Gå til innhold
Hundesonen.no

Kunne du ha avlivet hunden din selv?


Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I en nødsituasjon ja, altså hvor hunden led ekstremt. Men den situasjonen er så usannsynlig ettersom det forutsetter at det er langt til veterinær og man har våpen tilgjengelig. Vanlig "planlagt" avl

Helt enig, jeg hadde ikke klart den dårlige samvittigheten Jeg hadde aldri klart å avlive hunden min planlagt, men dersom hun fikk en skade som hun led veldig av og vi var langt borte fra hjelp s

Samme som dette.

Skrevet

Nei.

Men jeg ser ikke noe problem med at andre gjør det, så lenge det er på en human måte (f.eks skyting hvor personen som skyter har kunnskap og erfaring nok til å kunne gjøre det på en human måte).

Skrevet

De færreste av oss går rundt med skytevåpen, men alikevel ferdes mye ute i skog og mark. Det kan skje ting, for eksempel hunden faller utenfor et fjell og blir skadet, og blir så ille skadet at man ikke klarer å skal " ta i den". (for å bære den) Jeg vet oppriktig ikke hva jeg skulle ha gjort. Den eneste måten jeg kunne ha tatt livet av et annet dyr, må være en pistol, helt på kloss hold. Men pistol har de færreste.. Jeg tenker på den filmen med Will Smith som lever alene i den storbyen med schæferen sin (husker ikke filmnavnet). Der måtte han ta livet av hunden med egne hender. For meg ville det vært umulig!

Nei, huff dette var ikke en særlig hyggelig tråd. Men jeg tenker jo tanken iblant. Hva gjør man. Med mennesker har man alltid hjelp. Man kan ringe å få helikopter osv, snakke med noen på telefonen hvis man ikke vet hva man skal gjøre. Med hundene er man alene. Litt ekkelt å tenke på egentlig!

Jeg er også redd for å kjøre på et dyr på veien, slik at det ligger der skadet og jeg kan jo ikke gjøre noe! :( Man kan ringe politiet ja, for å f hjelp hos viltnemda, men det kan lett ta lang tid før de kommer. Skulle gjerne hatt en pistol liggende i bilen!

Skrevet

Håper ingen noen gang trenger å komme i en situasjon hvor tanken streifer en. Been there, done that... :( Nå ordnet det seg jo for oss, vi fikk tak i veterinær selv om det var klokken 04-05 en søndags morgen.)

Men huff for en følelse. Å stå med hunden din i hendene, som er så skadet at du ikke vet om hun blir å klare det... Og om hun har så vondt at hun burde få slippe.

Skrevet

Mtp at jeg ikke dreper annet enn mygg (og en og annen edderkopp) og bruker forstyrrende mye tid på å redde padder ut av veien, så kan jeg trygt konkludere med at jeg aldri ville klart å sette ei sprøyte sjøl eller skyte min egen hund.

Jeg har faktisk tenkt tanken et par ganger, da vi ofte er på tur langt fra folk og jeg har en hund som er såpass klønete at hun godt kan komme til å kveste seg alvorlig en dag. Jeg ville aldri risikert at et barmhjertighetsdrap ikke skulle funka, sånn at jeg i realiteten bare skada henne mer (lite skytevåpen og kniver i sekken min), så jeg hadde nok bare båret tilbake til sivilisasjonen. :(

Skrevet

Det føler jeg ikke at jeg har kunnskapen til nei. Ikke har jeg håndtert skytevåpen, kniver bruker jeg ikke til annet enn matlaging og spising og boltepistol har jeg kun sett blitt brukt 1 gang på sau. Ikke har jeg særlig styrke for øyeblikket heller. (på mitt mest utrente ever for øyeblikket) Følelsesmessig så absolutt ikke nei, jeg hadde nok mistet hode i en nødsituasjon. Fælt nok å avlive gamle kattene hos dyrelegen gitt, selv om det var nødvendig der og da.
Sambo har slaktet kanin i oppveksten så han kunne nok fått til en noenlunde human avlivning i en nødsituasjon regner jeg med.

Jeg går dog ikke utenfor alfarvei enn så lenge, så en dyrelege eller skytter vil forhåpentligvis være innen rimelighetens grenser distansemessig.

Skrevet

Ja. I en nødssituasjon. Jeg er rimelig sikker på at jeg hadde vært i stand til å gjøre det i et planlagt tilfelle også, men nå har jeg personer i omgangskretsen som jeg vet kan gjøre det så det ville vært uaktuelt å sette meg selv i en slik situasjon. Med mindre det var et nødstilfelle som sagt.

