Gå til innhold
Hundesonen.no

Trekkhundtråden


Heidihj
 Share

Recommended Posts

  • Svar 1.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som regel klarer ikke jeg med mine kameraferdigheter å fange den fine stemningen av å kjøre hund med hodelykt. Men så.. har man flaks! Bilde fra treningstur i går- Tatt uten blits og på slutten av tre

SE på dette fantastiske spannet fra Vikerfjell-løpet da (mine hunder. Klippet vekk meg selv, er ikke meg som er viktig her) Kari Hope har tatt bildet.

Om han trekker og dere har tenkt å la han trekke så bør han jo ha en sele som er egnet for det synes jeg. Vet noen synes at trekkselen er bare for jobb (spann, sykkel, ski etc) men her i huset brukes

Posted Images

Akkurat nå, Carro92 skrev:

Trenger noen råd her da jeg har en trekkgal 1åring her. Hvor mye ville dere ha trukket ski og sykkel med en 1åring? Ho trekker ikke alene, er enten med en annen pointer, eller min ene whippet :) 

Tja, Vims ble jo 1 år i oktober, siden hun var rundt 9 mnd har vi kjørt ei løype her som er rundt 9 km tilsammen. vi går da litt i starten, så kjører vi litt, har en eller to stopper på tur oppover hvor de får drikke litt og halvveis parkerer vi sykkelen og går noen hundre meter inn til et vannhull også rusler vi tilbake igjen til sykkelen og kjører hjem igjen, som regel uten pause på tilbaketuren og rusler siste biten for nedgåing. Dette har vi gjort ca 1-2 ganger i uken. I november/desember hadde vi et par runder på drøye 14 km (inkl litt oppvarming og nedgåing) med 2 vanningspauser. De løper da som regel bra hele turen(galopp). Så jeg ville ikke begrenset så veldig mye, spesielt ikke når hun har hjelp, men det kommer jo også litt an på formen hennes, er hun ikke brukt så mye til trekk så ville jeg tatt en gradvis opptrapping, også synes jeg det er viktig at de får tid til å hente seg inn igjen mellom turene, spesielt i starten så jeg ville nok passet på å hatt noen pausedager i mellom øktene. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Tja, Vims ble jo 1 år i oktober, siden hun var rundt 9 mnd har vi kjørt ei løype her som er rundt 9 km tilsammen. vi går da litt i starten, så kjører vi litt, har en eller to stopper på tur oppover hvor de får drikke litt og halvveis parkerer vi sykkelen og går noen hundre meter inn til et vannhull også rusler vi tilbake igjen til sykkelen og kjører hjem igjen, som regel uten pause på tilbaketuren og rusler siste biten for nedgåing. Dette har vi gjort ca 1-2 ganger i uken. I november/desember hadde vi et par runder på drøye 14 km (inkl litt oppvarming og nedgåing) med 2 vanningspauser. De løper da som regel bra hele turen(galopp). Så jeg ville ikke begrenset så veldig mye, spesielt ikke når hun har hjelp, men det kommer jo også litt an på formen hennes, er hun ikke brukt så mye til trekk så ville jeg tatt en gradvis opptrapping, også synes jeg det er viktig at de får tid til å hente seg inn igjen mellom turene, spesielt i starten så jeg ville nok passet på å hatt noen pausedager i mellom øktene. 

ok takk, er vant til hunder som slutter å trekke når de blir slitne, men ho her er rene duracell kaninen :P Men vi går aldri langt på ski, mest fordi jeg blir sliten av å tryne hele tiden, så meste vi har vært på er 8km, og det er lenge til neste gang for min del :P Jeg er ikke vant til ski overhodet, knapt stått overhodet. Men ho er vant til å løpe og jakte i skæven og går minst 1 mil om dagen, mange ganger flere, så vil påsto ho er i ganske grei form hvertfall :) Men da kjører jeg på litt med småturer her og der da, jeg er jo sjuk også, så blir jo ikke store greiene :P 

Takk for svar :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
1 time siden, Malamuten skrev:

Finnes det noen oversikt over løp noen plass? Både barmark og vinter. Er det noe særlig med løp for hunder som ikke er polarhunder eller stående fuglehunder i Norge, evt Sverige? Eller starter alle sammen?

