Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

Dansk svensk gårdshund?

Morsomme og lettlærte hunder, men mye lyd! Kosete. Relativt førerorienterte. Utseendemessig synes jeg de har for små hoder og store kropper, ser ofte feite ut uten å være det. Litt blandingshund-utseende.

Chinese crested?

Mye lyd, nervøsitet, ymse gemytt. Vanskelig å få husreine, hannene er ofte veldig hormonelle. Dårlige tenner. Det er mitt (dårlige) inntrykk av rasen.

Petit brabancon? :)

Jakthund for folk som jakter. Søte og morsomme, med stor utholdenhet.

*edit: nå tenkte jeg på en annen rase, bra Pringlen skjønte det :P

Hva med Russisk Tsvetnaya Bolonka ?

Møtte noen av de på D4A og de var faktisk knallsøte.

Noen som vet mer om de?

Søte. Hadde ikke mer å komme med der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 673
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Chinese crested: Verdens morsomste smårase - om de er som de skal. Går godt overens med andre hunder, morsomme å trene, liten radius, flink med familien. Negativt er tannhelsen på de nakne, en del øyelidelser, varierende gemytt (spesielt mot folk), og mange useriøse oppdrettere. Virker som at det er normalen at hannhunder marerer inne.

Det er vel min drømmerase egentlig, og jeg har vært på nippet til å skaffe en flere ganger. Men jeg syns faktisk det foreløpig er litt for usikkert...

DSG: Jeg liker dem. En enklere/mildere versjon av dvergpinscher (selvsagt individuelle variasjoner) :P

Puli: Nico. :P Virker kul.. For mye pels, og virker stress i forbindelse med tørking (slurving med tørk = lukt slik jeg har forstått det nå)..

Sankt bernhardshund?

Virker snille, ser for meg at de passer godt inn i en barnefamilie. Rolige, stabilt gemytt. :)

Men veldig sterk lukt på dem, jeg har selv måttet finne meg ny plass på utstilling, fordi personen ved siden av meg hadde 4-5 slike som rett og slett luktet direkte vondt.

Jeg har aldri kjent noen med rasen, men de jeg har vært i nærheten på utstilling eller hilst på ute har alle hatt sterk lukt. Syns det går igjen på en del av de store hundene av den typen? Berner, nuffe, osv? Pluss varierende mengde sikkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sankt bernhardshund?

Sikkel, sikkel og enda litt mer sikkel. I tillegg til masse hår. Masse kropp som er vond å bli truffet av når de kommer løpende og skal hilse. Synes dessverre det er for mange med for mye lepper og hengende øyne, men der er noen eksemplarer som er veldig flotte. Lukter en del, men, der merker jeg stor forskjell på de som råforer og de som forer på tørrfor.

Nevnte jeg at de sikler? Og når de rister på hodet risikerer man sikkel sånn ca over alt.

Det ble spurt om Curly Coated Retriever også, de individer jeg har truffet og kjenner, har vært herlige hunder. Glade, greie å jobbe med når man har funnet riktig belønning. Lukter veldig. Men igjen, råforing har gjort susen på et par av dem og. Pleide å passe en eldre frøken over lengre perioder. Hver gang hun kom luktet hun veldig hund, så senga hennes og hun fikk en omgang med såpe og vann. Så var det råforing, og ingen hundelukt lenger, ikke før hun kom igjen neste gang.

Lancashire heeler: Stort sett artige og greie hunder. Lette å jobbe med. Noen er veldig gneldrete. Ingen homogen rase og varierer veldig i utseende, også i størrelse. De har en standard, men denne er åpen for stor tolkning blant dommere. Kanskje dette endres nå som rasen ser ut til å bli FCI-godkjent i løpet av 2015.

Noen linjer har et mindre heldig gemytt. Oppdrettere er ganske delt når det kommer til hva som er viktig å ta hensyn til når man avler, spesielt da innen helse. Men selvsagt også innen det mentale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sankt bernhardshund?

