer som en terrier) og krever mye mindre pelsstell for å holdes flokefri (sammenlignet med min egen).

Glade, førerorienterte og svært selskapelige hunder er mitt inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samboer vil ha DP, men jeg ser for meg en hissig type hund som gneldrer veldig! :/ Så det avskrekker meg litt..

Jeg kjenner en og han kan du ikke se på uten at han knurrer og glefser, og han har sterkt ressursforsvar ovenfor eieren sin... Kan ikke gi h*n klem uten at hunden klikker.. Er nok mye mangel på oppdragelse der som spiller inn også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er veldig hva du gjør det til med DP, de bør nok sosialiseres veldig på mennesker når de er små og finner man riktig linjer/oppdrett så kan man få en herlig hund ut av det hele.

For meg personlig så elsker jeg min lille gladknupp, men det blir nok den siste DP her i hus. Jeg er ikke så glad i ankeldiltere :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at jeg har hatt begge rasene, så kan jeg med hånden på hjertet si at rasen ikke på noen måte kan sammenlignes! ;) Det blir aldri noe DP i hus her igjen.

Ehm, rasene er veldig sammenlignbare jo. Også selv om du har hatt negativ erfaring med dvergpinscher.

De tilhører samme gruppe og har samme bruksområde. Begge rasene ble brukt som gårdshund, rottehund og vakthund. Størrelsen er omtrent lik, aktivitetsnivået omtrent det samme, samme type hårlag. Allsidige, hardføre, treningsvillige små hunder. Begge knytter seg sterkt til sin familie. Temperamentet er nogen lunne likt.

Generelt sett vil jeg si at dvergpinscheren er litt skarpere, og gjerne har litt høyere aktivitetsnivå.

Selvsagt er det forskjeller mellom rasene - hadde det ikke vært det så hadde det vært samme rase - , men dersom du virkelig mener at rasene ikke er sammenlignbare på noen som helst måte så er det på tide å åpne øya...

Begge raser har utfordringer når det gjelder mentalitet, da spesielt dvergpinscher. Heldigvis er det stor fokus på det, og situasjonen er mye bedre allerede nå, enn det den var for bare få år siden. Det å skaffe en bra dvergpinscher nå er ikke så vanskelig, men man kan ikke bare kjøpe første og beste.

Jeg kjenner en og han kan du ikke se på uten at han knurrer og glefser, og han har sterkt ressursforsvar ovenfor eieren sin... Kan ikke gi h*n klem uten at hunden klikker.. Er nok mye mangel på oppdragelse der som spiller inn også..

Uansett oppdragelse, så skal de ikke være sånn...

Det er en uting at slike ting unnskyldes med dårlig oppdragelse, det er dårlig avl som gjør at det blir sånn. (Selv om strengt regime og en dyktig eier selvsagt kan få bukt på slike problemer, eller gjøre at de aldri utvikler seg).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, rasene er veldig sammenlignbare jo. Også selv om du har hatt negativ erfaring med dvergpinscher.

De tilhører samme gruppe og har samme bruksområde. Begge rasene ble brukt som gårdshund, rottehund og vakthund. Størrelsen er omtrent lik, aktivitetsnivået omtrent det samme, samme type hårlag. Allsidige, hardføre, treningsvillige små hunder. Begge knytter seg sterkt til sin familie. Temperamentet er nogen lunne likt.

Generelt sett vil jeg si at dvergpinscheren er litt skarpere, og gjerne har litt høyere aktivitetsnivå.

Selvsagt er det forskjeller mellom rasene - hadde det ikke vært det så hadde det vært samme rase - , men dersom du virkelig mener at rasene ikke er sammenlignbare på noen som helst måte så er det på tide å åpne øya...

Begge raser har utfordringer når det gjelder mentalitet, da spesielt dvergpinscher. Heldigvis er det stor fokus på det, og situasjonen er mye bedre allerede nå, enn det den var for bare få år siden. Det å skaffe en bra dvergpinscher nå er ikke så vanskelig, men man kan ikke bare kjøpe første og beste.

Uansett oppdragelse, så skal de ikke være sånn...

Det er en uting at slike ting unnskyldes med dårlig oppdragelse, det er dårlig avl som gjør at det blir sånn. (Selv om strengt regime og en dyktig eier selvsagt kan få bukt på slike problemer, eller gjøre at de aldri utvikler seg).

