Gå til innhold
Hundesonen.no

Latrudas Glory Glory Halleluja-kull


SFX
 Share

Recommended Posts

Nei, det blir ikke navnet på en av valpene, men det er helt klart temaet for kullet. Endelig klaffet det, endelig kunne jeg dra fra ultralyd med bekreftet drektighet. Etter fire mislykkede forsøk, var det veldig deilig å se to fosterblærer på ultralyd i dag den femte gangen.

Det blir ikke et stort kull, men to er helt perfekt - en i hver hånd :D

Foenix - Latrudas Foenix From The Ashes - er en tre år gammel berner sennenhundtispe, og noen av dere kjenner henne allerede.
Av tørre fakta så er hun fri for HD og AD, hun er fra et kull på tre hvor alle er fri bak og to er fri framme. Hun har gjennomført en god berner-MH, og hun er utstilt med et cert, tre reserve-cert og en rekke CK. Hun har brukt tid på å utvikle seg, er en typisk slow riser som ligger til mine linjer, de er ikke barnestjerner. Men hun har kommet på plass i en pen kropp, den der, og blitt riktig så bra. Jeg tenker hun skal få utvikle seg et år til før hun er ferdig, det gjorde også hennes mor.
Hun er en kvikk og våken frøken, med stor samarbeidsvilje og arbeidslyst. Hun er morsom å jobbe med, og det er føreren sin feil at hun ikke har blitt startklar - for potensialet er der. Hun tok spor veldig kjapt, og er et bedre arbeidsemne enn sin mor. Men fordi hun også er annerledes enn mora, har jeg trengt litt tid på å finne de rette verktøyene og tilpasse hvordan jeg jobber med henne. Men vi har kjempemoro på det nivået vi er, og hun er en aim to please-hund (mens mora er en utspekulert what's in it for me-berner).

Foenix nettopp fylt tre år og nyter sommer-bikinien:
1924328_10154261744285136_88067106441906

Foenix har et kraftig, men feminint og velskåret, tørt tispehode med for det meste gode detaljer:
10487296_10154261789795136_3624919716525

Med pels, i regnet:
1975058_10154350519180136_81959371648571

On the move:
10710516_10154526908110136_3512050030083

Bare pen etter å ha vært rampete og sneket til seg et bad:
10404408_10154526907675136_4943455829872

Lineføring i fjor høst:
10645051_10154497392990136_6087893898373

Lydighetsetellerannettrening:
10352042_10154210770430072_6662984109341

Arbeidshund:
10150552_10153982755780136_5201515313184

Oftest sett i skogen slik:
10330443_10154070550560136_8848138248582

Foenix er parret med en dansk herremann, som er en reprise. Jeg forsøkte å få valper etter ham og X'en i fjor, uten hell. I mellomtiden fikk han et kull på ti valper i sommer, så det var ingen grunn til å sette spørsmålstegn ved hans fertilitet. De kvalitetene som gjorde at jeg ønsket å bruke ham er fremdeles der, og vi forsøkte derfor igjen med Foenix.

Kjær's Fernando er en drøye fem år gammel hannhund, som jeg oppdaget ved at jeg falt for hans søster på nordisk vinner i Herning for snart to år siden. Jeg så et vakkert tispehode som jeg smeltet helt for, og da hunden reiste seg likte jeg resten av hunden også. Så da måtte en jo hjem og gjøre research på stamtavla, og deretter sjekke om det fantes brødre eller sønner. Honey ble for øvrig nordisk vinner den helga, så vi var flere som likte henne.

Fernando er fri fram og bak, selvfølgelig, og fra et kull på syv hvor alle er fri fram og seks er fri bak, samt en med en svak grad. Det er betydelig bedre enn rasesnittet. Han har 25 valper på tre kull, hvorav 17 har nådd røntgenalder. 16 av disse er røntget, med et bedre resultat enn snittet for rasen.

Eksteriørt har han flere fortrinn som utfyller og forbedrer Foenix. Hun er en anelse lang i lendepartiet, mens han har en kort og kompakt kropp. Hun har "bare" moderat beinstamme, mens hans er kraftig og fin. Han har en flott, rett og lang pels. Foenix sin pels er også helt okay, men den er dårlig på hennes mor, og det gjør derfor ingenting å få styrket dette på linjene mine. Foenix sine øyne kunne også vært bedre formet, mens de er gode på Fernando.

Han har et elskelig vesen, er en helt herlig fyr. At han i sinn og vesen minner meg veldig om gamle Even som jeg hadde, gjør heller ingenting - jeg er fremdeles lei meg for at jeg aldri fikk valper etter Even. Første gang jeg så Fernando live, fikk jeg gåsehud all over, for han var så snarlik Even. Et mildt, kraftig og uttrykksfullt bernerhannhund, og jogget rett bort til meg, satte seg på den venstre skoen min, og tittet med hodet lagt bakover på meg - "nå er du og jeg bestevenner".