Stor,vakker,snill :wub: .Lite samkjønnsaggresjon...men når det først smeller er det huff... Noen få lukter litt mye hund,kun et par tre av de jeg har kjent :) .

Undervurderte og alt for lite brukt,de har stort potensiale til å bli bra sporhunder :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke en labrador overhodet. Selve definisjonen på en labrador er å være glad i folk og sine omgivelser. Selvfølgelig kan man trene labradoren sin til å ignorere de under trening/kommando, men fra naturens side skal det ikke foreligge slik.

Jeg sa ikke at de ikke var glad i folk eller hunder, bare at de ikke er spesielt opptatt av de. Kommer akkurat fra andejakt med 4 apportører og mange folk, når folk kommer bort og hilser blir de lykkelige og lener kroppen inntil de og krever kos. Men før dem kommer bort så står dem ikke og trekker i båndet for å få hilse, de bare venter og følger med på hva fører har for planer, med fokus på oppgaven de har foran seg. På samme jakt ble alle skyttere og apportører satt på en liten henger sammen, både labrador tisper og hannhunder, de sitter klemt oppi hverandre og det er ingen miner. Vil kategorisere det som svært hundetolerante og vennlige hunder, noe man er helt avhengig av i en jakthund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthår vorstehhund :D

:wub::heart::yes: Fantastiske hunder! Jeg liker best de som er litt større og "firkanta". Faren min hadde ei tispe som var det nydeligste man kan tenke seg. Muskuløs, sterk som et udyr og rask som et lyn. Det er fryktelig synd at jeg aldri kan ha en vorsteh (jeg kan nok ikke gi dem nok fysisk trim, og jeg jakter ikke) :hmm: Men: Jeg har en lillebror som skal ha hund etterhvert og det står nå mellom setter og vorsteh. Jeg pusher vorsteh alt jeg evner.

Dansk svensk gårdshund?

Jeg er litt inhabil her, men jeg liker dem veldig godt (rart om jeg ikke skulle gjort det når jeg har to stk... :icon_redface: ). De kan brukes til mye mer enn man gir dem kred for, mange er ypperlige sporhunder og kan fint også brukes til lydighet. Min ene har en arbeidslyst som er helt fantastisk, og blir jeg god nok kan vi nok nå et stykke i agility.

De kan varsle en del, men det er ikke sånn at det ikke går an å få bort, men det må jobbes litt for det. Det er også noen som er i overkant tjukke, og det er en del som tror de kan få bikkja til å se mer korrekt ut om den er feit. Dette er bare tull, og jeg synes det har blitt litt bedre. Det er fler og fler som skjønner at for å få hunden til å se "bondig" (altså, bondig på svensk.. litt sånn.. stutt og kompakt), så hjelper det bedre med trening, aktivitet og korrekt fôrmengde enn å fete opp unghundene. Selv om en oppdretter rådet en bekjent til å tvangsfôre juniortispa hennes for å få henne til å bli mer riktig så hun kunne vinne på utstilling! Det er helt hårreisende, og min bekjente skjønte heldigvis at hun ikke skulle høre på denne oppdretteren.

Morsomme og sosiale hunder, verdens beste turkammerater som fint kan være med på langtur flere dager i strekk, men som samtidig kan ligge under dyna og "være syk" med matmor om hun ikke skulle være i form. Faren min (han gamle ihuga vorstehmannen som rynket litt på nesen da vi skulle få oss "liten" hund) sa her at han var så imponert, for de var jo akkurat som store hunder, var med på det samme og hadde det gøy ute :)

Lancashire heeler, da?

Jeg har litt begrenset erfaring med dem, men den er utelukkende positiv. Herlige herlige små arbeidsjern :)

Labrador: :wub: Jeg vil ha en labrador en dag. Jeg tror labrador og DSG går utmerket sammen. Herlige hunder som har en sånn hengivenhet overfor eierene sine som er helt utrolig. Det er mange tjukke labradorer rundt omkring, men min fremtidige skal være i god form. Da er de helt nydelige.

