Gå til innhold
Hundesonen.no

"Stor" liten førstegangshund til barnefamilie


Recommended Posts

Skrevet

Vi er en familie på 3 som ønsker oss en hund. Vi bor i leilighet i første etasje, med liten hage/ terrasse, men godt med turområder i nærheten.

Mor (meg) jobber deltid og nattevaktstilling, og er derfor alltid hjemme på dagtid (med mindre jeg gjør småærender). Jeg har mye fri! (Jobber 4 netter, har en uke fri.)

Far har vanlig kontorjobb, og er hjemme om natten som folk flest :-)

Guttungen er 6 og går i første klasse.

Familiens ønsker:

Av flere grunner vil vi ha en relativt liten hund (bl.a fordi de fleste andre i slekta ikke er spesielt overbegeistra for hunder, så skal hunden være velkommen på besøk, er det greit at den er en "hendig" størrelse.)

Far vil ha en som ikke feller så mye hår (det er han som er flinkest til å vaske) og som kan være med på små joggeturer som han tar et par ganger i uka.

Gutten vil ha en leke og sengekamerat. Dermed er det kanskje også en fordel at den ikke feller så alt for mye pels. Og selv om barn, mitt også, selvsagt skal lære å behandle hunder pent, er det nok en fordel med en litt større og "robust" hund? Sånn 5/6-10kg? Det viktige er at den er liten i størrelsen, ikke at den veier minst mulig.

Hunden kommer til å bruke aller mest tid med meg. Og jeg vil ha en tur-venn, kosehund (gjerne med myyyyk pels), og så har jeg veldig lyst til å lære den masse kunster. Jeg har masse fritid, og er vandt med rasekatter, så pelsstell er ingen hindring. Det er naturlig for meg at dyr med pels skal bli gredd hver dag. litt klipping eller napping og sånt i ny og ne, blir bare en ny morsom erfaring. Og så elsker jeg glade hunder!

Hunden blir max hjemme alene 3-4 timer to ganger i uka (og det er i såfall på en ekstremt travel uke, f.eks hvis far jobber overtid og jeg skal følge gutten på trening).

Vi har stor slekt, og flere ganger i året er hele storfamilien samlet på hytta ( hvor resten av slekta er på nabohyttene, så folk kommer og går hele tiden) så den bør like fremmede. Den kan med fordel også tåle å gå på dagsturer i fjellet en gang i blandt.

Man blir jo veldig glad i dyrene sine, så jeg leter etter relativt friske raser.

Jeg har møtt "store" hunder som bjeffer, og små hunder som ikke gjør det, så jeg tror egentlig denslags kan trenes av, dersom man har anledning til å være konsekvent (tenker da på bjeffing når noen går forbi vinduet og slikt. siden hunden knapt nok blir alene noen gang, har vi all anledning til å stoppe det, tenker jeg. )Er det helt feil, eller bør jeg ta hensyn til det også, siden vi bor i leilighet?

Det minste med mosjon hunden vi få (på de aller travleste hverdagene) er to turer på 30minutter. Men som regel vil det bli en god del mere. Mannen jogger en time 2 ganger i uka. I tillegg vil den få en gåtur på 8km 1-2 ganger i uka (avhengig av været og hvordan jeg jobber). Om helgene er vi gjerne nesten hele dagene ute.

Det er ikke så viktig hvordan hunden ser ut, det viktigste er gemyttet. Men jeg foretrekker hunder med hår, og hunder som ikke er så altfor flattrykte i fjeset.

Ingen av oss er allergiske.

Blir glad for alle forslag!

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Oi. Her var det skjedd ting. Nei, jeg har ikke egentlig tenkt å første valp som dukker opp. Derav hermetegnene rundt "i morgen". Hadde jeg VIRKELIG vært såpass ugjennomtenkt at jeg ville kjøpe "f

Du forutsetter en hel del her - at TS ikke sjekker før de kjøper valp, at de kjøper første og beste. Nå har TS også skrevet at de ønsker å besøke oppdretter og hilse på hundene, ikke sant? Og studere

Applaus til deg for å være så reflektert som du er. Jeg vil bare si en ting - selv om det er gull å ha en (god) oppdretter i nærheten er ikke det nødvendig. Alt av spørsmål og refleksjoner kan tas ove

Skrevet

Bjeffing kan til en viss grad styres av oppdragelse og trening, men noen raser er mer utsatt for lyd enn andre og det har med genetikk og gjøre, uavhengig av str og oppdragelse. Så det finnes helt klart noen valg som er bedre enn andre om man ikke vil ha masse lyd.