Skrevet

Mannen min er aktiv konkurranseskytter, og da tiden kom for å avlive hunden vår, ville han gjøre det selv. Jeg var imot det, og prøvde å hindre at han gjorde det, for jeg visste han kom til å slite med det. Mn han var fast bestemt på å gjøre det sånn. Hunden hadde skrekk for veterinærer, og ville blitt stresset om vi tok han med dit, så det ville ikke vært en god situasjon for hunden, selv om vi ble spart for å avlive selv. Mannen valgte å dra opp i skogen, gi hunden kjøttdeig, og skyte han der.

Det gikk fort og raskt, og hunden ante ikke hva som kom. Han døde lykkelig mens han spiste kjøttdeig, for å si det sånn. Men mannen min slet med det et år etterpå, med nakkesmerter og tanker. Selv to år etter er det vondt å snakke om både hunden generelt og det som skjedde da. Den opplevelsen unner jeg ingen! Jeg har aldri sett mannen så "liten", nedslått og trist som da han kom hjem den gangen. Men han ville spare hunden for en siste dårlig opplevelse, og han ville spare meg for å dra til veterinæren også, og heller ta på seg den byrden selv. Hunden var hans "baby", og han sa at det føltes som å ta livet av barnet sitt eller en nær slektning.

Han er en mann som bærer ut humler, edderkopper og sånt heller enn å slå dem ihjel. Og han går ikke på jakt, fordi han ikke liker å ta livet av dyr. Likevel skjøt han hunden sin. Han elsket den hunden, og han gjorde det for å spare han for en siste dårlig opplevelse, selv om han visste at han ville slite med det lenge etter.

Jeg anbefaler absolutt ikke dette videre. Det hadde så stor innvirkning på mannen min og hans helse, at det ikke er tilrådelig. Han tok på seg byrden med å gjøre det, både for min og hundens del, men jeg skulle ønske at han ikke gjorde det i det hele tatt. Det har vært ufattelig tungt for han. Han har selv sagt at han ikke gjør det flere ganger, og det er jeg enig i.

Skrevet

Som i en planlagt avliving, nei, det ville jeg aldri ha gjort. Jeg er ingen jeger, og selv om jeg studerer veterinærmedisin, ville jeg ikke ha avlivet min egen hund.

I en nødsituasjon der hunden var så skadet at livet ikke kan reddes, så ja, da ville jeg har gjort det jeg kunne for å ende lidelsen raskest mulig, men jeg ville nok ha vært ganske traumatisert etterpå.

Jeg har vært i en situasjon der jeg måtte kutte hodet av et lam under fødsel, fordi det var alt for stort og vi hadde ikke sjans til å få det ut. Søya var helt blå bak, og lammet hadde allerede brukket begge frambeina i fødselen. Vi hadde holdt på i over tre timer, og det var ikke noe håp om å få lammet ut i live, og der og da måtte vi ta en beslutning om at vi måtte redde søya. Alle jeg har diskutert hendelsen med sier at det høres helt forjævlig ut og at de aldri kunne ha gjort det, men der og da var det det eneste riktige, og jeg har ikke vært plaget av hendelsen i ettertid.

Skrevet

De færreste av oss går rundt med skytevåpen, men alikevel ferdes mye ute i skog og mark. Det kan skje ting, for eksempel hunden faller utenfor et fjell og blir skadet, og blir så ille skadet at man ikke klarer å skal " ta i den". (for å bære den) Jeg vet oppriktig ikke hva jeg skulle ha gjort. Den eneste måten jeg kunne ha tatt livet av et annet dyr, må være en pistol, helt på kloss hold. Men pistol har de færreste.. Jeg tenker på den filmen med Will Smith som lever alene i den storbyen med schæferen sin (husker ikke filmnavnet). Der måtte han ta livet av hunden med egne hender. For meg ville det vært umulig!

Nei, huff dette var ikke en særlig hyggelig tråd. Men jeg tenker jo tanken iblant. Hva gjør man. Med mennesker har man alltid hjelp. Man kan ringe å få helikopter osv, snakke med noen på telefonen hvis man ikke vet hva man skal gjøre. Med hundene er man alene. Litt ekkelt å tenke på egentlig!

Jeg er også redd for å kjøre på et dyr på veien, slik at det ligger der skadet og jeg kan jo ikke gjøre noe! :( Man kan ringe politiet ja, for å f hjelp hos viltnemda, men det kan lett ta lang tid før de kommer. Skulle gjerne hatt en pistol liggende i bilen!

I am legend heter filmen(veldig kjedelig film btw). Hadde jeg tatt livet av min hund ?. Det vet jeg ikke før jeg hadde vært i situvasjonen der hunden led veldig og hadde hatt det bedre død. Jeg vil aldri planlagt å avlive hunden min nei. Mye pga jeg har ikke har skutt våpen noe særlig. Så det i seg selv er grunnen til at jeg ikke ville planlagt det da det hadde vært mye verre å bomme . Da en kunne gjort saken mye verre. Skal en skyte skal en være så sikker på å treffe at hunden ikke lider.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...