Gå til innhold
Hundesonen.no

Å velge universitet og sånt


SuperDachs
 Share

Recommended Posts

Dette året bruker jeg til å ta noen fag jeg mangler for å kunne studere biologi. Jeg føler månedene raser forbi og tiden for å søke nærmer seg med stormskritt! Greien er at jeg aner ikke hvor jeg vil studere, men jeg ønsker å komme meg litt bort fra Bergen. De tre universitetene jeg vurderer sterkest er Oslo, Agder og Ås. Derfor lurte jeg på om det er noen som har gått på noen av disse universitetene og hva deres erfaringer er? Ås og Oslo er vel de mest aktuelle men det går nesten ikke en dag uten at jeg bekymrer meg for om jeg har gode nok karakterer til å komme inn. også vil jeg jo gjerne ha med hunden, da er vel kanskje Ås det beste alternativet?
Så har jeg begynt å tenke litt på egen hund, ettersom Dachsen er hele familien sin, så vet ikke om det blir så populært at jeg tar henne med meg når jeg flytter. Men det blir kanskje dumt med ny hund mens jeg studerer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har studert biologi, men på NTNU. Flyttet altså fra Bergen til Trondheim for å studere biologi. :) Som biologistudent ved NTNU så holder du til på campus Gløshaugen, ca. 20 min gange fra Trondheim sentrum. Jeg synes at Trondheim på mange måter er en fin studieby. Jeg er ikke spesielt glad i Oslo, og synes at det er for stort og uten sjarm. Men det er meg da, andre synes jo at Oslo er topp. Trondheim har en veldig grei størrelse, og har man sykkel så kommer man seg stort sett over alt. Var ikke mange gangene jeg tok bussen da jeg bodde i Trondheim(med unntak av flybussen da). Trondheim er kjent for sitt gode studentmiljø med studentersamfundet i sentrum. :)

Når det gjelder biologistudiet så holder man stort sett til på realfagsbygget som er relativt nytt, og sommeren mellom første og andre året så drar man på feltkurs som er veldig kjekt og sosialt. Hvis man er spesielt interessert i marin biologi, så er vel UiB førstevalget, men NTNU er ikke så verst heller. Avhengig av hva du interesserer deg for så kan starten nok være litt tung for en del, for man har typisk ex.phil, kjemi og matte det første året i tillegg til biologifag. Det er slik ved alle universitetene såvidt jeg vet. Jeg synes at fagene ble mer interessante etter hvert.

Jeg vil vel anbefale deg til å flytte ut uten hund først, og så kan du heller hente hunden senere hvis savnet blir for stort? Kan være kjekt å ikke være så bundet i starten. :) Mye lettere å finne seg bolig også.

Dette var jo litt på siden da, siden du ikke vurderer NTNU, men men. :aww: Tror at borderen har studert biologi ved NMBU?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har studert biologi, men på NTNU. Flyttet altså fra Bergen til Trondheim for å studere biologi. :) Som biologistudent ved NTNU så holder du til på campus Gløshaugen, ca. 20 min gange fra Trondheim sentrum. Jeg synes at Trondheim på mange måter er en fin studieby. Jeg er ikke spesielt glad i Oslo, og synes at det er for stort og uten sjarm. Men det er meg da, andre synes jo at Oslo er topp. Trondheim har en veldig grei størrelse, og har man sykkel så kommer man seg stort sett over alt. Var ikke mange gangene jeg tok bussen da jeg bodde i Trondheim(med unntak av flybussen da). Trondheim er kjent for sitt gode studentmiljø med studentersamfundet i sentrum. :)

Når det gjelder biologistudiet så holder man stort sett til på realfagsbygget som er relativt nytt, og sommeren mellom første og andre året så drar man på feltkurs som er veldig kjekt og sosialt. Hvis man er spesielt interessert i marin biologi, så er vel UiB førstevalget, men NTNU er ikke så verst heller. Avhengig av hva du interesserer deg for så kan starten nok være litt tung for en del, for man har typisk ex.phil, kjemi og matte det første året i tillegg til biologifag. Det er slik ved alle universitetene såvidt jeg vet. Jeg synes at fagene ble mer interessante etter hvert.