Ifht robusthet er jo bostonterrier og fransk bulldog feks fine alternativer. Store hunder i (relativt) liten kropp, greie med folk og generelt trivelige. De er jo dog flatneset og kan vell ikke sies å være blant de friskeste rasene.. Tur kan de nok være med på, men litt usikker på hvor godt en time jogging slår an, kommer nok litt an på tempo, hvorvidt hunden kan gå løs/i flexi line e.l. eller må løpe i kort bånd og selvsagt til en viss grad hva den er vant med. Tenker vell mest på fransk bulldog som er litt tyngre i kroppen, men har sett en del bostons også som ikke har den mest atletiske kroppsbygningen.. Temperatur er selvsagt også et issue da med kort snute så tåler de jo varme dårligere. Gåturer klarer alle hunder så lenge de ikke har vondt noe sted, også dagsturer/lange turer. Begge disse er helt kortpelset og dekken osv må påregnes i kaldt vær, spesielt når man skal være i ro ute.

Ellers så har man jo hunder som cavalier king charles spaniel, fine hunder, men vær obs på mye sykdom.. Tibetansk spaniel (også litt flatneset, men dog). Kleinspitz eller pomeranian, fine aktive hunder som er med på det meste, god pels til utendørsaktiviteter, kan vell ha litt lett for lyd når de blir oppgiret (det er nok mye en treningssak om man orker), de røyter nok også en del, men fordelen er at de røyter bare to ganger i året så man slipper hår hele tiden, resten av tiden detter det knapt nok av noe.. Cockerspaniel? Noe grums finnes, men ved nøye valg av oppdretter skulle man kunne få en flott familiehund. Puddel kan være noe, der får du jo litt pelsstell, og utseende er kanskje ikke for alle, men det er jo veldig allrighte hunder. Finnes også en del små terriere om det kan være deres type hund? jack russel, parson russel, cairn, fox, silky, west highland white, skye terrier, bedlington (røytefri og litt mindre "terrier" gemytt), borderterrier, evt også mini bullterrier (om man liker utseendet) og staffordshire bullterrier (om de ikke blir for store). Terriere er jo typisk stor hund i liten kropp, tøffe, uredde, masse energi, gøyale, selvstendige osv, på godt og vondt.

Skrevet

Jeg tenker engelsk cocker spaniel :-) De jeg har møtt har vært svært herlige hunder som har vært godt egnet som familiehunder! Lettlærte og sosiale hunder.

Så har man dvergschnauzer. Dette er en napperase og skal slik jeg har forstått det røyte lite når de er korrekt nappet :-)

Norsk lundehund

Mittelspitz

Skrevet

Bischon havanaise? Australsk terrier, cairn er nevnt, border terrier om man vil ha noe med litt lengre ben?

Boston terrier, dansk/svensk gårdshund og noen av de andre nevnte rasene røyter små, korte hår som legger seg overalt. Om man vil minimere røytingen så er det nok bedre å kjøpe en hund med krøllete eller stri pels, de krever litt mer pelsstell men røyter mindre. Men om man kan lempe litt på det med pels og røyting (de røyter ikke ekstremt hele året altså) så ville dansk/svensk gårdshund ihvertfall passe perfekt.

Skrevet

Hva med amerikansk cocker spaniel? Vurderte selv denne rasen før jeg kjøpte en større hund. Om du ikke tenker å drive med utstilling kan du ha hverdagsklipp på den, og du slipper at den får grener, møkk osv sittende fast i pelsen. De jeg kjenner er glade, koselige hunder som er med på det meste.

Skrevet

Dansk svensk gårdshund er jo flotte :) Tipper en hannhund vil ha en perfekt størrelse for dere. Ellers tenker jeg også på Engelsk cocker. Det virker også å være morsomme klovner som er trivelige :)

Skrevet

Så har man dvergschnauzer. Dette er en napperase og skal slik jeg har forstått det røyte lite når de er korrekt nappet :-)

DS kan muligens kanskje røyte litt om den ikke blir nappet, men det er ikke gitt at den røyter uansett.

Ellers så oppfyller den helt klart kravene til TS, men med sitt skjeggete ansikt så er det ikke alle som liker dem utseendemessig. De er i alle fall lett med på alt - joggetur, skitur, sofadyr, trening. Det er kvikke og smarte hunder, kan bjeffe noe men det kan begrenses med trening, har en sunn konstruksjon og er regnet som en frisk rase. Kan gjerne komme med mer innspill om ønskelig.

Skrevet

Mellompuddel! Robust, leken, smart og klovnete hund med den mykeste pelsen som selvfølgelig ikke røyter. Mellompuddelen veier mellom 8-10 kg og er sånn sett perfekt familiestørrelse som kan håndteres av store og små. Pelsen må stelles, men så lenge det gjøres jevnlig er det mest kos og frisyren kan med fordel holdes kort og praktisk. :)

Skrevet

Takk for svar alle sammen. Her var det masse flotte forslag. Noen har jeg tent på får før, og noen er nye.

Cocker og Cavalier har jeg lest har en del plager. Det skremmer meg litt. (Men jeg har vurdert begge.)