Er du interessert i sprint, så er det jo en trekkhundklubb i byen som du kan kontakte :) trondheim trekk og brukshundklubb 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på sparketur, på et heller labert føre, med Denali og Stjerne. Stjerne jobber veldig godt i selen. Hun er jo bare et år og har ikke så mye erfaring ennå, fokuset er derfor på å slutte mens hun fortsatt er ivrig. Ble derfor bare 4,5 km i dag (turte ikke lengre på såpass trått føre med bare to).  Selv om hun har endt opp litt kraftigere og med litt kortere bein enn mitt ideal og håp så har hun fått mer enn jeg håpet på i trekkiver så langt. (faren var et ukjent kort, mora har noen gode ting og noen ikke fullt så bra).  Blir moro å teste henne skikkelig neste sesong :)

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Er du interessert i sprint, så er det jo en trekkhundklubb i byen som du kan kontakte :) trondheim trekk og brukshundklubb 

Har sett både hos dem og skaunakjølen, men det virker ikke som det er all verdens med aktivitet.. :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, TrasselTrollet skrev:

De er knallsøte :wub:

 

Vi overvurderte podens skiegenskaper  ( han rakk aldri gå på langrenn i fjor) , så på tilbakeveien i dag sendte jeg sambo i forkant med husky og puli for å varme opp bilen i mens jeg loset poden trygt ned fra skogen. 

Toddy blånektet først å gå fra meg, så ga han full pinne tilbake til bilen.  

Stå fungerte ikke, rolig fungerte ikke, han løp med sambo og puli på slep og tok ingen komandoer.  De kræsjstoppet ved bilen. 

Jeg innser at han åpenbart er veldig enmannshund?  

Jeg har sagt til lillesøster at hun kunne låne han siden han er så lydhør og grei å snørekjøre med, men han er åpenbart ikke like grei med alle. Han kjenner sambo godt, og er veldig glad i han , men det holdt åpenbart ikke. 

Er dette noe som pleier å gå seg til? Jeg regner med det ikke er et helt ukjent fenomen? Søster og svoger passer eller låner han en del, og det er litt kjipt hvis han ikke kan snørekjøre med de. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

@Mud det går seg ikke nødvendigvis til, kommer nok litt an på hunden, men ofte så er de bedre når det er bare hund og annen person enn den ene de liker best å forholde seg til og det at den ene er med og noen andre tar hunden. 

Han nektet å trekke og hang etter sambo frem til jeg sa Gå.  Jeg var jo rimelig fort ute av syne kan man si, men han hørte definitivt ikke på sambo. 

Sambo skal prøve seg på en tur helt alene med han :) Han er en modig mann :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev: @Mud det går seg ikke nødvendigvis til, kommer nok litt an på hunden, men ofte så er de bedre når det er bare hund og annen person enn den ene de liker best å forholde seg til og det at den ene er med og noen andre tar hunden. 

Han nektet å trekke og hang etter sambo frem til jeg sa Gå.  Jeg var jo rimelig fort ute av syne kan man si, men han hørte definitivt ikke på sambo. 

Sambo skal prøve seg på en tur helt alene med han [emoji4] Han er en modig mann [emoji14] 

Har han trent på kommandoene på vanlig båndtur sånn som du har gjort? Kanskje greit å teste det før man potensielt sett ofrer liv og lemmer ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
1 time siden, Mud skrev:

Vi overvurderte podens skiegenskaper  ( han rakk aldri gå på langrenn i fjor) , så på tilbakeveien i dag sendte jeg sambo i forkant med husky og puli for å varme opp bilen i mens jeg loset poden trygt ned fra skogen. 

Toddy blånektet først å gå fra meg, så ga han full pinne tilbake til bilen.  

Stå fungerte ikke, rolig fungerte ikke, han løp med sambo og puli på slep og tok ingen komandoer.  De kræsjstoppet ved bilen. 

Jeg innser at han åpenbart er veldig enmannshund?  

Jeg har sagt til lillesøster at hun kunne låne han siden han er så lydhør og grei å snørekjøre med, men han er åpenbart ikke like grei med alle. Han kjenner sambo godt, og er veldig glad i han , men det holdt åpenbart ikke. 