Jeg vil vel anbefale deg til å flytte ut uten hund først, og så kan du heller hente hunden senere hvis savnet blir for stort? Kan være kjekt å ikke være så bundet i starten. :) Mye lettere å finne seg bolig også.

Dette var jo litt på siden da, siden du ikke vurderer NTNU, men men. :aww: Tror at borderen har studert biologi ved NMBU?

Jeg er født i Trondheim og har familie og venner der, men det blir for nærme min far, han er veldig grei, men kan bli litt mye, dette er hovedgrunnen til at det ikke er så aktuelt, ellers liker jeg Trondheim veldig godt, mange gode minner fra tidlig barndom.

UIB er heller ikke så veldig aktuelt da det er så mye fokus på marinbiologi.

Men ja, blir uten hund den første tiden, og om jeg ser at jeg faktisk har tid tar jeg henne med meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er flere NMBU-studenter her inne. :) Jeg studerer noe helt annet enn biologi, men det er bare å spørre meg om andre ting - hvordan studentmiljøet er, hvilke tilbud som finnes osv. Kort sagt kan jeg si at jeg stortrives med å være student på Ås! Studentmiljøet her er veldig bra og mer variert enn man ved første øyekast skulle tro. Det er dessuten veldig lav terskel for å bli med på ting og engasjere seg i ulike lag, foreninger, studentpolitiske verv osv. Det er nok også et av de studiestedene i landet hvor det er best tilrettelagt for å ha hund. For førsteårsstudenter finnes det studentboliger hvor hund er tillatt, og når man kommer senere i studiene er det ikke veldig vanskelig å finne noe privat hvor det er tillatt med hund. Med Studenthunden og Follo brukshundklubb er det dessuten gode muligheter for å få et nettverk innenfor hundemiljøet. Jeg vil anbefale deg å ikke ha hund her i starten, og gi det litt tid før du eventuelt kjøper din egen hund.

@borderen og @Heidihj har tatt bachelor i biologi her på Ås.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor lurte jeg på om det er noen som har gått på noen av disse universitetene og hva deres erfaringer er?

Jeg har ingen erfaring med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, og relativt liten erfaring med Blindern. Jeg bodde imidlertid på Blindern studenterhjem i ett år, og er i tillegg student ved to andre fakulteteter ved UiO, så jeg kan jo prøve å svare litt på det åpne spørsmålet ditt.

Studentmiljøet ved UiO tror jeg varierer noe fra studium til studium, men jeg er generelt fornøyd med dette. Det er lett å komme i kontakt med andre studenter, og de fleste studier (om ikke alle?) har studentgrupper ved siden av, for folk med forskjellige interesser. Ikke minst har man idrettsgrupper som burde dekke de flestes treningsinteresser (http://www.osi.no/).

Jeg har, grunnet sykdom og behov for sykepermisjon den senere tiden, måttet ha mye kontakt med administrasjonen ved mine fakulteteter. Mitt inntrykk er at kvaliteten på hjelpen man får fra fakultetets side varierer sterkt. Ansatte ved det ene fakultetet var meget behjelpelige, og svarte raskt på henvendelser, samtidig som tilretteleggingsviljen var svært god. Ansatte ved det andre fakultetet behandlet meg imidlertid så dårlig, og det forelå så grove tilfeller av lovbrudd, at avstanden til politianmeldelse for min del ikke var stor. Nå skal det sies at dette fakultetet er notorisk for saksbehandlingsfeil og løgn - mye omtalt i studentavisen Universitas - men det ser ut til at administrasjonens ledelse støtter dette. Om fakultetet ditt er behjelpelig, skulle du trenge dem, er derfor avhengig av det interne miljøet og eventuell "ukultur" som måtte finnes. Dessverre. Jeg vet ikke om dette er tilfellet med MATNAT. Jeg vil derfor anbefale deg å prøve å komme i kontakt med studenter som har måttet forholde seg til administrasjonen der, for å høre om deres erfaringer, før du eventuelt begynner å studere der.

Hva angår hund, tror jeg dette kan bli vanskeligere i Oslo enn Ås. SiO tillater for eksempel ikke dyr i studentboligene (http://www.sio.no/bolig), så her må man leie privat. Det er selvsagt ikke alle steder som egner seg til lufting av hunder heller. Jeg flyttet selv utenbys da jeg fikk ansvaret for en hund.