Puddel er også vurdert. Jeg elsker dem! Men er de bra med barn altså? De virker såpass spede i bygningen at jeg i grunnen hadde klassifisert dem som "mindre robuste". Gubben er ikke overbegeistra for utseendet, men jeg har såpass tro på at personlighet teller mest, at jeg tror han ville kommet over det når han lærer hunden å kjenne. (Men med lammeklipp skjønner ikke jeg hvordan man kan motstå dem.) Skal absolutt lese meg masse opp om puddel, siden såpass mange nevner denne!

Små terriere og dvergschnauzer trodde jeg kanskje var litt reserverte ovenfor fremmede? Hvis ikke, øker listen betraktelig. Både dvergschnauzer, cairn, border, og west highland white terrier har jeg også vært innom. Men har også vært redd at disse kanskje er for sta for førstegangshundeeiere? Det samme med jack russel og parson? Disse har uten tvil et utseende som ville falt mere i smak hos gubben. Jeg synes det meste har sin sjarm.

Kleinspitz, pomeranian og Shetland sheepdog er nok de rasene jeg er mest overrasket over. Særlig den siste, trodde jeg var litt nervøs. (Men jeg kan være farget av at ei barndomsvenninne hadde en slik, og den ble halvgal og måtte avlives. Men den hadde det ikke noe godt heller :-( Den ble skikkelig understimulert og vanstellt. Skal lese mer om disse også. Pomeranian tror jeg kanskje er i minste laget? Kleinspitz er tilnærmet ukjent for meg. Mer å lese!

Ellers har tankene faktisk også streifet innom de større bichonenen, som havaneser(som ble nevnt), cotton, og løwchen. De ser robuste ut, men pelsen kan spille et puss. Noen tanker om disse? Og er det veldig "slemt" å ikke barbere en løwchen, men heller bare holde den litt kortklipt over det hele?

Skrevet

Små terriere og dvergschnauzer trodde jeg kanskje var litt reserverte ovenfor fremmede? Hvis ikke, øker listen betraktelig. Både dvergschnauzer, cairn, border, og west highland white terrier har jeg også vært innom. Men har også vært redd at disse kanskje er for sta for førstegangshundeeiere? Det samme med jack russel og parson? Disse har uten tvil et utseende som ville falt mere i smak hos gubben. Jeg synes det meste har sin sjarm.

DS er ikke reservert, men den kan være litt uinteressert. Det gjelder i så fall de som ikke tilhører flokken, de den ikke kjenner. men de er veldig raske til å innlemme folk i flokken sin, og disse er den veldig glad i. 4 av mine valper i sommer gikk til førstegangseiere. Ja, de har møtt noen utfordringer, for de er litt egne, men så lenge man er kjent med det på forhånd så er det helt håndterbart.

Men parson og jack, og til dels border, kan vel være hakket mer utfordrende enn DS og cairn i alle fall.

Skrevet

Jeg kan for en gang skyld anbefale amerikansk cocker siden du ikke hadde noe imot litt pelsstell :) Min amerikaner klippes en gang i måneden, men hvis man ikke har noe imot litt mer pels så trengs det ikke klipping mer enn annenhver måned ;) Det enkelt nok til å gjøre selv så lenge man ikke skal på utstilling og det eneste man trenger er børste, kam og barbermaskin til hund.

Amerikaneren er ganske kompakt, tåler en trøkk, har myk pels og har visstnok mindre helseproblemer enn den engelske cockeren :) Elvis har aldri hatt noen store helseproblemer, han har trange tårekanaler så øyekrokene må tørkes ut av to ganger om dagen, i tillegg har amerikaneren hudfolder på leppene som må tørkes.

Skrevet

Vingler veldig. Er vanskelig å bestemme seg. Akkurat nå heller jeg mot dvergschnauzer eller cairn.

Ser det er to i distriktet som har/venter dvergschnauzer-valper. Reiduns kennel, og niwigga. Noen av dere som har erfaringer med disse?

Synes egentlig de hvite dvergschnauzerne er finest, men da må de være hvite. uten brune striper rundt munnen/øynene. Er det vanskelig å unngå med hvit pels?

Skrevet

cairn terrier :) Må nappes, og har ikke spesielt myk pels, men tror den kunne passet bra :)

Jeg tenkte også på puddel. Eller dvergsnauzer. Eller en av terrierne - cairnterrier feks. :)

Er cairnterrierne så glade da? Det er mulig jeg har vært veldig uheldig og møtt på noen gretne eksemplarer, men de slår meg ikke umiddelbart som veldig glade i fremmede.

Wheaten terrier tenkte jeg på. Den virker litt "mildere" enn noen av de andre terrierne. Litt stor, men allikevel en lett hund.

Mittelspitz er (stort sett) veldig trivelige og takknemlige hunder. Litt lyd, men glade når det kommer folk og sånn. Der skal man nok være nøye på oppdretter/linjer.

Dvergschnauzere har jeg veldig godt inntrykk av. Sosiale, lekne og glade hunder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...