Gå til innhold
Hundesonen.no

Latrudas Glory Glory Halleluja-kull


SFX
 Share

Recommended Posts

  • Svar 318
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det blir ikke navnet på en av valpene, men det er helt klart temaet for kullet. Endelig klaffet det, endelig kunne jeg dra fra ultralyd med bekreftet drektighet. Etter fire mislykkede forsøk, var

Da er G-kullet født! Det ble en lang fødsel, nesten ni timer fra vannet gikk til alle kom ut, så vi er ganske slitne her alle sammen. Bilder og sånt får komme senere, de skal få fokusere på å spis

Okay, crappy mobilbilde som en start, men den 'fonen SUGER på å ta bilder. Jeg kommer tilbake sterkere med visuelle inntrykk

Posted Images

Vi hurrer og heier litt i etterkant :). Så moro at det var litt flere enn forventet!

Det er veldig moro!

Jeg tok ultralyd tidligere enn jeg pleier, fordi jeg gikk tom for tålmodighet og negler. Vanligvis har jeg drøyd til dag 29-30, mens nå var jeg der allerede på dag 25. Og om hun har tatt seg litt etter parringene, kan hun jo teoretisk sett ha vært på dag 22. Så det tenker jeg er forklaringen på at vi bare fant to på UL - de var ikke kommet langt nok i utviklingen.

Det skal heller ikke feies under en stol at hun er en lang hund det er vanskelig å foreta sjekk på. Under røntgen måtte vi ta nytt bilde lenger opp i brystkassa, så hun bærer de bortover, og ikke klumpet i en stor mage. Om den setningen ga noen mening :P

I dag er endelig valpekassa satt sammen, tok litt lenger tid enn planlagt, men den er i hvert fall testet og funnet okay. Foenix har ikke helt skjønt hvordan hun kommer seg ut av den, hun er nemlig baktung og kan ikke hoppe. I hvert ikke hoppe den veien, bare oppi. Det er godt jeg kan ta av en høyde for henne...

Jeg fant også ut at ja, jeg liker patentet mitt, men jeg har glemt en ting. Så i morgen blir det å fise bort på Clas Ohlson for å kjøpe et par håndtak jeg kan skru på - dermed er det lettere å løfte kassa for å få dyttet aviser, laken og pledd godt innunder karmen. Kassa er 1.4 x 1.4 meter, som ikke er noe svømmebasseng for en berner, men litt uhåndterlig for meg.

Den er redd opp nå, klar for fødsel. Underst har jeg to voksduker (som overlapper hverandre, siden de var akkurat 1.4 meter brede), så et tykt lag med aviser, deretter slike engangs-tisseunderlag (jeg hadde igjen fra forrige kull, så like greit å bruke opp, og greit å få absorbert mest mulig væske under fødselen), så et lag med laken, et lag med fleecepledd, og wetbeds i halve kassa. Det blir tykkere og varmere tepper når valpene er født og helt små, men for nå kan Foenix få velge hvor varmt hun vil ligge. Jeg har også varmeflasker jeg kan legge til valpene, så jeg ikke svetter ut mora deres.

En fordel er det jo med denne milde høsten så langt - lettere å holde oppe innetemperaturen i et gammelt hus med dårlig isolasjon. Men Foenix har fått splitter ny oljeovn på valperommet også, så jeg er optimistisk. I dag kjøpte jeg også gradestokk til å ha der, så jeg kan navigere både etter valpenes oppførsel/liggemønster og faktiske grader.

1506950_10154714517410136_40417250921095

1528509_10154714523370136_26605927717149

10734065_10154714526455136_3398912027137

10350543_10154714528550136_5244499012891

Nå begynner hun å få skikkelig hengemage!

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er G-kullet født!

Det ble en lang fødsel, nesten ni timer fra vannet gikk til alle kom ut, så vi er ganske slitne her alle sammen. Bilder og sånt får komme senere, de skal få fokusere på å spise og sove nå, både mor og barn, og kanskje også oppdretteren og mormora, for ikke å snakke om jordmora.

Vi sitter med tre velskapte, matglade, livsfriske valper, og jeg er så takknemlig for de tre.

Først kom en over gjennomsnittlig stor gutt, på 602 gram. Han satt godt fast, og måtte dras ut av Jeanette, når vi endelig fikk tak nok til at det var noe å dra i. Jeg satt på telefon med akuttveterinær for å få tips etter at vi hadde forsøkt lenge uten hell å få tak på valpen, da Jeanette plutselig fikk godt grep, og jeg kastet telefonen fra meg for å holde hodet til Foenix (det gjør VONDT å dra ut en valp). Skulle ringt tidligere, om vi hadde visst at det var det som skulle til :whistle: Han trengte litt hjelp for å få i gang lungene etter den påkjenningen, men kom fort i gang.

Tyve minutter senere kom ei jente på 592 gram, hun fikk Foenix ut på egen hånd. Nakkeflekk og superlett å kjenne igjen - og jeg sa allerede etter UL at jeg mente en av dem hadde nakkeflekk, for jeg så en hvit flekk på bildet :P

Etter nesten fire timer kom ei ny jente, på 523 gram. Da var det gått så lang tid at jeg kjørte i 130 til en oppdretterkollega for å få vesprøyte, og da jeg kjørte fra vedkommende ringte Jeanette for å si at Foenix hadde veer og presset. Denne valpen kom ut uten fosterpose, og var meget slapp, men Jeanette fikk gnidd og gnukket og vrikket og kastet og slengt og varmet liv i henne, og hun er like vital og mobil som sine søsken nå.