Det har du rett i, men tror nok han ikke hadde vært så ille om eieren hadde gjort det meste helt annerledes.. Men det er skummelt at du ikke kan se på den eller være borti eieren uten at han går av hengslende. (Eier gjør nada med det, bare løfter han opp og koser)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Bichon Frise

De ser alltid gamle og slitene ut, men på den andre siden så ser de ikke noe eldre ut som 15 åringer enn 3 åringer heller :lol:

Tervueren?

Hadde håpet at noen som ikke har rasen ville svare :P

Aktive hunder, veldig knyttet til eier og oppmerksom på eier. Ting går fort med terv. Ganske fort fysisk, enda fortere oppi hodet deres. Folk som er vant til treigere hunder missforstår ofte det. Utrolig artige hunder som kan brukes til "alt". Det er ganske store variasjoner innen rasen, og veldig store variasjoner mellom ytterkantene i bruks og utstillingsavl. Om du ikke passer på hvor du kjøper fra, så kan du få en dårlig terv. Det finnes litt ymse på rasen, og en god del skuddredsel, men de er ikke på langt nær så nervøse som en del påstår de skal være. Veldig glade i alt av trening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har du rett i, men tror nok han ikke hadde vært så ille om eieren hadde gjort det meste helt annerledes.. Men det er skummelt at du ikke kan se på den eller være borti eieren uten at han går av hengslende. (Eier gjør nada med det, bare løfter han opp og koser)

Ojda, såpass... Da er det ikke veldig rart det har eskalert såpass, når hunden har hatt anlegg for det.

Det er dette som egentlig har vært det store problemet med DP, at mange hunder har potensiale for å bli bra - men man har lite rom for feil. Og sånn skal det ikke være.

Jeg har hatt en vanskelig, og to normale. Forskjellen på typene har vært som natt og dag. Og jeg vet at dersom jeg får en som er som den første igjen, så hadde jeg ikke orket. Jeg fikk beskjed om alt jeg gjorde feil (og ja jøss, feil gjorde jeg), og jeg trodde jo det kun var min feil at hunden hadde issues. Hunden ble bra den, etter mye trening.

Så fikk jeg gleden av å eie to normale individer, og det var en utrolig øyeåpner... Det var plutelig utrolig lett å se at tingene jeg hadde fått høre faktisk bare var dårlige unnskyldninger fra useriøse oppdrettere som ville bortforklare dårlig adferd. Plutselig var det enkelt å ha dvergpinscher, og det er sånn det skal være.

Det er herlige hunder når de er rett skrudd sammen, men nettopp på grunn av mentalitetsproblene har jeg vanskeligheter med å anbefale rasen. Spesielt personer som er nye i hundeverden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktive hunder, veldig knyttet til eier og oppmerksom på eier. Ting går fort med terv. Ganske fort fysisk, enda fortere oppi hodet deres. Folk som er vant til treigere hunder missforstår ofte det. Utrolig artige hunder som kan brukes til "alt". Det er ganske store variasjoner innen rasen, og veldig store variasjoner mellom ytterkantene i bruks og utstillingsavl. Om du ikke passer på hvor du kjøper fra, så kan du få en dårlig terv. Det finnes litt ymse på rasen, og en god del skuddredsel, men de er ikke på langt nær så nervøse som en del påstår de skal være. Veldig glade i alt av trening :)

Sånn som dette har jeg også oppfattet dem.... helt til jeg tok MH med whippeten sammen med en hel haug med terver... Jeg var med på runden med to stk, og det var seriøst null reaksjon på noe som helst omtrent.. Ingen lek, ingen jakt, ingen noe som helst... Makan til daffe hunder... Absolutt ikke slik jeg tidligere har erfart rasen. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berger Picard? (Heter de det?) Ser utrolig kule ut selv om hundene mine mener noe annet :)

Heter vel kanskje bare Picard på norsk? Ble usikker og sjekket NKK. Der står det bare Picard. På engelsk heter de Berger Picard, eller Picardy Shepherd hvis jeg ikke tar helt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktive hunder, veldig knyttet til eier og oppmerksom på eier. Ting går fort med terv. Ganske fort fysisk, enda fortere oppi hodet deres. Folk som er vant til treigere hunder missforstår ofte det. Utrolig artige hunder som kan brukes til "alt". Det er ganske store variasjoner innen rasen, og veldig store variasjoner mellom ytterkantene i bruks og utstillingsavl. Om du ikke passer på hvor du kjøper fra, så kan du få en dårlig terv. Det finnes litt ymse på rasen, og en god del skuddredsel, men de er ikke på langt nær så nervøse som en del påstår de skal være. Veldig glade i alt av trening :)

Og vi som ikke har prøvd å ha annen hund i hus - hvor tregt går det egentlig med andre bikkjer? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...