Mops: Skulle ønske de hadde en annen kroppsform og MYE mindre sykdom, for de er jo helt fantastiske! Iallefall de jeg kjenner. De har noen festlige personligheter og er herlige vesner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Labrador:

Jeg har ikke inntrykk av dem som spesielt krevende. At de kan være fysisk aktive som unghunder, ja selvfølgelig. Men det gjelder de aller, aller fleste mellomstore-store hunder. Aktive (om de ikke får bli overvektige), artige hunder som kan jobbes med i det meste. De kan også nå relativt langt, men trenger ikke mye trening. Trygge hunder med "god feilmargin". Men en del av hannene kan være ganske hormonstyrte. Og 30 kg hyperseksuell hannhund kan være litt å hanskes med. Så sånn sett kan de være litt krevende. De er veldig glad i folk ja, men de som er godt trent har ikke noe problem med folk som forstyrrelse på trening/konkurranse. De er fine arbeidshunder, men litt tunge i kroppen (når de ikke er overvektige også) til å nå veldig høyt i f.eks. lp. Jaktlabradoren er selvfølgelig kjappere og lettere i kroppen :)

Lancashire heeler, da?

De fleste er herlige aktive hunder. Noen er litt usikre, litt variabel både størrelse og gemytt. Men jeg har ikke helt inntrykk av dem som de små arbeidsjernene de fremstilles som.

Det var flere andre jeg hadde tenkt å kommentere, men quotene forsvant, så det får bli en annen gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Russisk Tsvetnaya Bolonka ?

Møtte noen av de på D4A og de var faktisk knallsøte.

Noen som vet mer om de?

Naboen har. Søt morsom hund, som eeeeeelsker stemmen sin. Den bjeffer på absolutt ALT. Noen ganger virker det som den bjeffer, tilfelle det skulle være noe å snakke om :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa ikke at de ikke var glad i folk eller hunder, bare at de ikke er spesielt opptatt av de. Kommer akkurat fra andejakt med 4 apportører og mange folk, når folk kommer bort og hilser blir de lykkelige og lener kroppen inntil de og krever kos. Men før dem kommer bort så står dem ikke og trekker i båndet for å få hilse, de bare venter og følger med på hva fører har for planer, med fokus på oppgaven de har foran seg. På samme jakt ble alle skyttere og apportører satt på en liten henger sammen, både labrador tisper og hannhunder, de sitter klemt oppi hverandre og det er ingen miner. Vil kategorisere det som svært hundetolerante og vennlige hunder, noe man er helt avhengig av i en jakthund.

Men hva var da vitsen med å kommentere det som en uenighet når du bare sier det samme som meg?

Lancashire Heeler :

Mini-labrador. Har skikkelig lyst på, er bare redd for helsa...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Russisk Tsvetnaya Bolonka ?

Møtte noen av de på D4A og de var faktisk knallsøte.

Noen som vet mer om de?

Vi har en her. Hun bjeffer seg på tur og eieren har prøvd diverse merkelige metoder for å få henne til å holde kjeft, men hun blir bare verre. Jeg foreslo avledning og godbit for alternativ atferd, men det er laaangt hjem både hos den ene og andre. Vel, men altså sist jeg møtte dem, var begge hennes og Tinka aldeles løse i skogen og neimen, har du sett, kjeftsmella var riktig så trivelig hun :P Så med litt grensesetting og opplæring, tror jeg jammen meg det er en koselig polvottvariant :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste er herlige aktive hunder. Noen er litt usikre, litt variabel både størrelse og gemytt. Men jeg har ikke helt inntrykk av dem som de små arbeidsjernene de fremstilles som.

Det kommer an på definisjonen av arbeidsjern. Min erfaring er at de er veldig som poteta og kan brukes til det meste så lenge du finner rette belønningen og gidder da, selvsagt. Begge de jeg har hjemme nå er ivrige etter å tilfredstille, og hadde jeg giddet hadde jeg kunnet fått dem til arbeidsjern (ut fra min definisjon, og ikke sammenlignet med en BC f.eks, men way mer iver enn hos rottweilerene). Det er selvsagt individer som har tyngre for det. Mye blir jo hva man legger opp til, i tillegg til individet.