Han har også en interessant stamtavle, og gir mye nytt blod i forhold til hva vi har i Norge i dag. Selv om det er ukjente foeldredyr bak Fernando, så ligger det stødige, kjente og velbrukte besteforeldre og oldeforeldre. God levealder og sunnhet i stamtavla er også viktig for meg. Fernandos far er tysk, med en dæsj sveitisk, mens Fernandos mor er dansk/svensk.

Det er så mange kvaliteter og fortrinn til denne hannhunden, og da driter jeg rett og slett i at han ikke er stilt mer enn to ganger som junior, med excellent som beste resultat. Han bor hos en familie med flere barn og katter, han er en ren familiehund som rusler rundt på gården og er verdens beste Fernando. Jeg har i utgangspunktet som prinsipp at jeg ikke bruker hunder i avl som ikke er av CK-kvalitet, men jeg personlig ville gitt denne hunden CK, og ser derfor bort fra at han bor hos noen som ikke synes utstilling er det morsomste på jord.

2086a2266d23dbab21ab6a97ab9dace0.JPG

711ff2a62b673692f12b0a1277d3be0b.JPG

Innavlsgraden på kombinasjon er på 0, og jeg får dermed tynnet ut for neste generasjon, siden Foenix er i slekt med mye av det vi har og som jeg liker i dette landet.

Foenix ble parret på dag 16 og 17 (jeg skriver det så jeg skal huske til en annen gang). Første parring trengte de bare ti minutter på flørting og oppvarming før de hang, og jeg tenkte "oh, lettparret tispe!" Dagen etter tok det bokstavelig talt maks tre minutter før de hang, og jeg tenkte "ups, billig tispe..." :D Men det er deilig når en har ei så villig tispe, da kan en reise litt uten å risikere bomtur. Parringene tok så kort tid at jeg fikk ikke tatt bilder av dem sammen en gang, det forsvant litt i kjappisene :D

Forventet fødsel er rundt 6. november.

Nuh skal det snekres valpekasse - jeg har ikke turt å gjøre en dritt for å forberede dette kullet, redd for å jinxe heile driiiiden :D

  • Like 29
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 318
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det blir ikke navnet på en av valpene, men det er helt klart temaet for kullet. Endelig klaffet det, endelig kunne jeg dra fra ultralyd med bekreftet drektighet. Etter fire mislykkede forsøk, var

Da er G-kullet født! Det ble en lang fødsel, nesten ni timer fra vannet gikk til alle kom ut, så vi er ganske slitne her alle sammen. Bilder og sånt får komme senere, de skal få fokusere på å spis

Okay, crappy mobilbilde som en start, men den 'fonen SUGER på å ta bilder. Jeg kommer tilbake sterkere med visuelle inntrykk

Posted Images

Statistikern i meg hylte i motstand da oppbyggende setning ble presentert: "Han har 25 valper på tre kull, hvorav 17 har nådd røntgenalder. 16 av disse er røntget, med...." før den ble avsluttet med "et bedre resultat enn snittet for rasen." :P Hva er snittet for rasen? Jeg har ikke tilgang på NKKs dogweb så jeg kan ikke sjekke sånt sjæl :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Statistikern i meg hylte i motstand da oppbyggende setning ble presentert: "Han har 25 valper på tre kull, hvorav 17 har nådd røntgenalder. 16 av disse er røntget, med...." før den ble avsluttet med "et bedre resultat enn snittet for rasen." :P Hva er snittet for rasen? Jeg har ikke tilgang på NKKs dogweb så jeg kan ikke sjekke sånt sjæl :(

Litt usikker på hva som fikk deg til å hyle i motstand - når jeg regner HD-prosent, så regner jeg av de som faktisk er røntget, i hvert fall når ni av valpene ikke er mer enn fem måneder gamle og det ikke er grunn til å mistenke mørketall og tilbakeholdte bilder.

For berner sennenhund de siste ti år i Norge, så er 79,7 prosent av de røntgede fri for HD, og 83,8 prosent av de røntgede er fri for AD. Vi har for øvrig en røntgenprosent på rundt 75, så det er representative tall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker på hva som fikk deg til å hyle i motstand - når jeg regner HD-prosent, så regner jeg av de som faktisk er røntget, i hvert fall når ni av valpene ikke er mer enn fem måneder gamle og det ikke er grunn til å mistenke mørketall og tilbakeholdte bilder.

For berner sennenhund de siste ti år i Norge, så er 79,7 prosent av de røntgede fri for HD, og 83,8 prosent av de røntgede er fri for AD. Vi har for øvrig en røntgenprosent på rundt 75, så det er representative tall.