Drøye halvannen time etterpå var det nok en valp som satt fast og måtte dras ut - han kom uten fosterpose, og med masse vann i lungene. Vi jobbet lenge med ham, siden han hadde en viss reaksjon til å begynne med, men etter hvert ble han bare blåere og kaldere, og det var ingen bevisste bevegelser i kroppen, kun meget sporadiske automatiske bevegelser (når du fyller lungene med luft, vil de automatisk tømmes, det betyr ikke at hunden forsøker å puste), han fikk ikke i gang lungene, og ble borte for oss. Han veide rundt 545 gram.

Alltid leit å miste noen, men jeg er glad vi fikk ham ut uten å åpne Foenix. Hun er nok litt trang i fødselskanalen, og hadde ikke de sterkeste veene, og da ble det en lang fødsel - litt for lang for sistemann. Men slik er gamet. Jeg sitter her med tre valper som allerede kommer til å få overvektsproblemer, herregud de eter! Jeg har fått to tisper, så jeg har noe å velge mellom for min egen del. De er velskapte og cirka verdens vakreste.

Foenix er übermamma, og vil helst ha de for seg selv, så hun skal få slappe av med dem en stund, nå som det er over, før jeg piller for mye. Tegninger kan jeg studere senere. Jeg TROR alle tre er korrekt tegnet i hoderegionen, men jeg må dobbeltsjekke når den første tispa er helt tørr. Og jeg TROR alle tre har fått for mye hvitt på minst ett forbein hver. Men ingen hund dør av tegninger, og jeg visste at jeg doblet mye hvitt her, så de er sånn sett moderat tegnet i forhold til hva det kunne blitt.

Hannhunden heter Dalton, tispa med nakkeflekk heter McKinley, og den andre tispa heter Nyada. Altså her i valpekassa, ikke på stamtavla. Tema på kallenavnene burde kunne avsløres med et Googlesøk, for de som ikke kjenner meg veldig godt.

Umm, noe jeg har glemt? Christ, jeg er trøtt, "sov" en tre timer etter fødselen, men er ganske i tåka etter halvannet døgn med oppblokking og ni timer med fødsel.

Jeg skal få tatt individuelle bilder etter hvert, kanskje ikke før i morgen, vi får se. Foenix har fortjent å få hvile, og hun blir enda litt urolig hvis jeg tar valpene fra henne - det er mange instinkt som surrer i hodet hennes, hun skal få lande i sin nye jobb.

Tusen, tusen takk til Jeanette for hjelpen, som holder hodet kaldt og tåler å ta i når en må være røffere enn en tror med valpene for å få de i gang.

  • Like 28
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søt den kommende moren er :wub: Hun ser så lur ut!

jeg kan liksom ikke få det inn i hode at Foenix skal ha valper. Syns ikke det er så lenge siden hun var valp. Og så ser hun så rampete ut. Litt sånn: Hva er det vi fjaser med nå? Kan vi ikke gå ut å herje litt i steden for? :P:wub:

Da Foenix var valp, pleide jeg å si at hun hadde en engleside og en djevleside, siden hun er så skjevt tegnet - en meget mørk og en ganske lys.

Og det er litt absurd at den lille valpen min ligger her og er mamma. Men hun er virkelig M to the A to the M også videre, hun gikk rett inn i rollen og jeg trenger ikke gjøre en dritt hittil - sterk kontrast til X'en som var så groggy og forvirret etter keisersnittet, at jeg gjorde det meste av hennes oppgaver borti ei uke, og måtte minne henne på å amme. Jeg må dog minne Foenix på å tisse, og mat serveres SELVFØLGELIG i valpekassa. Hvor ellers skulle liksom hun finne på å spise???

Hun kan gå ut av valperommet om hun vil, men det er ikke noe fjas i disse dager, i hvert fall, det er tre bebiser å passe på, for tenk!

Gratulerer igjen med tre flotte valper :heart: Synd med den ene, men heller nå enn senere..

Ja, heller med en gang før en rekker å knytte seg til ham og bygge opp håp om at han klarer seg, og heller en kjapp død enn at han skulle slite og vippe fram og tilbake et par dager. Jeg tror det blir enklere for Foenix også, når hun ikke helt rakk å ta ham med i tellingen.

Digger temaet for kallenavnene, og gleder meg til å høre hva de skal hete på stamtavla! :D

Gratulerer så masse, dette er SÅ hyggelig. :heart:

Måtte jo bli en honnør fra denne fanjenta, og det er jo rette bokstaven også :D

Navnene blir som følger:

Latrudas Glorified Money Drain - selvfølgelig den jeg beholder. Jeg hadde kalt henne Gloria til hverdags, men det skal fôrvert få bestemme selv.

Latrudas Good Luck Charm - en er ikke overtroisk for ingenting, jamfør F-navnene.

Latrudas Get Lucky - lytt til (deler av) teksten, så forstår dere hvorfor:

Tusen takk for alle gratulasjonene! Jeg skal logge av nå, varme middagsrester fra i går, og ta meg av ei mormor som føler seg litt ignorert og neglisjert.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...