Gå til innhold
Hundesonen.no

Kunne du ha avlivet hunden din selv?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har kommet over noen som har fortalt om at de har tatt livet av egen hund. Da type skyting. Jeg har ikke noe imot at dyr blir skutt, det kan være en vel så bra avlivningsmetode, men det jeg ikke klarer å sette meg inn i, er at eieren selv gjør det.

Nå er jeg ganske "ille" når det kommer til dette med å drepe noe. Det er derfor jeg ikke går på jakt selv. Jeg klarer ikke å ta livet til et annet levende vesen. Den eneste muligheten må ha vært et veldig skadet dyr som led.

Hundene for meg er familie og jeg er svært glad i dem. Jeg vil gjøre alt for dem, men jeg klarer ikke å ende livet dems. Det må andre gjøre for meg.

Kunne du ha klart å tatt livet til din hund?

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I en nødsituasjon ja, altså hvor hunden led ekstremt. Men den situasjonen er så usannsynlig ettersom det forutsetter at det er langt til veterinær og man har våpen tilgjengelig. Vanlig "planlagt" avl

Helt enig, jeg hadde ikke klart den dårlige samvittigheten Jeg hadde aldri klart å avlive hunden min planlagt, men dersom hun fikk en skade som hun led veldig av og vi var langt borte fra hjelp s

Samme som dette.

Skrevet

Hvis jeg var på fjellet, type dagsmarsj unna hjelp, og hunden min led - så hadde jeg antakeligvis klart å gjøre det. I ettertid ville jeg endog trengt krisehjelp og samtaleterapi, men det er et annet tema.

Ellers ikke, jeg klarer ikke ta livet av edderkopper eller vepser en gang.

Skrevet

I en nødsituasjon ja, altså hvor hunden led ekstremt. Men den situasjonen er så usannsynlig ettersom det forutsetter at det er langt til veterinær og man har våpen tilgjengelig.

Vanlig "planlagt" avlivning kunne jeg ikke gjort selv.

  • Like 4
Skrevet

Hvis jeg var på fjellet, type dagsmarsj unna hjelp, og hunden min led - så hadde jeg antakeligvis klart å gjøre det. I ettertid ville jeg endog trengt krisehjelp og samtaleterapi, men det er et annet tema.

Ellers ikke, jeg klarer ikke ta livet av edderkopper eller vepser en gang.

I en nødsituasjon ja, altså hvor hunden led ekstremt. Men den situasjonen er så usannsynlig ettersom det forutsetter at det er langt til veterinær og man har våpen tilgjengelig.

Vanlig "planlagt" avlivning kunne jeg ikke gjort selv.

Samme som dette.

  • Like 1
Skrevet

Nei. Da skulle han ha vært veldig lidende og det skulle ha vært eneste utvei.

Men igjen synes jeg det høres fint ut for f.eks jakthunder å få ende livet "på jobb" i skogen helt uvitende om at de skal dø.

Skrevet

Nødssituasjon, altså hvor valget mitt hadde vært at hunden min var skadet, døende og led så ja. Men som metode for planlagt avliving, nei. Hverken min egen eller noen andres.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Nei, hadde nok ikke klart det med egen hund eller katt.. Har vært nødt til det da vi hadde kaninoppdrett. Det tok lang tid før jeg har klart å psyke meg opp til det, men må man så må man. Det verste er jo at man blir litt mer herdet etter hver gang, selvom det fortsatt ikke er en god følelse. Jeg gråt til og med en skvett da jeg måtte avlive en av favorittfiskene mine ;)

Tidligere var det jo mer normalt at man ordnet det selv og jeg kjenner flere som har avlivet familiehunden hjemme. Tror ikke de er noe mindre glad i dyrene sine enn meg, men med en litt sterkere psyke og klarer å distansere seg litt i situasjonen..

Skrevet

Absolutt ikke. Jeg hadde nok ikke klart det i en nødsituasjon heller.. Selv om jeg gjerne skulle ønske at jeg trodde jeg fikk det til. Men helt ærlig så tror jeg ikke jeg hadde klart det, selv i en krisesituasjon

Skrevet

Nei, det kunne jeg ikke, med mindre det var snakk om store (f.eks) påkjørsel-skader hvor dyret hadde så store lidelser at her var det om å gjøre å la dyret slippe så fort som mulig. Hvis dyret mitt hadde skreket av grusom smerte og vært så skadet at døden uansett ville være eneste utvei, da kan det hende matmor hadde funnet frem krefter hun ikke ante hun i utgangspunktet hadde, og...kanskje funnet en måte å gjøre det på.

Ellers så har min bror som er en meget god jeger, avlivet et par katter. Også sin egen katt, faktisk. Det har gått helt smertefritt for seg, det smalt i skogen, og de ble skutt i panna, på nært hold. Det foregikk i skogen, og det gikk så fort at de ikke ante noe som helst, og så var det over.

Guest Michellus
Skrevet

Jeg har lyst til å si ja, om det var snakk om at hunden led noe helt forferdelig, men sannheten er mer at jeg ikke vet. Hadde jeg hatt med meg en pistol/et gevær så kanskje. Ellers vet jeg liksom ikke hvordan jeg skulle fått det til.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...