På grunn av ovennevnte, er inntrykket mitt av Universitetet i Oslo blandet. Dette tror jeg også tall av mer objektiv karakter synes å peke på (http://universitas.no/nett/59680/oslo-studenter-minst-fornoyde). Oslo er imidlertid en fin by, og hvis man liker større byer, har den også sin sjarm.

Ellers kommer jeg opprinnelig fra Kristiansand. Uten å ha studert der, kan jeg varmt anbefale byen i seg selv. UiA ligger i tillegg på et sted med svært gode turmuligheter. Koseligere by skal man lete lenge etter; se selvsagt ikke bort fra inhabiliteten. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er flere NMBU-studenter her inne. :) Jeg studerer noe helt annet enn biologi, men det er bare å spørre meg om andre ting - hvordan studentmiljøet er, hvilke tilbud som finnes osv. Kort sagt kan jeg si at jeg stortrives med å være student på Ås! Studentmiljøet her er veldig bra og mer variert enn man ved første øyekast skulle tro. Det er dessuten veldig lav terskel for å bli med på ting og engasjere seg i ulike lag, foreninger, studentpolitiske verv osv. Det er nok også et av de studiestedene i landet hvor det er best tilrettelagt for å ha hund. For førsteårsstudenter finnes det studentboliger hvor hund er tillatt, og når man kommer senere i studiene er det ikke veldig vanskelig å finne noe privat hvor det er tillatt med hund. Med Studenthunden og Follo brukshundklubb er det dessuten gode muligheter for å få et nettverk innenfor hundemiljøet. Jeg vil anbefale deg å ikke ha hund her i starten, og gi det litt tid før du eventuelt kjøper din egen hund.

@borderen og @Heidihj har tatt bachelor i biologi her på Ås.

Enig:) Jeg trivdes veldig godt på Ås, både med og uten hund. Jeg er ikke en person som lett kommer innpå folk, og er ikke supersosial, men selv jeg fikk fort venner og kom inn i miljøet. Opplever studentmiljøet på Ås som lett å komme inn i og relativt oversiktlig. Vi fikk hund etter to år på Ås, og det var helt riktig for meg. Da hadde jeg vært "fri" i to år, og hadde ikke så mye behov for å være med på alt. I tillegg bodde vi da privat, og slapp å bo sammen med andre med valp osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hverken Oslo eller Ås er det noe problem å studere med hund. :) Jeg er ikke enig med @Bones. Har du en hund som er trygg på å være alene hjemme ville jeg tatt henne med. Som student i Oslo gjør det livet mitt så vanvittig mye bedre å ha hund, uten at det sosiale lider noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at det er lettere å ha hund på Ås enn i Oslo, ift bolig og sånt, men hvis du først finner et sted å bo i Oslo som tillater hund, så burde det ikke være noe problem. :) Nå har jeg bare erfaring fra NMBU Veterinærhøgskolen (altså på Adamstua i Oslo), der er det egen studentkennel, og relativt greit å ha hund. Studentmiljøet er meget bra på Veterinærhøgskolen, og jeg har hørt at det er tilsvarende på Ås. På UiO varierer det nok veldig fra retning til retning, men jeg kjenner to som har gått biologi der, og de var veldig fornøyde. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette året bruker jeg til å ta noen fag jeg mangler for å kunne studere biologi. Jeg føler månedene raser forbi og tiden for å søke nærmer seg med stormskritt! Greien er at jeg aner ikke hvor jeg vil studere, men jeg ønsker å komme meg litt bort fra Bergen. De tre universitetene jeg vurderer sterkest er Oslo, Agder og Ås. Derfor lurte jeg på om det er noen som har gått på noen av disse universitetene og hva deres erfaringer er? Ås og Oslo er vel de mest aktuelle men det går nesten ikke en dag uten at jeg bekymrer meg for om jeg har gode nok karakterer til å komme inn. også vil jeg jo gjerne ha med hunden, da er vel kanskje Ås det beste alternativet?

Så har jeg begynt å tenke litt på egen hund, ettersom Dachsen er hele familien sin, så vet ikke om det blir så populært at jeg tar henne med meg når jeg flytter. Men det blir kanskje dumt med ny hund mens jeg studerer?