Mangelen på informasjon, bare :P Det blir litt som å si at jeg talte antall deltakere på et utstillingsstevne her om dagen, og det viser seg at det var en endring i forhold til hva det brukte å være. 1%? 20%? 80%? Hvem vet :P

Men takk, da vet jeg iallefall hvor mange som er frirøntget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mangelen på informasjon, bare :P Det blir litt som å si at jeg talte antall deltakere på et utstillingsstevne her om dagen, og det viser seg at det var en endring i forhold til hva det brukte å være. 1%? 20%? 80%? Hvem vet :P

Men takk, da vet jeg iallefall hvor mange som er frirøntget :)

Jeg antok at de som var genuint interessert i rasen og/eller kombinasjonen ville ta kontakt privat for mer informasjon, framfor å kjede medsoniser som lengter etter bilder av fluffy valper med tall.

Hvis du tror jeg har skrevet alt jeg kunne skrevet om kullets foreldredyr, tar du skammelig feil - men en må jo begrense seg også ;)

Det er en gylden rettesnor i oppdrett at en bruker avlsdyr som er bedre enn rasesnittet. Derfor skrev jeg det, uten å utdype. Hvis en rase har 70 prosent HD, kan en ikke forlange at alle avlsdyr skal komme fra kull som er 80 prosent fritt.

***

Tusen takk for alle gratulasjoner, jeg er så lettet og så glad!

Nå må en jo begynne med alle de tingene jeg ikke har turt å gjøre hittil:

  • Varsle raseklubben om valpeformidling
  • Oppdatere egen hjemmeside med valpeplaner
  • Tegne modell for valpekasse...
  • ...og etter hvert snekre valpekasse
  • Kjøpe valpekassedekor på eBay - det er nok det aller, aller viktigste
  • Organisere kalenderen ut året, det blir ingen utstillinger og LP-stevner på Foenix framover
  • Takke ja til et ringsekretæroppdrag som var på vent for å se om jeg skulle stille eller ha valper
  • Varskue familien om at jeg feirer jul hos meg i år
  • Overbevise Foenix om at hun ikke trenger å tilleggsfôres før hun faktisk begynner å bli tynn
  • Telle hva jeg har av ulike typer pledd og laken, og eventuelt supplere med mer
  • Sjekke fødselsutstyrskassen
  • Gå over annet utstyr
  • Bruke opp gavekort på Hööks vunnet på utstilling, som jeg sa til meg selv skulle gå til valpeleker om hun var drektig
  • Spare på aviser
  • Skure ned valperommet
  • Valpesikre heimen
  • Bestille røntgen - nei, forresten, det gjorde jeg i stad etter UL
  • Finne telefonnummer til kvelds- og helgeveterinær
  • Og framfor alt - holde tispa i god kondisjon, og krysse fingrene for en enkel fødsel selv om de er få som skal ut
  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy! Og rart... Foenix ble jo nettopp født jo... også skal hun bli mamma! Tenker du å beholde en hjemme?

Ja, lille valpen min. Jeg har enda ikke kommet over at X'en har barnebarn i Australia, hun er jo bare ungdommen! :D

Jeg gjør aldri en kombinasjon jeg ikke selv vil ha valp fra - men det er ikke alltid det passer med valp. Så i utgangspunktet håper jeg å finne fôrvert/deleier. X'en er for ung til å pensjoneres som trenings- og konkurransehund, og egentlig synes jeg to hunder er akkurat passe per i dag. Men vi får se, en må jo finne noen en tror kan være en god samarbeidspartner også.

Gratulerer så mye! Synes det er flott at du bruker en hanne som du har tro på, selv om han ikke er superdupershow-hund :)

Hundens kvaliteter endrer seg jo ikke av titler, så CK-prinsippet mitt er jo det at jeg vil bruke en hund som faktisk ser ut som den rasen den er registrert som, og den skal også være så bra at den kan få CK. Men en kan ikke få alt, og jeg firer lett på det kravet når hannhunden faktisk er pen. Jeg stoler nok på mine vurderingsevner og rasekunnskaper til å se bort fra dokumentert utstillingsresultat (han har som sagt excellent som junior). Jeg har jo både sett og tatt på hunden.

Og en skal jo ikke lenger enn til Tyskland, så finnes ikke CK'en, så det er jo uansett et prinsipp jeg ikke kan ta bokstavelig om jeg skal bruke en ikke-nordisk hannhund en dag. Men kvalitetene skal være der, i mine øyne.

Whoop, whoop!! Så veldig bra :D

Men hvorfor trenger du å snekre ny kasse? Kastet du den du brukte sist?

Jupp, jeg likte ikke kassa jeg lagde sist, så den gikk på fyllinga.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...