Men hva var da vitsen med å kommentere det som en uenighet når du bare sier det samme som meg?

Lancashire Heeler :

Mini-labrador. Har skikkelig lyst på, er bare redd for helsa...

Velger du fra rette linjer og fra oppdretter som er ærlig i hva de har i avl, så skal ikke helsa være noe problem. Dessverre er det enkelte som fort lukker øynene for annet enn PLL og patella luksasjon.

Ble litt satt ut etter at ei venninne av meg kunen fortelle meg at hun hadde vært innom rasestanden og fått opplyst om at det eneste rasen slet med var pl og en nervesykdom (her må vedkommende ha snakket om PLL får jeg håpe) som i løpet av et par generasjoner ville være utryddet. Det viser bare at enkelte innen raseklubben (i Norge og Sverige) har noe strutsementalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det kommer an på definisjonen av arbeidsjern. Min erfaring er at de er veldig som poteta og kan brukes til det meste så lenge du finner rette belønningen og gidder da, selvsagt. Begge de jeg har hjemme nå er ivrige etter å tilfredstille, og hadde jeg giddet hadde jeg kunnet fått dem til arbeidsjern (ut fra min definisjon, og ikke sammenlignet med en BC f.eks, men way mer iver enn hos rottweilerene). Det er selvsagt individer som har tyngre for det. Mye blir jo hva man legger opp til, i tillegg til individet.

Velger du fra rette linjer og fra oppdretter som er ærlig i hva de har i avl, så skal ikke helsa være noe problem. Dessverre er det enkelte som fort lukker øynene for annet enn PLL og patella luksasjon.

Ble litt satt ut etter at ei venninne av meg kunen fortelle meg at hun hadde vært innom rasestanden og fått opplyst om at det eneste rasen slet med var pl og en nervesykdom (her må vedkommende ha snakket om PLL får jeg håpe) som i løpet av et par generasjoner ville være utryddet. Det viser bare at enkelte innen raseklubben (i Norge og Sverige) har noe strutsementalitet.

Poteter er jeg helt enig. De liker å trene og kan brukes til det meste. Men de fremstilles ofte som små kelpier og skikkelige arbeidsjern, og det stemmer ikke med de jeg har trent med :)

Strutser finnes det desverre innen de fleste raser. Det hjelper sjelden rasen å lure folk :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poteter er jeg helt enig. De liker å trene og kan brukes til det meste. Men de fremstilles ofte som små kelpier og skikkelige arbeidsjern, og det stemmer ikke med de jeg har trent med :)

Strutser finnes det desverre innen de fleste raser. Det hjelper sjelden rasen å lure folk :(

Nei, noen kelpier er de ikke. takk og lov for det, får jeg si :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble litt satt ut etter at ei venninne av meg kunen fortelle meg at hun hadde vært innom rasestanden og fått opplyst om at det eneste rasen slet med var pl og en nervesykdom (her må vedkommende ha snakket om PLL får jeg håpe) som i løpet av et par generasjoner ville være utryddet. Det viser bare at enkelte innen raseklubben (i Norge og Sverige) har noe strutsementalitet.

Mulig jeg er litt påvirket av heelerne i nord, men hvis du f.eks ser på oppdretten i tromsø så har det jo vært:

*Tannstillingsfeil

*Øyeproblemer på et helt kull (type sykdom som kom til å gjøre de blind?)

*Hjerteoperasjon (men det var en import fra sverige? eller noe)

Altså ingen av de typiske (nervesyk ei heller patella). Dette er jo og en oppdretter som er superærlig og åpen om all sin avl, og bare vil rasens beste. Virker bare som at det popper opp rare sykdommer ved avl litt uventa og "ut av det blå". Mulig det er pga lite genmateriale i rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...