Jeg syns ikke hund bør avgjøre din utdanning og utdanningssted. Jeg tror ikke det utgjør noen forskjell hvor du studerer i forhold til hund, så sant det ikke er lov med hund på studentboligene ved noen av universitetene (Ås?) og det er dette du tenker på.

Jeg ville sortert universitetene etter hvor gode de er faglig. Litt avhengig av hva slags spesialisering du ønsker, ville jeg vurdert Ås, NTNU og Bergen (sistnevnte er kanskje mindre aktuelt, hvis du vil bort fra hjembyen). Jeg ville også tenkt på å ta et år utveksling ved et godt universitet i utlandet. Så ville jeg skaffet meg hund mot slutten av utdanningen.

Selv skaffet jeg meg hund da studiene gikk mot slutten (andre år som masterstudent), og angrer ikke på at jeg ventet såpass lenge. Som student er det mye å oppleve, både sosialt og faglig, og hund ta opp mye tid.

Jeg har studert i Oslo og Bergen. Foretrekker sistnevnte som studentby (og by forøvrig) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg studerer master i biologi - genomikk og evolusjonsbiologi ved UiO :) bare spørr om du lurer på noe!

UiO tilbyr master i marinbiologi, og har generelt et veldig godt studiemiljø på biologien.

i tillegg kan jeg si at jeg er hundegal, virkelig, men har dessverre ikke funnet tiden til å få meg en egen hund enda. det er sårt å utsette noe jeg har ønsket så lenge.
Jeg har bestemt meg for at jeg endelig kan vurdere det seriøst til neste sommer da jeg er ferdig med emner i masteren og bare har oppgaven igjen. men det spørs på prospektene av hvor mye tid jeg vil bruke på oppgaven, men om jeg ser at det blir noe i nærheten av den mengden jeg gjør nå, vil jeg utsette det et år til..

hovedgrunnen er at jeg daglig er borte mellom 9-11 timer.

Men om man virkelig vil så er det helt klart en prioriteringssak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke hund bør avgjøre din utdanning og utdanningssted. Jeg tror ikke det utgjør noen forskjell hvor du studerer i forhold til hund, så sant det ikke er lov med hund på studentboligene ved noen av universitetene (Ås?) og det er dette du tenker på.

Det er lov på en del av studentboligene på ås, men man må søke tidlig

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en master i etologi fra NTNU, og synes Trobdheim som studieby er fantastisk, NTNU som universitet er meget bra med sterk faglig tyngde, men hadde jeg visst hvilken retning jeg kom til å ende i arbeidslivet hadde jeg heller valgt Ås. Og jeg kjenner flere som har gått i Oslo som mener det samme.

Så tenk nøyere gjennom hva du vil med biologi-utdannelsen, så kanskje valget ditt blir enklere? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Tromsø har man de beste turområdene i Norge type 10-15 minutter unna husdøra til en hver tid, du får dra på spennende båtturer til Grønland for å telle grønlandssel og du kan ta 1-2 år av studiet på Svalbard.

Eg berre sei det :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Agder, mener du da Kristiansand eller Grimstad? Jeg har tatt fag ved sistnevnte, men kan ikke akkurat utbrodere i detalj hvordan byen er i seg selv. Likte skolen der veldig godt da, det skal sies.

Jeg studerer i Kristiansand, har gjort det siden 2011 og forhåpentligvis får jeg starte på masteren her også. Det er ingen andre byer for meg og jeg gruer meg virkelig til den dagen jeg må flytte herfra. Byen er stor, men ikke stor. Universitetet er stort, men ikke stort. Stort nok til å gå under radaren, men ikke så stort at man blir helt alene. Begge delene passer meg perfekt, mens jeg har hørt fra storbyfolk at det fort blir litt stusselig og litt lite. De fleste studentboligene, hvor det forøvrig ikke er lov med dyr, ligger veldig tett opptil skolen.

Skolen i seg selv er like utenfor byen. 20 minutter å tusle +- fra sentrum. Alt er forøvrig nærme sentrum (bortsett fra sørlandssenteret), så om du har sykkel eller bare bruker beina, trenger du ikke nødvendigvis busskort. Da er det naturligvis med forbehold om at du bor nærme byen selv. Turmuligheter har du også, men de som er i byen er ekstremt mye brukt. Kanskje med unntak av deler av bymarka.