Er dette noe som pleier å gå seg til? Jeg regner med det ikke er et helt ukjent fenomen? Søster og svoger passer eller låner han en del, og det er litt kjipt hvis han ikke kan snørekjøre med de. 

Det er jo ikke noe unormalt at man må ha et forhold til en hund for at den skal ville jobbe for deg og ta kommandoer :) De eneste som kan gjøre noe med det er samboer og lillesøster. Ved å bygge opp et godt forhold til hunden og trene med han, så vil han sannsynligvis høre på, og jobbe for, dem også :)

Jeg var ute på sparktur i -20 grader i dag. Det har vært kaldt lenge når det føles godt at det bare er 20 kuldegrader. Nesten varmeperiode jo :lol: Ble 8,5 km i dag. Jeg har fryktelig lyst til å øke distansen, Ymse hadde hatt godt av det, men unghunden er litt for ung enda. Utolmodig! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Tekopp skrev:

Har han trent på kommandoene på vanlig båndtur sånn som du har gjort? Kanskje greit å teste det før man potensielt sett ofrer liv og lemmer ?

Og @Snusmumrikk

Det er jeg som har jobbet mest med kommandoer,  men det er han som har trent bikkja mest med trekk . Rett og slett fordi han er en smule dumdristig og jeg er pinglete . 

Han har egentlig aldri hørt på sambo,  det var derfor det var så overraskende at han hørte på meg når vi snørekjørte. Sambo har slitt ut to skopar under bremsing *ler*  

Men da var det altså ikke skiene som plutselig gjorde at han ble lydig,  men hvem som hang bak :P 

Han syntes egentlig det var litt gøy med så stor fart på skitur, så han er enda mer gira på å snørekjøre på tur alene med han.  Gale gale mannen.  

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Th3a Här kan det också vara lite si och så med draghjälpen. Sheltien drar förvisso som ett helt hundspann men aussien kan mycket väl få för sig att det är mycket trevligare att hålla sällskap med matte och springer således emellanåt hellre bredvid mig... :P

https://www.youtube.com/watch?v=kISvXYY1glo

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle sammen! Siden jeg har flyttet opp til Hedmark hvor det som oftest er ordentlig vinter med masse snø så kunne jeg tenkt meg å teste ut bikkja litt når det gjelder trekk. Han er ikke noen typisk trekkhund (wheaten terrier), men har testet han forran sparkesykkel noen ganger, og dette syns han er kjempegøy, og trekker veldig bra. Har sett en del på kickspark, men usikker på om den er verdt pengene. Noen her som har erfaring med den? Har sett det har vært diskutert tidligere, men dette for flere år siden, og tenker kanskje den kan ha blitt forbedret nå noen år senere.

Så, noen som kan anbefale meg å kjøpe meg en slik spark? :) Eller eventuelt andre alternativ?
Jeg er ikke noe god på ski, og sliter med knær som jeg helst ikke skal utsette for vridninger så er derfor skeptisk til dette. 

Takk for alle svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Henriettebah skrev:

Hei alle sammen! Siden jeg har flyttet opp til Hedmark hvor det som oftest er ordentlig vinter med masse snø så kunne jeg tenkt meg å teste ut bikkja litt når det gjelder trekk. Han er ikke noen typisk trekkhund (wheaten terrier), men har testet han forran sparkesykkel noen ganger, og dette syns han er kjempegøy, og trekker veldig bra. Har sett en del på kickspark, men usikker på om den er verdt pengene. Noen her som har erfaring med den? Har sett det har vært diskutert tidligere, men dette for flere år siden, og tenker kanskje den kan ha blitt forbedret nå noen år senere.

Så, noen som kan anbefale meg å kjøpe meg en slik spark? :) Eller eventuelt andre alternativ?
Jeg er ikke noe god på ski, og sliter med knær som jeg helst ikke skal utsette for vridninger så er derfor skeptisk til dette. 

Takk for alle svar :)

jeg synes en vanlig spark, med ekstra ski under (www.vinterbutikken.no selger plastski som passer vanlig spark også), er vel så bra som kickspark 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...