Det mest positive er at det alltid skjer noe her. Om sommeren er det overlappende kulturarrangementer av ymse art. Konserter florerer det av, både store festivaler og små intimkonserter. Det mest negative er at mange, meg selv inkludert, tidvis har vansker med det sosiale. Kr.sand er kjent for å ikke ha det beste studentmiljøet, selv om det nok er veldig mye hva man gjør det til selv.

Hvis du tenker hund har jeg vært veldig glad for at jeg anskaffet hund i studenttiden. Fikk hus hvor det var tillat ganske raskt også, til en hyggelig pris. Hvor lett det går neste gang jeg flytter vet jeg ikke. Boligene stiger i pris i Juli og August, men det er nok ikke noe som er særegent sørlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Tromsø har man de beste turområdene i Norge type 10-15 minutter unna husdøra til en hver tid, du får dra på spennende båtturer til Grønland for å telle grønlandssel og du kan ta 1-2 år av studiet på Svalbard.

Eg berre sei det :whistle:

Er det ikke et h... å finne et sted å bo i Tromsø? Har lest flere artikler om vanlige folk som ikke finner husly, og hvordan er det da med hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke et h... å finne et sted å bo i Tromsø? Har lest flere artikler om vanlige folk som ikke finner husly, og hvordan er det da med hund?

Jau, men det fine med hund er at man kan bo på Kvaløya og mange "vil" leie ut til folk med hund. Hvis man bare er ute i god tid, så er det ikke vanskeligere enn i andre byer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Tromsø har man de beste turområdene i Norge type 10-15 minutter unna husdøra til en hver tid, du får dra på spennende båtturer til Grønland for å telle grønlandssel og du kan ta 1-2 år av studiet på Svalbard.

Eg berre sei det :whistle:

Kan studere på Svalbard selv om man velger både Ås, Trondheim, Bergen og Oslo også :)

Selv om jeg også gjerne legger inn en liten stemme for Tromsø. De har et mindre miljø på biologi enn de andre universitetene (i hvert fall sammenlignet med Trheim og Oslo), som gjør at man får et sterkere samhold mellom studentene og kommer nærmere forelserne. Fikk jeg inntrykk av i hvert fall. Også Tromsø da :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan studere på Svalbard selv om man velger både Ås, Trondheim, Bergen og Oslo også :)

Of course, men samtidig er Tromsø så nærme Svalbard og du bare "må" opp dit når du bor i Tromsø. De andre universitetene har et mindre Svalbardmiljø enn Tromsø har. Også siden så mange svalbardianere har bosted i Tromsø, så er det liksom en slags "svalbard junior"... :) Du er mer eller mindre garantert å dra til svalbard med tromsøopphold. Less so sørpå.

Og på IBG er det helt kanonkoselig, jeg har hatt de beste årene i mitt liv der, blir helt varm om hjertet når jeg tenker på den plassen :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan studere på Svalbard selv om man velger både Ås, Trondheim, Bergen og Oslo også :)

Jeg drømte litt om et semester eller to på Svalbard da jeg studerte i Bergen, men med mine få studiepoeng i biologi og et pågående masterstudium i filosofi foreslo de Paris i stedet, for de kunne visst ikke tilby filosofi på Svalbard—merkelig det der, fortsatt skuffet, selv om Paris var fint nok.

Men ja, det tilbys vel flere steder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Studerer molekylærbiologi på UiO, og min samboer har tidligere studert biologi der. I forhold til hva jeg er vandt med fra veterinærhøgskolen, så syns jeg studiemiljøet på UiO er veldig mye dårligere.

På NVH var vi en mye mer sammensveisa gjeng - hele klassen - fordi fadderuke-opplegget var veldig bra og fordi skolen var så liten. I tillegg hadde vi alle fagene sammen. På UiO vet jeg ikke engang hvem klassen min egentlig er :P

Jeg er stort sett ikke i samme grupper og forelesninger som mine nærmeste klassevenner, engang.

Kanskje er jeg bortskjemt med hvordan det var på NVH, men studiemiljøet der var hvert fall i en helt annen liga enn hva det er på mitt fakultet på UiO ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...